Stisykling

Utflukt: Trysil & sykling

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 1.


Årets deltakelse på Utflukt MTB-festival ble litt annerledes enn tidligere. Fordi i år var vår kjære Gaia med! Dermed ble selve syklinga noe amputert, men vi fikk i stedet til flere fine fjellturer.

Sykkeldelen av festivalhelgen ble først og fremst amputert fordi vi helt enkelt ikke fikk med oss våre egne sykler… Dette fordi vi nettopp har fått oss en ny bil, og hengerfestet er ikke montert enda. Men – det som jo er så kult med festivaler av dette slaget, er jo at det er mange leverandører som har demo-utstyr med seg! I år var det i tillegg mange flere enn det har vært før, noe som gjorde det mye enklere å låne sykler.


På fredagen lånte vi begge hver vår Cannondale Jekyll. Vi syklet Magic Moose tre ganger med denne. Denne sykkelen var helt rå! Leken men likevel stabil, satt fint i svingene og fikk opp farten raskt. Kjempegøy!



På lørdagen lånte vi to forskjellige sykler og kjørte Magic Moose en gang med hver av dem. Disse syklene var for meg av ukjente merker. Den første var en custom-made Pyga fra JBS Sport. De hadde den kun i størrelse medium, så den var hakket for stor for meg, noe som sikkert påvirket min følelse av sykkelen – helt enkelt ikke for meg. Så prøvde jeg en Marin Alpine Trail Carbon 2, denne da i riktig størrelse. Denne sykkelen passet meg bedre, og jeg følte meg tryggere. Men jeg må nok si at fredagens testsykkel – Cannondale Jekyll – kapret førsteplassen!


Det ble ikke noe sykling i Gullia på årets Utflukt, men det ble uansett en veldig fin sykkelhelg!


Stisykling

Årets Utflukt

I år gikk endelig sykkelfestivalen Utflukt av stabelen igjen!


Dette hadde både byråkraten og jeg ventet på! Jeg har deltatt på Utflukt to ganger tidligere, og i 2020 skulle byråkraten bli med. Dessverre kom jo den nå verdenskjente pandemien og satte kjepper i (sykkel)hjulet for festivalen i fjor, men vi dro til Trysil og syklet likevel den helgen. Det så lenge ut som at også årets sykkelfestival skulle bli avlyst, men heldigvis ble den «bare» flyttet – og vi hadde festivalbilletter! I år skulle flere kjente med, så det var ekstra gøy.

Og nå er altså festivalen vel overstått. Det har allerede gått 3 måneder siden vi kom hjem, men jeg lever fortsatt på minnene fra denne herlige helgen – fylt med sykling, latter og moro! Og nå som kulda har satt inn, og det er frost og is på morgnene, er det fint å tenke tilbake på flotte sommerminner.

Denne helgen i august ble det mest sykling i morsomme Magic Moose, den 7 km lange flytstien. Jeg merket at jeg var litt pingle første runden, men så ble det bedre og bedre for hver runde. Jeg testet to forskjellige fulldempere fra GT Bikes i år, men kjørte mest med min egen.


I tillegg syklet vi i Gullia. Her testet vi faktisk el-stisykkel, og slo hele 17 personlige rekorder på Strava… Men man kan jo ikke sammenligne elsykkel og vanlig sykkel, så disse rekordene var litt fake, dessverre (og det er rettet opp på Strava, selvsagt).


Vi testet ut den nyere delen av Trysil Bike Arena ved Gullia, der det finnes mange fine muligheter for å trene på å hoppe – da med våre egne sykler. I år turte jeg å hoppe fra det laveste nivået – kanskje jeg tør et vanskeligere nivå neste gang? Vel, time will show…

Uansett var helgen i Trysil en super helg med masse moro. Vi dro hjem med gode minner og såre lår – og heldigvis uten nye skader…

Nå er det bare å glede seg til neste års sykkelfestival – billetter slippes i februar 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Stisykling

Sykkelferie 2021

Endelig ble det mulighet for stisykling igjen!


Årets tre uker lange sommerferie ble tilbrakt i både Norge og Sverige. Og syklene våre ble selvsagt med på tur, for endelig var byråkratens tommel så og si bra igjen. Som vi begge har lengtet etter å få sykle på kule stier!

Sommerens – og årets – første sykkeltur ble gjennomført i skogen rundt Frodeåsen i Tønsberg. Her er det mest mindre grusstier, men også noen skogsstier. Altså ikke noe særlige crux, røtter eller stein – perfekt start på sesongen, altså.


Så dro vi videre til Sverige og mitt hjemsted: Orsa. Dalarna er kjent for store skoger med herlige barnålsstier, skogsveier med sand og tidvis litt røtter. Veldig moro, med andre ord! Min søster og svoger tok oss med på en nydelig runde på drøyt 8 km. Det kjentes i låra etterpå, men på en god måte!

Få en liten smakebit av Orsas skoger ved å sjekke ut videoen på YouTube-kanalen min.


Sverigeferden fortsatte nordover. Neste destinasjon var Åre. Dette er et skikkelig mekka for sti- og downhillsyklister! Her ble det også en liten «trip down memory lane» da vi bodde i pappas barndomshjem i Järpen, som søsknene mine og jeg nå har solgt. Jeg håper og tror at vi likevel vil komme tilbake hit i fremtiden, siden både sykle- og skikjøringsmulighetene her er av ypperste klasse, selv om vi da må finne annet egnet sted å bo.


Siste planlagte reisemål for sykling i sommer er Trysil. Dette blir i slutten av august, så det får jeg heller skrive om senere.

Men dersom du er nysgjerrig på sykling i Trysil, kan du jo lese mitt innlegg om fjorårets tur dit! 🤓

Lunch with a view @ Hummelstugan i Åre

Aktivitet og trening, Løping, Stisykling

Koronakroppen 2021: Statistikken når nye høyder

Sommerkroppen går mot vinterkroppen.


Selv om juli har vært en relativt aktiv måned totalt sett, kan jeg vel neppe si at sommerkroppen ble slik jeg kanskje hadde ønsket.

Jeg får ta sikte på vinterkroppen i stedet (og satser på at det blir flere skiturer den kommende vinteren).


Det som har vært digg med denne måneden er først og fremst at byråkraten endelig kan bruke tommelen sin til morsomme aktiviteter igjen (les: sykling). Ergo har det blitt litt terrengsykling i løpet av ferien; både i Vestfold og i Sverige.


Den andre favorittaktiviteten i juli var fjellturen i Rondane. Herlig å endelig få brukt kroppen under lengre økter.

I tillegg har det vært noen gå- og løpeturer. En av de siste løpeturene fikk jeg i Sverige – sammen med mine søsken. Endelig en «ekte» søskenjogg, altså fysisk denne gangen – ikke virtuell. ❤️


Stisykling

Push-bike i Hemsedal

Jeg er nok egentlig for heisbasert sykling. Men nå har jeg i hvert fall testet ekte push-bike!


Første gangen jeg egentlig hørte om begrepet push-bike var tidligere i sommer, da byråkraten syklet sammen med en kompis i Skeikampen. Der er det ikke tilrettelagt for heisbasert stisykling, så de måtte gå med syklene opp fjellet for å så sykle på fine stier nedover.

I Hemsedal er det heller ikke tilrettelagt for heisbasert sykling i større grad – enda. Det jobbes med det, og fra juni neste år vil det finnes en helt ny og drøyt 8 km lang flytsti! Det gledes! 🥳
Har man lyst til å sykle på sti på og nedover fjellet i Hemsedal per i dag, er det altså push-bike som gjelder for å komme seg opp. Minimum 600 høydemeter! Det er et slit… 😅


Vel på toppen, der stien skulle starte, fikk vi endelig en liten pust i bakken. Byråkraten hadde funnet «Sollausstien» på trailguide.net, og det var den vi tenkte å prøve oss på. Den startet ganske fint, men vi oppdaget raskt at nivået på denne stien var langt over våre stisyklingskills og enda lenger utenfor vår komfortsone… Med tunge lår og såre legger etter push-bike-turen opp, ble denne sti rett og slett litt for hard for oss. Men vi kom oss ned og fikk syklet relativt mye på stien (jeg leide sykkelen min en god del…) før vi valgte å ta resten via grusveien i skiløypa. 🚵🏻‍♀️

Vi var ute i totalt 3.5 timer og fikk dermed masse frisk fjelluft – deilig! 🤗

Vi avsluttet med After Bike med noe godt i glasset på Pool Club på Fyri Resort i strålende sol. «Vel fortjent, spør du meg», sa byråkraten. ☀️


Aktivitet og trening, Hverdagsliv, Stisykling

Byråkratens sykkelverksted

Hvorfor dra til et profesjonelt sykkelverksted, når man har en byråkrat hjemme?


Byråkraten min er, som jeg har nevnt tidligere, en nerd. Og er det noe han ikke kan, leser han seg opp og ser på videoer for å finne ut av det. 🤓

Så når det var på tide å bytte «gugge» i de slangeløse dekkene tidligere i vår, fant han ut av hvordan dette skulle gjøres. Jeg deltok selv i deler av prosessen (mest som fotograf, mumler byråkraten)! 🤩


Tidligere i sommer hadde jeg sesongens sykkel-tryn. Normalt er det byråkraten som står for dette (han er mer crazy enn meg og har mindre evne til konsekvenstenkning når det gjelder morsomme aktiviteter som sykkel og ski…), men denne gangen klarte jeg altså å tryne så hardt at jeg knakk styret mitt..! 😱

Dermed fikk byråkraten google og youtube litt igjen, for å finne ut hvordan man kapper et nytt styre til riktig bredde – og bytter ut det gamle med det nye. Det skal sies at jeg også er en nerd på mange måter, men synes det er ufattelig digg at byråkraten finner ut av enkelte mindre interessante ting, så kan han heller vise meg hvordan det gjøres 🤓


Nå er sykkelen min fin og klar til bruk i marka igjen! Så får vi se hvor (og hvordan…) neste sykkeleventyr ender ! 😄


Stisykling

Forsmak på ferie

Sist helg tok vi langhelg, og dro på miniferie!


Destinasjon: Trysil. 🇳🇴
Aktivitet: Sykling. 🚵🏼‍♂️🚵🏻‍♀️
Og selvsagt mye og hyggelig sosialt samvær! 🤩💃🏻🕺🏻


Magic Moose

Trysil er vel kanskje mest kjent som Norges største skisted, men her har også syklingen og sommersesongen økt enormt de siste årene. Og det kan nok ha mye med Magic Moose å gjøre – den 7 km lange flytstien med jumps og graderte svinger. Og man trenger ikke sykle opp for å kjøre den igjen – her er det hviletid i heisen!

I år kjørte vi denne løypa hele 7 ganger! Veldig moro både for byråkraten og Byråkratfruen! Siste runde ble dog mindre morsom – da ble byråkraten en veltepetter… Flaks han var godt polstra!

Klipp fra Magic Moose – med lydeffekter!

Gullia

Gullia er også veldig moro. Denne delen av Trysil Bike Arena har jump tracks i flere høyder, pump tracks passende for alle nivåer og kilometer etter kilometer av bygde stier inne i skogen.

For første gang prøvde vi jumptracken. Først den grønne (letteste). Og så den blå (medium), her fikk til og med jeg litt airtime, i hvert fall med forhjulet…

I tillegg syklet vi nesten så langt ned i Gullia man kan komme, på blå stier. Stort sett veldig moro, kule svinger og morsomme bruer og trestier. Men også mye tråkking… Og etter 2 dager med Magic Moose i beina, var 2 timer i Gullia mer enn nok for låra mine!

Gullia-skogen i Trysil Bike Arena.
Klipp fra Happy Rabbit og Woodpecker.

Stisykling

Byråkratfruen stisykler

Stisykling er skummelt. Jeg har riktig nok gjort det før, og fått bedre utstyr, men selv om jeg ikke er helt newbie, så er det fortsatt noe med det å sette full fart ned en steinrøys som får hjertet til å slå litt fortere. Men først og fremst er det veldig gøy!


Denne sesongen kom jeg litt tregt i gang – noe som egentlig er litt merkelig, siden jeg jo har vært delvis permittert siden slutten av mars, og sesongen egentlig startet allerede rundt da (så jeg i sosiale medier). Men dagene og ukene gikk, og både jeg og byråkraten var trege med å klargjøre syklene våre.


Men NÅ er vi endelig i gang!

Sesongens første tur med fulldemperen gikk på nye stier. Alltid gøy å sykle steder man ikke har syklet før! Blir liksom litt ekstra spenning i det… Uken før hadde jeg jogget i marka ved Krigsskolen, og syntes stiene virket veldig fine her – noen steder faktisk med perfekt flytsti. Så jeg googlet meg frem til litt mere info, og fant selvsagt masse moro på terrengsykkel.no. Det ble en kort men veldig bra tur, akkurat passe som første stisykkeltur for sesongen. Ble passe sliten og tungpustet.


Dette ga mersmak!