Besseggens tøffe lillebror

Selvsagt var det ikke nok å gå Besseggen. Måtte jo også gå Knutshøe (andre gang for min del), når vi først var i området!

---

Det var ikke bare vi som tenkte å gå Knutshøe denne dagen… Parkeringsplassen var smekkfull, og det var biler parkert laaaangt langs veien, i begge retninger. Men vi fikk plass, parkerte, og begynte å gå.

---

På denne turen spiser man høydemeter ganske raskt, og det er morsom klyving underveis. Mye morsommere enn på Besseggen! 🤩

I dag var det som sagt mange som valgt å ta denne turen, og det ble selvsagt kø ved første klyving. Men, men, skam den som gir seg! Været var helt nydelig med strålende sol og nesten null vind!

• 

• 

---

Det er litt opp og ned også på denne turen, men ikke så mye som på Besseggen. Og vel oppe på toppen – men også underveis på turen – er det utrolig flotte vyer, med mange «Insta moments» («Kodak moment», mener byråkraten – uten å synes at det er gammeldags på noen måte.)

• 

• 

• 

---

Returen denne gangen gikk via Leirungsdalen. Sist gang gikk jeg tur/retur samme rute, så det var gøy å prøve den litt lengre ruten denne gangen. Men det var et rent mygg- og knotthelvete langs elven i dalen, så da var det bare å speede opp tempoet for å unngå å bli spist opp..! 🦟😱

• 

• 

---

Les gjerne om min tur over Besseggen dagen før vi gikk Knutshøe, og turen til Kjeragbolten tidligere i sommer!

---

Jotunheimen leverer!

Norgesferien fortsetter. Det var nå på tide med en skikkelig klassiker i den vakre fjellheimen: Besseggen. For fjerde gang…

---

Denne uken pakket vi telt og fjellstæsj igjen, og kjørte av gårde til østre Jotunheimen, sammen med en venninne. Hverken hun eller byråkraten hadde gått Besseggen før, så da var det vel på tide å få unnagjort denne klassikeren! Det var med andre ord bare å bite tennene sammen, og gå turen enda en gang! 🤓🏔

• 

  Juni 2005. Besseggen fra Gjendesheim til Memurubu.

• 

  Juli 2016. Besseggen via den vanlig ruten.

• 

  September 2017. Besseggen via Jo-stigen.

---

Værmeldingen meldte få plussgrader, laber bris og opphold med noen solglimt under dagen. Heldigvis fikk vi kjøre med en tidligere båt fra Gjendesheim enn den vi forhåndskjøpt billetter til. Båtturen fra Gjende inn til Memurubu var en frisk tur, kan jeg love! 😅💨

• 

• 

---

Så startet turen, og vi spiste høydemeter i takt med timer. Været holdt seg bra, men det var ganske mye vind til tider. Det var også ganske mye folk – men faktisk ikke så mye som vi hadde trodd det skulle være. Selve klyvinga opp eggen – den absolutt morsomste delen av turen – gikk raskt og stort sett uten kø og venting. 🧗🏻‍♀️👌

• 

• 

---

Turen over Veslefjellet er den kjedeligste delen av Besseggen, spør du meg. Milevis rett frem over ur; i hvert fall føles det ut som flere mil… Men man kan i hvert fall klatre opp på den digre varden på turens høyeste punkt, en liten opptur i dette månelandskapet. 🌕😳

• 

• 

---

Tilbake på Gjendesheim igjen – drøyt 7 timer etter at vi startet turen. Fornøyde men med trøtte og slitne bein. Da smakte det skikkelig godt med en kald øl – vel fortjent! 🤩🍺

Jervenduk er fint å ha!

Forrige uke var vi på Kjerag! Les om turen her 🤗

---

Byråkratens kamskjellkurs

Har du prøvd å åpne et kamskjell før? Det hadde ikke jeg. Men nå er jeg ikke en kamskjell-jomfru lenger.

---

Enhver jente er vel glad i ekte perler? De er jo nesten som diamanter. Nydelige og sjeldne. Kamskjell er nesten sjømatens perler, spør du meg – de kommer i vakre skjell og er ikke de letteste å få tak i ferske. Så når du har muligheten, grip den! 🤩💎🐚

---

Her forleden hadde vi en kompis på middagsbesøk, og byråkraten hadde fått tak i levende kamskjell fra Hitra på Vulkan Fisk på Mathallen. Min kompis, «Tigern», hadde heller ikke åpnet kamskjell før – så vi var begge spente på hvordan dette skulle gå!

---

Byråkraten viste oss hvordan – veldig pedagogisk 🤓 – og så var det «Tigern» og min sin tur. Dette var ikke lett, kan jeg love! Vi klarte å få ut kjøttet – mer eller mindre inntakt (hrm, mindre – ikke mer, mener byråkraten). Det gikk litt bedre på kamskjell nr 2. Og «Tigern» sitt tredje ble nesten perfekt! Øvelse gjør som kjent mester, så ved neste anledning vil vi begge sikkert være mestere! 🥇✌️🤣

---

Kamskjellene ble servert med smørstekte miniasparges og en beurre blanc – selvsagt laget fra scratch! 😋✨

---

Jeg feiga ut!

Endelig ferie! Og endelig skulle jeg gå Kjerag, som jeg hatt lyst til i mange år!

---

Kjerag og Kjeragbolten ligger innerst ved Lysefjorden, opp fjellet fra Lysebotn. Det er med andre ord et godt stykke fra Oslo, så byråkraten fikk oppgaven om å finne beste kjørerute og planlegge lading av elbilen underveis. En oppgave han tok meget seriøst og med stor entusiasme. Det ble mye snakk om kWh, Wt/km og avstander… Dette passet byråkraten som hånd i hanske! 🤓

• 

---

Reisen fra Oslo tok nærmere 12 timer…! 😅 Men det var nok litt på grunn av at byråkraten insisterte å lese alle tekstplakatene ved Heddal Stavkirke, og nerde om en gammel steinbru midt ute i ingenmannsland i Telemark (TØRRMURT gammel steinbru, rettet byråkraten☝️). Men – jeg er helt for hyggelige og kulturelle stopp underveis på en roadtrip, altså. 🤗

• 

• 

• 

• 

• 

• 

---

Anyway. Tilbake til den VIRKELIGE turen jeg ville fortelle om. Fotturen opp/ned Kjerag. Turen skulle ifølge både VisitNorway og DNT ta ca. 5 timer tur/retur. Den starter med en ganske heftig oppoverbakke, så er det noe nedover, enda en heftig motbakke – med litt klyving – så litt nedover igjen før siste oppoverbakken, som er lengst og seigest. Men det er masse flotte fjell og vakre omgivelser å ta innover seg på veien! 🏔😎

• 

• 

• 

• 

• 

• 

---

Vel fremme ved Kjeragbolten, stilte jeg meg i kø (!) for å gå ut på den svære steinen, slik at byråkraten kunne ta et bilde av meg. Jeg gledet meg! Men da det ble min tur feiget jeg totalt ut… Jeg satt med begge beina på steinen, men turte bare ikke å ta det siste skrittet ut. Det skal sies at det er ca 1000 m ned på begge sider av steinen, og man må gå ut helt uten sikring. Jeg fikk skikkelig kjenne på høydeskrekk her, egentlig for første gang i mitt liv..! Så – det ble ikke et tøft bilde med meg på Kjeragbolten, men en strålende tur likevel! 🤩🤗

• 

• 

• 

• 

---

Hawaii #2: Kauai

Mimringen fortsetter. Andre stopp på Hawaii-reisen var den grønne øya.

---

Kauai er den eldste av Hawaiis åtte øyer. Jeg visste ikke så mye om øya før vi kom dit, annet enn at vi visste at den var veldig grønn. Det var også der klassikeren Blue Hawaii med Elvis Presley ble spilt inn. 🎥🕺🏻

• 

• 

• 

Her klarer jeg ikke å trekke frem bare ett beste minne, så det må bli to.

• Det ene er kanoturen inn i jungelen, der vi etterhvert kom frem til et nydelig fossefall. Virkelig som en saga. 🤩

• Det andre var ziplining. Flere ziplines etter hverandre, den ene lenger enn den andre, over mer eller mindre dype grøfter og daler. Den siste var en dobbel zipline der vi fikk hoppe samtidig! Syyyykt moro! 🤪

---

Les gjerne mitt første innlegg om Hawaii her!

---

Søndagstur til Fagervann

Sist søndag fikk vi til en herlig og fin tur til Fagervann i Nordmarka – men litt ekstra «besøk» under pausen.

---

Søndag ettermiddag pakket byråkraten og jeg sekkene og dro til Nordmarka, ikke langt fra Maridalsvannet. Vi hadde hatt en lang og herlig formiddag hjemme, men følte vi trengte en tur ut, og hadde funnet frem til en relativt kort tur: Tur/retur Fagervann, ca. 7 km. Det var byråkraten som fant frem til turen etter litt googling.
Det som ikke helt fremkom av turbeskrivelsen var at turen gikk omtrent vertikalt oppover nesten 200 høydemeter…

• 

• 

• 

• 

• 

• 

---

Etter noen pust i bakken, kom vi frem til Fagervann og tok en velfortjent lengre pause. Drakk litt kaffe og spiste litt kvikklunsj.
Og fikk besøk… Verdens søteste andunger spaserte rett opp fra vannet og gikk nest inntil rett opp på beina våre. Har aldri vært borti ender som er så lite redde for mennesker! Dessverre er det nok mange som har matet dem med brød eller noe fra sin egen niste, noe man absolutt ikke skal gjøre, påpekte byråkraten.

---

Men – har du veldig lyst til å mate ender (eller andre fugler) når du er på tur – ta med fuglemat, mais, kokt ris… Eller druer (uten stein) – dette liker de, og skal være helt ufarlig!

---

Hawaii #1: Oahu

Jeg har hatt lyst til å skrive en liten føljetong en god stund nå, og valg av tema falt til slutt på Hawaii. Da blir det også en liten «trip down memory lane»…

---

• 

• 

• 

Oahu – eller O’ahu – den mest folkerike av øyene med statens hovedstad, Honolulu, var første stopp på vår 3 uker lange reise i desember/januar 2009-10. Det var også her vi feiret nyttår (på en ekte tourist trap… men er man turist, så er man 🙈!).

Vi så og opplevde mye den drøye uken her. Men den absolutt beste opplevelsen på denne øya var «Stairway to heaven». En fjelltur via en sykt lang og bratt trapp… Vi startet midt på natta for å få med oss soloppgangen fra toppen. Så utrolig vakkert! ❤️

---

Ekte svorsk #1

Etter mer enn 20 år i Norge tenkte jeg det er jeg endelig klar for å bli norsk statsborger – håper jeg…

---

🇳🇴+🇸🇪=SANT

21 år, 8 måneder og 16 dager (pr. 3 juli) har det blitt siden jeg flyttet fra Sverige til Norge. For å være helt eksakt. Jeg husker at da jeg feiret min 10-årsdag i Norge, fikk jeg «søknad om norsk statsborgerskap» i gave av et vennepar. Det ble aldri til at jeg søkte den gangen. Delvis fordi jeg ikke ville oppgi mitt svenske statsborgerskap.

Jeg fikk også nesten hjertestans da jeg måtte få norsk førerkort siden jeg ikke fikk fornyet mitt svenske lenger. Hadde nemlig bodd i utlandet for lenge. Dette var i 2015… Må innrømme at jeg nesten gråt en skvett da jeg måtte levere fra meg mitt svenske førerkort hos Vegvesenet. Det var nesten som om min svenske identitet forsvant sammen med førerkortet. Så da var jeg i hvert fall ikke klar til å bli norsk.

• 

• 

---

Søknad i boks – nesten…

Men fra 1. januar 2020 er det jo lov til å ha dobbelt statsborgerskap – også i Norge!
Så da var det jo bare å søke da… (Byråkraten mumlet noe om klarering og samboerskap med en utlending, men det får være hans sak, tenker jeg.) Den 28. april leverte jeg inn søknaden elektronisk. Da hadde jeg allerede fått nødvendige dokumenter fra Sverige og det norske politiet, og til og med hatt dem en god stund. Så var det jo korona-tid, da… Som gjorde at den siste delen av søknaden, det å møte opp fysisk, ikke var mulig. Og det viste seg at det ville ta lang tid før det ble mulig å bestille time!

• 

• 

• 

---

Så per i dag, 3. juli 2020, venter jeg fremdeles på å få lov å booke time hos politiet.
To be continued…

Ikke noe norsk statsborgerskap i sikte…

---

Work, work, work

Det er snart sommer og fellesferie – men her jobbes det på høygir!

---

Tidligere denne uken var en kollega og jeg på befaring i Voss for et kick off-arrangement for en god kunde.

Det ble en lang dag med mange møter, men sååå verdt det! Det er mer enn 10 år siden sist jeg var i Voss. Å komme hit og se stedet igjen, og, ikke minst, treffe de menneskene man har vært mye i kontakt med på epost og telefon de siste ukene, er helt konge. Man får enda bedre forståelse for stedet, og hvordan programmet for akkurat dette arrangement skal sys sammen.

---

Voss er virkelig ekstremsportens vugge; med stisykling, klatring, ziplines og fallskjermhopping – for å nevne noe. Vi drar vi tilbake mot slutten sommeren, og da med en stor gjeng forventningsfulle gjester! Gleder meg vilt – dette blir bra! 👌

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

---

Det å dra på befaring, uansett hvor, er noe av det beste jeg vet med jobben min. Å bli kjent med nye steder og mennesker. Få lov å være kreativ og sy sammen et morsomt og flott opplegg. Idémyldring med kollegaer, samarbeidspartnere og ikke minst kunder, for å så se hvordan arrangementet sakte men sikkert vokser frem, er også veldig givende! Og selvsagt – det å gjennomføre et arrangement man har jobbet så intenst med over tid, for å så se fornøyde og smilende gjester etterpå. DET er magisk, det. 🤩

---