Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Hundeliv, Jakt

Fjellet kaller!

Gaias første fjelltur i rypeterreng.


Endelig var den her – den planlagte helgen for fjelltur i Tynset, arrangert av Gaias oppdretter. Endelig skulle det bli fjelltur i rypeterreng for vår lille fuglehund! Denne helgen ville gi oss en god indikasjon på om Gaia er interessert i rype, og om hun forstår hva oppgaven hennes er. Og ikke minst ville dette bli en helg med masse god trening for både byråkraten og meg som ferske hundeeiere.


Vår oppdretter – Kennel Isvind – beholdt en av tispene fra kullet selv, og hun (Bombay) skulle også bli med til fjells sammen med Ella , som er moren til Gaia, Bombay og Loke. Loke, Gaias ene bror som vi har truffet flere ganger, skulle også være med på treningen denne helgen, i tillegg til et par av hundene fra Ellas forrige kull; Havanna og Odin.

Lørdagens tur gikk i vakkert fjellandskap rundt Knausvola. Denne dagen delte vi oss i en morgen- og en ettermiddssøkt, der Gaia, Bombay og Ella dro på første økt. Vi så sykt mye rypespor (og noen spor fra hare), men selve fuglene gjemte seg godt. Mot slutten av dagen fikk Ella, moren til Gaia, endelig ferten av en liten flokk – og vi fikk se 5 ryper fly opp mot himmelen. Gaia hadde en bra dag, og vi så fine tendenser til at hun søkte. Dette lover bra!


På søndagen dro vi til et annet nærliggende fjell. Med på tur i dag var Ella, Havanna, Odin og Loke – i tillegg til Gaia, selvsagt. Enda en vakker dag med strålende vær sto foran oss. Og masse rypespor her også! Den første rypa fløy opp allerede et kort stykke fra der vi parkerte. Så dette lovet bra!


Litt utpå dagen var det Gaias tur til å løpe fritt sammen med den rutinerte moren sin. Like etter tok Ella stand. Gaia skjønte nok ikke så mye av hva som skjedde, og løp forbi moren son. Som selvsagt ikke ville ha noe av at datteren skulle få has på rypene hennes. Dermed støkket de ut en flokk med ryper! Både Ella og Gaia ble ivrige og løp etter. Gaia løp sin egen veg, og klarte dermed å støkke 2 andre ryper rett foran seg! Nærkontakt med fugl, altså – kjempebra!


Så tok vi en pause, og bestemte oss for at Gaia hadde fått nok etter en lang tur med mye nytt i går, og enda en lang tur i dag. Og herlig å avslutte med noe positivt!

Vi beveget oss derfor i sakte fart mot bilen, blide og fornøyde, alle tre. Så kjørte vi tilbake til Oslo, med mange nye erfaringer og fine minner med i bagasjen!


Jakt

Mens jeg venter på våpenlisens…

Jeg finner alltid noe å fordrive tiden med!


I Oslo politidistrikt tar det ca. 11 uker fra søknad til våpentillatelse blir innvilget. Jeg sendte inn min søknad elektronisk 18. desember, så dersom jeg har regnet riktig bør den bli innvilget nå i begynnelsen av mars. Men – det har jo vært jul og nyttår, i tillegg til korona som garantert har forsinket prosessen, så jeg antar at dette gjør at det kan ta lengre tid. 🧐

Mens jeg venter får jeg bare finne på noe annet å fylle tiden med. Som å finne fornuftige klær og utstyr til jakt, det må man jo ha. Altså en god grunn til shopping! 🤩

Det som trengs:

  • Jaktsekk
  • Jakke
  • Bukse og evt. belte
  • Sko
  • Lue, votter/hansker
  • Kikkert
  • Jaktkniv
  • Jaktradio
  • Hørselvern

Og sikkert mye mere som jeg ikke har tenkt på!


Heldigvis har jeg vært et friluftsmenneske lenge… Så jeg har en god del klær passende for fjell og fanteri fra før. 😅

Hansker og votter har jeg helt sykt mye av, men blir aldri helt fornøyd. Er litt av en frysepinne, og er alltid på jakt etter i hvert fall hansker eller votter som gjør at jeg ikke fryser.

Men tenker at jeg venter med dette likevel – har som sagt mange par, så får heller prøve ut de jeg har først.

Lue – derimot – har jeg kjøpt. Måtte jo ha en knæsj orange lue! Er jo viktig at andre jegere ser en.


Jeg tenker jeg kan bruke mine vanlige fjellsko også til jakt. De er gode og stabile, varme nok med gode ullsokker og sitter supert på foten.

Bakdelen er at de ikke har høyt skaft, som jaktstøvler normalt har. Har skjønt at det er lurt med høyt skaft da man ofte går i ukjent terreng, kratt og høy lyng og buskas – men tenker at jeg likevel venter med dette.


Så har jeg jo en supergod fetter her i Oslo, som har drevet med jakt siden tenårene. Han har gitt meg en jakke som egentlig var tenkt til sønnen hans – som han raskt har vokst ut av… Heldige meg, så den fikk jeg!

Fjellbukser har jeg flere par av, og de er godt brukt alle sammen. Spesielt siden Gaia kom inn i livene våre; det føles litt som at jeg nesten bor i turklær… Men – min favorittbukse fra Revolution Race kommer i jaktutgave! Den måtte jeg jo bare kjøpe – den var jo på salg!


Før jul fant jeg en liten kikkert på tilbud på fjellsport, og slo til på den.

Kniv – jeg tenker at i starten av min jaktkarriere kan jeg bruke de knivene jeg har: en liten Swiss Army og en mellomstor samekniv (den sistnevnte har jeg dessuten arvet fra faren min, som i sin tur fikk den i 50-årsgave). I tillegg blir det neppe noe særlig jakt uten byråkraten, og han har jo skikkelige kniver…

Så da er det bare jaktsekk igjen da…


Reise

Svalbard i mitt hjerte

Helt siden jeg besøkte dette arktiske øyriket for første gang i 2005, har Svalbard hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Dette er stedet jeg gjerne besøker igjen, og igjen, og igjen!


Sist helg arrangerte jeg en tur for en kunde til magiske Svalbard. Dette gjorde at jeg begynte å mimre tilbake til mine egne turer til denne øygruppen langt i nord, og det inspirerte meg til å skrive dette innlegget.

Her er altså min Svalbard-historie.


Nr. 1 – Svalbard virgin
Første gangen jeg reiste til Svalbard ante jeg ikke hva jeg skulle forvente. En ukes ferie midt i juli, sammen med en supergod venninne, og masse naturopplevelser, sto på planen. Og for en uke det ble!

Vi var på villmarkscamp og bodde i telt og satt på isbjørnvakt, vi padlet kajakk og gikk på bretur, vi var på fossilplukking og gikk på tur over Platåfjellet, vi besøkte en nedlagt gruve i Longyearbyen, den russiske bosetningen Barentsburg og «spøkelsesbyen» Pyramiden. Og vi ble selvsagt kjent med de supersøte svalbardreinsdyrene…


Nr. 2 – Studietur
Det tok 3,5 år før jeg kom tilbake til denne magiske plassen. I februar 2009 var jeg så heldig å bli invitert på en studietur sammen med mine kollegaer. Studieturen var skreddersydd for oss, og turen var fullpakket med opplevelser!

Vi kjørte hver vår scooter til Kapp Linné og Isfjord Radio, og dagen etter – etter å ha ventet i timesvis på at været skulle bli bedre – kjørte vi hele veien til Båten i Isen, med en liten pitstop i Longyearbyen. Turen var ikke helt problemfri, det var dårlig sikt pga. været og en i følget klarte å kjøre seg fast. I tillegg klarte jeg å velte scooteren min i en oppoverbakke… En lang dag og en strabasiøs tur, for å si det sånn!


Nr. 3 – Den første Toppturfestivalen
Igjen tok det noen år før jeg kom tilbake. I 2012 spurte en venninne om jeg ville være med på en «test-topptur-festival» på Svalbard. Det var en kompis av henne som ville teste ut konseptet, og ga alle en pris som kun dekket kostnadene. Dette var jo en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av!

Denne Svalbard-reisen var heller ikke helt problemfri. Jeg hadde nemlig ikke med meg passet mitt (alle ikke-norske statsborgere må ha pass med seg til Svalbard, som ligger utenfor Schengen). På flyreisen opp, ble jeg derfor stoppet i ID-kontrollen i Tromsø, og fikk ikke fly videre. Takket være fantastisk SAS-personale på Tromsø flyplass, og et Mastarcard, fikk jeg ordnet fly tur/retur Oslo for å hente passet mitt, og så fly videre med kveldsflyet til Longyearbyen. Litt senere ankomst enn planlagt – men jeg kom frem, og for en helg det ble!


Nr. 4 – Toppturfestivalen, vol. II
Året etter var det klart for festival igjen, og jeg var med! Dette året ble festivalen lagt til Trygghamna i Isfjorden i stedet for Gipsvika i Billefjorden, der vi var første året.

Nr. 5 – Toppturfestivalen, vol. III
Et år senere var det festival for tredje gang! I mai 2014 tok jeg igjen turen til Trygghamna.


Nr. 6 – Workshop
I januar 2016 dro jeg til Svalbard på jobb igjen. På den tiden jobbet jeg i VisitOSLO og vi var en gjeng fra forskjellige steder i Norge, som dro til Svalbard for å promotere Norge og forskjellige destinasjoner til svenske bedriftskunder. Dette var midt i mørketiden, og man hadde null kontroll på klokkeslettet siden det var nattsvart døgnet rundt… Men det var også en flott, men selvsagt også ganske merkelig, opplevelse!


Nr. 7 – Toppturfestivalen, vol. IV
Nei, jeg var ikke helt ferdig med Toppturfestivalen Svalbard! Etter et opphold på to år, var det igjen på tide i juni 2016. Denne gangen var det et helt nytt konsept – vi hadde en båt som base som gjorde at vi fikk dratt på tur på et nytt sted hver dag. Helt strålende!

Denne turen tok meg så langt nord jeg noensinne har vært – nemlig helt til 79 grader nord, rett nord for Ny-Ålesund. Her gikk vi en helt fantastisk tur, før vi fikk cruise ned den svære Pedersbreen ved Kongsfjorden, helt ned til båten igjen. Helt ubeskrivelig magisk!


Nr. 8 – Hotellåpning
Neste Svalbard-tur ble i februar 2018. Jeg var igjen invitert på en studietur, denne gangen i anledning åpningen av Funken Lodge. Gamle Spitsbergen Hotel hadde blitt totalrenovert og ble vist frem i ny, stilig boutique-hotel-drakt.

Det ble også tid til litt annet – det ble en scootertur i Adventdalen og beltevogn opp på Longyearbreen, og en isgrottetur.

Og lite visste jeg at jeg få dager etter at jeg var kommet hjem fra denne turen, skulle møte mannen i mitt liv: Byråkraten!


Men ingen isbjørn i sikte
Åtte ganger har jeg altså besøkt denne fantastiske øygruppa. Men jeg har aldri sett en isbjørn! Og det finnes altså mer enn 3 ganger så mange isbjørn på Svalbard som det finnes mennesker. Flaks eller uflaks? Vel, det spørs vel hvordan man ser det. Men jeg må innrømme at det hadde vært rått å se en isbjørn i sitt naturlige habitat…

Neste tur?
Ja, når blir neste tur? Siden gjenåpningen av Norge startet i det små sist høst, har jeg arrangert tre turer til Svalbard – men har ikke vært der selv på tre år. Det begynner med andre ord virkelig å bli på tide… Og jeg kjenner at det «rykker» litt i Svalbard-musklene! Men – den som lever får se, foreløpig er det andre spennende reisemål som står på agendaen.


Friluftsliv

Umerket gikk utmerket

Mini-topptur ved Losby Gods.


Lørdagsturen denne uken ble lagt til Østmarka, med utgangspunkt fra Losby Gods. Her har vi tidligere padlet kano på Mønevann (påsken 2020), som ligger ca. 1.5 kilometers gange fra parkeringen.

Denne gangen fant vi en umerket sti bak selve hotellet og fulgte den. Den var ganske godt tråkka opp i starten, men så var det nok færre og færre som hadde gått her før oss… Kanskje fordi den til tider var ganske bratt?


Vi gikk forbi et par gamle demninger, og da våknet historikeren i byråkraten! «Dette ser ut som om det kan være en demning fra slutten av 1800-tallet! På den tiden eksporterte Norge is til Storbritannia.»

Dette måtte jeg jo selvsagt Google når jeg kom hjem. Og jeg fant en artikkel på lokalhistoriewiki om at man faktisk drev med isdrift i området på den tiden.


Anyway, turen gikk videre oppover gjennom skogen til vi kom til en liten åpning. Dette var tydeligvis toppen! Her hadde den lokale Bedriftsidretten vært før, og bygget en liten varde. Artig! Etterpå fant jeg ut at toppen heter Svartåsen og måler 362 moh.


Vi så på GPS-kartet at det skulle være mulig med en rundtur. Men med tung snø og umerket sti som ingen lokalkjent hadde tråkket opp, tok vi det sikre før det usikre, og returnerte samme vei som vi kom.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på en liten benk ved Losby Gods.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv

Rundtur til Grytlihøgda

Eller ikke.


I forrige tur-innlegg nevnte jeg at jeg hadde funnet en samleside med turtips i Lillomarka på ut.no. Denne siden gjorde at jeg søkte videre på turer med utgangspunkt fra Solemskogen p-plass, fordi hverken byråkraten eller jeg har vært der noe særlig.

Valget denne kvelden falt på «Rundtur til Grytlihøgda» fordi den virket passe lang og ganske enkel, som en kveldstur med Gaia.

Turen startet på en liten grusvei og videre på skogsvei og så sti mot Sandermosen. Vi fulgte skilter og blå-merka sti. So far, so good.


Så ble merkinga dårligere, og helt plutselig var vi inne på en rød-merka løype. Over myrmark og bekker, som var helt eller halvt åpne. Både byråkraten og jeg plumpa…! Så da snudde vi.


På veien tilbake fant vi selvsagt stiskillet, der den blå-merka stien fortsatte…

Jaja, vi får beundre utsikten fra toppen av Grytlihøgda en annen gang!


Friluftsliv, Hundeliv

«Yellow Brick Road»

I Lillomarka.


De siste to årene har jeg ofte startet marka-turen fra Krigsskolen på Linderud. Her er det gode parkeringsmuligheter og det er kun 10 min å kjøre hjemmefra. Rask adkomst til marka, altså! Jeg har både jogget og stisyklet her, men det siste halvåret har det vært turer på beina med Gaia. Med og uten byråkraten.

Jeg har lagt merke til at det er noen merka stier her, og på gårsdagens tur – denne gang uten byråkraten – tenkte jeg at jeg skulle følge den gul-merka stien.


Stien var bred og fin, og jeg mener jeg kjente meg litt igjen fra en eller annen sykkeltur her. Det var godt skiltet med små gule skilt og piler. Men etter kort tid svingte ruten og endte i lysløypa..! Så da fortsatte jeg heller rett frem – her var det jo fremdeles en god og fin sti. Og det er bedre for Gaia å løpe fritt på sti i skogen enn på en bred lysløype med andre turgåere.

Selv om jeg ikke fulgte planen helt, ble det en fin tur! Ca. 4 km på meg, og ca. 4.65 km på Gaia, og flere høydemeter da stien til dels gikk i ganske kupert terreng.


Vel hjemme igjen måtte jeg prøve å finne ut av denne gul-merkinga, så jeg prøvde å Google. Fant dessverre ikke ut så mye, men jeg fant i hvert fall en fin samleside med tips til turer i Lillomarka! Kudos til DNT! Så det blir garantert flere turer i denne delen av Oslomarka fremover!