Hundeliv, Løping

Canicross

Løpetrening med Oslomarka Trekkhundklubb.


I et tidligere innlegg fra i vinter nevnte jeg at jeg hadde kommet over dette med «canicross». Jeg har siden blitt medlem av OMTK (Oslomarka Trekkhundklubb) sin gruppe på Facebook. De arrangerer nemlig fellestreninger i canicross to ganger i uken – når det er barmark er det løping på mandager og sykling (eller evt kickbike) på torsdager.

Jeg har ikke kommet meg på noen av disse treningene tidligere, da det ikke har passet av forskjellige årsaker. Men i går var jeg med for første gang med fineste Gaia!


Vi møttes ved Låkeberget Utfartsparkering i Maridalen. Tydeligvis er det forskjellige oppmøtested hver gang, men akkurat dette stedet kjenner jeg fra før (har syklet mye her).

Det startet med litt oppvarming både av hunder og mennesker, og så gikk det i rolig jogg innover langs grusveien, før vi satte i gang med hardcore intervaller. Hardcore i min bok, i hvert fall…

Litt selvskryt: Jeg klokket inn 5.06 km. Jeg hadde en snittfart på 5.37 per km, og en maksfart på 22 km/timen – så meget fornøyd med det!

Canicross-GIF

Dette ble ikke bare veldig god fysisk trening for både meg og Gaia. Det ble også skikkelig god passeringstrening! Her var det joggere, syklister og andre hunder – om hvert annet!

Både Gaia og jeg tok en god og velfortjent pause på sofaen når vi kom hjem. Alt-i-alt en veldig fin ettermiddag!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv, Løping, Ski

Rekognoseringshelg

Lærer det nye nabolaget å kjenne.


Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.

Rekogniseringsjogg

Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!

Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.

Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…

Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!


Gåtur med cafébesøk

Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!


Fjellskitur

Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!

Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…


Siste nytt
til innboksen din!


Løping

Rosa sløyfe-løpet 2022

#fuckcancer


Onsdag 12. oktober – allerede en uke siden – var det endelig på tide med Rosa sløyfe-løpet igjen. I år deltok jeg på det faktiske løpet i Oslo, selv om det også var mulig å delta virtuelt.

En av mine fineste venninner – og hennes bestevenninne – har begge overlevd brystkreft, så for meg er det viktig å være med på Rosa sløyfe-løpet for å støtte dem. Men selvsagt også for å støtte hele arrangementet og øke bevisstheten rundt brystkreft og dets forskning.

Og så er det jo gøy å løpe også da.


I fjor deltok jeg ikke på rosa sløyfe-løpet av en eller annen merkelig grunn, men i 2020 fikk jeg med meg mine kollegaer på virtuelt rosa sløyfe-løp.

I år fikk jeg også med meg Carolina, vår legevenn sin colombianske skuespiller-kjæreste, som kun har vært i Norge et par måneder – men tok utfordringen på strak arm!


Rosa sløyfe-løpet er et herlig og sosialt arrangementet. Den lange løypa startet ved Vaterlandparken – ved start var det et helt hav av folk kledd mer eller mindre i rosa! Veldig artig syn. Løypa gikk så videre langs Akerselva opp til Nydalen, hvor det var målgang med stands og en herlig stemning.

De fem kilometerne er fine å løpe og selv med et par tunge oppoverbakker gikk det over forventning bra. Løpeformen min er kanskje bedre enn jeg trodde!

Gleder meg nå til neste år! 🎀


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Ekeberg

«Voffens vakreste eventyr» – igjen!


I våres deltok Gaia og jeg på vårt første «hundeløp» – VOM Dogrun Frognerparken. Det var kjempeartig og Gaia gjorde det veldig bra.

I dag ble VOM Dogrun arrangert igjen, og vi stilte selvsagt opp på startstreken denne gangen også!

Siden i våres har vi trent mere på løping, og Gaia har blitt flinkere til å faktisk løpe, og ikke være altfor opptatt av andre mennesker, syklister og hunder… Vi har løpt (jogget) både på gang- og sykkelstier i bymiljø, i parker, og på grusveier og stier i marka.

Gaias løpetrening siden mai:

  • 15. juni – 5.04 km i Oslo
  • 20. juli – 3.65 km i Orsa, Sverige
  • 21. juli – 3.44 km i Orsa, Sverige
  • 26. juli – 5.16 km i Orsa, Sverige
  • 27. juli – 3.84 km i Orsa, Sverige
  • 28. juli – 6.90 km i Orsa, Sverige
  • 31. juli – 5.42 km i Orsa, Sverige
  • 1. aug – 6.04 km i Oslo
  • 3. aug – 4.24 km i Oslomarka
  • 22. aug – 5.07 km i Oslomarka
  • 1. sept – 3.37 km i Oslo
  • 5. sept – 6.35 km i Oslomarka
  • 11. sept – 5.07 km i Oslo
  • 4. okt – 5.15 km i Oslo
  • 5. okt – 6.39 km i Oslo

Så – denne gangen stilte vi i klassen «Dogrun», dvs løping langs en 7 km lang løype (eller; to runder av en 3.5 km lang løype). Start og mål var på Ekebergsletta.


Rett før og etter at startskuddet hadde gått var Gaia mildt sagt crazy. Så mye folk, så mange hunder… Den første halve kilometeren, på sletta langs med Ekebergveien, løp Gaia hele tiden i små sirkler… og ville helst av alt hilse på alle hunder. Det var jo SÅ STAS å ha så mange hunder rundt seg på en og samme gang!


Etterhvert roet hun seg og vi fikk faktisk løpt, jogget og gått hele løypa. Noen små stopp underveis ble det, for at Gaia skulle få drikke og gjøre sitt fornødne. Andre runden gikk enda litt bedre!


Vel i mål fikk vi medalje og Gaia fikk vann og smaksprøve på vomballer. Både byråkraten og jeg er veldig stolte av spesielt Gaia sin innsats (er litt stolt av egen innsats også…).

Kort sagt en veldig fin dag, er herlig arrangement!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Stisykling

Utflukt: Trysil & sykling

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 1.


Årets deltakelse på Utflukt MTB-festival ble litt annerledes enn tidligere. Fordi i år var vår kjære Gaia med! Dermed ble selve syklinga noe amputert, men vi fikk i stedet til flere fine fjellturer.

Sykkeldelen av festivalhelgen ble først og fremst amputert fordi vi helt enkelt ikke fikk med oss våre egne sykler… Dette fordi vi nettopp har fått oss en ny bil, og hengerfestet er ikke montert enda. Men – det som jo er så kult med festivaler av dette slaget, er jo at det er mange leverandører som har demo-utstyr med seg! I år var det i tillegg mange flere enn det har vært før, noe som gjorde det mye enklere å låne sykler.


På fredagen lånte vi begge hver vår Cannondale Jekyll. Vi syklet Magic Moose tre ganger med denne. Denne sykkelen var helt rå! Leken men likevel stabil, satt fint i svingene og fikk opp farten raskt. Kjempegøy!



På lørdagen lånte vi to forskjellige sykler og kjørte Magic Moose en gang med hver av dem. Disse syklene var for meg av ukjente merker. Den første var en custom-made Pyga fra JBS Sport. De hadde den kun i størrelse medium, så den var hakket for stor for meg, noe som sikkert påvirket min følelse av sykkelen – helt enkelt ikke for meg. Så prøvde jeg en Marin Alpine Trail Carbon 2, denne da i riktig størrelse. Denne sykkelen passet meg bedre, og jeg følte meg tryggere. Men jeg må nok si at fredagens testsykkel – Cannondale Jekyll – kapret førsteplassen!


Det ble ikke noe sykling i Gullia på årets Utflukt, men det ble uansett en veldig fin sykkelhelg!


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet. Selv om det var mange som satt der, var absolutt ikke alle der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe som jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endte vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en topp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Hundeliv, Løping

Løpetid…

…er løpetid.


Vår lille Gaia har fått sin første løpetid! Vi har altså entret en ny fase i livet som hundeeier og vi har fått en tenåring i hus.

Vi merket at noe var på gang da hun for første gang ikke kom helt frem til byråkraten på innkallingstrening – i stedet tok hun en 90-graders og løp rett inn i skogen…

Dagen etter kom løpetiden.


Så da var det bare å se frem til ca. 3 uker med hormonell unghund, og kun turer med bånd. Ingen besøk i hundeparker eller løpe fritt i skogen.

Vi er nå inne i siste uken, og det har gått lang over forventning! Gaia har blitt noe roligere med løpetiden, og også mer kosete.


Hun har også vært med på et par lette løpeturer! Vi har kjøpt oss trekkbelte, -bånd og -sele, som kan brukes både til ski, sykkel og løping.

Så – for meg – er det jo tipp topp å få selskap på joggeturer! Og jeg kan altså endelig komme i gang mere med løping igjen! Løpeturene med Gaia blir mere kosetreningsturer, da det er mye stopp underveis, men veldig fint likevel – selv om det ikke blir noen personlige rekorder på Strava-segmenter.

Gaia har vært kjempeflink på de joggeturene vi har hatt, selv om hun innimellom veeeldig gjerne vil løpe etter møtende syklister og andre løpere…