Ski

Nye ski!

Skipar nr. 7 er tilført samlingen.


Hvorfor så mange par, kan man jo spørre? Det er jo gøy med ski, sier jeg… Man må jo ha et par til hver anledning! Jeg har 1 par gamle langrennski, 1 par nye felleski, 1 par alpinski/carvingski, 1 par gamle randoski, 1 par nye randoski og 1 par fjellski fra før. Så jeg trengte jo 1 par ski til!

Ok jeg bruker kanskje ikke alle skipar lenger/så ofte… For eksempel husker jeg ikke sist gang jeg brukte mine gamle alpinski. Men de står fremdeles i boden, klare til bruk.

Nå har jeg altså kjøpt et par nye ski (eller, egentlig ga byråkraten og jeg disse til hverandre i julegave, så teknisk sett har jeg FÅTT nye ski…).

Denne gangen ble det jaktski; dvs. fjellski uten stålkanter, for å minimere risikoen for å skade Gaia når vi er på skitur i fjell og skog.


Nye ski krever en testtur!

Så en kveld tidligere i uken kjørte vi inn i Maridalen, og gikk en liten skitur innover i marka. Vi testet også kortfellene, så det var ikke akkurat noe særlig gli, men til gjengjeld var det veldig godt feste oppover!


Og Gaia var som på hennes første skitur: ekstremt villig og overivrig til å trekke… Denne gangen prøvde til og med byråkraten – som er den eneste nordmannen i landet som ikke er født med ski på beina – å holde Gaia mens han gikk på ski, og han klarte det fint, uten å tryne! (Byråkraten påpeker at han vokste opp i Vestfold på 1980 og ‘90-tallet, der det i praksis var snøløse vintre, der blåveisen blomstret i begynnelsen av februar.) Og Gaia klarte til og med å trekke byråkraten… I oppoverbakke! Med kortfeller på skia! Makan til en sterk og sta hund…

Det ble en kort men fin tur i kveldsskogen. Og Gaia fikk kjørt seg – og likte seg godt. Logrende hale på hele turen! Både byråkraten og jeg gleder oss til flere små skiturer med vår lille valp. (Så unge hunder skal ikke trekke så mye, så det vil bare bli noen korte tilvenningsturer med Gaia denne vinteren.)


Friluftsliv, Hundeliv

Winter Wonderland

Oslo gjør seg fortjent av kallenavnet sitt.


«The Winter Capital». Oslo, altså. Slik vår fine hovedstad ser ut, gjør den seg virkelig fortjent til kallenavnet sitt. Det har snødd nesten uavbrutt i to dager, og det er fortsatt minusgrader slik at snøen ligger hvit, ren (relativt…) og luftig.

Helgens «langtur» ble lagt til Lillomarka, uten ski på beina. Vi parkerte ved Lillomarka Arena i Groruddalen, og gikk en blåmerket sti mot Breisjøen. Her var det ingen som hadde gått før oss, så det var virkelig et ekte Winter Wonderland, med urørt og herlig hvit puddersnø så lang øyet kunne se!


Akkurat her hadde ingen av oss gått før. I våres – før vi fikk oss valp – gikk vi en tur til Badedammen, som ligger rett ved Lillomarka Arena, for å rekognosere for hengekøying. Her var det nå en del skiløyper, men heldigvis oppdaget vi en blå-merket sti, og fikk oss en veldig fin oppdagelsesferd i Lillomarka!


Og Gaia storkoste seg… Hun løp og hoppet gladelig på og utenfor stien. Innimellom hadde hun snø helt opp til halsen, ja, hun «druknet» nesten i myk snø! Sjekk ut bilder og videosnutt på Gaias egen Insta-konto! Vanvittig moro å se at hun koste seg sånn, det varmer i hjertet. ❤️

Nesten halvannen time og knapt 3.5 km senere var vi tilbake ved bilen igjen, lykkelige og fornøyde.


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Play-date med Loke

Søskenkjærlighet.


Det er nesten 2 måneder siden vi var på valpetreff med alle valpene fra kullet til Gaia, og noen andre unghunder fra samme kennel.

Da møttes vi i Nittedal, og Gaia storkoste seg. Her møtte hun blant andre Loke (Isvinds Tom Collins) og de to fant raskt tonen. Vi avtale da at vi burde treffes igjen og la våre hunder leke sammen.


Og nå har vi endelig fått det til!

Loke (med sine eiere…) bor i Nittedal, så vi kjørte dit sist helg. Etter en kort spasertur, var vi på et innhegnet jorde – helt topp for små energiknipper å løpe fritt på!

Her ble det full fart rett fra start!

Begge valpene koste seg maks. Så vi ble alle enige om at vi må møtes igjen – ikke bare for at Loke og Gaia skal få leke sammen, men også for å utveksle erfaringer. Veldig nyttig, og en super dag!

Les gjerne mer om Gaia og livet med hund her!


Friluftsliv

Søndagstur ble til redningsaksjon

Hva gjør du når du oppdager skadde fugler eller andre dyr på tur?


Tidligere i høst ble søndagsturen lagt til Fornebu. Her er det en veldig fin tursti langs vannet, og det er mulig å parkere gratis ved Radisson-hotellet.


Ved den andre lille bukta, sett fra hotellet, fant vi en fugl som lå i vannkanten. Det var en lomvi, som er rødlistet; en kritisk truet art. Vi tenkte at den kanskje var skadet og byråkraten nærmet seg forsiktig. Etter hva vi kunne se, var den ikke skadet, og etter å ha snakket med Fuglehjelpen prøvde vi å sette den ut i vannet. Men den tok seg hele tiden tilbake til land, der den ikke ville kunne overleve.

Byråkraten ringte Fuglehjelpen igjen, og fikk via dem kontakt med en veterinær i Råde, som hadde brisling i fryseren – det eneste denne fuglen spiser i tillegg til toby. Veterinæren ba oss prøve å frakte fuglen til han, gjerne i en pappeske eller boks.

Vi kom oss raskt tilbake til bilen, ordnet en pappeske på hotellet, og kjørte den timeslange turen til Råde.


Vel fremme hos veterinæren (hans private hjem!) fikk vi vite at fuglen var avmagret og trengte mat. Men det var et godt tegn at den prøvde å klype med nebbet sitt, så det var fint å høre!

Tre dager senere ringte vi til veterinæren for å høre hvordan det hadde gått. Lomvien hadde fått mat og lagt på seg hos veterinæren, og han hadde prøvd å sette den ut i sjøen igjen, men den hadde ikke klart å komme i gang med fullt utvendig stell av fjærene sine, så den ble fort våt. Dette kunne tydeligvis skyldes at den ikke har hatt energi nok til å stelle seg, pga. for lite matinntak. Hos veterinæren har den hatt det varmt og godt, og har ikke hatt samme behov for å stelle fjærene for å beskytte seg mot kulde og vann. Veterinæren ville beholde den noen dager til.

Så da ringte vi tilbake igjen mandagen etter. Vi ville jo så gjerne vite om sagaen om den lille lomvien ville få en lykkelig slutt.

Og denne gangen hadde den klart å fly av gårde! 🐧❤️


Fuglehjelpen er en idealistisk organisasjon med fokus på vern av fugl. Her får man også råd og tips over telefon, de kan hente skadde fugler og levere til veterinær. Fuglehjelpen ble startet i 1999 av fugleentusiasten Pelle Wickstrøm, og har siden starten hatt tett samarbeid med veterinærer og Veterinærhøyskolen i Oslo. Les mere på fuglehjelpen.no.

Lomvi er en alkefugl som finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet. Lomvi ble totalfredet i Norge i 1979. Arten er vurdert til kategorien «kritisk truet» på Norsk rødliste i 2015, da mer enn 80% av bestanden har gått ned på 3 generasjoner. Les mere på snl.no/lomvi.


Siste nytt
til innboksen din!


Stisykling

Årets Utflukt

I år gikk endelig sykkelfestivalen Utflukt av stabelen igjen!


Dette hadde både byråkraten og jeg ventet på! Jeg har deltatt på Utflukt to ganger tidligere, og i 2020 skulle byråkraten bli med. Dessverre kom jo den nå verdenskjente pandemien og satte kjepper i (sykkel)hjulet for festivalen i fjor, men vi dro til Trysil og syklet likevel den helgen. Det så lenge ut som at også årets sykkelfestival skulle bli avlyst, men heldigvis ble den «bare» flyttet – og vi hadde festivalbilletter! I år skulle flere kjente med, så det var ekstra gøy.

Og nå er altså festivalen vel overstått. Det har allerede gått 3 måneder siden vi kom hjem, men jeg lever fortsatt på minnene fra denne herlige helgen – fylt med sykling, latter og moro! Og nå som kulda har satt inn, og det er frost og is på morgnene, er det fint å tenke tilbake på flotte sommerminner.

Denne helgen i august ble det mest sykling i morsomme Magic Moose, den 7 km lange flytstien. Jeg merket at jeg var litt pingle første runden, men så ble det bedre og bedre for hver runde. Jeg testet to forskjellige fulldempere fra GT Bikes i år, men kjørte mest med min egen.


I tillegg syklet vi i Gullia. Her testet vi faktisk el-stisykkel, og slo hele 17 personlige rekorder på Strava… Men man kan jo ikke sammenligne elsykkel og vanlig sykkel, så disse rekordene var litt fake, dessverre (og det er rettet opp på Strava, selvsagt).


Vi testet ut den nyere delen av Trysil Bike Arena ved Gullia, der det finnes mange fine muligheter for å trene på å hoppe – da med våre egne sykler. I år turte jeg å hoppe fra det laveste nivået – kanskje jeg tør et vanskeligere nivå neste gang? Vel, time will show…

Uansett var helgen i Trysil en super helg med masse moro. Vi dro hjem med gode minner og såre lår – og heldigvis uten nye skader…

Nå er det bare å glede seg til neste års sykkelfestival – billetter slippes i februar 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv

Herlige marka

… og den strekker seg jo langt utenfor Oslos grenser!


Jeg har alltid vært glad i marka, og har brukt den mer og mer, siden jeg flyttet til Norge og Oslo. Jo lengre jeg har bodd her, jo gladere har jeg blitt i marka!

Etter at Gaia kom inn i livet til byråkraten og meg, har marka blitt brukt flittig. Og ikke bare Oslomarka! Vi har vært masse rundt i Maridalen, Lillomarka, Østmarka og Nordmarka – men har også tatt turen til skogene utenfor Oslo kommunes grenser.

Som i går.


Da ble vi invitert med av Juno, en 10 måneder ung ridgeback (eller, det var vel eierne hennes som inviterte…), på en orienteringstur i skogene rundt Svartskog. Dette var en superfin opplevelse både for hunder, barn (ja, Juno sine eiere har to barn) og voksne!


Vi fant hele fem poster. De gjemte seg på koller, ved svære steiner og i myrmark. En artig aktivitet som ga mersmak!

Det ble en strålende fin dag. Ikke bare ble det fin sosialiseringstrening med en annen hund (som vi har truffet før), men det ble både løping fritt og i bånd i skogen, og trening på lydighet. Og ikke minst en lang, fin tur i skogen – på og utenfor sti!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jobb, Reise

Røros i regn og rusk

Men koselig «lell»!


Sist helg var vi på hyttetur i Røros. Denne helgen hadde to hovedtemaer:

  • Henge med byråkratens søster med familie
  • Sosialisere Gaia med søsterens hund Clio (les: valpoppdragelse fra voksen hund)

I tillegg ville jeg snike meg til litt jobbing – det er jo ikke hver dag man er i Røros, og litt har jo faktisk skjedd siden sist jeg var der. Jeg har attpåtil en gruppe som skal til Røros i desember, så da er det jo fint å ha stedet ferskt i minne.


Røros er et kjempekoselig sted, med et lite sentrum som er preget av gammel trebebyggelse, svære slagghauger og masse hyggelige kafeer, spesielle butikker og gallerier. Bergstaden, som Røros kalles på folkemunne, har hatt verdensarvstatus siden 1980.

Har du forresten sett Pippi Langstrømpe? Vinterscenene til den originale TV-serien ble faktisk spilt inn i Røros.


Å ha arrangementer for bedrifter her er kjempefint! Her får man både kultur, historie, opplevelser og nydelig mat – alt på ett sted.

Dette var også Gaias første skikkelige lange Road Trip – og hun klarte det med glans!

Så selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var helgen i Røros en suksess!


Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!