Prøver å farge fingrene grønne.
Er det noe jeg ikke er god på, så er det å holde liv i planter, og generelt hagestell. Jeg har til og med klart å ta livet kaktuser, så grønne fingre er noe jeg absolutt ikke har.
Men nå som vi har hus og en liten hageflekk så må jeg trå til, og jobbe for å bli bedre på dette. Og i hvert fall få litt lysegrønne fingre.
Byråkraten har heller ikke grønne fingre, men han synes i hvert fall det er veldig gøy at vi har måttet kjøpe masse nye duppedingser og maskiner. Som en gressklipperrobot (Greta Gräs II, fordi mammaen min hadde originalen). Og en gressklipper (Gunnar Gräs). Og en kantklipper (Kåre Kantklipper). Og en vannspreder (navnløs)…
Nå skal det sies at både byråkraten og jeg har vokst opp i hus med tilhørende hage, så ingen av oss er helt fremmed med hagestell.
Det første vi gjorde litt tidligere i vår, var å rake ut all grus og småstein som har blitt kastet inn på plenen sammen med snøen, når vi måket innkjørselen vår i vinter.
Note to self: Asfaltere innkjørselen…
Samtidig raket jeg bort alt av døde løv osv. fra under buskene. Det ble sammenlagt 2,5 søppelsekker med hageavfall…!
Så kom min mamma og tante på besøk, og min tante synes det er gøy (!) med hagestell. Hun begynte å luke, og det var faktisk skikkelig inspirerende!
Mamma ga oss også to løker med mini-påskeliljer, som hun har hatt i potter. Disse skulle man bare kunne sette i jorden utendørs, så vil de blomstre neste vår. Så nå har jeg plantet disse i tillegg til å ha sådd frø til ringblomster.
Byråkratens søster kom med flotte krukker og blomster til inngangspartiet vårt – det ble veldig fint, så håper at jeg klarer å holde liv i disse.
Men det gjenstår nå å se om vi klarer å holde i hvert fall den 150 kvm store plenen på fremsiden av huset i noenlunde god stand…
Byråkratfrue.no 