Hundeliv, Løping

Canicross

Løpetrening med Oslomarka Trekkhundklubb.


I et tidligere innlegg fra i vinter nevnte jeg at jeg hadde kommet over dette med «canicross». Jeg har siden blitt medlem av OMTK (Oslomarka Trekkhundklubb) sin gruppe på Facebook. De arrangerer nemlig fellestreninger i canicross to ganger i uken – når det er barmark er det løping på mandager og sykling (eller evt kickbike) på torsdager.

Jeg har ikke kommet meg på noen av disse treningene tidligere, da det ikke har passet av forskjellige årsaker. Men i går var jeg med for første gang med fineste Gaia!


Vi møttes ved Låkeberget Utfartsparkering i Maridalen. Tydeligvis er det forskjellige oppmøtested hver gang, men akkurat dette stedet kjenner jeg fra før (har syklet mye her).

Det startet med litt oppvarming både av hunder og mennesker, og så gikk det i rolig jogg innover langs grusveien, før vi satte i gang med hardcore intervaller. Hardcore i min bok, i hvert fall…

Litt selvskryt: Jeg klokket inn 5.06 km. Jeg hadde en snittfart på 5.37 per km, og en maksfart på 22 km/timen – så meget fornøyd med det!

Canicross-GIF

Dette ble ikke bare veldig god fysisk trening for både meg og Gaia. Det ble også skikkelig god passeringstrening! Her var det joggere, syklister og andre hunder – om hvert annet!

Både Gaia og jeg tok en god og velfortjent pause på sofaen når vi kom hjem. Alt-i-alt en veldig fin ettermiddag!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv, Løping, Ski

Rekognoseringshelg

Lærer det nye nabolaget å kjenne.


Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.

Rekogniseringsjogg

Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!

Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.

Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…

Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!


Gåtur med cafébesøk

Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!


Fjellskitur

Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!

Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…


Siste nytt
til innboksen din!


Løping

Rosa sløyfe-løpet 2022

#fuckcancer


Onsdag 12. oktober – allerede en uke siden – var det endelig på tide med Rosa sløyfe-løpet igjen. I år deltok jeg på det faktiske løpet i Oslo, selv om det også var mulig å delta virtuelt.

En av mine fineste venninner – og hennes bestevenninne – har begge overlevd brystkreft, så for meg er det viktig å være med på Rosa sløyfe-løpet for å støtte dem. Men selvsagt også for å støtte hele arrangementet og øke bevisstheten rundt brystkreft og dets forskning.

Og så er det jo gøy å løpe også da.


I fjor deltok jeg ikke på rosa sløyfe-løpet av en eller annen merkelig grunn, men i 2020 fikk jeg med meg mine kollegaer på virtuelt rosa sløyfe-løp.

I år fikk jeg også med meg Carolina, vår legevenn sin colombianske skuespiller-kjæreste, som kun har vært i Norge et par måneder – men tok utfordringen på strak arm!


Rosa sløyfe-løpet er et herlig og sosialt arrangementet. Den lange løypa startet ved Vaterlandparken – ved start var det et helt hav av folk kledd mer eller mindre i rosa! Veldig artig syn. Løypa gikk så videre langs Akerselva opp til Nydalen, hvor det var målgang med stands og en herlig stemning.

De fem kilometerne er fine å løpe og selv med et par tunge oppoverbakker gikk det over forventning bra. Løpeformen min er kanskje bedre enn jeg trodde!

Gleder meg nå til neste år! 🎀


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Ekeberg

«Voffens vakreste eventyr» – igjen!


I våres deltok Gaia og jeg på vårt første «hundeløp» – VOM Dogrun Frognerparken. Det var kjempeartig og Gaia gjorde det veldig bra.

I dag ble VOM Dogrun arrangert igjen, og vi stilte selvsagt opp på startstreken denne gangen også!

Siden i våres har vi trent mere på løping, og Gaia har blitt flinkere til å faktisk løpe, og ikke være altfor opptatt av andre mennesker, syklister og hunder… Vi har løpt (jogget) både på gang- og sykkelstier i bymiljø, i parker, og på grusveier og stier i marka.

Gaias løpetrening siden mai:

  • 15. juni – 5.04 km i Oslo
  • 20. juli – 3.65 km i Orsa, Sverige
  • 21. juli – 3.44 km i Orsa, Sverige
  • 26. juli – 5.16 km i Orsa, Sverige
  • 27. juli – 3.84 km i Orsa, Sverige
  • 28. juli – 6.90 km i Orsa, Sverige
  • 31. juli – 5.42 km i Orsa, Sverige
  • 1. aug – 6.04 km i Oslo
  • 3. aug – 4.24 km i Oslomarka
  • 22. aug – 5.07 km i Oslomarka
  • 1. sept – 3.37 km i Oslo
  • 5. sept – 6.35 km i Oslomarka
  • 11. sept – 5.07 km i Oslo
  • 4. okt – 5.15 km i Oslo
  • 5. okt – 6.39 km i Oslo

Så – denne gangen stilte vi i klassen «Dogrun», dvs løping langs en 7 km lang løype (eller; to runder av en 3.5 km lang løype). Start og mål var på Ekebergsletta.


Rett før og etter at startskuddet hadde gått var Gaia mildt sagt crazy. Så mye folk, så mange hunder… Den første halve kilometeren, på sletta langs med Ekebergveien, løp Gaia hele tiden i små sirkler… og ville helst av alt hilse på alle hunder. Det var jo SÅ STAS å ha så mange hunder rundt seg på en og samme gang!


Etterhvert roet hun seg og vi fikk faktisk løpt, jogget og gått hele løypa. Noen små stopp underveis ble det, for at Gaia skulle få drikke og gjøre sitt fornødne. Andre runden gikk enda litt bedre!


Vel i mål fikk vi medalje og Gaia fikk vann og smaksprøve på vomballer. Både byråkraten og jeg er veldig stolte av spesielt Gaia sin innsats (er litt stolt av egen innsats også…).

Kort sagt en veldig fin dag, er herlig arrangement!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Hundeliv, Løping

Løpetid…

…er løpetid.


Vår lille Gaia har fått sin første løpetid! Vi har altså entret en ny fase i livet som hundeeier og vi har fått en tenåring i hus.

Vi merket at noe var på gang da hun for første gang ikke kom helt frem til byråkraten på innkallingstrening – i stedet tok hun en 90-graders og løp rett inn i skogen…

Dagen etter kom løpetiden.


Så da var det bare å se frem til ca. 3 uker med hormonell unghund, og kun turer med bånd. Ingen besøk i hundeparker eller løpe fritt i skogen.

Vi er nå inne i siste uken, og det har gått lang over forventning! Gaia har blitt noe roligere med løpetiden, og også mer kosete.


Hun har også vært med på et par lette løpeturer! Vi har kjøpt oss trekkbelte, -bånd og -sele, som kan brukes både til ski, sykkel og løping.

Så – for meg – er det jo tipp topp å få selskap på joggeturer! Og jeg kan altså endelig komme i gang mere med løping igjen! Løpeturene med Gaia blir mere kosetreningsturer, da det er mye stopp underveis, men veldig fint likevel – selv om det ikke blir noen personlige rekorder på Strava-segmenter.

Gaia har vært kjempeflink på de joggeturene vi har hatt, selv om hun innimellom veeeldig gjerne vil løpe etter møtende syklister og andre løpere…


Aktivitet og trening, Løping, Stisykling

Koronakroppen 2021: Statistikken når nye høyder

Sommerkroppen går mot vinterkroppen.


Selv om juli har vært en relativt aktiv måned totalt sett, kan jeg vel neppe si at sommerkroppen ble slik jeg kanskje hadde ønsket.

Jeg får ta sikte på vinterkroppen i stedet (og satser på at det blir flere skiturer den kommende vinteren).


Det som har vært digg med denne måneden er først og fremst at byråkraten endelig kan bruke tommelen sin til morsomme aktiviteter igjen (les: sykling). Ergo har det blitt litt terrengsykling i løpet av ferien; både i Vestfold og i Sverige.


Den andre favorittaktiviteten i juli var fjellturen i Rondane. Herlig å endelig få brukt kroppen under lengre økter.

I tillegg har det vært noen gå- og løpeturer. En av de siste løpeturene fikk jeg i Sverige – sammen med mine søsken. Endelig en «ekte» søskenjogg, altså fysisk denne gangen – ikke virtuell. ❤️


Løping

Alzheimerloppet

Dagens søndagstur var et virtuelt veldedighetsløp.


Mine søsken og jeg har alltid tatt en joggetur sammen de gangene vi faktisk møtes. Det har har jo av naturlige årsaker ikke blitt mange turer sammen det siste halvannet året, men vi har faktisk løpt virtuelt sammen flere ganger. Vi kaller det for virtuell søskenjogg (#VSJ).

På selveste Svenska Flaggans Dag gjennomførte vi nok en virtuell søskenjogg. 🇸🇪

Broren min hadde funnet frem til Alzheimerloppet, et virtuelt løp der deltakeravgiften går til alzheimerforskning.

Vår egen pappa hadde alzheimer de siste årene han levde, så for oss var det en ekstra fin måte å samle oss søsken på. ❤️


En veldig varm joggetur ble det. Jeg klarte ikke å løpe hele veien så måtte gå deler av turen. Passet jo egentlig veldig bra å gå når jeg FaceTimet med søsknene mine…


Jeg klarte å skrape sammen 10,53 km med et tempo på 6,23 min/km. Med tanke på at det var en god stund siden jeg løp så langt, og attpåtil med den varmen som var, så sier jeg meg veldig fornøyd med det! 😅


Siste nytt
til innboksen din!



Løping

Wings for Life World Run

Løping for en god sak.


I dag var jeg med på et annerledes virtuelt løp: Wings for Life World Run.

Annerledes i den forstand at man hadde en app igang mens man løp, og ble heiet og pushet på underveis. I tillegg var det en virtuell «catcher car» som jaget en mens man løp – så det gjaldt å løpe så lang man kunne før man ble tatt igjen. Artig vri! 🤩


Deltakere fra hele verden startet samtidig – heldigvis for oss her i Norge, startet løpet kl. 13.00… Jeg joinet Team Isak, siden det var teamet min venninne var med i, og det var hun som tipset meg om løpet. Isak er i dag en 7 år gammel gutt, med en ryggmargsskade som gjør at han sitter i rullestol.

I dag var dessverre ikke min beste løpsdag da jeg allerede etter 7.5 km begynte å kjenne kneet mitt. Mitt mål for dagen var å løpe 16 km, men her måtte jeg gi meg. Jeg småjogget og gikk resten av løpet, frem til jeg ble tatt igjen. Da hadde jeg skrapet sammen 11 km i hvert fall, og det i kaldt og guffent regnvær – så jeg sier meg fornøyd med det!


Deltakeravgiften på EUR 20 går 100% til forskning på ryggmargskader. Så her løp man for de som ikke kan. Og i dag løp jeg altså for Isak. ❤️