Turmat

Mat på tur #6

Vår første turmiddag sammen: Ryper.


I fjor nevnte jeg kort i et innlegg at vi en gang tilberedte ryper på stormkjøkken. Dette skjedde på vår første fjelltur sammen, i september 2018, rett etter byråkratens rypejakt i Rondane.

Nå har vi jo nettopp vært i Rondane igjen, og da mimret vi begge litt tilbake til denne første fjellturen vår.


Byråkraten hadde to ryper med seg fra jakta. Mens vi var på tur, hang de i forteltet.

Fuglene ble partert. Dette var første gang jeg var med på noe slikt, så det var veldig spennende! Jeg hjalp litt med å fjerne de siste fjærene fra brystene, men byråkraten gjorde det meste av jobben.

Så var det steking av rypene. På stormkjøkken. Her er det nesten helt umulig å regulere varmen, og rypekjøtt er ganske delikat – så dette tenkte vi ville bli interessant. Men det gikk faktisk kjempebra og det ble kjempegodt!


Til dette spiste vi ris (vi hadde med en ferdig porsjonspose), fløtesaus (ferdigprodusert, vi varmet den bare opp og tilsatte kjøttsaft fra stekinga av rypene) og tyttebærsyltetøy.

Et nydelig måltid i perfekt setting!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 3

Sluttspurten på sommerens fjelleventyr.


I mitt siste innlegg om vårt Rondane-eventyr denne sommeren, forteller jeg om de siste dagene – og hva vi hadde med oss i sekkene våre.

Søndag: fra Bjørnhollia til Rondvassbu

Den siste vandreetappen i denne rundturen gikk fra Bjørnhollia og til Rondvassbu gjennom Illmanndalen. Dette er en relativt lett og vakker tur langs en rekke vann, med en diger morene på tvers av dalen.

To ganske slitne kropper gjorde at vi tok det veldig rolig denne dagen og startet ikke å gå før ved 10.30-tiden. Atter en gang stemte værmeldinga – men denne dagen var det sol i stedet for regn! Herlig!

Fjellstøvlene våre var fortsatt våte fra gårsdagens tur, så jeg valgte å teste å gå i mine nye lave fjelljoggesko. Det var litt uvant, men de funket knallbra! Byråkraten sto på og gikk med sine våte støvler… Imponerende!

Vi tok flere pauser og nøt været denne dagen. Turen var ca. 14,8 km lang og tok ca. 6 timer totalt.


Mandag: fra Rondvassbu til Spranget

Igjen ble det sykkeltur. Syntes vi hadde gått nok de siste dagene… Turen tilbake gikk litt raskere enn til, men ellers ikke mye å fortelle om denne etappen. Vel fremme ved Spranget pakket vi inn i bilen, og kjørte tilbake til Oslo – godt fornøyde med sommerens fjelleventyr i vakre Rondane!


Så hva hadde vi i sekkene?

Som nevnt i første innlegget om sommerens fjelleventyr, var dette litt av en luksusfjelltur. Vi gikk med dagstursekker og hadde altså ikke med oss telt eller soveposer. Vi pakket sekkene med følgende stæsj:

  • Vindsekk
  • Førstehjelps-kit
  • Gåstaver
  • Vaffel-liggeunderlag
  • Kart, kompass (hver vår) og GPS inkl. ekstra batterier
  • Mobil og lader (og kabel til Garmin-klokkene våre, samt en powerbank på 20.000mAh)
  • Camelbak
  • Jetboil og liten gassboks
  • Termos, snyltekopp og spork
  • Real turmat (1 pose hver)
  • Kaffeposer/solbærtoddypulver
  • Dunjakke
  • Fleecejakke
  • Shorts
  • Ullstilongs og ulltrøye med lange armer
  • Ull-T-skjorter
  • Fjellbukse
  • Badetøy (ble ikke brukt, gitt…)
  • Undertøy og ullsokker
  • Caps, lue, hals og hansker
  • Fjellstøvler og joggesko
  • Flip-flops
  • Toalettmappe

Sekken min veide ved start 11,7 kg og byråkraten sin veide 14,5 kg.


Fikk du lest de andre innleggene om Trekanten i Rondane? Hvis ikke kan du klikke videre og lese de her:


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 2

Fjelleventyret fortsetter – Høgronden beseiret!


I sist innlegg skrev jeg om de første to dagene på vår vandring gjennom Rondane. Her kommer fortsettelsen.

Lørdag: fra Nedre Dørålseter til Bjørnhollia via Høgronden

Dagens etappe visste vi at skulle bli lang, så vi spiste en tidlig frokost og kom oss av gårde. Planen var å gå via Høgronden, en av 2000-meterstoppene i Rondane, og en topp jeg ikke hadde vært på før.

Værmeldinga så ikke noe særlig ut, det skulle regne stort sett hele dagen, og det kunne bli vindkast på ca. 10 m/s. Været var faktisk ikke så verst den første timen, men så begynte det å dryppe. Og så ble det bare mer og mer regn. Attpåtil ble det mere vind. Akkurat som værmeldingen hadde spådd. Søren.

For en dag det ble… Gjennomvåte ble vi, med hvert vårt basseng i hver fjellsko (ja, det rant fra innsiden ned i våre vanntette sko… trivelig!). Ekstreme vindkast – langt mer enn spådd. Men vi beit tennene sammen og karret oss videre.

Og vi kom oss til topps på Høgronden (2118 moh) – men så bare ertesuppe. Ingen lang photo session her, vi satte i stedet ny kompasskurs, fant stien og gikk raskt nedover på andre siden.


Vår lille reddende engel ble en gammel steinbu, som lakk som en sil, men den ga i hvert fall ly for vinden. Her fikk vi fyrt opp Jetboilen og spist litt nydelig Real Turmat (byråkratens favoritt: Kylling i karri) før turen sakte men sikkert gikk nedover igjen.

10 timer tok det, ganske nøyaktig. Og nesten 23 km totalt. Gjett om dusjen på Bjørnhollia var digg?? Og om maten og pilsen smakte bra? Ja, det var heaven on earth.


Det er mulig å droppe toppturen på denne etappen, og da gå gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia i stedet. Denne turen er noe kortere, i hvert fall i antall timer.


I mitt neste innlegg forteller jeg om den siste etappen, og hva vi hadde i sekken. Følg med!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 1

Sommerens fjelleventyr!


I romjula bestemte byråkraten og jeg oss for å gå Trekanten i Rondane på fjellski i påsken. Dette ble som kjent ikke noe av, og reservasjonene på hyttene vi hadde booket overnatting på ble flyttet til sommeren.

Nå er endelig helgen her – og vårt Rondane-eventyr kan begynne!

Turen var planlagt å gå fra torsdag til mandag, der torsdagen og mandagen var transportdager – fra og til Oslo med bil, og til og fra Rondvassbu på sykkel. Videre hadde vi som nevnt booket overnatting på hyttene, attpåtil med dobbeltrom og middag. Dette ville altså bli litt av en luksusfjellferie!

Siden hverken telt eller sovepose skulle med på tur denne gangen, trengtes bare dagstursekkk. Kommer tilbake til hva vi hadde i pakket med oss i et senere innlegg.


Torsdag: fra Spranget til Rondvassbu

Denne turen har jeg tatt før – flere ganger, både til fots og med sykkel. Vi leide sykler denne gangen, da jeg ærlig skal innrømme at denne turen er kjedelig å gå – nesten 7 km på grusvei.

Ved parkeringa på Spranget står det stort sett alltid mange sykler. Nytt siden sist jeg var her, var at syklene ikke er låst lenger, men man må i stedet vippse leiekostnaden til Rondvassbu.

Vel fremme på Rondvassbu, sjekket vi inn og spiste en veldig god middag på hytta.


Fredag: fra Rondvassbu til Øvre Dørålseter

Etter frokost startet dagen med båttur på Rondvatnet! I akkurat denne delen av Rondane har jeg ikke vært før, så vi tråkket her på ukjent mark. Spennende!

Grunnet korona gikk ikke båten med rutetider denne sommeren, men det var mulig å forhåndsbestille båttur et par dager i forveien. Det gjorde vi!

Vel fremme i andre enden av Rondvatnet, var planen å gå via Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen. Vi oppdaget etterhvert at vi faktisk gikk vinterruta, men det var likevel en T-merka og synlig sti – og vi var attpåtil helt alene, hele dagen!

Dette ble en relativt kort dag, men jeg synes det var fint å starte en vandretur litt lett, for å så bygge det opp de følgene dagene. Turen denne dagen ble nokså lang likevel – 13,4 km på drøyt 4,5 timer.

Vel fremme på Øvre Dørålseter ble vi godt tatt imot av vertskapet og tok en velfortjent pils i sola på terrassen. Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag, og avsluttet kvelden med å spille litt spill i peisestuen.


Følg med på neste innlegg – da fortsetter ferden gjennom vakre Rondane!


Siste nytt
til innboksen din!


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hundeliv

Byråkratfruen passer hunder

To små dansk-svenske gårdshunder har vært på besøk hos byråkraten og byråkratfruen.


Når en venninne spurte om byråkraten og jeg ville passe på hundene hennes en helg, var det ikke noe å tenke over! Vi er begge veldig glade i dyr, og spesielt i hunder, og har faktisk også bestemt oss for å få oss en egen hund.

Tilbake til de små dansk-svenske gårdshundene; Luna på ca. 1 år og Wesla på ca. 5 år.


Vi passet på dem fra torsdag til søndag. De var med på joggeturer, skogsturer, byturer, parkturer og kultur/historieturer. Totalt 13 turer registrert på Strava. 🤣

Dansk-svenske gårdshunder er aktive små krabater, som krever oppmerksomhet, turer (korte og lange), og trening (hodebry). Selv om Luna og Wesla er av samme rase, merker man veldig godt forskjellen på de to – de har virkelig veldig forskjellige personligheter og liker og kan forskjellige ting. Artig! 🤓


Disse dagene med to herlige hunder på besøk, som har dratt oss med på turer og som har ligget i sofaen sammen med oss på kveldene, har virkelig gjort at vi har innsett at vi har tatt riktig valg i å få oss en egen hund. Dette har vært skikkelig stas! 🐶

Og selvsagt gleder vi oss til å ha Luna og Wesla på besøk igjen. ❤️


Hengekøying

Lørdag kveld i Oslo sentrum

Hva gjør man i den nedstengte hovedstaden en lørdag kveld?


Jo, man drar til sentrum. Oslos geografiske midtpunkt, altså. Dette ligger i Nordmarka, en enkel og kort spasertur fra Sognsvann parkering og t-bane.

Her finnes mange fine trær å henge i, det er utsikt over det lille vannet Nedre Blanksjø og det beste av alt: her finnes et godkjent ildsted til kveldsbålet. Kan lørdagskvelden bli bedre?


Ja, kvelden ble faktisk enda bedre når legen (kompis til byråkraten) duket opp med marinert lammefilet på spyd! Dette var helt fantastisk nydelig. Og hovedrett ble biff, potetsalat og rødvinssaus.

Men best av alt var jo de hyggelige samtalene med kohorten rundt bålet.

For en lørdag!

Oslo sentrum leverer!


Friluftsliv

Sun is shining…

…and so are you!


Det er en av mine favorittsanger! Man blir bare glad, og jeg har bare gode minner knyttet til den sangen.

I dag sto solen høyt på himmelen, selv om den prøvde å gjemme seg bak noen skyer innimellom. Selv med litt mye vind til tider, var dagen i dag en perfekt dag for tur – midt i uka!


Det ble en tur til Sognsvann etter lunsj, noe som har blitt en vane i nedstengningen. Denne gangen fikk jeg også med meg byråkraten på turen. Ved Sognsvann møtte vi grunnleggeren av Facebook-gruppa «Min tur» (som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg).

Det ble en skikkelig deilig tur – og med sosial avstand til litt uventa selskap!

Selvsagt ble det også tid til en pause med kaffe i favorittkoppen i sola. Så kan man jo lure på hvem som strålte mest – sola aller meg… ☀️


Siste nytt
til innboksen din!



Hengekøying

Henger høyt

Testet et nytt overnattingssted i natt.


Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.

Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…

Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.


turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.

Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.


Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!

Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.

For en start på dagen… 🤩❤️