Mitt bryllup

Den store dagen… #4

Brudekjolen – del 1.


#YesToThePlanet

Det heter kolleksjonen jeg kom over på Instagram, der den svenske håndballspilleren, juristen menneskerettsaktivisten og feministen Linnéa Claeson viste frem kjolene på sin konto for omtrent et år siden. Jeg likte konseptet og designet – og søkte opp brudekjolesalongen på nett.

Min favoritt i kolleksjonen var «Estrid». Dette var kjolen jeg ville gifte meg i.


Bröllopsbruket

Jeg fant ut at kjolen finnes på den svenske brudekjolekjeden Bröllopsbruket. Siden jeg opprinnelig er svensk, synes jeg det er på sin plass å kjøpe brudekjole i Sverige. Dessuten er konseptet til kolleksjonen og til salongen bra – her tenker de bærekraft og miljø, og gjenbruk.

Les mer om konseptet her: brollopsbruket.se/yes-to-the-planet


Prøve brudekjolen

Vi har valgt å ikke ha forlovere i bryllupet vårt, men jeg hadde likevel lyst til å gjøre en litt større sak ut av dette med å prøve brudekjolen. Nærmeste Bröllopsbruket-butikk ligger i Göteborg, så jeg spurte mine nærmeste venninner og min søster om å bli med på en liten helg i dit.

Selvsagt var jeg litt sent ute med å be dem med – så ingen av dem fikk det til… Men jeg tenkte at jeg vel uansett måtte tilbake for tilpasning av kjolen – og ikke minst hente den – så da får jeg bare være bedre på planlegging, og få til en jentehelg senere i stedet.


Kjærestehelg

Da fikk det bli en kjærestehelg i Göteborg i stedet!

Ja, ja, nå vet jeg hva mange tenker. «Brudgommen skal ikke se bruden i brudekjolen før bryllupet, det betyr uflaks!». Heldigvis tror hverken byråkraten eller jeg på slike skrøner. Og jeg synes egentlig bare det er koselig å involvere byråkraten i kjolevalget – han har jo tross alt allerede sett kjolen jeg ønsker meg på websiden til Bröllopsbruket…

Så da ble det en kjærestehelg i Göteborg!

Vi brukte tiden godt og koste oss skikkelig utover det å prøve brudekjole. Men mer om det i et senere innlegg – nå handler det jo om brudekjolen!

Vel inne på Bröllopsbruket fikk jeg vite at de hadde solgt det ene eksemplaret de hadde inne av drømmekjolen min… Det var jo kjipt! Men personalet var utrolig flinke til å hjelpe meg med å finne liknende kjoler, og andre kjoler, som kunne passe i stil og fasong.

Så fant jeg den. Og jeg ble overbevist. Det ble ikke Estrid fra #YesToThePlanet.

Det ble Giovanna fra Abby Waits.

Og jeg er storfornøyd!


Les gjerne mine tidligere innlegg om det kommende bryllupet og alle forberedelser!


Mitt bryllup

Den store dagen… #3

Befaring av lokaler.


Det er viktig å sjekke ut lokalene man skal bruke på bryllupet sitt på forhånd. På den måten får man er klarere bilde av hvordan ting er og vil skje på den store dagen.

Så – da var det bare å trave rundt i Oslo og se på de tre stedene vi skal bruke!

Vielsen: Oslo Rådhus.

Det første som skjer på bryllupsdagen er selve vielsen (vel, egentlig er det frisør og litt sånn, da… men, jaja). Vi skal gifte oss borgerlig og da foregår vielsseseremonien i Munch-salen i 2. etg. i Rådhuset. Det er en kort prosess på ca. 15 minutter. Kanskje ikke så «romantisk», men jeg tenker det er hva man gjør det til. Rommet er vakkert og det viktigste er jo at vi begge sier «JA».

Oslos Rådhus er åpent for alle. Det åpnet i 1950, men byggeprosessen startet nesten 20 år tidligere. Rådhuset har to tårn på henholdsvis 63 og 65 meter og i det ene tårnet finner man Nordens største klokkespill.

Les mer om Oslo Rådhus her.


Bryllupsmiddag: Statholdergaardens Mat & Vinkjeller

En av Norges beste kokker – om ikke faktisk den beste – driver Statholdergaarden og Statholdergaardens Mat & Vinkjeller: Bent Stiansen. Bocuse d’Or vinner fra 1993, som første skandinav. I 1998 fikk han sin første vel fortjente Michelin-stjerne, og har beholdt den siden den gang. Bare det er en stor bragd!

Vi skal dog ikke spise bryllupsmiddagen på Michelin-restauranten Statholdergaarden, men i lillesøsteren i kjelleren. Denne er godt kjent som restauranten der Stiansen lar kokkelærlinger vokse og lære seg faget.

Vi kommer til å sitte i vårt eget rom, med litt av vinkjelleren «tilgjengelig» (kanskje ikke så lurt…).

Vi gleder oss!

Les mer om Statholdergaarden her.


Bryllupsfest: Kangen Bar på Share Oslo

Her var vi faktisk på befaring før jul i fjor. Jeg hadde ikke hørt om Share Oslo egentlig, før jeg begynte å gjøre research for vårt eget bryllup. Så fant jeg de litt tilfeldig – og byråkraten og jeg dro på befaring.

Vi likte menneskene og ikke minst stedet med en gang! Lokasjonen, eksklusiviteten, fleksibiliteten, og fremfor alt den gleden og positiviteten vi så og opplevde blant de ansatte gjorde at vi tenkte:

Røft, tøft,trendy, kult, avslappet. Retro-inspirerte møbler og valnøtt-tre. Egen bar. Og masse historie i veggene.

DETTE var stedet!

Share Oslo og Kangen Bar ligger rett ved Akershus festning. Bygningene her var opprinnelig staller og kaserner for militære avdelinger tilknyttet festningen og ble oppført mot slutten av 1800-tallet, men mye har blitt bygget om på 50-tallet.

Vi gleder oss til bryllupsfesten her!


Les mer om våre bryllupsforberedelser her!


Siste nytt
til innboksen din!


Mitt bryllup

Den store dagen… #2

Bryllupsinvitasjoner.


Det er ikke bare bare å planlegge et bryllup!

Det er mange ting å tenke på, ikke minst må man sette seg inn i hva gjestene ønsker å vite på forhånd. Heldigvis jobber jeg til daglig med akkurat dette, og byråkraten klarer alltid å komme med god innspill på hva vi må huske å tenke på.

I dagens digitale samfunn har vi valgt å gå for elektroniske invitasjoner – og da må vi jo ha en webside der all nødvendig info ligger tilgjengelig for gjestene.

Jeg har tatt på meg jobben med å snekre sammen websiden. Og selvsagt har vi kjøpt vårt eget domene til siden…

Websiden tar form.

Vi har laget en lukket gruppe på Facebook og lagt til venner og familie der – vi håper at dette blir et levende forum der alle kan dele info, og ikke minst etterhvert også bilder!

Websiden til bryllupet vårt ble lansert rett over nyttår, og så var det bare å vente spent på hvem som ville være den første til å registrere seg som offisiell gjest…

Og Topp Tre ble:

  1. Svoger Politi
  2. Brorsan
  3. Fetteren min

Nå kommer registreringene jevnt og trutt – og i skrivende stund, er det 21 gjester som har meldt seg offisielt på!

Det er nå mindre enn 6 måneder igjen til den store dagen…


Dette er meg

Godt nyttår!

Ut med det gamle – inn med det nye.


2022 var et år som vil gå inn i historiebøkene. I hvert fall i mitt livs historie. Det har vært både opp- og nedturer, men makan til annerledes år skal jeg nok lete lenge etter.

Fjoråret startet med mange fine opplevelser og turer med vår fine hund Gaia. På ski, på beina og på beina med brodder på… Jeg kom godt i gang med trening hjemme siden det fremdeles var hjemmekontor som var tingen. Men vi så slutten av denne evige pandemien og nedstengning – og byråkraten og jeg dro på første date på 4 måneder.

Her er januar 2022 oppsummert.


Pandemien, ja.

Endelig var den «over» og februar og mars i fjor ble travle måneder på jobben. Mange eventer og reiser som var planlagt for 2020 og 2021 skulle endelig gjennomføres i 2022, i tillegg til at nye forespørsler begynte å strømme inn. I februar var jeg endelig til stede på et jobbarrangement igjen – og som jeg hadde savnet det!

Både februar og mars fortsatte med mange fine turer i skog og mark med Gaia. Det ble en fantastisk studietur til Edinburgh også, der den skotske hovedstaden viste seg fra sitt absolutt beste. Treningsmotivasjonen min var på topp.


Så kom våren med april og mai.

Privatlivet var preget av matprosjekter, forberedelser til jakt og teltturer med (og uten) Gaia.

Jobbvåren var fullpakket med mindre og større arrangementer, så det å hygge seg på den lille fritiden man hadde, var viktig. Jeg klarte også å squeeze inn en studietur til fantastiske Færøyene!


Så kom sommeren med juni, juli og august.

Første halvårs største jobbarrangement (for meg) ble gjennomført rett før ferien. I tillegg var det syyykt mye jobb og forberedelser til høstens arrangementer.

Det ble et par små avbrekk i den ellers veldig travle hverdagen – en fin tur til Trysil med både fjellturer og sykling, og enda mere fjellfølelse og litt velvære på Norefjell.

Med juli kom den velfortjente ferien. Velfylt med turer til Sørlandet, Sverige, Hafjell og Sauda. Mye farting, men prøvde å slappe av og lade batteriene mellom slagene. Ikke lett…

Herlige juli oppsummert!

Ferien min fortsatte litt inn august med fine opplevelser – men så var det fullt kjør fra første dag tilbake på jobb!


Høsten kickstartet med ekstremt mye jobb

Tre jobbreiser tett etter hverandre – til henholdsvis Estepona, Dubrovnik og Madrid.

September og oktober er – helt ærlig – litt som i en tåke. Husker ikke så mye, vet bare at jeg var totalt nedgravd i arbeid, og jobbet hardt for holde hodet over vannet. Klarte det nesten.

Men det var absolutt et par fine lyspunkter, som gjorde at jeg kom meg greit levende ut av høsten. Blant annet min første jakt! Det var jammen en helt fantastisk opplevelse!

I november begynte det endelig å roe seg litt på jobben. Vi kunne endelig sette av tid til å begynne å planlegge bryllupet vårt. Og i desember tok vi endelig over det lille huset vi kjøpte tidligere på høsten! Årets høydepunkt – og det måtte vi altså vente helt til årets siste måned for å få…


Så. Nå har vi altså akkurat startet et nytt år. Nytt år, nye muligheter, som man sier. Året i år håper jeg blir fantastisk – det er i hvert fall på god vei med spennende planer både på privaten og på jobben!

Velkommen 2023!

Første løpetur i 2023 unnagjort…

Siste nytt
til innboksen din!


Mitt bryllup

Den store dagen… #1

Planleggingen har startet!


På bursdagen min i 2019 fridde byråkraten. Tanken var da at vi skulle gifte oss sommeren 2021 – men så kom den nå berømte pandemien å satte kjepper i hjulene for oss.

Men nå! Nå er vi endelig i gang med planleggingen!


Vår huskeliste for de aller viktigste tingene:

  • Booke tid på rådhuset for vielse
  • Booke sted for bryllupsmiddag
  • Booke sted for bryllupsfest
  • Lage gjesteliste
  • Finne brudekjole til meg og dress til byråkraten
  • Sette opp budsjett

Vi kan skrive CHECK på et par av punktene allerede, og de andre punktene er på gang til å bli bekrefta. Vel, budsjettet må nok forbli litt «levende»…

Men huskelisten kommer garantert til å bli lenger… Så det er ekstremt mange ting som gjenstår!

Dato for bryllupet? Joda, denne er nå bestemt.

Fredag 4. august 2023 blir den magiske dagen.


Dette er meg

Släng dig i väggen…

…och tugga tegel!


Så langt et ekstremt suksessfylt år på jobben. Endelig, vil jeg vel si, siden de to pandemi-årene rett og slett har vært fæle, og veldig usikre, for oss og for hele bransjen.

Men medaljen har en bakside.


«Släng dig i väggen och tugga tegel» er et svenskt uttrykk som ikke har noe med å gå inn i veggen å gjøre. Men jeg syntes likevel det var en passende tittel, da det dette året nesten har føltes som at jeg faktisk har blitt kastet inn i veggen med hodet først. I slow motion.

Jeg har ikke akkurat kastet meg selv inn i veggen altså. Veggen har kommet snikende. Jeg har sakte men sikkert tatt skritt for skritt nærmere den velkjente veggen, og har ikke innsett før jeg faktisk sto med nesa helt inntil, at jeg nok trengte en skikkelig time-out.


Så hva gjorde jeg?

Jeg lukket øynene og latet som ingenting. Tenkte at «dette fikser jeg», og «det er bare noen uker til med dette tempo, snart har jeg hodet over vannet».

Noen dager ville jeg bare grine. Og det gjorde jeg, for så vidt. Ikke hele dagene, men av småting. Det kunne være en tanke eller at noen sa noe som gjorde at jeg måtte kjenne etter. Og jeg følte at jeg ikke strakk til – hverken på jobben eller privat. Hver gang disse tankene kom, brast det litt. Og det skjedde stadig oftere.


Men gikk jeg til legen?

Nei. Jeg ville ikke få stempelet «sykemeldt pga utbrenthet» på meg. Stolthet, kanskje. Og jeg ville heller ikke legge den ekstra byrden på mine kollegaer; de hadde jo også masse å gjøre.

Vel, nå er de verste periodene over. Nå prøver jeg å ta en dag av gangen og bruke fritiden til å faktisk gjøre ting som gir meg energi og glede. Heldigvis har jeg masse i livet mitt som gir meg dette. Støtten jeg har fått, og daglig får, av min kjære byråkrat, og den betingelsesløse kjærlighet vår fine Gaia gir, har vært – og er – uvurderlig. ❤️


Trenger du hjelp?

Psykisk helse er minst like viktig som fysisk helse, om ikke viktigere. Har man det ikke bra i hverdagen med det psykiske, kan dette også påvirke den fysiske helsen. Dessverre er det fortsatt litt «tabu» å snakke om at man ikke alltid har det topp, og den rosenrøde fasaden som ofte vises i sosiale medier, bidrar til et skjevt syn; et «krav» om å vise at man har det helt perfekt.

Selv om jeg ikke har søkt profesjonell hjelp, så er det ingen skam å be om en hjelpende hånd. Sjekk ut info her: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/

I dag, 10. oktober 2022, er det Verdensdagen for psykisk helse (World Mental Health Day). Årets tema er «Vi trenger hverandre» med emneknaggen #løftblikket.


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Dette er meg

Honningfelle

Jeg har elsket honning hele mitt liv.


«Honningfelle (engelsk honey trap) er betegnelsen på det å bruke forførelse til å lokke en person inn i en form for felle, særlig i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter.» (Wikipedia)

Jeg har vel kanskje ikke gått i honningfella i den forstand, men jeg skal ærlig innrømme at honning er noe jeg rett og slett ikke kan leve uten. Nesten, i hvert fall.

Så det er vel en slags honningfelle, det og.


For en tid tilbake skrev jeg om en av mine absolutt største laster: Coca-Cola. Men når jeg tenker etter, tror jeg faktisk at honningen kaprer førsteplassen. Nå er vel honning litt sunnere enn Coca-Cola – men kanskje ikke i de mengder jeg konsumerer til tider…

For drøyt et år siden kom jeg over denne artikkelen: «Fra byråkrat til birøkter» (DN plusartikkel). Da tenkte jeg at JEG er jo forlovet med en byråkrat, kanskje han også vil skifte beite??


Slik ble det ikke – i hvert fall ikke enda. Men heldigvis har byråkraten en god venn som er birøkter, så vi får kjøpt aldeles himmelsk honning til en god pris fra han.

I tillegg er det ofte mulig å kjøpe nydelig honning på Bondens Marked – jeg kjøpte 3 typer fra Aurbakken Honning på siste markedsdag! Og har jeg lyst på skikkelig lokal honning, finnes det hoteller (blant andre Scandic Vulkan) i Oslo som faktisk har egne bikuber der de altså produserer egen honning. Og jeg kan være enig i det bybi.no sier: «honning er den nye vinen».

Og min byråkrat kommer jo alltid å være min «honey». ❤️

Honey, honey, honey! Must be funny! In a busy bee world…

Dette er meg

Min største last…

Cola, cola og atter cola.


Jeg er langt ifra et perfekt menneske. Om det nå en gang finnes – for hvem bestemmer egentlig hva som er perfekt? Der kom tydeligvis plutselig filosofen i meg frem – DET skjer ikke ofte! 🙈

Anywho. Jeg har flere laster, mer eller mindre store og usunne. Men min aller største last er definitivt Coca-cola. Og det SKAL være Coca-cola, ikke Pepsi eller noen annen blek kopi. Coca-cola, the one and only. MED sukker. The original and best.


Og denne guddommelig drikken kommer i flere futteral. Pet-flaske, aluminiumsboks og klassikeren: glassflaske. Og dispenser-cola, da, men den holder ikke helt mål. Fint skal det være.

Det er sikkert bare i mitt hode, men jeg mener at cola på glassflaske smaker syyyykt mye bedre enn annen cola. Kanskje det er fordi den er dyrest, at jeg synes den smaker best? Det gir jo mening, fordi dispenser-cola er desidert billigst og smaker jo utvanna cola. 🧐

Der kom filosofen i meg frem igjen, gitt. 🤓

Så da tror jeg at jeg tar meg en cola og filosoferer videre. 🤣

PS! Dette er IKKE reklame. Jeg kjøper min cola selv, og betaler med min egne penger. Når det ikke er byråkratens tur til å handle, selvsagt. 😜


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ekte norsk!

Borgerplikten gjennomført.


I år er det Stortingsvalg!

Den store valgdagen er mandag 13. september, men det er som vanlig mulig å forhåndsstemme. I år var det mulig å forhåndsstemme fra 10. august og frem til 10. september.

Det som er annerledes med valget i år, er at JEG har lov å avgi min stemme!

Selv om jeg har bodd her i landet i nesten 23 år, har jeg kun hatt mulighet for å stemme i kommunevalgene tidligere (og det har jeg selvsagt gjort). Men i år er det altså annerledes – fordi nå er jeg jo norsk statsborger!


Så nå er det gjort!

Jeg har stemt i Stortingsvalget!

Og for å gjøre det ekstra staselig, utførte jeg min borgerplikt i selveste Oslo Rådhus.


Siste nytt
til innboksen din!