Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️


Dette er meg

Ekte svorsk #2 – nytt pass

Midt i korona-pandemien utløper selvsagt passet mitt. Krise!


Men et pass må jeg ha – dette er jo min eneste identifikasjon. Det trengs for reiser utenlands, og normalt drar jeg stadig vekk utenlands i jobben min. Jeg trenger et gyldig pass for å kunne bevise at jeg er svensk statsborger. Og ikke minst trenger jeg dette for søknaden om å bli norsk statsborger. Men dette viruset som har rammet verden gjør jo at det er vanskelig å komme seg over til søta bror for å søke nytt pass, uten å risikere både smitte og karantene etterpå. Et bittelite dilemma her, altså. 🧐

Så åpnet grensene i sommer, og flere svenske regioner ble «grønne». Bare for å bli røde igjen en knapp uke senere. Man rakk ikke å snu seg rundt engang. 🤬
Men heldigvis så åpnet de opp for karantene-fritak for jobbreiser, så sjefen min mente jeg bare måtte dra – slik at jeg er klar til å kunne reise når korona-pandemien er over og vi igjen har arrangementer i utlandet.


Så i slutten av august var det bare å bite i det sure eplet. Da hadde jeg 2 uker igjen til passet gikk ut, og jeg måtte bare ordne opp i dette. Ikke mere venting på at min hjemregion skulle åpne opp slik at jeg kunne besøke familien, men det ble en rask jobbtur over grensa til Strömstad i stedet.

I forkant ordnet jeg med alle nødvendige dokumenter:

  • Personbevis fra svenske skattemyndigheter
  • Registrerte opplysninger i det norske Folkeregisteret
  • «Underlag för utredning av svenskt medborgarskap».

Jeg oppholdt meg omtrent 45 minutter totalt i Strömstad. Dette må være den kjappeste Sverige-turen jeg noensinne har vært på… Mesteparten av tiden satt jeg i bilen, siden jeg var ute i litt for god tid til møtet mitt hos politiet. Litt ivrig, kan du si!


I dag har nå endelig dagen kommet! Mitt nye pass har kommet til Sveriges Ambassade i Oslo!  Jeg har nå hentet det ut – og jeg kan igjen gledelig bevise hvem jeg er! 🤗🥳

Les gjerne mitt tidligere innlegg om det å være «svorsk»


Dette er meg

Ekte svorsk #1

Etter mer enn 20 år i Norge tenkte jeg det er jeg endelig klar for å bli norsk statsborger – håper jeg…


🇳🇴+🇸🇪=SANT

21 år, 8 måneder og 16 dager (pr. 3 juli) har det blitt siden jeg flyttet fra Sverige til Norge. For å være helt eksakt. Jeg husker at da jeg feiret min 10-årsdag i Norge, fikk jeg «søknad om norsk statsborgerskap» i gave av et vennepar. Det ble aldri til at jeg søkte den gangen. Delvis fordi jeg ikke ville oppgi mitt svenske statsborgerskap.

Jeg fikk også nesten hjertestans da jeg måtte få norsk førerkort siden jeg ikke fikk fornyet mitt svenske lenger. Hadde nemlig bodd i utlandet for lenge. Dette var i 2015… Må innrømme at jeg nesten gråt en skvett da jeg måtte levere fra meg mitt svenske førerkort hos Vegvesenet. Det var nesten som om min svenske identitet forsvant sammen med førerkortet. Så da var jeg i hvert fall ikke klar til å bli norsk.


Søknad i boks – nesten…

Men fra 1. januar 2020 er det jo lov til å ha dobbelt statsborgerskap – også i Norge!
Så da var det jo bare å søke da… (Byråkraten mumlet noe om klarering og samboerskap med en utlending, men det får være hans sak, tenker jeg.) Den 28. april leverte jeg inn søknaden elektronisk. Da hadde jeg allerede fått nødvendige dokumenter fra Sverige og det norske politiet, og til og med hatt dem en god stund. Så var det jo korona-tid, da… Som gjorde at den siste delen av søknaden, det å møte opp fysisk, ikke var mulig. Og det viste seg at det ville ta lang tid før det ble mulig å bestille time!


Så per i dag, 3. juli 2020, venter jeg fremdeles på å få lov å booke time hos politiet.
To be continued…

Ikke noe norsk statsborgerskap i sikte…

Dette er meg, Hverdagsliv

My precious…

Diamantnerd – is that a thing?

Det viser seg at dét er det. Min byråkrat er en. Og det på byråkratlønn…! Her er historien om «my precious» – forlovelsesringen – på dagen 6 måneder etter frieriet.


The Love Story

Byråkraten og jeg har per i dag vært et par i drøyt 2 år (selv om jeg påpeker at vi har truffet hverandre flere ganger tidligere, og til og med funnet frem bildebevis på dette, er byråkraten likevel skeptisk).
Det sies jo at når man treffer noen sent i livet, vil utviklingen av forholdet gå raskere – og det kan jeg vel lett skrive under på…


💎 Vi flyttet sammen når vi hadde vært sammen i 3 måneder.
💎 Vi kjøpte leilighet sammen (nybygg) når vi hadde vært sammen i 4 måneder.
💎 Vi flyttet inn i den nye leiligheten 1 år og 5 måneder etter at vi traff hverandre.
💎 Byråkraten fridde på bursdagen min. Da hadde vi vært sammen 1 år og 7 måneder.


Diamonds are a girl’s best friend

Sies det. Vel, jeg har selv aldri vært særlig opptatt av diamanter og «krimskrams», men liker jo å pynte meg. Jeg bruker ikke ringer, eller veldig mye smykker for øvrig, til hverdags.


I tillegg er jeg (var jeg…) relativt aktiv, og vil ikke ha en ring som kan hekte seg fast i ting. Liker rene, enkle linjer, og ikke for «flashy» ting. Så det å finne en forlovelsesring til meg, var ikke den enkleste oppgaven… 🧐


Designet

Etter mye leting på nett og kikking i vinduer, fant imidlertid byråkraten frem til et design jeg likte.
Dette merket var det dog ikke mulig å få tak i i Norge (selvsagt…) og byråkraten syntes da at vi skulle gå til en gullsmed for å få designet en som lignet. 
Og slik ble det. Vi gikk til selveste Juvelér Langaard.
«Fint skal det være», sa byråkraten (etter å ha sjekket at det ikke var noen prisforskjell å snakke om hvis man likevel skulle få den laget). 🤓


En egendesignet ring tar imidlertid ganske lang tid å lage. Så jeg «glemte» egentlig greia litt.
Så ble desember 2019, og bursdagen min var rett rundt hjørnet. Byråkraten ønsket å lage frokost til meg denne dagen, noe som ikke hører til det vanlige – men jeg tenkte ikke mer over det. Skjønte ikke heller hva pakken var på tallerkenen min, før jeg faktisk åpnet den, og byråkraten gikk ned på et kne og fridde… 🙈💍🥰

Gjett om jeg ble glad? Og om jeg grinte på samme gang?
Fikk ikke frem en lyd – men det ble til slutt et
JA. ❤️


Dette er meg, Hverdagsliv, Jobb

Permittert

Jeg er en av mange som har blitt permittert som følge av koronakrisen. Hva gjør man når hverdagen blir snudd på hodet over natta?

Bransjen jeg jobber i er en av de verst rammede pga. dette sinte viruset. I løpet av noen få dager ble alt av arrangementer vi hadde for mars og april kansellert eller flyttet frem, og mai og juni fulgte tett etter. Arbeidshverdagen ble skikkelig snudd på hodet. Heldigvis er jeg (foreløpig) ikke 100% permittert, men kun delvis. Men det er nok til å gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Hva har egentlig endret seg?


— For det første, det å flytte fra vanlig (og eget…) kontor til hjemmekontor «gir» meg omtrent en time, kanskje halvannen time, ekstra i hverdagen. Tiden det normalt tar å komme seg til og fra jobb. I begynnelsen var dette faktisk ganske deilig! Men man ble raskt vant til å sove lenger…

— Alt tar lenger tid. Jeg jobber ikke selv 100% lenger, og ingen annen gjør det heller. Man får ikke svar like raskt som man er vant til, og føler ikke heller at man kan yte like rask service til sine kunder, som man normalt gjør. Det synes jeg er kjipt…

— Så var det dette med NAV da… det er litt av en jungel å finne frem i, for å finne ut av hva man skal gjøre, og når man skal gjøre det. Hvilke skjemaer som skal fylles ut, og hva som må signeres fysisk osv. Søke dagpenger. Registrere seg som arbeidssøkende, registrere og oppdatere CV. Også registrere dette på andre plattformer, som finn.no. Sende meldekort. Endre skattekort. Mye å huske på!


Alt tar lenger tid, ja, men nå har man jo også mye mer tid å fylle! Jeg er 50% permittert, dvs. at jeg har kun 18.75 timers arbeidsuke + de ca. 90 ekstra minuttene for reise til/fra jobb hver dag. Jeg har med andre ord nesten 30 timer ekstra per uke. Hva gjør jeg?? Før «klaget» man på at man hadde altfor liten tid – nå er det nesten omvendt…

Noe positivt kommer jo ut av dette også – jeg har faktisk kommet bedre i gang med trening! I hvert fall med løping, og har siden jeg mottok permitteringsvarsel gjennomført 13 løpeøkter

Og – selv om jeg har lekt med tanken en god stund – så er det jo pga. mer fritid at jeg faktisk startet denne bloggen… 🙂


Vi går lysere tider i møte!

Så det jeg mener er at man bør prøve å være positiv, selv om man får brakkesyke og man gjerne heller graver ned seg, krabber langt ned i sofaen foran TVn og spiser godteri… det ER lys i tunnelen, bare bruk tiden du nå har fått litt annerledes.


Fordi den kommer jo ikke tilbake.

Bildet av trikken er fra Unsplash, tatt av Alexander Naglestad.
Andre bildet er en selfie der jeg prøver å imitere Munch’s «Skrik».
Siste bildet er fra WordPress sin gratis bildebank.

Dette er meg, Hverdagsliv, Jobb

Innelåst med en byråkrat…

Nesten 3 uker med hjemmekontor. Det er dag 17 med sosial distansering, og i stort sett bare en byråkrat å snakke med, i hvert fall face-to-face.

Jobbhverdag på hjemmekontor

Normalt hører jeg gjerne på musikk, og da gjerne på radio, mens jeg jobber. Er nest inntil avhengig av bakgrunnslyd når jeg jobber, og kan godt synge med i kjente sanger samtidig som jeg skriver eposter eller jobber med kalkyler.

Som byråkrat, er min samboer langt over middels interessert i nyheter. Det er alle slags nettaviser, og selvsagt NRK og TV2 Nyhetskanalen som går i et på TVn. Når disse er ‘rundet’ flippes det til CNN, BBC og Al Jazeera.

På vårt felles hjemmekontor går det altså i nyheter, som funker helt fint som bakgrunnslyd for meg. Min byråkrat oppdaterer meg etterpå eller underveis (i kaffe- eller lunsjpausen) med det siste som skjedd i verden.


... eller var det «gjemmekontor»?

Gjemmekontor eller hjemmekontor – det er spørsmålet. Det er sikkert 90% av befolkningen som i dag har hjemmekontor pga. viruskrisen vi er inne i nå (vill gjetting – don’t shoot me if I’m wrong…).

Men jeg tror de fleste av oss har gått fra vanlig hjemmekontor til nettopp gjemmekontor. Fordi hvor mange er det som dropper morgensminken? Frokosten? Eller dropper å ta på seg jobbklær (i hvert fall nedentil…)? Sikkert 89% av de 90% hehe… men dette blir jo også litt humor i den nye hverdagen – jeg ler høyt hver gang jeg ser min samboer kaste av seg t-skjorta, og slenge på seg dresskjorta, som henger på stolen ved siden av, for å være klar til videokonferanse.

Deler et bilde fra skype-møte med jobben min… herlig å se alles blide fjes!
Her hadde vi faktisk kledd oss ordentlig for anledningen….


Godteri…

Så hva spiser man på hjemmekontor? Godteri og usunn mat, har det vist seg. I hvert fall er det veldig lett at det blir slik… vi får vel se når hverdagen er tilbake til normalen igjen, hva dette vil si for ens form og fasong…!

#koronakroppen2020

Stay safe – stay at home!


Dette er meg

Hvorfor Byråkratfrue?

Hvorfor skal jeg starte en blogg? Hva kommer valg av navn fra? Hva vil jeg skrive om? Hvem vil egentlig lese dette?


Her er noen svar og tanker…

  • Jeg savner å «skrive fra meg» litt. Blogget tidligere for Jentesport og tenker at jeg har jo hatt mange flere opplevelser siden da.
  • Navnet Byråkratfrue drodlet jeg meg frem til sammen med min samboer. Han er byråkrat. Og mange av bloggene der ute har jo navnet frue i seg… så hvorfor ikke?
  • Det jeg vil skrive om er mine opplevelser, min hverdag, mine tanker, min jobb… I tillegg kommer jeg fra det private næringsliv, og jobber i en bransje som krever konstant kreativitet. Min jobbhverdag er totalt annerledes mot min samboers – noe som skaper både problemstillinger og morsomme øyeblikk!
  • Hvem som leser dette er ikke så viktig, denne bloggen startet kun for meg selv, men kan jeg nå noen med liknende tanker der ute, eller inspirere noen, er jo det bare en hyggelig bonus!

Hvem er så Byråkratfrue?

Les mer under «Hvem» for å bli litt bedre kjent med meg.