Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Dette er meg

Honningfelle

Jeg har elsket honning hele mitt liv.


«Honningfelle (engelsk honey trap) er betegnelsen på det å bruke forførelse til å lokke en person inn i en form for felle, særlig i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter.» (Wikipedia)

Jeg har vel kanskje ikke gått i honningfella i den forstand, men jeg skal ærlig innrømme at honning er noe jeg rett og slett ikke kan leve uten. Nesten, i hvert fall.

Så det er vel en slags honningfelle, det og.


For en tid tilbake skrev jeg om en av mine absolutt største laster: Coca-Cola. Men når jeg tenker etter, tror jeg faktisk at honningen kaprer førsteplassen. Nå er vel honning litt sunnere enn Coca-Cola – men kanskje ikke i de mengder jeg konsumerer til tider…

For drøyt et år siden kom jeg over denne artikkelen: «Fra byråkrat til birøkter» (DN plusartikkel). Da tenkte jeg at JEG er jo forlovet med en byråkrat, kanskje han også vil skifte beite??


Slik ble det ikke – i hvert fall ikke enda. Men heldigvis har byråkraten en god venn som er birøkter, så vi får kjøpt aldeles himmelsk honning til en god pris fra han.

I tillegg er det ofte mulig å kjøpe nydelig honning på Bondens Marked – jeg kjøpte 3 typer fra Aurbakken Honning på siste markedsdag! Og har jeg lyst på skikkelig lokal honning, finnes det hoteller (blant andre Scandic Vulkan) i Oslo som faktisk har egne bikuber der de altså produserer egen honning. Og jeg kan være enig i det bybi.no sier: «honning er den nye vinen».

Og min byråkrat kommer jo alltid å være min «honey». ❤️

Honey, honey, honey! Must be funny! In a busy bee world…

Dette er meg

Min største last…

Cola, cola og atter cola.


Jeg er langt ifra et perfekt menneske. Om det nå en gang finnes – for hvem bestemmer egentlig hva som er perfekt? Der kom tydeligvis plutselig filosofen i meg frem – DET skjer ikke ofte! 🙈

Anywho. Jeg har flere laster, mer eller mindre store og usunne. Men min aller største last er definitivt Coca-cola. Og det SKAL være Coca-cola, ikke Pepsi eller noen annen blek kopi. Coca-cola, the one and only. MED sukker. The original and best.


Og denne guddommelig drikken kommer i flere futteral. Pet-flaske, aluminiumsboks og klassikeren: glassflaske. Og dispenser-cola, da, men den holder ikke helt mål. Fint skal det være.

Det er sikkert bare i mitt hode, men jeg mener at cola på glassflaske smaker syyyykt mye bedre enn annen cola. Kanskje det er fordi den er dyrest, at jeg synes den smaker best? Det gir jo mening, fordi dispenser-cola er desidert billigst og smaker jo utvanna cola. 🧐

Der kom filosofen i meg frem igjen, gitt. 🤓

Så da tror jeg at jeg tar meg en cola og filosoferer videre. 🤣

PS! Dette er IKKE reklame. Jeg kjøper min cola selv, og betaler med min egne penger. Når det ikke er byråkratens tur til å handle, selvsagt. 😜


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ekte norsk!

Borgerplikten gjennomført.


I år er det Stortingsvalg!

Den store valgdagen er mandag 13. september, men det er som vanlig mulig å forhåndsstemme. I år var det mulig å forhåndsstemme fra 10. august og frem til 10. september.

Det som er annerledes med valget i år, er at JEG har lov å avgi min stemme!

Selv om jeg har bodd her i landet i nesten 23 år, har jeg kun hatt mulighet for å stemme i kommunevalgene tidligere (og det har jeg selvsagt gjort). Men i år er det altså annerledes – fordi nå er jeg jo norsk statsborger!


Så nå er det gjort!

Jeg har stemt i Stortingsvalget!

Og for å gjøre det ekstra staselig, utførte jeg min borgerplikt i selveste Oslo Rådhus.


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ka fersken..?!

Ferskenfarget pass???


Vel, egentlig er det riktige uttrukket «ka FARSKEN, sa fæsken (og hoppa i Lopphavet). Men jeg er den jeg er, og kan ikke la være når det er opplagt at et lite ordspill må til.

Fersken, ja. 🍑

For en uke siden var jeg hos politiet for å søke om norsk pass. Jeg har nå fått det! Det kom i postkassa i går. Superspent åpnet jeg konvolutten – bare for å oppdage at det faktisk er FERSKENFARGET. Hva skjedde med de mørkerøde, liksom?


Jeg tenkte først om dette hadde noe å gjøre med at jeg har dobbelt statsborgerskap? Måtte jo Google, og fant ut at de norske reisedokumentene fikk nytt design og ny farge fra 19. oktober 2020. Det sto på UDI sine sider at reisebevis for flyktninger, og utlendingspass har fått ny farge, men jeg fant ingen steder noe om at det vanlige norske passet skulle være ferskenfarget. Det var en litt weird farge å velge, synes jeg…

MEN – misforstå meg rett.

Jeg er veldig fornøyd med å endelig ha fått mitt norske pass. ❤️🇳🇴🍑


Dette er meg

Ekte norsk?

Jeg blir mer og mer norsk for hver dag som går…


I våres fikk jeg endelig bekreftet time hos politiet for å søke norsk pass. Dagen har kommet, og jeg møtte i dag opp i god tid på Grønland politistasjon – med alle nødvendige dokumenter.


Siden det var første gang jeg skulle få norsk pass, ble det stilt noen kontrollspørsmål. Blant annet tidligere adresser jeg har bodd på her i Norge, så det ble nesten som en liten «trip down memory lane»!

Så var alt klart – og den søte, unge damen i skranken sa «gratulerer» med et herlig smil!

Nå er det altså bare å telle ned til det nye NORSKE passer mitt dumper ned i postkassa.


Har du lest mine tidligere innlegg om det å bli «ekte svorsk»?

Disse handler om veien til å bli norsk statsborger, men likevel kunne beholde mitt svenske statsborgerskap. Du kan lese innleggene her:

  • Første innlegg i serien «ekte svorsk» handler om å faktisk søke om norsk statsborgerskap.
  • Det andre innlegget handler om at jeg måtte få meg nytt svensk pass…
  • I det tredje innlegget skrev jeg om det fysiske oppmøtet, den siste delen i søknadsprosessen.
  • I det fjerde og siste innlegget feiret jeg mitt nye statsborgerskap, og at jeg da endelig har blitt «ekte svorsk»!

Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ekte svorsk #4

Sprett champagnen – jeg er offisielt SVORSK!


I sist innlegg på temaet «veien til norsk statsborgerskap» var jeg hos politiet for å levere det siste som skulle til, for at søknaden skulle bli komplett. Jeg fikk da beskjed om at behandlingstiden «kun» var på opptil 2 måneder siden jeg er statsborger i et annet nordisk land, og jeg ville få svar fra UDI i et brev i posten.

Allerede 2 DAGER senere fikk jeg en epost fra UDI:

«Du har fått norsk statsborgerskap. Vi har registrert at fødselsdatoen din er XX.XX.XX. Vi har behandlet meldingen din om norsk statsborgerskap, og du er nå norsk borger. Du vil få et brev i posten innen 14 dager med mer informasjon.»
Jeg sjekket for ordens skyld min Digipost-kasse. Og jammen hadde det ikke kommet brev. DAGEN FØR!


Så – det ble ikke 2 måneder til korken på champagneflasken kunne sprettes. Snarere 2 dager! Men siden beskjeden kom har det vært så mye annet som har kommet i veien – jul, nyttår, fortsatt sosial nedstengning osv. – før vi faktisk spratt korken og feiret dette.

Men nå er det gjort. Med ballong og flaggpynt i håret! 💃🏻🍾🇳🇴


Nå venter jeg i spenning på å høre fra fylkesmannen om statsborgerseremoni!

Mens jeg venter skal jeg øve på nasjonalsangen… Og det med heliumstemme! 🇳🇴🎶
Men her satte den stivbente regelrytteren byråkraten ned foten. 🤪

🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾


Dette er meg

Ekte svorsk #3

Et museskritt videre til norsk statsborgerskap.


I begynnelsen av juli fikk jeg endelig bestilt time hos politiet, for å ferdigstille søknaden min om norsk statsborgerskap. Timen jeg ble tildelt var ikke før 17. desember 2020. Litt som en tidlig julegave…

Så i dag var jo dagen. Kjipt og guffent regnvær – og jeg, sammen med en god gjeng andre folk fra nær og fjern – stilte opp i kø utenfor Oslo politidistrikts seksjon for utlendingsforvaltning, på Grønland i Oslo. I en lang kø med koronavennlig avstand, selvsagt. En og en ble vi ropt opp og fikk komme inn i varmen.

Endelig ble det min tur! Damen i skranken fikk alle nødvendige papirer, i tillegg til at hun fikk se både gammelt og nytt pass (ja – jeg har jo fått nytt pass siden denne søknadsprosessen startet i våres….). Dette gikk jo fint!

Og siden jeg er nordisk statsborger fra før, vil behandlingstiden være kort –
KUN CA. 2 MÅNEDER. Yey.


Ønsker du å lese mine tidligere innlegg om «veien til norsk statsborgerskap»?

Les mitt første innlegg på temaet her og mitt andre innlegg her. Det sistnevnte handler om det å ordne nytt pass i Sverige, midt i koronapandemien og gjeldene reiserestriksjoner!


Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️


Dette er meg

Ekte svorsk #2 – nytt pass

Midt i korona-pandemien utløper selvsagt passet mitt. Krise!


Men et pass må jeg ha – dette er jo min eneste identifikasjon. Det trengs for reiser utenlands, og normalt drar jeg stadig vekk utenlands i jobben min. Jeg trenger et gyldig pass for å kunne bevise at jeg er svensk statsborger. Og ikke minst trenger jeg dette for søknaden om å bli norsk statsborger. Men dette viruset som har rammet verden gjør jo at det er vanskelig å komme seg over til søta bror for å søke nytt pass, uten å risikere både smitte og karantene etterpå. Et bittelite dilemma her, altså. 🧐

Så åpnet grensene i sommer, og flere svenske regioner ble «grønne». Bare for å bli røde igjen en knapp uke senere. Man rakk ikke å snu seg rundt engang. 🤬
Men heldigvis så åpnet de opp for karantene-fritak for jobbreiser, så sjefen min mente jeg bare måtte dra – slik at jeg er klar til å kunne reise når korona-pandemien er over og vi igjen har arrangementer i utlandet.


Så i slutten av august var det bare å bite i det sure eplet. Da hadde jeg 2 uker igjen til passet gikk ut, og jeg måtte bare ordne opp i dette. Ikke mere venting på at min hjemregion skulle åpne opp slik at jeg kunne besøke familien, men det ble en rask jobbtur over grensa til Strömstad i stedet.

I forkant ordnet jeg med alle nødvendige dokumenter:

  • Personbevis fra svenske skattemyndigheter
  • Registrerte opplysninger i det norske Folkeregisteret
  • «Underlag för utredning av svenskt medborgarskap».

Jeg oppholdt meg omtrent 45 minutter totalt i Strömstad. Dette må være den kjappeste Sverige-turen jeg noensinne har vært på… Mesteparten av tiden satt jeg i bilen, siden jeg var ute i litt for god tid til møtet mitt hos politiet. Litt ivrig, kan du si!


I dag har nå endelig dagen kommet! Mitt nye pass har kommet til Sveriges Ambassade i Oslo!  Jeg har nå hentet det ut – og jeg kan igjen gledelig bevise hvem jeg er! 🤗🥳

Les gjerne mitt tidligere innlegg om det å være «svorsk»