Vinterprøven på Røros.
I fjor høst, da jeg var på en jobbreise, var byråkraten på Røros med Gaia, og deltok i treningspartiet på Rørosprøven og den «Gyldne Fuglehunden». Den gang kom Gaia bort i ryper og begynte så smått å skjønne at dette er greia. Det var utrolig lærerikt, både for Gaia men også for byråkraten!
Utover høsten har vi hatt veldig få men bra – men også noen litt uheldige fuglesituasjoner, og veien til å få Gaia til å ta stand er veldig lang, vanskelig og trøblete. Så sørget byråkraten for at vi fikk plass på treningspartiet på vinterutgaven av Rørosprøven. Flaks! Og denne gangen kunne også jeg være med.
Vi kom frem til Røros sent fredag kveld etter en lang, snøfylt og glatt kjøretur fra Rasta. Etter en kjapp matbit i hotellets lobbybar ble det organisering og pakking av sekk.
Lørdag morgen startet eventyret.
Ved Storwartz Leirskole oppe på Rørosfjellet var det først samling og en kort gjennomgang om hvordan dagen ble lagt opp. Det var 10 ekvipasjer med på partiet vårt (i tillegg til at instruktøren hadde med seg to hunder, som tilfeldigvis var bretoner begge to!), og hundene skulle slippes i par á ca. 20 min.
Så startet skituren ut på vidda. I strålende vakkert vintervær!
Gaia måtte vente helt til sist til det var hennes tur til å prøve å finne fugl. Hennes makker var en ung irsk setter. Gaia kjeftet litt på sin makker når hun kom for nære, så det viste seg at vår Gaia kanskje har begynt å skjønne at hun er på jobb når hun er på fjellet? Uansett så fant hun ikke fugl, men hun fant i hvert fall en rypedokk!
I andre slipp ble Gaia sluppet med en nesten voksen irsk setter. Denne gangen jobbet hun mer systematisk og søkte etter fugl både til høyre og venstre, og luktet ekstra ved små fjelltre og buskas. Så fant hun en rypedokk igjen, og like etter enda en! Dessverre ingen fugl, men nesa hennes er det ikke noe galt med!
Så var det på tide med en god pause. Gaia satte seg for en gang skyld pent og snilt i Jervenhiet sitt. Dette har hun tydeligvis også skjønt er ganske digg!
I siste slipp fikk Gaia løpe med en av de erfarne bretonene. Det ble ikke noe fugl denne gangen heller, men det var godt med krutt igjen i vår fine Gaia, og hun jobbet på som en helt!
«Stor jeger i liten kropp» er det man ofte sier om breton. Og det stemmer virkelig på Gaia!
Dessverre var det lite fugl i fjellet, som kan bero på flere ting. Vi så noen, og en ung engelsk setter fant faktisk fugl og tok til og med stand. Jeg tenker at vi bare hadde litt uflaks med slippene til Gaia.
Men uansett var dette en ekstremt lærerik dag! Vi så Gaias utvikling og fikk gode tilbakemeldinger fra instruktøren – som i tillegg var imponert over hennes driv og at hun virket utrøttelig.
Lykkelige og fornøyde dro vi tilbake til Rasta igjen, med masse inspirasjon i bagasjen!
Hva er så en jaktprøve?
Wikipedia forklarer:
«En jaktprøve er en konkurransedrevet aktivitet der hunder konkurrerer mot en gitt standard eller mot hverandre for premiering. Jaktprøven har som hensikt å vurdere en hunds jaktlige egenskaper mot en fastsatt standard og opp mot andre individer.»
Tror neppe jeg hadde klart å forklare det bedre selv…
I Norge finnes både «Høyfjellsprøve» og «Lavlandsprøve» for stående fuglehunder, der man deler inn deltakerne i tre klasser: UK (unghundklasse; opptil 24 måneder), AK (åpen klasse; minimum 24 måneder gammel hund) og VK (vinnerklasse; her må hunden ha vunnet 1. premie i AK samme år, de to tidligere årene eller være tidligere premiert i VK).
Høyfjellsprøven foregår i fjellet og det er i hovedsak rype hundene prøves på, mens på en Lavlandsprøve er det ofte utsatt fugl som fasan og rapphøne.
I tillegg til disse to prøvtypene finnes Skogsfuglprøve, Kombinertprøve og Apportbevisprøve. Sist men ikke minst arrangeres det også sk. Høystatusløp, som da er Norgesmesterskap, Cuper og Derby.
Byråkratfrue.no 