Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Friluftsliv

Umerket gikk utmerket

Mini-topptur ved Losby Gods.


Lørdagsturen denne uken ble lagt til Østmarka, med utgangspunkt fra Losby Gods. Her har vi tidligere padlet kano på Mønevann (påsken 2020), som ligger ca. 1.5 kilometers gange fra parkeringen.

Denne gangen fant vi en umerket sti bak selve hotellet og fulgte den. Den var ganske godt tråkka opp i starten, men så var det nok færre og færre som hadde gått her før oss… Kanskje fordi den til tider var ganske bratt?


Vi gikk forbi et par gamle demninger, og da våknet historikeren i byråkraten! «Dette ser ut som om det kan være en demning fra slutten av 1800-tallet! På den tiden eksporterte Norge is til Storbritannia.»

Dette måtte jeg jo selvsagt Google når jeg kom hjem. Og jeg fant en artikkel på lokalhistoriewiki om at man faktisk drev med isdrift i området på den tiden.


Anyway, turen gikk videre oppover gjennom skogen til vi kom til en liten åpning. Dette var tydeligvis toppen! Her hadde den lokale Bedriftsidretten vært før, og bygget en liten varde. Artig! Etterpå fant jeg ut at toppen heter Svartåsen og måler 362 moh.


Vi så på GPS-kartet at det skulle være mulig med en rundtur. Men med tung snø og umerket sti som ingen lokalkjent hadde tråkket opp, tok vi det sikre før det usikre, og returnerte samme vei som vi kom.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på en liten benk ved Losby Gods.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv, Hundeliv

«Yellow Brick Road»

I Lillomarka.


De siste to årene har jeg ofte startet marka-turen fra Krigsskolen på Linderud. Her er det gode parkeringsmuligheter og det er kun 10 min å kjøre hjemmefra. Rask adkomst til marka, altså! Jeg har både jogget og stisyklet her, men det siste halvåret har det vært turer på beina med Gaia. Med og uten byråkraten.

Jeg har lagt merke til at det er noen merka stier her, og på gårsdagens tur – denne gang uten byråkraten – tenkte jeg at jeg skulle følge den gul-merka stien.


Stien var bred og fin, og jeg mener jeg kjente meg litt igjen fra en eller annen sykkeltur her. Det var godt skiltet med små gule skilt og piler. Men etter kort tid svingte ruten og endte i lysløypa..! Så da fortsatte jeg heller rett frem – her var det jo fremdeles en god og fin sti. Og det er bedre for Gaia å løpe fritt på sti i skogen enn på en bred lysløype med andre turgåere.

Selv om jeg ikke fulgte planen helt, ble det en fin tur! Ca. 4 km på meg, og ca. 4.65 km på Gaia, og flere høydemeter da stien til dels gikk i ganske kupert terreng.


Vel hjemme igjen måtte jeg prøve å finne ut av denne gul-merkinga, så jeg prøvde å Google. Fant dessverre ikke ut så mye, men jeg fant i hvert fall en fin samleside med tips til turer i Lillomarka! Kudos til DNT! Så det blir garantert flere turer i denne delen av Oslomarka fremover!


Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Friluftsliv

Årets første topptur

Kolsåstoppen i solnedgang.


Kolsåstoppen er for meg mest forbundet med klatring. Første gang jeg var her var på en «fra-inne-til-ute-klatrekurs» på tidlig 2000-tall.

Sist jeg var på Kolsåstoppen var i mai 2012 – og da klatret vi i strålende sommervær!


Men nå var det på tide igjen – 10 år senere. Ikke minst var det på tide å få byråkraten til topps. Og selvsagt var verdens beste turkamerat med også: Gaia.

Siden det var så lenge siden jeg var her sist, måtte jeg Google hvordan vi skulle finne frem og hvor vi skulle parkere. Med en Master i Google var ikke det noe problem.

Vi parkerte ved Stein Gård. Herifra går det blåmerket sti hele veien til topps – både til Nordre og til Søndre Kolsåstoppen. Denne ettermiddagen var både byråkraten og jeg meget glade for at vi hadde brodder – fordi her var det glatt! Og det var i tillegg veldig bratt til tider!


Etter hvert kom vi til et veiskille, der vi måtte velge om vi skulle gå til Nordre Kolsåstoppen (1 km fra veiskillet) eller til Søndre Kolsåstoppen (1.5 km fra veiskillet). Vi valgte å gå til Søndre.

Etter ca. Halvannen time var vi på toppen. Vi kan ha gått i LITT høyt tempo til tider, men det var fordi vi ville rekke solnedgangen… Det ble en liten pause med kaffe og sjokolade på toppen – og selvsagt en liten photo session – før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Det ble etterhvert mørkere, så vi får ha Nordre Kolsåstoppen til gode. Fordi hit kommer vi gjerne tilbake!


Friluftsliv

It’s official…

Jeg har blitt en gammel dame og har kjøpt meg brodder!


Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke angrer et sekund! Slik vinteren er nå – med is og ekstremt hardt pakka snø som nesten er is – overalt; på plener, gangveier, fortau og ikke minst på skogsstier og turveier!

Det er galskap å bevege seg rundt uten brodder eller piggsko nå. Eller så liker man kanskje å leve litt farlig…

Vel – nå er broddene kjøpt, og testet!


Det ble en nesten 5 km lang gåtur i skogen ved Krigsskolen på Linderud i kveld. Vi gikk mest på sti og turvei, men startet og avsluttet turen i en skiløype. Nuvel, en tidligere skiløype vil jeg vel kanskje si. For hvis man går på ski i disse løypene, så er man en ekstremt overivrig skigåer.


Så selv med isete stier og veier ble denne kveldsturen som en dans på roser! Jeg takker broddene for det – og selvsagt turselskapet: min kjære byråkrat, og vår fine breton Gaia.


Hundeliv

Fornebu i tåke

Men fin søndagstur likevel!


Søndag igjen – og på tide med tur! Denne dagen hadde vi avtalt tur med Loke, broren til Gaia, og hans eiere. Loke hadde aldri sett havet, så Fornebu tenkte vi kunne bli et fint sted å gå tur.

Det viste seg å bli en skikkelig tåkete dag! Så det å se havet var vanskelig. Å se noe som helst av utsikt, var vanskelig. Dessuten var det jo faktisk is på vannet… Så ikke noe hav i sikte.


Jaja, det ble en skikkelig fin tur likevel. Vi avslutta turen med litt lek og moro i hundeparken på Fornebu, der vi blant annet traff en 7 år gammel breton, som hadde blitt adoptert fra Spania.

Vi avsluttet dagen hjemme med en god, sen lunsj (eller luddag, som jeg kaller det… altså en miks – tidsmessig – av lunsj og middag).

Det tok sin tid, men til slutt fant både Loke og Gaia roen. Takket være litt gulrot… 🥕🐶