Lillomarka leverer på Grorudløpet.
På sist løp i Oslo Løpsfestival, skrev jeg at jeg gruet meg fordi det løpet var lenger enn hva jeg pleier å løpe. Det løpet var ca. 9 km langt – så gjett om jeg gruet meg til dette løpet: det skulle være ca. 12 km langt…!
Denne gangen måtte jeg igjen løpe «alene» (uten min PT, altså…), men min trofaste snuppe Gaia var med. Min PT hadde gjennomført et par dager før, og også denne gangen sendt meg en liten løyperapport.
Men igjen klarte jeg selvsagt å rote meg litt bort et par ganger, selv om jeg denne gangen faktisk var jeg var litt mer oppmerksom. I tillegg har jeg begynt å skjønne hvordan jeg skal følge med på løypenavigasjonen på klokka, så jeg kom ganske raskt tilbake på riktig spor igjen.
Løpet startet altså ved Grorudparken, og fulgte grusvei stort sett hele veien opp til Lilloseter. På veien nedover igjen gikk løypa mye på blåsti, så det ble mer teknisk løping. Ganske krevende å løpe på sti nedover, når man har en ivrig hund foran, kan jeg love… Heldigvis lytter hun ganske godt til kommandoer.
Stien som tok oss ned til Lillomarka Arena har vi gått på tur langs flere ganger – og jeg husker veldig godt Gaias første vinter, da vi gikk her og banet vei gjennom dyp snø…
Dette løpet var en utfordring. Det var tungt å løpe oppover, selv om det var mange flatere partier. Det ble mye gåing… men jeg tenker det er bedre å gjennomføre med en litt dårligere tid enn man håpet på, enn å ikke gjennomføre i det hele tatt.
Jeg endte på 1 time, 25 min og 54 sek.
Min klokke stoppet på 11.84 km så jeg er mer enn fornøyd med det – ifølge statistikken på klokka hadde jeg et gjennomsnittlig bevegelsestempo på 6 min og 40 sek per km, så det må jeg si er bra for å være meg!
Nå gjelder det å holde formen stødig gjennom sommeren og frem til neste løp – Maridalsvannet rundt, som er på hele 13 km…
Siste nytt
til innboksen din!
Byråkratfrue.no 