Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv

Rundtur til Grytlihøgda

Eller ikke.


I forrige tur-innlegg nevnte jeg at jeg hadde funnet en samleside med turtips i Lillomarka på ut.no. Denne siden gjorde at jeg søkte videre på turer med utgangspunkt fra Solemskogen p-plass, fordi hverken byråkraten eller jeg har vært der noe særlig.

Valget denne kvelden falt på «Rundtur til Grytlihøgda» fordi den virket passe lang og ganske enkel, som en kveldstur med Gaia.

Turen startet på en liten grusvei og videre på skogsvei og så sti mot Sandermosen. Vi fulgte skilter og blå-merka sti. So far, so good.


Så ble merkinga dårligere, og helt plutselig var vi inne på en rød-merka løype. Over myrmark og bekker, som var helt eller halvt åpne. Både byråkraten og jeg plumpa…! Så da snudde vi.


På veien tilbake fant vi selvsagt stiskillet, der den blå-merka stien fortsatte…

Jaja, vi får beundre utsikten fra toppen av Grytlihøgda en annen gang!


Friluftsliv, Hundeliv

«Yellow Brick Road»

I Lillomarka.


De siste to årene har jeg ofte startet marka-turen fra Krigsskolen på Linderud. Her er det gode parkeringsmuligheter og det er kun 10 min å kjøre hjemmefra. Rask adkomst til marka, altså! Jeg har både jogget og stisyklet her, men det siste halvåret har det vært turer på beina med Gaia. Med og uten byråkraten.

Jeg har lagt merke til at det er noen merka stier her, og på gårsdagens tur – denne gang uten byråkraten – tenkte jeg at jeg skulle følge den gul-merka stien.


Stien var bred og fin, og jeg mener jeg kjente meg litt igjen fra en eller annen sykkeltur her. Det var godt skiltet med små gule skilt og piler. Men etter kort tid svingte ruten og endte i lysløypa..! Så da fortsatte jeg heller rett frem – her var det jo fremdeles en god og fin sti. Og det er bedre for Gaia å løpe fritt på sti i skogen enn på en bred lysløype med andre turgåere.

Selv om jeg ikke fulgte planen helt, ble det en fin tur! Ca. 4 km på meg, og ca. 4.65 km på Gaia, og flere høydemeter da stien til dels gikk i ganske kupert terreng.


Vel hjemme igjen måtte jeg prøve å finne ut av denne gul-merkinga, så jeg prøvde å Google. Fant dessverre ikke ut så mye, men jeg fant i hvert fall en fin samleside med tips til turer i Lillomarka! Kudos til DNT! Så det blir garantert flere turer i denne delen av Oslomarka fremover!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Friluftsliv, Hundeliv

Winter Wonderland

Oslo gjør seg fortjent av kallenavnet sitt.


«The Winter Capital». Oslo, altså. Slik vår fine hovedstad ser ut, gjør den seg virkelig fortjent til kallenavnet sitt. Det har snødd nesten uavbrutt i to dager, og det er fortsatt minusgrader slik at snøen ligger hvit, ren (relativt…) og luftig.

Helgens «langtur» ble lagt til Lillomarka, uten ski på beina. Vi parkerte ved Lillomarka Arena i Groruddalen, og gikk en blåmerket sti mot Breisjøen. Her var det ingen som hadde gått før oss, så det var virkelig et ekte Winter Wonderland, med urørt og herlig hvit puddersnø så lang øyet kunne se!


Akkurat her hadde ingen av oss gått før. I våres – før vi fikk oss valp – gikk vi en tur til Badedammen, som ligger rett ved Lillomarka Arena, for å rekognosere for hengekøying. Her var det nå en del skiløyper, men heldigvis oppdaget vi en blå-merket sti, og fikk oss en veldig fin oppdagelsesferd i Lillomarka!


Og Gaia storkoste seg… Hun løp og hoppet gladelig på og utenfor stien. Innimellom hadde hun snø helt opp til halsen, ja, hun «druknet» nesten i myk snø! Sjekk ut bilder og videosnutt på Gaias egen Insta-konto! Vanvittig moro å se at hun koste seg sånn, det varmer i hjertet. ❤️

Nesten halvannen time og knapt 3.5 km senere var vi tilbake ved bilen igjen, lykkelige og fornøyde.


Siste nytt
til innboksen din!


Hengekøying

Henger høyt

Testet et nytt overnattingssted i natt.


Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.

Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…

Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.


turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.

Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.


Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!

Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.

For en start på dagen… 🤩❤️


Friluftsliv

Søndagsturer

Ut på tur – aldri sur!


Det er søndag og meldt pent vær en stor del av dagen – på tide med tur altså! Byråkraten må bevege andre deler av kroppen enn bare tommelen sin, så jeg foreslo at vi skulle gå rundt Ulsrudvannet.

Kjører man er det en det god plass til å parkere ved Østmarksetra. Dette er altså et supert sted for mange typer turer!

  • Stisykling; her kan man blant annet sykle Trulsrunden med delvis nydelig flytsti. 🚵🏻‍♀️
  • Klatring; et stykke inn- og oppover ligger Hauktjern med mange fine ruter, både bolta og ruter med naturlig sikring. 🧗🏻‍♀️
  • Overnatting; jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sovet i hengekøye her! Supert sted – hele året! ⛺️
  • Gåtur; flott utgangspunkt for fine gåturer. Her er det fine grusstier og utallig stimuligheter med litt «off the beaten track-preg». 🚶🏻‍♀️
  • Jogging/løping; som gåtur – bare i raskere tempo… 🏃🏻‍♀️

I dag ble det faktisk ikke bare én gåtur. Det ble tre! Vi gikk først som planlagt rundt Ulsrudvannet, men fulgte ikke blåmerket sti hele veien, så det ble tur på grus, sti, is og gjørme…


Etterpå dro vi på to rekognoseringsturer:

1. Grefsenkollen utsiktstpunkt, fordi der hadde byråkraten aldri vært. Her tok vi en liten kopp kaffe og nøt utsikten.

2. Steinbruvannet, fordi der hadde ingen av oss vært før. Da vi kom hit begynte det å regne, så det ble bare en rask tur. Hit tror jeg vi får komme tilbake i sommer for å utforske mere!


Ski

Påskevær i Lillomarka

Deilig dag med ymse skiforhold.


Våknet til strålende solskinn fra klarblå himmel i dag! Kan man ha bedre flaks med været, når man har planlagt langrennstur i marka med sin #besteturbuddy?

Planen var egentlig å gå traseen til Holmenkollmarsjen, men på grunn av litt for mye varmegrader i det siste har de ikke kjørt opp alle delene – mye pga snømangel, is og overvann på vannene.

Vi sjekket iMarka-appen og fant ut at Lillomarka, med start og slutt ved Movatn, kunne bli en god erstatning.

Og det ble det!

Tur-retur Movatn

Riktig nok var det til tider dårlige snøforhold og ren is over løypene, men mens vi hadde en liten lunsjpause ved Sinober – utendørs i deilig solskinn (påskestemning…) – kom løypemaskinen kjørende. Og den kom fra den retninga vi skulle videre! Dermed fikk vi helt nye og fine spor på veien videre. Til tider flotte trikkeskinner!


Det ble en herlig dag med nydelig vær, perfekt temperatur og noenlunde skiføre. Og selvsagt strålende turfølge!


Stisykling

Byråkratfruen stisykler

Stisykling er skummelt. Jeg har riktig nok gjort det før, og fått bedre utstyr, men selv om jeg ikke er helt newbie, så er det fortsatt noe med det å sette full fart ned en steinrøys som får hjertet til å slå litt fortere. Men først og fremst er det veldig gøy!


Denne sesongen kom jeg litt tregt i gang – noe som egentlig er litt merkelig, siden jeg jo har vært delvis permittert siden slutten av mars, og sesongen egentlig startet allerede rundt da (så jeg i sosiale medier). Men dagene og ukene gikk, og både jeg og byråkraten var trege med å klargjøre syklene våre.


Men NÅ er vi endelig i gang!

Sesongens første tur med fulldemperen gikk på nye stier. Alltid gøy å sykle steder man ikke har syklet før! Blir liksom litt ekstra spenning i det… Uken før hadde jeg jogget i marka ved Krigsskolen, og syntes stiene virket veldig fine her – noen steder faktisk med perfekt flytsti. Så jeg googlet meg frem til litt mere info, og fant selvsagt masse moro på terrengsykkel.no. Det ble en kort men veldig bra tur, akkurat passe som første stisykkeltur for sesongen. Ble passe sliten og tungpustet.


Dette ga mersmak!