Friluftsliv

Testing av nytt turutstyr

Greit å ha testet stæsjet sitt før den store «ildprøven».


Gjennom årene har både byråkraten og jeg samlet på oss en god del utstyr. Og samlinga blir merkelig nok større i takt med årene, og etterhvert som friluftsinteressen utvides.

De siste innkjøpene er pulk, truger og multifuel-brenner. Disse tingene testet vi for første gang i helgen som var. Planen var enkel: kort tur bare for å lære utstyret å kjenne.


Og en kort tur ble det! 😅

Hele 900 meter over Nordre Movatn. Her fant vi et hyggelig lite sted, som var flatt nok til å legge ut «sengene våre» og en grei plass til bål og kokkelering.

Note to self: Ikke lag bålplass oppå en bekk. Da blir det fort vått nedenfra…


Pulkene funket veldig bra! Vi har kjøpt den minste varianten av Fjellpulken, men det er likevel godt med plass i – og på. Litt småvanskelig å feste de små karabinene i selen med votter på, men tenker at det går seg til når man blir bedre vant. Ellers var det null stress å trekke en pulk med rundt 35 kg (byråkraten trakk all mat, drikke, kokeutstyr og 2 sekker ved… jeg hadde kun 1 sekk ved i tillegg til mitt overnattingsutstyr, ekstra tøy og min elskede campingstol), over et flatt vann!

Note to self (eller byråkraten): Ikke legg 2 vedsekker oppå hverandre. Da velter pulken ved første lille ujevne underlag…

Trugene var vi egentlig mest spent på. Vi har kjøpt et par ganske billige truger, som stort sett består av plast. Plast vet vi jo av erfaring blir sprøtt når det blir gammelt og kan vel også lettere sprekke opp når det er kaldt. Denne dagen var det meldt 12 minusgrader, og da kan det jo faktisk bli enda kaldere… Men trugene funket ypperlig de også, og var enkle å ta av og på – også med votter.

Multifuelen tok byråkraten seg av (mens jeg ordnet sengeplass). Den store fordelen er at man kan bruke alle typer flytene brennstoff (utenom alkohol) og gass uten å gjøre noen endringer på brenneren – det er bare «plug and play», sier byråkraten. Brenneren har veldig høy makseffekt og er lett å regulere ned. Ulempen er at den er litt tung, men blir veldig kompakt når den er pakket sammen. Funket veldig bra å lage gryterett på – men dette skal jeg skrive mere om i et senere innlegg!


Neste steg er å satse på en litt lenger tur på fjellski, med en eller to overnattinger i marka.

Åh, ja! Den store «ildprøven». Vi planlegger 5 dager på fjellski i Rondane i påsken (men vi får nå se om det blir med pulk…). 🤩😱


Friluftsliv, Hverdagsliv

Tur på dagtid – midt i uka

Pandemi, vinter og permittert. Da må man utnytte dagslyset!


En bekjent startet tidligere i disse koronatider en gruppe på Facebook («MinTur💚🍀») med den enkle hensikt å komme seg ut. Her deles tips på korte og lange turer, i nærheten eller lenger unna, turutstyr og ikke minst turmat. Gruppen har etterhvert fått mange aktive medlemmer. Veldig inspirerende!

Hver uke samles de som kan ta seg fri, har fri eller er permittert, til en lavterskeltur rundt Sognsvann. Noen ganger avsluttes det med bålkos og kaffe. Et skikkelig deilig avbrekk midt i uken!

Forrige uke passet det endelig for meg å bli med! Og det i strålende vær!

💚💚💚

Photo (c) Øyvind Molander.

Turen rundt Sognsvann er ikke mer enn drøyt 3 km. I oktober fikk jeg, som kjent, med meg kollegaene mine på Rosa Sløyfe-løpet og vi løp da rundt Sognsvann.

Dette er en fin og enkel tur, som man kan vandre eller løpe. Det finnes flere mulige avstikkere inn i skogen om man ønsker gjøre turen litt annerledes. I tillegg er det flere muligheter for grilling og bålkos rundt vannet!

Området har også mange perfekt spots for hengekøying, just saying… 🤓

Denne gangen ble det ikke hengekøying – men altså en fin tur rundt Sognsvann med likesinnede, et lite bål og varm saft i favorittkoppen. Tenk hva litt frisk luft, dagslys og nye bekjentskaper (på god koronaavstand) kan gjøre med humøret!

🍀🍀🍀


Friluftsliv, Hengekøying

Januarnatt i det fri

Byråkraten har nytt utstyr som må testes.


Byråkraten fikk seg ny hengekøye i julegave. I tillegg har han kjøpt seg en underquilt (uten å kjøpe en til meg…). Så da er det bare for meg å bli med da. Og når det gjelder å sove ute i det fri er jeg skikkelig vond å be… 🤣🤣

Så hvem av oss sov best – byråkraten med underquilt, eller jeg med jervenduk? 💁🏻‍♀️


Faktisk sov vi veldig godt begge to – hele natten, uten å våkne og uten å fryse! Ca 4-5 minusgrader var altså ikke noe problem.
Spørsmålet er nå om jeg burde kjøpe meg en underquilt..? 🧐

Jervenduk eller underquilt?

Selv har jeg altså ikke noen erfaring med underquilt, og må her stole på byråkratens ord. Denne gangen droppet vi å ta med tarp da værmeldinga sa at det ikke skulle være noe som helst nedbør. Det viste seg å ikke stemme… Det snødde hele kvelden, mer eller mindre, og også litt i løpet av natten.
Fordelen for meg var jo da at jeg fikk pakket inn soveposen i jervenduken – som er vanntett. Det får du ikke gjort når du kun har underquilt som ekstra varmelag.

Hva bruker du på vintercamping? Jervenduk eller underquilt? Eller begge deler?!
Kommenter gjerne.
🤓

Uansett – det er alltid NYDELIG å våkne opp i friluft. ❤️

God morgen!

Blir du inspirert av hengekøying?

La meg friste deg mere med mine tidligere innlegg – de ligger nå samlet under den nye kategorien «Hengekøying«. 🤓


Friluftsliv

På villspor med byråkraten

Ikke akkurat Lars Monsen…


Søndagsturen forrige uke gikk til Vettakollen. Jeg så for meg en enkel tur med start og slutt ved Sognsvann – men når man har med byråkraten på tur, skal man helst gå utenfor de store stiene. Helst skal man faktisk gå der det ikke er sti i det hele tatt… 🙈


Så vi startet på grusveien oppover, men vek raskt av og gikk inn i skogen på en mindre sti. Etterhvert ble stiene mindre og mindre, og med færre og færre spor fra andre. Til sist var det ikke sti og vi trasket gjennom snø og lyng – og vassdrag. 😳

Panoramautsikt.

Men, selv om overskriften sier «på villspor», er man aldri helt det når man tråkker rundt med byråkraten. Heldigvis. Så vi kom oss til topps, og fant dessuten frem til Vettakollen sitt høyeste punkt etter litt leting. Utsikten vi ble lovet fra turbeskrivelsene vi leste, derimot, den uteble. 😇

Alt i alt en herlig søndagstur! 🤩


Friluftsliv, Hverdagsliv

Kveldstur med hodelykt

Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.


Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!

Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐

For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.

Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!


Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.

Dette var en hit som må gjentas! 🤩


Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!


Friluftsliv, Hengekøying

Hanging in there!

Det er tøffe tider nå – men litt hengekøying med gode venninner gjør underverker for humøret!


Fredag kveld og jeg er på hengekøyetur med to gode turvenninner. Denne gangen testet vi ut et sted ingen av oss hadde vært ved før:

Østernvann i Eiksmarka.

En drøy kilometer fra parkeringa kom vi frem til en demning på høyre hånd. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi fant en strålende plass godt egnet som camp. Hengekøyer ble satt opp i en fei og bålet ble raskt fyrt opp.

Under kvelden ble det bålkos med grilling av pølser og marshmellows, godt drikke, fine samtaler og ikke minst herlig selskap. Kan det bli bedre? DETTE trengte vi nok alle tre – et deilig avbrekk fra «korona-hverdagen»! ❤️


Det ble en stjerneklar kveld. Jeg sov skikkelig godt frem til ca. 06.30 – da jeg våknet var det en helt magisk stemning. Tåke over hele den lille innsjøen, skikkelig trolsk…

Etter en deilig morgen med god frokost, og gode samtaler rundt bålet igjen, pakket vi sammen og forlot Eiksmarka for å nyte resten av helgen.


Aktivitet og trening, Friluftsliv, Løping

Kos på Kongsberg

Denne helgen var for lengst holdt av til fjelltur sammen med en venninne. Det ble en god miks av fjell, løping, hjemmespa og ikke minst latter og moro!


Mens byråkraten er på elgjakt, danser Byråkratfruen på bordet! 💃🏻🤣

Kanskje ikke helt slik – men helgen i Kongsberg ble fylt med etterlengtet venninne-sprell. Min gode venninne Kari Anne flyttet til Kongsberg fra Oslo for en stund siden, og dessverre har vi ikke sett hverandre så ofte som man vi kunne ønsket. Derfor var det ekstra stas med en hel helg med kvalitetstid! 🤩

Fredagen gikk til matlaging og skravling – og litt halvveis planlegging av resten av helgen. 


Når så lørdagen kom, våknet vi til bedre vær enn spådd. Det ga oss mer energi! Etter en god og lang frokost pakket vi sekkene og kjørte avgårde. Målet var Styggemann, 872 moh. ⛰

Det ble en kjempefin dag! Vi hadde opphold og flott utsikt hele dagen, og koste oss skikkelig. Det ble mange små omveier grunnet ekstremt vått underlag: stort sett alle stier hadde blitt til bekker, bekker hadde blitt til små elver og myrer til mindre vassdrag… Ellers var stiene ekstra gjørmete. Men vi ga oss ikke og kom oss til topps og tilbake! 🥳

Vi klarte akkurat å sette oss i bilen før det begynte å regne. Flaks! Vi rakk også akkurat ølsalget – kl. 17.59.43 ble ølen betalt. Flaks igjen! Vi kunne jo ikke gå glipp av en liten «After Hike» hjemme i stua, med pils, snacks og peis!  🍻🔥

Resten av kvelden ble dedikert til matlaging, gode samtaler og latter, lytting og synging til Power Ballads fra 90-tallet, film og fotpleie. En skikkelig jentekveld! 👯‍♀️


Søndagen startet med en deilig brunsj og avslapping, og de gode samtalene fortsatte over kaffe/tekoppen. Så tok Kari Anne meg med på en deilig joggetur i Gamlegrendåsen; skogen rett bak der hun bor. Det ble en veldig fin tur – men også veldig våt… 😅😱

For en herlig helg! Mer av dette – det er så viktig å bruke tid på de gode menneskene man har i livet sitt! Gleder meg til neste gang.  ❤️


Friluftsliv

På eventyr i Oslomarka

Den ville jakten på den forlatte gruven.


Det var en gang en gruve midt i dypeste skogen i Oslos nordmark. Her ble jernmalm utvunnet på midten av 1500-tallet.

Gruven ble nedlagt for lenge siden, men en gammel luftesjakt kan fortsatt besøkes. Gruvegangen er kun åpen i sommerhalvåret – fra 1. mai til 30. september – da det tydeligvis overvintrer flaggermus her. Flaggermus er fredet i Norge og Gaustadgruven i Oslomarka er dermed et flaggermusreservat vinterstid.


Byråkraten hadde lest om Gaustadgruven tidligere i våres (han har klisterhjerne og husker omtrent alt han leser – og han leser MYE!), så det var han som kom på ideen om å finne og besøke denne.

Takket bære Google maps gikk vi så å si rett på gruven. Litt på grusvei, litt på sti, og noe utenfor allfarvei. Heldigvis hadde byråkraten fått med seg en hodelykt slik at vi kunne utforske inne i gruvegangen også. Kul og annerledes opplevelse – og det midt i Oslo!

Midt i Oslo – særlig, tenker du kanskje. Ja, faktisk ligger Oslos geografiske midtpunkt i marka, ikke langt fra Sognsvann. Etter vår gruvetur tok vi også turen hit, slik at vi fikk med oss dette – i tillegg til vannene Sognsvann, Nedre Blanksjø og Svartkulp i herlig høstvær. 🌊🍂🌥


Aktivitet og trening, Friluftsliv

Via ferrata Hemsedal

Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!


Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).

Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.


Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.

Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.


Har du lyst å teste denne turen? Her kan du lese mere om via ferrata Hemsedal.

Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗