Hverdagsliv, Sko

Jentenes Julebord

Dette er en årlig tradisjon i vår eminente Vinklubb. I år ble det en virtuell versjon.


Det har gått mer enn 9 måneder siden Norge stengte og korona-pandemien var et faktum også her til lands. Man begynner bli vant til virtuelle møteplasser – både på jobb og privat.

Men SHIT som jeg gleder meg til en mere NORMAL hverdag, med FYSISKE møter!
Anyway – tilbake til Jentenes Julebord, virtuell versjon.

Reglene var enkle:

  • Alle måtte pynte seg pent, som vi pleier på våre julebord. Det ble noen få unntak her for de som var på vei til eller på hytta.
  • Vi skulle spise noe godt omtrent SAMTIDIG og SAMMEN i vårt virtuelle rom. Her kunne alle velge hva de ville spise; om det var hjemmelaget eller take-away.
  • Vi skulle kose oss og snakke skit som vi pleier !

Jeg inviterte en venninne i min kohort til «Restaurant Byråkraten» (hjem til byråkraten og meg, altså). Så vi var heldig og trengte ikke tenke på maten selv – den ble laget og servert, akkurat som på restaurant!

For anledningen hadde jeg kjøpt en ny kjole (!), og selvsagt måtte jeg bruke et par av mine høyhælte sko… 👗👠

Det ble en kjempefin kveld – og ikke minst veldig koselig å se så mange «VINinner» samlet på ett sted igjen! ❤️🍷


Sko

Shoe lover…

Høye heler. Ballerinas. Sneakers. Men aller helst høye heler!
I dag poppet det opp et minne fra 9 år siden, da jeg kjøpte 5 par sko på et shopping raid i New York City. Dette minnet meg på at jeg burde dele en annen av mine store pasjoner: SKO.


Jeg har selvsagt to eksemplarer av dette skiltet. Et hjemme, og et på jobben.

Der jeg bodde før kalte jeg hjemmet mitt for «Maria´s Shoe Palace».

Jeg har gjennom årene kjøpt meg ganske mange par sko, og er en stor tilhenger av heler á la Carrie Bradshaw i Sex and the City (og selvsagt har jeg hennes bryllupssko…).

Totalt hadde jeg nok rundt 150 par sko på det meste.

Manolo Blahnik. The one and only.


Når jeg skulle flytte sammen med min byråkrat lot han det skinne gjennom at han ville sette pris på det om jeg kvittet meg med noen av skoene mine. Det vil si, han ønsket nok at jeg skulle kvitte meg med halvparten, om ikke mer… Jeg fikk nesten hjertestans! Nesten hvert par har jo en historie, et minne…

Disse skoene kjøpte jeg på Hawaii, etter et par glass vin…


Heldigvis gikk flyttinga i to omganger. Først til hans leilighet, der jeg fikk lånt en stor bod der omtrent alt mitt pikk-pakk, inkludert flere esker med sko, ble stablet. Noen få par (ca. 8-10 par, tenker jeg…) hadde jeg oppe i leiligheten. På denne måten fikk jeg gått igjennom alle parene, prøve om jeg kunne ha dem (og fortsatt ville ha dem…) osv.

Gjennomgang av sko før flytting…


Flere måneder senere, ved flytteomgang nr 2 fikk jeg gå igjennom de eskene med sko jeg hadde igjen. Da var det jo faktisk noen par sko jeg nesten hadde «glemt»… og kunne gi bort til andre som ønsket eller trengte dem. Og jeg ga faktisk bort omtrent 30 par!

MEN – sko er og forblir mitt svake punkt. Jeg telte akkurat alle sko med heler – og det er faktisk ikke mer enn 51 par. Så det er nok plass til noen flere… Og ja, de blir brukt, men kanskje ikke like ofte nå, som før. Uansett – de er jo veldig pene å se på!

These shoes were made for walking…