Restaurantbesøk, Sko

Chez Colin x2

Oslos beste franske brasseri?


Dagen før nedstengningen av Norge i mars i fjor, ringte byråkraten meg og sa: «Vi må ut og spise på restaurant i kveld, jeg har en følelse av at det kommer til å bli lenge til neste gang.» Han bestilte bord på Chez Colin.

Og for en matopplevelse det ble! Denne dagen var jeg så opptatt av den gode maten, det flinke personalet og den herlige stemningen. Så det ble ikke tatt noen bilder, egentlig… Jeg fant kun ett bilde på min insta-story, men det er kanskje bare et godt tegn?

Dagen etter, 12. mars 2020, stengte Norge grensene og koronapandemien var definitivt et faktum også her.


Lørdag 5. juni 2021 var det på tide igjen. Da hadde endelig Oslo åpnet opp for restaurantbesøk og alkoholservering igjen, etter at ha vært totalt nedstengt i nesten 7 måneder.

Og vi hadde fått bord på Chez Colin. Lykke!

Hovedstaden viste seg fra sin beste side og solen strålte denne lørdagen.
Vi fikk bord på restaurantens lille uteservering, og det var nesten så det føltes som om vi satt på en liten gaterestaurant i en liten fransk by. Veldig hyggelig!

God service, fantastisk god mat – akkurat som sist gang (tror vi spiste noe av det samme som sist, nemlig entrecote til byråkraten og hvit fisk til meg…) – med perfekt tilpassa viner. Et nydelig og flott måltid, og en helt herlig lørdag!


Har du lyst til å lese forrige innlegg om «Oslos franske brasserier» kan du klikke her!


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Restaurantbesøk, Sko

Oslos franske brasserier

Vi spiser oss igjennom Oslo «the French way».


Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.

I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.

Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.

Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!

En fin anledning til å bruke pensko…


Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!


Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.

Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!

For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.


Mat, Sko

Manolo Blahnik går på restaurant

Oslo har endelig åpnet opp igjen, etter mer enn et halvt år uten mulighet å gå på restaurant.


På selveste lillelørdag denne uken, åpnet Oslos restauranter, kafeer og barer opp dørene igjen, etter at ha vært stengt i nærmere 7 måneder.

Byråkraten og mitt første restaurantbesøk ble på Fryd, et av de lokale stedene i nabolaget – et sted som vi heller ikke rakk å teste ut før Oslo stengte ned i november i fjor. Vi har dog kjøpt burgere på take away herifra, så visste det var er bra sted.


Og endelig fikk jeg ta på meg pensko igjen! Jeg har jo noen par å velge mellom… Men valgte til slutt «The Manolo’s». En slik dag må jo feires med det fineste man har!

«Det fineste du har, det er vel meg, det?» sa byråkraten. «Jaaaa….» sa jeg (men så med glitrende øyne på mine kjære «Manolo’s»).

For en herlig ettermiddag! Strålende sol, herlige folk, uteservering, latter, ute-pils og inne-pils- og god mat. Dette var etterlengtet!


Hverdagsluksus, Reise, Sko

Amerika for mine føtter

På tide med litt luksuspåfyll!


På med penskoa og finstasen! Og ta t-banen til sentrum… Time for a staycation again!

Denne gangen sjekket vi inn på boutiquehotellet Amerikalinjen midt i sentrum av Oslo. Her var jeg faktisk første gang før de åpnet, når det fortsatt var en byggeplass. Spennende å se hvordan alle tomme lokaler nå har blitt til et nydelig hotell med et hint av luksus – og ikke minst en kul historie.


Jeg liker hoteller med en historie. Amerikalinjen har klart å få inn bygningens historie i hele konseptet, på en naturlig og smart måte. Bygningen huset hovedkontoret til Den norske Amerikalinje i 1919. Her henger bilder og detaljer fra den tiden, fra seilasen og det glade 20-tallet – smart mikset med naturlige moderniteter. Stilig gjennomført!


På grunn av den nå berømte pandemien, hadde dessverre ikke hotellet hverken åpen restaurant, bar eller roomservice. Restauranten var kun åpen for boende gjester på fredager og lørdager, og vi sjekket inn på en søndag… Men gladnyheten som byråden leverte tidligere i uken gjør at barer og restauranter i hvert fall kan åpne igjen til uken – DET gleder jeg meg veldig til! Sammen med resten av Oslos befolkning….

Haven på Amerikalinjen – 2018 vs. 2021

Men – både byråkraten og jeg har faktisk prøvd både bistroen og baren på Amerikalinjen før. Pre-korona. Og det har vært veldig gode opplevelser, så det gleder vi oss begge til å teste igjen når det åpnes opp for det.


Denne kvelden ble det burger fra House of Burgers til middag (vi måtte jo ha noe amerikanskinspirert mat…), levert direkte til rommet vårt av Foodora.

Til tross for en litt enkel middag, koste vi oss veldig på Amerikalinjen – et perfekt lite avbrekk i korona-hverdagen!


Sko

New shoes!

Nettshopping rokker fett!


Vel, det ble ikke akkurat nye, flotte pumps… Men sko er sko, og for en skoelsker er alle typer nye sko kjært velkomne. 👠👡👢🥿👞👟🥾

For en drøy uke siden oppdaget jeg plutselig at jeg fikk gnagsår av joggeskoene mine. Vel hjemme igjen – etter en mye kortere tur enn tenkt pga. gnagsåra – så jeg at de var totalt utslitt bak på helene. Krise! 😱

Jeg som har kommet så godt i gang med treninga, og spesielt med løpinga.


Så – det var da bare å finne frem Macen å kjøpe nye joggesko… Normalt vil man jo prøve sko før man kjøper dem, men med den situasjonen vi er i nå blir jo det litt vanskelig. Jeg fant et par nye Asics-sko i samme størrelse som de gamle, så satset på at de ville passe bra.

Få dager senere (halleluja!) kunne jeg hente dem på postens utleveringssted.

Og i går ble de innviet… Det føltes nesten som at jeg fløy! Og etterpå så jeg at jeg klarte å forbedre en PR på en Strava-strekning med 5 sek! YEY! 🥳🏃🏻‍♀️

Siste nytt
til innboksen din!



Hverdagsliv, Sko

Jentenes Julebord

Dette er en årlig tradisjon i vår eminente Vinklubb. I år ble det en virtuell versjon.


Det har gått mer enn 9 måneder siden Norge stengte og korona-pandemien var et faktum også her til lands. Man begynner bli vant til virtuelle møteplasser – både på jobb og privat.

Men SHIT som jeg gleder meg til en mere NORMAL hverdag, med FYSISKE møter!
Anyway – tilbake til Jentenes Julebord, virtuell versjon.

Reglene var enkle:

  • Alle måtte pynte seg pent, som vi pleier på våre julebord. Det ble noen få unntak her for de som var på vei til eller på hytta.
  • Vi skulle spise noe godt omtrent SAMTIDIG og SAMMEN i vårt virtuelle rom. Her kunne alle velge hva de ville spise; om det var hjemmelaget eller take-away.
  • Vi skulle kose oss og snakke skit som vi pleier !

Jeg inviterte en venninne i min kohort til «Restaurant Byråkraten» (hjem til byråkraten og meg, altså). Så vi var heldig og trengte ikke tenke på maten selv – den ble laget og servert, akkurat som på restaurant!

For anledningen hadde jeg kjøpt en ny kjole (!), og selvsagt måtte jeg bruke et par av mine høyhælte sko… 👗👠

Det ble en kjempefin kveld – og ikke minst veldig koselig å se så mange «VINinner» samlet på ett sted igjen! ❤️🍷


Sko

Shoe lover…

Høye heler. Ballerinas. Sneakers. Men aller helst høye heler!
I dag poppet det opp et minne fra 9 år siden, da jeg kjøpte 5 par sko på et shopping raid i New York City. Dette minnet meg på at jeg burde dele en annen av mine store pasjoner: SKO.


Jeg har selvsagt to eksemplarer av dette skiltet. Et hjemme, og et på jobben.

Der jeg bodde før kalte jeg hjemmet mitt for «Maria´s Shoe Palace».

Jeg har gjennom årene kjøpt meg ganske mange par sko, og er en stor tilhenger av heler á la Carrie Bradshaw i Sex and the City (og selvsagt har jeg hennes bryllupssko…).

Totalt hadde jeg nok rundt 150 par sko på det meste.

Manolo Blahnik. The one and only.


Når jeg skulle flytte sammen med min byråkrat lot han det skinne gjennom at han ville sette pris på det om jeg kvittet meg med noen av skoene mine. Det vil si, han ønsket nok at jeg skulle kvitte meg med halvparten, om ikke mer… Jeg fikk nesten hjertestans! Nesten hvert par har jo en historie, et minne…

Disse skoene kjøpte jeg på Hawaii, etter et par glass vin…


Heldigvis gikk flyttinga i to omganger. Først til hans leilighet, der jeg fikk lånt en stor bod der omtrent alt mitt pikk-pakk, inkludert flere esker med sko, ble stablet. Noen få par (ca. 8-10 par, tenker jeg…) hadde jeg oppe i leiligheten. På denne måten fikk jeg gått igjennom alle parene, prøve om jeg kunne ha dem (og fortsatt ville ha dem…) osv.

Gjennomgang av sko før flytting…


Flere måneder senere, ved flytteomgang nr 2 fikk jeg gå igjennom de eskene med sko jeg hadde igjen. Da var det jo faktisk noen par sko jeg nesten hadde «glemt»… og kunne gi bort til andre som ønsket eller trengte dem. Og jeg ga faktisk bort omtrent 30 par!

MEN – sko er og forblir mitt svake punkt. Jeg telte akkurat alle sko med heler – og det er faktisk ikke mer enn 51 par. Så det er nok plass til noen flere… Og ja, de blir brukt, men kanskje ikke like ofte nå, som før. Uansett – de er jo veldig pene å se på!

These shoes were made for walking…