Friluftsliv, Reise

Tilbakeblikk: Kungsleden 2013

Heldige meg har vært på noen fantastiske fjellturer. Denne gang vil jeg gjerne dele et herlig minne fra svenske Kungsleden.


Kungsleden er Sveriges lengste fjellrute med sine ca. 440 km. Den strekker seg fra Abisko i nord til Hemavan i sør. Å gå denne turen var en drøm i mange år, og for 7 år siden ble drømmen virkelighet – selv om jeg og venninnene mine bare gikk 84 km av strekningen.


Ruten

Vi startet i Abisko, med ca. 26 kg på ryggen. Mat, klær, telt og annet utstyr ble båret med hele veien. Det føltes tungt i starten, men ruten var fin og enkel så man ble fort ganske vant til den tunge sekken. Uansett ville vi jo ikke løpe – det beste med å gå i fjellene er jo å gå sakte og ta inn alle inntrykkene i de vakre omgivelsene.

Turen gikk videre innover i fjellverdenen, og da kom myggene. Veldig irriterende! På hver eneste lille pause ble det nesten til en konkurranse over hvem som laget den morsomste koreografien av mygg-dansen… Hahaa 🙂

Været ble dårligere og vi var søkk våte da vi kom frem til Alesjaure, vårt andre delmål for turen. Her satte vi opp telt ved en liten hytte, og tok en rask dukkert i «jåkken» (elv av brevann) før en deilig tur i vedfyrt badstue. Flott avslutning på dagen!


På dag tre var planen å sette opp camp ved Kungsledens høyeste punkt, Tjäktapasset på 1150 moh. Planen ble fulgt til punkt å prikke og jeg vil nok si nå i etterkant, at dette var nok den absolutt beste teltplassen på hele turen. For en utsikt!

Dagen etter våknet vi til strålende vær og nøt morgenen, før vi startet dagens tur. Det ble en relativt kort og lett dag, i fantastisk vakre omgivelser. Vi gikk bare 9 km den dagen, den korteste av alle etappene, og godt var det – vi begynte å kjenne på kroppen at vi hadde båret tunge sekker noen dager!

Den femte dagen var en lang og tung dag. Fra Sälka, der vi sov natten før, hadde vi lest om en snarvei som ville gjøre etappen noe kortere, og dermed var det mulig å gå helt til Kebnekaise Fjällstation, for å få en hviledag der. Snarvei my ass… Dette var en dårligere og vanskeligere sti, med flere høydemetre… Jaja. Det svenske ordtaket «genvägar äro senvägar» popper opp i hodet mitt…
MEN – vi klarte det. 23 km senere og uendelig mange timer, var vi endelig på Kebnekaise Fjällstation og fikk satt opp teltet under noen flotte fjellbjørketrær. Vi nøt både badstue, middag og øl inne på hytta den kvelden – vel fortjent!

Vi fikk så vår etterlengta hviledag.


Toppstøtet

Og på den syvende dagen… (Bibelske referanse bør man være varsom med, mener byråkraten, men det er vel ikke akkurat skapelsen vi snakker om her…) Var det jammen ingen hviledag!
Dette var dagen med stor D – dagen for Toppturen med stor T:
Vi skulle på toppen av Sveriges høyeste fjell – Kebnekaise.
Vi valgte å gå en guidet tur via den Östra leden; den kortere men mer krevende ruten til topps. Langs ruten var det mye variasjon; bratte bakker, fosser, brevandring og klatring på Via Ferrata. Lykke! 🙂

Værmessig var vi utrolig heldige. Perfekte forhold!
10 timer og 1400 høydemeter senere var vi tilbake på Kebnekaise Fjällstation – meget stolte. For en dag!


Siste dagen på vårt Kungsleden-eventyr. Vi tok helikopter ut til sivilisasjonen igjen… Følte at det var vi faktisk verdt! Så i stedet for å gå 19 km til Nikkaloukta var vi fremme på noen få minutter. Og fikk jo en fantastisk flytur med strålende utsikt på kjøpet!

Å gå Kungsleden er en av de beste naturopplevelsene jeg har hatt. Anbefales!


Innlegget er redigert fra mitt gamle innlegg på Jentesportbloggen fra august 2013.


Aktivitet og trening

Formen stiger!

I disse korona-tider har det blitt til en del trening (tidsfordriv…) – både inne og ute. Parkene ute og stua hjemme har blitt treningsstudio…


De ekstra timene jeg har i døgnet som delvis permittert, må brukes litt fornuftig. Derfor har jeg kommet i gang med trening igjen. Jeg har vel aldri vært helt ute av det, men kurven har gått stadig nedover de siste årene (og spesielt siden jeg sluttet å konkurrere i kickboxing – som jeg nevnt i et tidligere innlegg).


Når SATS stengte sine sentere, tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe. Da begynte jeg å løpe mer igjen, og fant frem til en gammel treningsapp med styrkeøvelser man kan gjøre hjemme. Treningsmotivasjonen steg i takt med at dagene ble lysere og lengre.
SATS åpnet opp sine online-treninger og etterhvert ble det også lov å i trene med PT igjen – men bare utendørs. Dette var en skikkelig motivator!

Her blir jeg pisket av min PT.

Nå har jeg kommet skikkelig i gang og prøver å løpe et par ganger i uken i tillegg til å trene styrke med min PT en gang i uken, og kjøre minimum en treningsøkt hjemme – f eks online yoga eller alternativ styrketrening.
Og formen stiger! #koronakroppen2020 blir kanskje bra likevel… hahahaa


Mat

Byråkratfruen prøver seg som konditor

Dessertdronning er jeg nok ikke, men gøy med prosjekter – spesielt når de blir vellykket!


«Cooking with wine and friends»

Byråkraten og en venninne har i flere år hatt «cooking with wine and friends»; en sosial sammenkomst med venner i lystig lag, der matlaging og kos står i fokus. Ofte blir det sene kvelder med flere retters middag og brettspill. Alt av mat lages selvsagt fra bunn av.


Jeg er så heldig at jeg nå får lov til å være med på disse sammenkomstene. Og jeg er jo også glad i å lage mat! Mange ganger på disse kveldene er det forskjellig typer matprosjekter, som har blitt mer eller mindre vellykkede (oftest vellykkede, sier venninnen).

Denne gangen tok jeg ansvar for desserten. Byråkraten og jeg hadde sett på 4-stjerners middag der Ida Gran Jansen (Idas fristelser) laget en dessert med karamelliserte popcorn. Dette ville jeg teste!

Byråkraten selv tok ansvar for forrett og hovedrett med god hjelp fra venninnen. Det ble en nydelig hummerbisque (slik som forrige helg; dette har blitt en favoritt!) til forrett, og en deilig boef à la bordelaise, med grillet culotte av storfe fra Annis Pølsemakeri til hovedrett.


Men tilbake til mitt forsøk som konditor…

Etter litt googling fant vi oppskrift Idas sjokoladekake med karamelliserte popcorn. Og prosjektet var i gang!

Det var tre elementer – kakebunn, sjokoladesmørkrem og popcorn.

Kakebunnene var relativt greie å lage. To stykker ble laget, da dette var en «layer cake». Ikke noen store vanskeligheter, annet enn å passe på tiden de var i ovnen… Sjokoladesmørkremen var heller ikke noe hokus pokus, egentlig. Den ble ganske så perfekt!


Det var de karamelliserte popcorna som var «den stor greia». Dette hadde ingen av oss gjort før. Men selv uten erfaring gikk dette glatt, hvis jeg får si det selv! Stas!


«The masterpiece»

Så var det «bare» å sette sammen kaken. Toppene på kakebunnene ble kuttet og totalt ble det fire lag med sjokoladesmørkrem mellom hvert lag. Og sjokoladesmørkrem rundt over hele kaken…

Kaken ble så toppet med karamelliserte popcorn, som kronen på verket. Litt ekstra pynt, slik at den ble litt mere «glam»; fit for a dessert queen…

Desserten ble veldig mektig, men veldig god – der popcorna var den absolutt beste detaljen!
Servert kl 01.00…



Friluftsliv

Jenter på tur

Jeg gjør ikke alt sammen med byråkraten min, altså. Denne uken var det jo Himmelspretten, og dermed fridag på torsdag. Dette utnyttet jeg og et par venninner, og dro på hengekøyetur!


Destinasjon for hengekøyeturen var Burudvann i Lommedalen. Kort og lett vei å gå fra parkeringen til vannet gjør dette til et populært reisemål i nærmiljøet, og også denne kvelden var det mye folk ute. Men det stoppet ikke oss!

Siden turen er ganske kort, valgte vi denne gang – i tillegg til 3 sekker ved – å bære med oss en svær bålpanne. Det skulle ikke bli pølsegrilling denne kvelden, men et mer «skikkelig» måltid. Vi fant et veldig koselig sted på en liten odde et stykke vekk fra badeplassen.

Etter at hengekøyene var hengt opp satte vi i gang med å lage maten. Grillet entrecôte med smeltet Selbu blå, grillet asparges og frisk salat sto på menyen. Og til dessert ble det grillet marshmellows!
Kvelden ble superkoselig med skikkelig jentesnakk om alt og ingenting, om seriøse og useriøse ting, om dype ting og overfladiske. Det ble ikke natta før ca. 02.45..! 😴


En god natts søvn senere våknet jeg av humle-surring. Herlig! 🐝🤩
Vi laget en skikkelig god frokost – bacon ble stekt på risten over morgenbålet og vi laget eggerøre med parmesan på stormkjøkken. Skikkelig luksus!


Så var det bare å pakke sammen alt og bevege seg tilbake til parkeringen, og kjøre hjem igjen. Og det som også hører til historien, er at dette faktisk var min første tur heeeelt alene i Pearl (elbilen vår), siden vi fikk den i desember… og klarte å parkere helt selv på den trange plassen vår i garasjen. Veldig stolt byråkratfrue! 🤓🤪


Jobb

Back at the office!

Jeg er fortsatt delvis permittert, men vi har nå åpnet opp for jobbing fra kontoret. YEY!


Hjemmekontor er supert – men kan også være en påkjenning. Spesielt i disse korona-tider, når man må dele «kontor» med byråkraten (som gjerne trenger 3-4 skjermer… og altså har brukt mer enn halvparten av spisebordet). Men stort sett har det gått veldig fint disse månedene – det er imidlertid veldig digg å være tilbake på kontoret også!


Ny motivasjon

Å være tilbake på kontoret er motiverende. De siste to ukene har jeg fått inn tre nye forespørsler – noe som selvsagt også er veldig motiverende. Dette viser jo at våre kunder også føler at de må møtes! Det er altså ikke bare jeg som synes det er fint å være litt sosial igjen, og se sine kollegaer.
Dette gir et visst håp om at verden er på vei til normalen, eller i hvert fall en ny slags normal. Det er ufattelig gøy å jobbe med nye prosjekter igjen; å gjøre research, sette sammen tilbud og sy sammen et flott opplegg.


Nye arbeidsoppgaver

Dette er faktisk også litt av en motivator – jeg har sammen med en kollega fått ansvar for vår Instagram-konto på jobben. Dette er skikkelig gøy! Jeg synes sosiale medier er veldig spennende, og bruker mye av dette på privaten.
I kjølvannet av korona-pandemien har vi også på jobben «litt ekstra tid til overs», og har startet en kampanje for å promotere Norge. Vår Norgesturné startet lengst i nord og går sørover, fylke for fylke. Vårt langstrakte land har så ekstremt mye fantastisk å tilby – her er det masse å oppleve! Og det er morsomt å bli bedre kjent med landet vårt igjen, og styrke kontakten med lokale aktører rundt om.


Jeg ser lyset

Jeg ser nå lysere på fremtiden igjen. Det har vært litt opp og ned de siste månedene, noe som egentlig ikke er så rart. Det har vært mye usikkerhet både med tanke på jobb, men også i verden og livet generelt. At det attpåtil har vært (og er fremdeles) sosial distansering og strikte reiserestriksjoner, gjør det ikke lettere – hverken på privaten eller i min arbeidssituasjon.
Her skal byråkraten min ha en stor TAKK for at han vært så støttende gjennom hele denne galskapen. Og at han har holdt ut med meg, som har fått en superkort lunte den siste tiden – det er et mirakel…
Men nå ser jeg lyset. Det blir bedre. ❤️


Friluftsliv, Mat

Strandkrabbing

Landkrabben har krabbet rundt på stranda… (og lett etter strandkrabber).


De som ikke kjenner meg så godt, får nok et inntrykk av at jeg ikke er redd for noe. Er ganske smågal og litt av en adrenalinjunkie. Men det er i hvert fall en ting jeg er redd for – og det er vann. Jeg har rett og slett vannskrekk.

🦀🦀🦀

Jeg er glad i å kjøre båt og padle havkajakk, og har prøvd å «skremme» vekk vannskrekken min ved å teste både rafting og elvekajakk. Men jeg synes det er skummelt å hoppe i havet, og faktisk også i basseng. Liker ikke å få vann over hodet, liker ikke å ikke ha kontroll, liker ikke å ikke se bunn… og så videre.

Kort sagt – byråkratfruen er en landkrabbe.

Byråkraten, derimot, er alt annet enn en landkrabbe. Han elsker havet og drar på seilferie hvert år. Han elsker å bade, svømme, hoppe i havet.


MEN – det jeg skulle fortelle var jo om helgen – vi dro til Nøtterøy for å fiske strandkrabber!
Og siden det jo er en veldig morsom sammenligning med strandkrabbe og landkrabbe, kunne jeg ikke la være… hahahaa (der kom litt av den dårlige humoren min frem ja…). 🙈🤣

Vi kjørte til Fjærholmen på fredag kveld, og la oss til rette for å sove under åpen himmel. Grillet pølser på bålet og koste oss på kvelden, og fikk med oss en vakker solnedgang.

Lørdag morgen fant vi frem til en strand som byråkraten kjenner fra barndomen sin, og det var her krabbingen startet.
To svære bøtter ble fylt i et jafs -NOT! Det hadde vært drømmen, det… men dessverre var det lite krabber å se, og enda mindre blåskjell (til agn). Det stemmer altså godt, det som skrives i media om at dyrelivet i Oslofjorden er på vei til å dø ut… 🧐🥺😱


Vi dro så hjem til Oslo igjen, og startet jobben med å lage kraft på sjøkreps i stedet… Kraften ble nokså bra, og ble etterhvert forvandlet til en nydelig hummer- og sjøkrepsbisque á la Statholdergaarden! Selvsagt med byråkraten bak kasserollene. 👨🏻‍🍳🦞🥰

Bisquen ble servert med nydelig fersk brød fra Steike Ta Surdeigsbakeri (som for øvrig LETT kan anbefales!), et godt glass fransk Riesling og koselig selskap fra en god venninne! 👯‍♀️


Sko

Shoe lover…

Høye heler. Ballerinas. Sneakers. Men aller helst høye heler!
I dag poppet det opp et minne fra 9 år siden, da jeg kjøpte 5 par sko på et shopping raid i New York City. Dette minnet meg på at jeg burde dele en annen av mine store pasjoner: SKO.


Jeg har selvsagt to eksemplarer av dette skiltet. Et hjemme, og et på jobben.

Der jeg bodde før kalte jeg hjemmet mitt for «Maria´s Shoe Palace».

Jeg har gjennom årene kjøpt meg ganske mange par sko, og er en stor tilhenger av heler á la Carrie Bradshaw i Sex and the City (og selvsagt har jeg hennes bryllupssko…).

Totalt hadde jeg nok rundt 150 par sko på det meste.

Manolo Blahnik. The one and only.


Når jeg skulle flytte sammen med min byråkrat lot han det skinne gjennom at han ville sette pris på det om jeg kvittet meg med noen av skoene mine. Det vil si, han ønsket nok at jeg skulle kvitte meg med halvparten, om ikke mer… Jeg fikk nesten hjertestans! Nesten hvert par har jo en historie, et minne…

Disse skoene kjøpte jeg på Hawaii, etter et par glass vin…


Heldigvis gikk flyttinga i to omganger. Først til hans leilighet, der jeg fikk lånt en stor bod der omtrent alt mitt pikk-pakk, inkludert flere esker med sko, ble stablet. Noen få par (ca. 8-10 par, tenker jeg…) hadde jeg oppe i leiligheten. På denne måten fikk jeg gått igjennom alle parene, prøve om jeg kunne ha dem (og fortsatt ville ha dem…) osv.

Gjennomgang av sko før flytting…


Flere måneder senere, ved flytteomgang nr 2 fikk jeg gå igjennom de eskene med sko jeg hadde igjen. Da var det jo faktisk noen par sko jeg nesten hadde «glemt»… og kunne gi bort til andre som ønsket eller trengte dem. Og jeg ga faktisk bort omtrent 30 par!

MEN – sko er og forblir mitt svake punkt. Jeg telte akkurat alle sko med heler – og det er faktisk ikke mer enn 51 par. Så det er nok plass til noen flere… Og ja, de blir brukt, men kanskje ikke like ofte nå, som før. Uansett – de er jo veldig pene å se på!

These shoes were made for walking…

Mat

Grill it, baby!

Endelig andre lørdag i mai – Norges offisielle første grilldag for sesongen!

Vi har dog tjuvstartet grillsesongen… 🙈 Kjøpte en fin (og svær…) grill i april, og innvigde den selvsagt samme dag. Men nå er det endelig mai, og dagen i går var Norges offisielle første grilldag for sesongen (ifølge Matprat.no). Så da måtte det jo grilles!


Menyen for dagen var litt Hellas-inspirert 🇳🇴🇬🇷:

  • Grillet hel fisk til forrett. Vi fant en nydelig smørflyndre på Vulkanfisk på Mathallen. Fisken ble servert med sitron, litt ferske krydder og urter og asparges. Til dette drakk vi en Sancerre (så ja, her ble det en fransk vri…). 🐟🇫🇷
  • Til hovedrett ble det grillet flatbiff av lam (som vi kjøpte på Bondens Marked forrige helg). Denne ble veldig god med litt hvitløk og rosmarin. Vi prøvde å grille hasselbackpoteter til dette, og laget en god tzatziki samt en liten gresk salat ved siden av. Vi drakk en meget god rødvin til (som var spansk…). 🐑🇪🇸
  • Til dessert ble det grilla bananer med melkesjokolade. Kanskje ikke så gresk, men godt likevel! 🍌🙈

Byråkraten er helt i ekstase over grillen vår. ALT skal grilles… 🙈😂 👨🏻‍🍳👩🏻‍🍳
Noe som minner meg litt på denne episoden fra Truls a la Hellstrøm…


Aktivitet og trening, Friluftsliv

High Camp Turtagrø

Dette er helgen. Helgen jeg har ventet på siden i fjor. Men årets happening er avlyst.

Vel – da får man mimre tilbake til tidligere år i stedet!


2011 – Min første toppturfestival
Min andre sesong som toppturist, så veldig fersk. Men det hindret meg ikke fra å bli med på HighCamp Turtagrø. Og jeg var solgt… dette ble starten på en årrekke med fantastiske opplevelser i den norske fjellheimen!
Beste minne fra dette året: Storebjørn, 2222 moh.


2014 – Store Ringstind beseiret
Jeg har vært på Turtagrø mange ganger, og Store Ringstind er et av fjellene som jeg siklet lenge på… Dette var året jeg kom meg til topps! Fantastisk vær, helt sykt varmt (måtte flærre av meg klær og gikk i nettingstilongsen…) – og selvsagt tåke når jeg sto på toppen…


2017 – Store Dyrhaugstind (nesten)
Dette året var det fantastiske forhold i fjellene – og masse snø! Var dette året jeg skulle komme meg helt til topps på Store Dyrhaugstind? Jeg har gått turen opp til platået utallige ganger – både på ski og til fots – men aldri gått ut eggen helt til toppen.
Jeg kom ikke helt ut denne gangen heller – men nesten… kom til den første toppen på eggen 🙂


2019 – Byråkratens første toppturfestival
Ikke det beste været – mye regn og tåke, ganske ufyselig egentlig. Byråkraten var meldt på frikjøringskurs (noe jeg selv har deltatt på et par ganger tidligere), som viste seg å ikke akkurat være for nybegynnere… men skam den som gir seg, byråkraten sto på og gjennomførte! Det ble tydeligvis en strabasiøs dag, der til og med en av instruktørene skada kneet sitt, og deltakerne måtte være med på første hjelp og bæring ut av fjellet…
Samme dag tok jeg og venninnene mine (vi «erfarne» toppturister) en gåtur opp til bommen hvor vi tok en øl.
Men dagen etter fikk vi en fantastisk skidag på breen opp mot Kalven – med masse nysnø!

2020 – Året det skulle blitt 10-årsjubileum…
Jepp, i år skulle det blitt mitt 10-årsjubileum på HighCamp Turtagrø. Men da får feiringen utsettes til neste år i stedet! Og Fri Flyt arrangerer i år en virtuell HighCamp – så da blir det i hvert fall Quiz med The Ultimate Quiz Master i år også – men denne gangen blir det fra sofaen 🙂


Avslutter mimringen med en snap-slideshow fra 2018!


Hverdagsliv

Bortskjemt

Vi er jo fortsatt «innelåst» så hvorfor ikke bruke tiden på å skjemme seg bort litt..?


Hjemmespa!

Ansiktsmaske, body scrub, massasje, manikyr og pedikyr. Og ikke minst hårkur. Deilig å skjemme seg bort litt, og føle seg som en prinsesse 💅💆🏻‍♀️💋💃🏻👸🏻🥰!
Og selvsagt må man jo samtidig kose seg med noe godt i glasset – ikke sant? 🥂
Da er det veldig fint å ha en byråkrat som kan servere alt på et sølvfat…


Kanskje jeg er på vei til å bli en svensk Hollywoodfrue…?
Neppe – det holder i bøttevis å bare være en svorsk Byråkratfrue. 😜🤓

Ellers er det nå nedtelling – 9 dager igjen til jeg skal klippe meg! Tror det trengs…
#floker #huldra #elihagenlookalike 💇🏻‍♀️