Stisykling

Årets Utflukt

I år gikk endelig sykkelfestivalen Utflukt av stabelen igjen!


Dette hadde både byråkraten og jeg ventet på! Jeg har deltatt på Utflukt to ganger tidligere, og i 2020 skulle byråkraten bli med. Dessverre kom jo den nå verdenskjente pandemien og satte kjepper i (sykkel)hjulet for festivalen i fjor, men vi dro til Trysil og syklet likevel den helgen. Det så lenge ut som at også årets sykkelfestival skulle bli avlyst, men heldigvis ble den «bare» flyttet – og vi hadde festivalbilletter! I år skulle flere kjente med, så det var ekstra gøy.

Og nå er altså festivalen vel overstått. Det har allerede gått 3 måneder siden vi kom hjem, men jeg lever fortsatt på minnene fra denne herlige helgen – fylt med sykling, latter og moro! Og nå som kulda har satt inn, og det er frost og is på morgnene, er det fint å tenke tilbake på flotte sommerminner.

Denne helgen i august ble det mest sykling i morsomme Magic Moose, den 7 km lange flytstien. Jeg merket at jeg var litt pingle første runden, men så ble det bedre og bedre for hver runde. Jeg testet to forskjellige fulldempere fra GT Bikes i år, men kjørte mest med min egen.


I tillegg syklet vi i Gullia. Her testet vi faktisk el-stisykkel, og slo hele 17 personlige rekorder på Strava… Men man kan jo ikke sammenligne elsykkel og vanlig sykkel, så disse rekordene var litt fake, dessverre (og det er rettet opp på Strava, selvsagt).


Vi testet ut den nyere delen av Trysil Bike Arena ved Gullia, der det finnes mange fine muligheter for å trene på å hoppe – da med våre egne sykler. I år turte jeg å hoppe fra det laveste nivået – kanskje jeg tør et vanskeligere nivå neste gang? Vel, time will show…

Uansett var helgen i Trysil en super helg med masse moro. Vi dro hjem med gode minner og såre lår – og heldigvis uten nye skader…

Nå er det bare å glede seg til neste års sykkelfestival – billetter slippes i februar 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Jegerprøven – del 3

Praktisk del gjennomført.


Kurset består selvsagt av mye teori, og boka «Jegerprøven», som brukes som kurslitteratur, har nærmere 350 sider. I tillegg er det mange lover og forskrifter man må kunne – deriblant selvsagt viltloven.

Men det er jo også en praktisk del. En hel dag på skytebanen og en halv dag med utetrening.

Skytedagen var lagt til Løvenskiold hagle- og riflebane, og utedagen like ved. På selve skytedagen prøvde vi altså både hagle og rifle. Vi startet ved haglebanen og fikk skyte totalt 25 skudd fordelt på to omganger. Første omgangen min gikk ikke akkurat bra, jeg stresset og var altfor rask på avtrekkeren. Runde to klarte jeg å beholde roen og da gikk det mye bedre – da med flere treff!


Etter en liten lunsjpause gikk vi til riflebanen ca 100 m lenger ned gjennom skogen. Her skulle vi sitte og skyte på blink, på sånne som brukes til skiskyting. Her gikk det veldig bra! 9 av 10 treff – så det er jeg meget fornøyd med! Det har nok hjulpet at byråkraten har tatt meg med på skyting innendørs et par ganger.

Nå er altså også den praktiske delen gjennomført, og det er ikke mange dager igjen med teori. Så er det pugging, pugging og atter pugging som gjelder – frem til eksamen 30. november!


Friluftsliv

Jegerprøven – del 2

Da er jeg i gang med kurs!


Endelig, kan jeg vel si.

I februar kjøpte jeg kurs og gledet meg til slutten av mai, da kurset skulle starte. Dessverre ble det avlyst pga. korona – men nå er jeg altså endelig i gang!

Kurset skulle egentlig gjennomføres i Ski, men pga. lokale regler og at vi tydeligvis var én for mange påmeldt til akkurat dette kurset, ble jeg flyttet til Alnabru. Dette passet meg egentlig mye bedre – kortere reisevei og andre kursdager.


Instruktør Espen Stokke viste seg å være en flink lærer, i mine øyne. Veldig kunnskapsrik. En god miks av foredrag, historiefortelling fra egne erfaringer, visning av bilder og videosnutter og diskusjoner i plenum. Alt fremført med glimt i øyet!

Så langt har vi gått igjennom blant annet våpen og ammunisjon; bruk, skikk og sikkerhet, samt generelt om jakt, jaktformer og lover, regler og bestemmelser og ikke minst artskunnskap. Det er mye å lære, men veldig spennende!


Aktivitet og trening, Hundeliv

Høsttrening 2021

Laber september og utallige gåturer i oktober.


Høsten tok meg litt med storm – helt plutselig var jeg tilbake i full jobb, og helt plutselig hadde vi fått en valp i hus. Det ble med andre ord lite tid til overs til trening…

I september loggførte jeg totalt 10 økter. 3 av disse var styrkeøkter med min PT, så da ble jeg i hvert fall pisket… De resterende var korte gåturer (den lengste på 3 km), de fleste med Gaia. Så jeg kan vel konkludere med at september måned ikke akkurat var min beste treningsmåned!


Så kom oktober, og vår skjønne bretonvalp trenger mere stimuli, blant annet flere og lengre turer, i tillegg til turer som inkluderer sosial trening; som steder hun ikke har vært før – parker, mere bymiljø, kjøre lokaltransport, skogsturer osv. Jeg bestemte meg for å logge alle turer på Strava, korte og lange, uansett.

I tillegg meldte jeg meg på «October Walking Challenge» på Strava. Denne utfordringen gikk ut på å gå totalt 50 km i løpet av oktober måned. Takket være Gaia, og alle turene hun tar meg med på, var ‘challenge completed’ allerede 9. oktober! Totalt loggførte jeg 154 km gåing i oktober.

Denne måneden gjennomførte jeg også Silva Night Run igjen (les gjerne innlegget om fjorårets løp). I år, som i fjor, er dette det eneste ‘fysiske’ løpet jeg har vært med på, ellers har jeg deltatt på virtuelle løp. Før årets løp var jeg spent og nervøs, fordi jeg ikke hadde løpt en meter siden 28. august… Men det gikk over forventning bra, og jeg kom i mål på nesten samme tid som i fjor!

Jeg takker Gaia for alle gåturene som nok har gjort at formen ikke totalt har forsvunnet. 🐶❤️


Siste nytt
til innboksen din!