Jakt

Jakt i Vingelen

Endelig ryper å se!


Sist helg var dedikert til jakt igjen. Planen var å dra til Vingelen da det skulle være ganske godt med ryper i terrenget der. Viktig å få så mange fuglesituasjoner som mulig for Gaia, slik at hun lærer hva hun skal gjøre, og når. Vingelen ligger ikke så lang unna Tynset, så da ble det til å bo på Tynset Hotell igjen – slik vi gjorde da vi var på treningstur der sammen med oppdretteren vår i mars.

For meg ble det en togtur fra Oslo på lørdagen, siden jeg kom hjem sent fra jobbtur dagen før.


Byråkraten dro opp en dag før meg, slik at han og Gaia fikk en ekstra dag i fjellheimen. Så vi møttes i Tynset på ettermiddagen.

På lørdagen støkka byråkraten en rype som fløy over Gaia – som da selvsagt ble litt smågal, som hun pleier. Fugl er jo livet! Men hun løp ikke så langt etter rypa denne gangen, en forbedring der altså. Senere fant hun en lemmen hun gjerne ville leke med, men den sinnataggen ville ikke være med på leken… og Gaia ble litt frustrert.

Gaia vs. Lemmen.

Søndagsturen denne uken ble altså en dag med rypejakt i fjellheimen. Jeg merker at jeg liker denne formen av friluftsliv mer og mer, det å gå litt «uten mål og mening» (vel, vi har jo et mål, om å finne fugl og det gir jo mening… sa byråkraten tørrvittig), utenfor allfarvei – og det været vi hadde denne helgen var jo bare helt magisk.

Offroad.

Det tok kun en time, vi var omtrent ved tregrensa, så fant Gaia to ryper. Og rett etter støkka hun enda en, antagelig en stegg som lå igjen. Gaia ble selvsagt småcrazy, dette var jo sååå stas! Men løp ikke langt denne gangen heller, mindre enn to minutter senere var hun tilbake hos oss. Vi tok en kaffepause der rypene hadde ligget og trøkket, slik at Gaia fikk roet seg litt ned.


Etter pausen var det som å se en helt annen hund: Gaia søkte systematisk i begge retninger med en iver og energi vi ikke har sett makan til. Veldig artig!

Dessverre ble det ikke flere fugleopplevelser, men vi var likevel meget fornøyde med dagen – og meget stolte over Gaias progresjon.


Siste nytt
til innboksen din!


Jakt

Min første jakt

Bedre sent enn aldri!


Det har gått nesten et helt år siden jeg tok jegerprøven. Etter det har jeg fått våpenlisens, kjøpt våpen, vært på jakttrening i vinterfjellet med Gaia, skytetrening med NJFF og kjøpt litt annet «jaktstæsj».

Men det ble ikke jaktdebut på Byråkratfruen før nå i slutten av oktober. Men det var en fin debut som ga mersmak!


Byråkraten og jeg har kjøpt hvert vårt sesongkort for småviltjakt i Koppang. Nå fikk vi endelig bruk for det! Vi bodde på Trya Camping i en koselig liten hytte, og hadde jaktterreng i skogen og oppå fjellet rett bak.

Skjøt jeg? Nei.

Ble det noe fugl? Nei.

Så vi fugl? JA!


Første dag kom vi opp relativt sent så det ble en tur på ca halvannen time i terrenget. Vi kom oss opp rett ovenfor tregrensa før vi snudde. Dessverre ingen fugl, men en herlig ettermiddag der returen gikk i skumring med hodelykt.


Andre dag startet vi litt lenger nede, og gikk i en annen del av skogsterrenget. Det tok sin tid, men etterhvert fant Gaia fugl og ble helt crazy! Dette var jo gøy! Vi tok en pause i et lite skogholt der skogsfuglen hadde ligget, og Gaia aksepterte omsider å sitte i Jervenhiet sitt. Etter pausen var det på’n igjen – og Gaia fant fugl igjen – og igjen! Men – hun sto ikke, og støkket dem opp med en gang, så det ble ikke til at vi skjøt, selv om fuglenes flukt i seg selv gav perfekte skuddsjangser (ifølge byråkraten, som jo har noe mer erfaring med dette).

Så – var dette en opplevelse? Definitivt!

Dette var friluftsliv 2.0!


Friluftsliv

Når byråkraten er bortreist…

…stjeler jeg søstera hans!


Byråkraten er på elgjakt og har vært det i dagesvis – føles nok lenger enn hva det faktisk er. Spesielt når man er alene med en litt understimulert tennåringshund, som i tillegg er full av hormoner pga løpetid. Det tar på kreftene, merker jeg… 😅


Men når byråkraten er borte – da passer jeg på å «stjele» søstera hans og familien hennes! De bor ikke så lang unna, og har i tillegg verdens fineste malinois: Clio. 🐕


Så de siste dagene har vi vært på flere turer. Tidligere denne uken var vi på kveldstur sammen og i dag ble det en skikkelig familietur til Mariholtet, der vi spiste supergode boller og drakk kaffe/te/kakao.

Ifølge markaskilt skulle turen være ca 7.5 km tur/retur, men ifølge min Garmin-klokke ble turen 9.5 km… så hva vet jeg. Jeg velger å tro 9.5 km he he he… 🤪

Uansett lengde – veldig fin tur, og superkoselig selskap!


Jakt

Nasjonal jentehelg med NJFF

Skytetrening med både hagle og ny rifle!


Tidligere i sommer kjøpte jeg min første rifle… Etter mye infosøk og ikke minst mye hjelp fra den kunnskapsrike byråkraten, falt valget på en Mauser M18 med Zeiss kikkertsikte. Dette skal være en god rifle som jeg kommer til å kunne ha og bruke i mange år fremover.


Så kom dagen da jeg endelig fikk hentet denne dyre dingsen. Tidlig (nuvel, i hvert fall for byråkraten og meg selv…) lørdag morgen kjørte vi til Jakt & Friluft på Gjøvik.

Så bar det av gårde tilbake til Oslo og direkte til Løvenskiold skytebane for å teste og skyte inn rifla før de stengte for dagen!


På søndagen dro jeg til Annekloppa skytebane. Denne dagen arrangerte Rælingen JFF åpen skytedag for jenter. Hele denne helgen har det faktisk blitt arrangert mange forskjellige aktiviteter for damer over hele landet, i regi av NJFFs lokallag, for å fremme jakt blant kvinner. Veldig artig!

Det var mange damer i alle aldre som møtte opp – flere enn ventet, så tidsskjemaet sprakk ganske raskt… Men det var flinke instruktører til stede og alle som ville fikk skutt både med hagle og rifle.

Selv klarte jeg kun 2 treff av 25 på hagle, og 119 poeng av 150 mulig på rifle. I dag skøyt jeg dog liggende og på mindre blink enn dagen før. Men det trengs trening, trening og atter trening…

Det var et sosialt og fint arrangement med bålkaffe og supergod elghakk med flatbrød. Med andre ord en herlig sensommerdag utendørs!


Vil du lese mere om min vei til å bli jeger?

Les mine tidligere innlegg på temaet her.


Friluftsliv

Ridderspranget

Uten å ta spranget.


Enda et turtips fra Valdres!

Ridderspranget er en dyp kløft ca 4 mil nord for Valdresflyas høyeste punkt. Navnet Ridderspranget stammer fra nettopp det: En ridder som i følge sagnet hoppet over kløfta. Det finnes flere versjoner av dette sagnet, men historien er selvsagt at kjærlighet til en vakker kvinne fikk denne ridderen til å hoppe – med kvinnen i sin favn.


Sant eller ikke – det er en severdighet verdt å se! En enkel sti tar en ned fra den lille parkeringsplassen – kanskje 5-10 min å gå – og rett frem til kløftas korteste mellomrom, akkurat der denne ridderen skal ha hoppet. Elven Sjoa fosser langt der nede i kløfta. Vakkert og litt skummelt…


Med årets tørke, og altså mindre vann enn vanlig i elven, var det mulig å komme seg helt ned til elva, straks nedenfor selve spranget. Heftig å se fossen på så nært hold!


Vi tok så turen oppover elven, helt opp til det store fossefallet, som springer ut i en krapp sving. Imponerende og storslått! Deretter tok vi en veldig fin sti gjennom nydelig skog tilbake til parkeringen.

Dette var en kort men veldig fin stopp å gjøre – absolutt en anbefaling!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Flye 1389

Fisketjednnuten tur/retur.


Valdresflya er en Nasjonal turistveg som er helt nydelig å kjøre. Her kjører man mange kilometer over tredgrensa og ser fjell og vidder i alle retninger. Jeg har kjørt denne veien utallige ganger, men kun gått en fjelltur her (Rasletind i 2020).

Denne dagen tok vi utgangspunkt fra samme sted – Flye 1389, og siden vi bodde på Beitostølen så var set kun 20 min kjøring dit. Valdresflya sitt høyeste punkt. DNT har en liten arkitekttegnet hytte her, med servering av lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen.


Turen til Fisketjednnuten (hvordan uttaler man det, egentlig…?) går gjennom et herlig og lettgått terreng, med fjell i alle retninger. En bred rødmerket sti viser vei forbi små fjellvann og tar en sakte men sikkert høyere opp. Toppen ligger 1527 moh, så man går altså «hele» 138 høydemeter.


Dette er en kort og enkel tur – men vel verdt å gå. Utsikten fra toppen og innover dalen er storslått!

Vi tok oss en liten pause med kaffe og sjokolade (Gaia fikk leverpostei…) før turen gikk litt mere utenfor sti nedover. Mens vi satt der, kom Rudolf ruslende mot oss. Reinsdyret stanset ikke så langt fra oss. Men da Gaia gjorde seg til kjenne, tuslet det avgårde og forsvant bak en liten haug.


På veien tilbake var vi så heldige og fikk hilse på Påskeharen…!


Har du lyst å bli inspirert å få flere turtips? Les gjerne flere innlegg i kategorien «friluftsliv»!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv, Jobb

Miniferie på Beitostølen

Siste sommerhelgen i 2022?


Jobbhverdagen har startet igjen – men før stresset tar helt overhånd, valgte vi å ta en langhelg på Beitostølen. Det er mange år siden sist jeg var der, men jeg har kjørt gjennom stedet mange ganger. Det var altså på tide å bli litt bedre kjent med denne delen av fjell-Norge.

For min del startet langhelgen med litt jobb. Jeg fikk en visning på Radisson Blu Mountain Resort og hadde et møte med Beito Aktiv, som også viste meg rundt i klatreparken og i deres camp.


Men så var det endelig på tide med fjelltur!

Første tur

Den første turen vi gikk startet i Beitostølen sentrum, rett ved heisen. Vi fulgte heisen til topp. Herifra var det flere tilrettelagte stier å velge mellom – både for turgåere (som oss denne gangen) og syklister. Vi valgte en tur på måfå og begynte å gå. Stien tok oss gjennom et variert landskap, både over tregrensa og gjennom små skoger med fjellbjørk. Etter hvert valgte vi å snu og gå samme vei tilbake, da det nok ville ha blitt en litt for lang tur for Gaia om vi hadde gått hele runden. Men en fin tur ble det!


Andre tur

Neste tur ble også ovenfor heisanlegget. Vi startet med samme tur opp under heisen, men på toppen valgte vi å gå i motsatt retning, og fulgte «Myrstien». Som navnet tilsier gikk stien gjennom en god del myrmark – men heldigvis godt tilrettelagt med små trebruer.

Turen gikk videre på flere fine stier, via Skogsstien, Stølspoestien og Knutstien, tilbake til heisens startpunkt. En herlig rundtur!


Tredje tur

På vår tredje tur reiste vi nordover mot Valdresflya, til Bygdin Høyfjellshotell. Rett ved brua tok vi av på en liten grusvei og parkerte.

Herifra startet vandringen! Vi gikk langs med den lille elva (Vinsteråne) på en ikke-akkurat-godt-brukt sti… Stien tok oss nesten helt frem til et vakkert og ganske stort fjellvann (Vinstre). Vi vek av fra «stien» (som nå var nesten usynlig) og gikk opp på en liten kolle, gjennom kratt og små myrer. Ekte fjelltur, altså – utenfor allfarvei!

Vi vandret opp på toppen av kollen og så ned i en liten dal, for å så gå opp på en annen liten topp. Her fantes det en varde, så antagelig er denne lille toppen et vanlig turmål… Brubergi het tydeligvis toppen, fant jeg ut senere (1131 moh ifølge Peakbook).

En nydelig dag!

Det ble selvsagt flere turer denne helgen – men disse vil jeg fortelle om i senere innlegg!



Friluftsliv, Hundeliv

Gaia sin egen stove

På hyttetur i Hafjell.


Sist helg var vi på hyttetur i Hafjell, sammen med byråkraten sin søster med familie og hund! Endelig fikk Gaia henge litt med tante Clio igjen, en 10 år gammel malinois (belgisk fårehund).

Det ble en del lek og kos, litt brettspill og bare henging – herlig kvalitetstid!

Så ble det selvsagt turer!

Som første tur tok vi Gondolen og gikk en kort tur derifra. Gondolen var litt skummel syntes Gaia (hun hadde bjeffet på den fra hytta tidligere på dagen…), men det gikk over forventning bra, siden hun fikk ligge på fanget til byråkraten. Hun fikk også testet ut sin nye kløv, vel å merke med bare et par t-skjorter i, siden hun fortsatt er for ung til å bære på ting. Dette klarte hun galant!


Dag 2 ble det en fin tur oppe på selve Hafjelltoppen. Her fikk Gaia skikkelig masse fugl i nesa… Så hun var virkelig i hundre – dette var artig!


Siste dagen ble det en bratt tur opp til Balbergkampen og den kjente husken her. På denne turen fikk vi også med oss den irske setteren Lerke og hennes eier. På toppen ble det en pause med kaffe og tursjokolade – og en liten photo session, of course…


When in Hafjell…

…og heter Gaia, er det jo et must å besøke Gaiastova! De hadde dessverre ikke boller så det ble ikke noe «fika» men fikk i hvert fall sett stedet.


Friluftsliv

Utflukt: Trysil & fjellturer

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 2.


I forrige innlegg skrev jeg om Utflukt – sykkelfestivalen. Men som jeg nevnte da ble det også fjellturer denne helgen – og i dette innlegget vil jeg dele de opplevelsene.

Jeg har vært i Trysil mange ganger, først og fremst for å stå på ski om vinteren, men de senere årene for å sykle. Det jeg derimot aldri har gjort i Trysil tidligere, er å vandre i fjellene!


Trysilfjellet 1132

Første fjelltur gikk selvsagt (nesten) til toppen av Trysilfjellet. Siden vi bodde på Radisson Blu Resort var det naturlig å gå fra sørsiden, og vi kjørte derfor til Skihytta og gikk derifra. Turen var enkelt beskrevet på trysil.com så vi fulgte helt enkelt bare den. Her sto det også at Trysilfjellet er det mest populære turmålet i Trysil – men vi var helt alene!

Helt ærlig synes jeg nok turen var litt «kjedelig». Vi fulgte en bred (og til tider svært bratt) grusvei som slingret seg oppover under heisen mot toppen. Det var litt merkelig å se heissystemet uten all snøen, det ble så malplassert. Men utsikten var fin – og selv om vi ikke gikk helt til toppunktet på grunn av steinura, så fikk vi til en liten fotosesjon ved det klassiske Trysil-skiltet!


Trysil Knuts Fjellverden

På vår neste tur ble det definitivt mer fjellfølelse! Byråkraten var i området ved Trysil Knuts Fjellverden på rypejakt sist høst, og vi tenkte at dette ville være en super mulighet for Gaia til å få litt rypelukt i nesa.

Turen gikk i herlig og åpent fjellandskap, rett nedenfor og ovenfor tregrensa, gjennom lyng og myrer. Utenfor sti, og på en måte «uten mål og mening». Veldig deilig! Gaia storkoste seg, og det gjorde byråkraten og jeg også – og jeg skjønte litt mer av hvordan det vil bli å gå på rypejakt!

Rett og slett en fantastisk herlig tur!

Også denne dagen var vi helt alene i fjellet, men her var det kanskje mer forventet…


Kolodalen

Helgens siste tur gikk til Kolodalen, nærmere bestemt i Kolosjøen Naturpark. Her var den en fin og godt tilrettelagt kultursti gjennom nydelig skog- og myrlandskap, frem til Kolosjøen – hvor det ligger en tauferje som man kan ta ut til en liten øy.

Men vi knota litt for å faktisk finne frem til startpunktet i Grambolia… Det var dårlig skiltet fra veien, så etter at ha kjørt forbi og snudd fant vi omsider frem. Selve kulturstien var godt merket med skilter og informasjon. Herlige små rasteplasser med fine hytter, gapahuker og grillplasser.

Vi tok en kort pause ute på den lille øya – ja, selvsagt tok vi tauferjen ut – før turen gikk tilbake samme vei.

Igjen var vi helt alene på tur – litt forbausende, faktisk, da dette er en enkel og koselig tur, passende for alle aldre. Men oss gjorde det absolutt ingenting å ha naturen helt for oss selv!


Helgen i Trysil var altså veldig innholdsrik – det ble både morsom sykling og herlige fjellturer. Friluft på sitt beste!


Friluftsliv, Hundeliv, Hverdagsluksus

Fjellfølelse

Impulstur til Norefjell.


Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!

Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!


Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!


Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!


Siste nytt
til innboksen din!