Jakt

Nasjonal jentehelg med NJFF

Skytetrening med både hagle og ny rifle!


Tidligere i sommer kjøpte jeg min første rifle… Etter mye infosøk og ikke minst mye hjelp fra den kunnskapsrike byråkraten, falt valget på en Mauser M18 med Zeiss kikkertsikte. Dette skal være en god rifle som jeg kommer til å kunne ha og bruke i mange år fremover.


Så kom dagen da jeg endelig fikk hentet denne dyre dingsen. Tidlig (nuvel, i hvert fall for byråkraten og meg selv…) lørdag morgen kjørte vi til Jakt & Friluft på Gjøvik.

Så bar det av gårde tilbake til Oslo og direkte til Løvenskiold skytebane for å teste og skyte inn rifla før de stengte for dagen!


På søndagen dro jeg til Annekloppa skytebane. Denne dagen arrangerte Rælingen JFF åpen skytedag for jenter. Hele denne helgen har det faktisk blitt arrangert mange forskjellige aktiviteter for damer over hele landet, i regi av NJFFs lokallag, for å fremme jakt blant kvinner. Veldig artig!

Det var mange damer i alle aldre som møtte opp – flere enn ventet, så tidsskjemaet sprakk ganske raskt… Men det var flinke instruktører til stede og alle som ville fikk skutt både med hagle og rifle.

Selv klarte jeg kun 2 treff av 25 på hagle, og 119 poeng av 150 mulig på rifle. I dag skøyt jeg dog liggende og på mindre blink enn dagen før. Men det trengs trening, trening og atter trening…

Det var et sosialt og fint arrangement med bålkaffe og supergod elghakk med flatbrød. Med andre ord en herlig sensommerdag utendørs!


Vil du lese mere om min vei til å bli jeger?

Les mine tidligere innlegg på temaet her.


Friluftsliv

Ridderspranget

Uten å ta spranget.


Enda et turtips fra Valdres!

Ridderspranget er en dyp kløft ca 4 mil nord for Valdresflyas høyeste punkt. Navnet Ridderspranget stammer fra nettopp det: En ridder som i følge sagnet hoppet over kløfta. Det finnes flere versjoner av dette sagnet, men historien er selvsagt at kjærlighet til en vakker kvinne fikk denne ridderen til å hoppe – med kvinnen i sin favn.


Sant eller ikke – det er en severdighet verdt å se! En enkel sti tar en ned fra den lille parkeringsplassen – kanskje 5-10 min å gå – og rett frem til kløftas korteste mellomrom, akkurat der denne ridderen skal ha hoppet. Elven Sjoa fosser langt der nede i kløfta. Vakkert og litt skummelt…


Med årets tørke, og altså mindre vann enn vanlig i elven, var det mulig å komme seg helt ned til elva, straks nedenfor selve spranget. Heftig å se fossen på så nært hold!


Vi tok så turen oppover elven, helt opp til det store fossefallet, som springer ut i en krapp sving. Imponerende og storslått! Deretter tok vi en veldig fin sti gjennom nydelig skog tilbake til parkeringen.

Dette var en kort men veldig fin stopp å gjøre – absolutt en anbefaling!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Flye 1389

Fisketjednnuten tur/retur.


Valdresflya er en Nasjonal turistveg som er helt nydelig å kjøre. Her kjører man mange kilometer over tredgrensa og ser fjell og vidder i alle retninger. Jeg har kjørt denne veien utallige ganger, men kun gått en fjelltur her (Rasletind i 2020).

Denne dagen tok vi utgangspunkt fra samme sted – Flye 1389, og siden vi bodde på Beitostølen så var set kun 20 min kjøring dit. Valdresflya sitt høyeste punkt. DNT har en liten arkitekttegnet hytte her, med servering av lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen.


Turen til Fisketjednnuten (hvordan uttaler man det, egentlig…?) går gjennom et herlig og lettgått terreng, med fjell i alle retninger. En bred rødmerket sti viser vei forbi små fjellvann og tar en sakte men sikkert høyere opp. Toppen ligger 1527 moh, så man går altså «hele» 138 høydemeter.


Dette er en kort og enkel tur – men vel verdt å gå. Utsikten fra toppen og innover dalen er storslått!

Vi tok oss en liten pause med kaffe og sjokolade (Gaia fikk leverpostei…) før turen gikk litt mere utenfor sti nedover. Mens vi satt der, kom Rudolf ruslende mot oss. Reinsdyret stanset ikke så langt fra oss. Men da Gaia gjorde seg til kjenne, tuslet det avgårde og forsvant bak en liten haug.


På veien tilbake var vi så heldige og fikk hilse på Påskeharen…!


Har du lyst å bli inspirert å få flere turtips? Les gjerne flere innlegg i kategorien «friluftsliv»!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv, Jobb

Miniferie på Beitostølen

Siste sommerhelgen i 2022?


Jobbhverdagen har startet igjen – men før stresset tar helt overhånd, valgte vi å ta en langhelg på Beitostølen. Det er mange år siden sist jeg var der, men jeg har kjørt gjennom stedet mange ganger. Det var altså på tide å bli litt bedre kjent med denne delen av fjell-Norge.

For min del startet langhelgen med litt jobb. Jeg fikk en visning på Radisson Blu Mountain Resort og hadde et møte med Beito Aktiv, som også viste meg rundt i klatreparken og i deres camp.


Men så var det endelig på tide med fjelltur!

Første tur

Den første turen vi gikk startet i Beitostølen sentrum, rett ved heisen. Vi fulgte heisen til topp. Herifra var det flere tilrettelagte stier å velge mellom – både for turgåere (som oss denne gangen) og syklister. Vi valgte en tur på måfå og begynte å gå. Stien tok oss gjennom et variert landskap, både over tregrensa og gjennom små skoger med fjellbjørk. Etter hvert valgte vi å snu og gå samme vei tilbake, da det nok ville ha blitt en litt for lang tur for Gaia om vi hadde gått hele runden. Men en fin tur ble det!


Andre tur

Neste tur ble også ovenfor heisanlegget. Vi startet med samme tur opp under heisen, men på toppen valgte vi å gå i motsatt retning, og fulgte «Myrstien». Som navnet tilsier gikk stien gjennom en god del myrmark – men heldigvis godt tilrettelagt med små trebruer.

Turen gikk videre på flere fine stier, via Skogsstien, Stølspoestien og Knutstien, tilbake til heisens startpunkt. En herlig rundtur!


Tredje tur

På vår tredje tur reiste vi nordover mot Valdresflya, til Bygdin Høyfjellshotell. Rett ved brua tok vi av på en liten grusvei og parkerte.

Herifra startet vandringen! Vi gikk langs med den lille elva (Vinsteråne) på en ikke-akkurat-godt-brukt sti… Stien tok oss nesten helt frem til et vakkert og ganske stort fjellvann (Vinstre). Vi vek av fra «stien» (som nå var nesten usynlig) og gikk opp på en liten kolle, gjennom kratt og små myrer. Ekte fjelltur, altså – utenfor allfarvei!

Vi vandret opp på toppen av kollen og så ned i en liten dal, for å så gå opp på en annen liten topp. Her fantes det en varde, så antagelig er denne lille toppen et vanlig turmål… Brubergi het tydeligvis toppen, fant jeg ut senere (1131 moh ifølge Peakbook).

En nydelig dag!

Det ble selvsagt flere turer denne helgen – men disse vil jeg fortelle om i senere innlegg!



Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Reise

Sverigeferie 2022 – del 2

Vol. 2 – Part 1


Det er på tide å fortelle om andre del av årets sommerferie i Sverige! Denne gangen var vi en hel uke i Orsa, og fikk tid til litt av hvert. Siden jeg ikke liker å skrive altfor lange blogginnlegg, har jeg valgt å dele opp fortellingen i to innlegg, og starter her med våre natur- og kulturopplevelser.

Orsa-sandstein

Litt kultur og historie fikk vi altså med oss. Orsa har hatt stenhogger-industri siden 1700-tallet. Sandsteinen i kommunen egner seg meget godt som blant annet slipestein. Her finnes et lite museum og det er mulig å kjøpe souvenirer av sandstein. Selvsagt kjøpte vi litt stæsj – blant annet en slipestein og noen varmelysholdere.

I tillegg finnes en liten vandringssti i området, som går forbi de gamle gruvene, og det nåværende steinbruddet. Vi gikk turen sammen med broren min med kone og deres tre små barn, og selvsagt var også Gaia med. Det ble en kjempekoselig tur – med energipåfyll i form av ville bær!


Stopåns Naturreservat

På en av de andre dagene dro vi på utflukt til et av mange fine steder i Orsa. Stopåns Naturreservat og de vakre fossefallene her var denne dagens utfluktsmål. Denne dagen fikk vi ikke bare med oss broren min med familie (OK, det var faktisk broren min sin idé å dra hit..) men også søsteren min og lilla mamma!

Naturreservatet lå «off the grid» – på riktig! Helt utenfor dekning, til og med kartet på bilens GPS var hvitt…!

Her finnes to vandremuligheter – enten en rundtur på ca. 4-5 km eller en kortere variant der man går samme vei dit og tilbake – ca. 2.5 km totalt. Vi valgte den korte turen pga. kidza. Det var en koselig tur, og fossene var absolutt fine. Så vel verdt turen – kan anbefales!


Les gjerne om første delen av årets Sverigeferie!

I neste innlegg, som er det siste om Sverigeferien, skriver jeg mere om Gaia og trening – og litt mimring.