Hundeliv

Møt Isvinds Mayfair

Alias: Gaia.


Dagen er endelig her – verdens søteste breton har kommet hjem til byråkratfamilien!

Å finne hundenavn er ikke lett! Vi har googlet, søkt i bøker og i egen fantasi – og til slutt landet vi på Gaia. Siden byråkraten er historiker i bunn, med master i antikkhistorie, og jeg har bodd i Hellas, syntes vi begge to at det ville passe ypperlig med et navn hentet fra den greske mytologien.


Og nå er hun altså her. Lykke! 😍

Gaia har hatt noen dager på seg for å bli kjent med oss og sitt nye hjem. Det er mange nye inntrykk, lukter og lyder – så det tar på kreftene! Men vi merker også at en leken og nysgjerrig liten tispe bor inne i henne. Dette er så stas! 🤩

Sjekk ut videosnutten på Gaia her!


Selvsagt har Gaia fått sin egen Instagram-konto – så bare følg i vei dersom du vil ha tettere oppdateringar om verdens fineste breton: MayfairLadyBreton.


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsluksus, Restaurantbesøk

Byråkratens drøm…

…har gått i oppfyllelse!


Byråkraten har bodd i nærheten av Palace Grill i sine litt yngre år (les: fattig student), og han drømte ofte og lenge om å få spise et måltid på denne restauranten. Men her har det alltid vært slik at man må stå i kø for å få bord.. og det er ikke et sted for den med et beskjedent (student)budsjett.

Så kom korona. Og da måtte til og med Palace Grill ha bordbestilling. Så vi prøvde, og prøvde… Halvannen måned etter at vi endelig fikk booket bord, var vi endelig på plass – på Palace Grill.

10 retter ventet oss. Med tilhørende vinmeny.

Forventningene var skyhøye!


Dagens «Palacetygg» var taskekrabbe med sprøtt bakverk og patanegra med tomat på toast. Den gastronomiske reisen startet helt nydelig!

Og så fortsatte det, rett etter rett. Med perfekt tilpassa viner. Her sparte man ikke på noe! Høy kvalitet – og voksne glass!

Min personlige favoritt var – ikke helt uventa – kamskjell. Perfekt stekeskorpe, tynne flak av hvit trøffel og en deilig beurre blanc…

Byråkratens favoritt var t-bone med foie gras. Dette kjøttstykket var på nivå med Chez Colin sin entrecote!


Smakskvelden ble avslutta på topp med en deilig dessert – hjemmelaget vaniljeis, søte plommer og sjokoladecrumble. Himmelsk!

Skal jeg sette fingeren på noe som helst så var det nok at ostebiten var litt stor i forhold til tilbehøret… men godt var det!

Totalt sett – et helt fantastisk måltid. Alle forventninger ble innfridd. Palace Grill har bestått med glans!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Valpestæsj

…til den store gullmedalje!


Det er ikke bare bare å få seg en valp. En liten hund trenger mye stæsj. Og da mener jeg MYE stæsj! Nå er vel hverken byråkraten eller jeg kjent for å spare på innkjøp av stæsj, så det å kjøpe utstyr til en liten hund har kanskje gjort at vi har gått litt bananas…

Hundeseng
Det startet med at byråkraten fikk en hundeseng til bursdagen sin. Og dette var virkelig en kjempefin seng, med memory foam og alt. Vi har dog begge to både lest og hørt av mange andre valpeeiere at disse små livene gjerne biter og sliter i sine ting i starten… Så da tenkte vi at vi kanskje bør spare på denne fine hundesengen til hun blir litt større – og heller kjøpe en litt billigere, men også bra, i starten. I tillegg trengte vi jo en ekstra hundeseng til kontoret mitt på jobben. Så dette har vi nå kjøpt.


Hundebur
Man trenger tydeligvis ikke bare et bur. Eller to. Eller tre… Vi har gått til innkjøp av et bilbur, et nattbur/transportbur (som altså er godkjent til å fly med, selv om vi ikke akkurat planlegger det) og et dagbur. Og et ekstra bur til jobben min. I tillegg tenkte vi at en valpegrind/valpehage ville vært fint å ha i starten. Alt dette er nå innkjøpt.


Halsbånd, seler og liner
Heldigvis har vi fått en del valpestæsj fra fetteren min og venninna mi, men det er likevel noe i denne kategorien vi har måttet kjøpe. I tillegg har vi kjøpt et jervehi med ektra vattering, slik at vår lille valp kan være med på tur i skog og mark uten å fryse!


Leker
Kosedyr og leker er viktig! Valpen er leken – selvsagt – men må også aktiveres. Lekene må altså være av forskjellige slag og typer, noen til å bruke innendørs og andre til å bruke utendørs. Noe er allerede kjøpt, men her vil vi nok kjøpe mere, har jeg en følelse av…

Vel, vi er vel så klare vi kan bli nå… så vi satser på at dette kommer til å gå bra! For nå er det ikke lenge til vi får hente vår lille valp. 🐶🐾


Dette er meg

Ekte norsk!

Borgerplikten gjennomført.


I år er det Stortingsvalg!

Den store valgdagen er mandag 13. september, men det er som vanlig mulig å forhåndsstemme. I år var det mulig å forhåndsstemme fra 10. august og frem til 10. september.

Det som er annerledes med valget i år, er at JEG har lov å avgi min stemme!

Selv om jeg har bodd her i landet i nesten 23 år, har jeg kun hatt mulighet for å stemme i kommunevalgene tidligere (og det har jeg selvsagt gjort). Men i år er det altså annerledes – fordi nå er jeg jo norsk statsborger!


Så nå er det gjort!

Jeg har stemt i Stortingsvalget!

Og for å gjøre det ekstra staselig, utførte jeg min borgerplikt i selveste Oslo Rådhus.


Siste nytt
til innboksen din!


Jobb

100%

Tilbake fra ferie – og tilbake i full stilling!


Livet smiler! Etter en fin sommer og herlig ferie – der jeg blant annet endelig fikk truffet familien min i Sverige – er det nå tilbake til «normalen».

«Normalen» ja. For det føles nesten slik. Kollegaene mine og jeg er nå endelig tilbake i full jobb igjen, etter å ha vært delvis permittert siden midten av mars i fjor.


Jeg har allerede gjennomført mitt første arrangement for høsten, en liten ledersamling. Om et par ukers tid går mitt neste arrangement av stabelen, og i september skal første store jobbreise gjennomføres. Flere kundemøter med gode resultater er gjennomført, og flere er booket inn i kalenderen. Så det vil gå slag i slag også i de komme de månedene. Artig!


I tillegg er det leverandører som begynner å invitere til fysiske samlinger og visningsturer, det er arrangementer med networking og befaringer.

Så dagene flyr – og livet smiler!


Dette er meg

Ka fersken..?!

Ferskenfarget pass???


Vel, egentlig er det riktige uttrukket «ka FARSKEN, sa fæsken (og hoppa i Lopphavet). Men jeg er den jeg er, og kan ikke la være når det er opplagt at et lite ordspill må til.

Fersken, ja. 🍑

For en uke siden var jeg hos politiet for å søke om norsk pass. Jeg har nå fått det! Det kom i postkassa i går. Superspent åpnet jeg konvolutten – bare for å oppdage at det faktisk er FERSKENFARGET. Hva skjedde med de mørkerøde, liksom?


Jeg tenkte først om dette hadde noe å gjøre med at jeg har dobbelt statsborgerskap? Måtte jo Google, og fant ut at de norske reisedokumentene fikk nytt design og ny farge fra 19. oktober 2020. Det sto på UDI sine sider at reisebevis for flyktninger, og utlendingspass har fått ny farge, men jeg fant ingen steder noe om at det vanlige norske passet skulle være ferskenfarget. Det var en litt weird farge å velge, synes jeg…

MEN – misforstå meg rett.

Jeg er veldig fornøyd med å endelig ha fått mitt norske pass. ❤️🇳🇴🍑


Friluftsliv, Turmat

#Trangia_moment

Det svenske stormkjøkkenet som ble verdenskjent.


Mitt første stormkjøkken var et Trangia-kjøkken modell mindre. Dette fikk jeg godt brukt av pappa. Pappa vokste opp i Järpen i Jämtland, ca. 3 mil fra Trångsviken, der Trangia kommer fra. I dag finnes det en liten fabrikksbutikk og et museum her – i tillegg til selve fabrikken.


I slutten av årets sommerferie besøkte vi museet og fabrikksbutikken. Her fikk jeg endelig tak i en ny stekepanne/lokk til mitt nåværende Trangia-kjøkken (modell større), som jeg har vært på jakt etter i drøyt tre år… I tillegg gikk vi «litt» bananas her og kjøpte en god del ekstra stæsj. Gøy!


Så måtte vi selvsagt besøke selve museet også. Her ble vi bedre kjent med historien – og det faktum at Trangia stormkjøkken ser nesten helt likt ut i dag som når det ble lansert i 1951. Siden den gang har selvsagt forbedringer blitt gjort, men disse har gått mer på materialer enn på designet.

Nå må vi bare komme oss ut og kokkelere!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ekte norsk?

Jeg blir mer og mer norsk for hver dag som går…


I våres fikk jeg endelig bekreftet time hos politiet for å søke norsk pass. Dagen har kommet, og jeg møtte i dag opp i god tid på Grønland politistasjon – med alle nødvendige dokumenter.


Siden det var første gang jeg skulle få norsk pass, ble det stilt noen kontrollspørsmål. Blant annet tidligere adresser jeg har bodd på her i Norge, så det ble nesten som en liten «trip down memory lane»!

Så var alt klart – og den søte, unge damen i skranken sa «gratulerer» med et herlig smil!

Nå er det altså bare å telle ned til det nye NORSKE passer mitt dumper ned i postkassa.


Har du lest mine tidligere innlegg om det å bli «ekte svorsk»?

Disse handler om veien til å bli norsk statsborger, men likevel kunne beholde mitt svenske statsborgerskap. Du kan lese innleggene her:

  • Første innlegg i serien «ekte svorsk» handler om å faktisk søke om norsk statsborgerskap.
  • Det andre innlegget handler om at jeg måtte få meg nytt svensk pass…
  • I det tredje innlegget skrev jeg om det fysiske oppmøtet, den siste delen i søknadsprosessen.
  • I det fjerde og siste innlegget feiret jeg mitt nye statsborgerskap, og at jeg da endelig har blitt «ekte svorsk»!

Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Hundeliv

Møte med valpene

Kjærleik ved første øyeblikk.


Den siste ferieuken vår denne sommeren endte med et besøk på Kennel Isvind. Bretonvalpene var nå fire uker gamle, og redo til å ta imot besøk! 🐾


«Gin-kullet» består av tre hannhunder og tre tisper. En av tispene vil bli vår. Det blir virkelig spennende å se om det blir Orange Blossom, Bombay Saphire eller Mayfair som blir nytt medlem i byråkratfamilien.

Uansett hvem det blir så blir hun garantert den fineste og søteste bretonen i verden! 🐶


Siste nytt
til innboksen din!