Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Hundeliv, Ski

Nye ski!

Skipar nr. 7 er tilført samlingen.


Hvorfor så mange par, kan man jo spørre? Det er jo gøy med ski, sier jeg… Man må jo ha et par til hver anledning! Jeg har 1 par gamle langrennski, 1 par nye felleski, 1 par alpinski/carvingski, 1 par gamle randoski, 1 par nye randoski og 1 par fjellski fra før. Så jeg trengte jo 1 par ski til!

Ok jeg bruker kanskje ikke alle skipar lenger/så ofte… For eksempel husker jeg ikke sist gang jeg brukte mine gamle alpinski. Men de står fremdeles i boden, klare til bruk.

Nå har jeg altså kjøpt et par nye ski (eller, egentlig ga byråkraten og jeg disse til hverandre i julegave, så teknisk sett har jeg FÅTT nye ski…).

Denne gangen ble det jaktski; dvs. fjellski uten stålkanter, for å minimere risikoen for å skade Gaia når vi er på skitur i fjell og skog.


Nye ski krever en testtur!

Så en kveld tidligere i uken kjørte vi inn i Maridalen, og gikk en liten skitur innover i marka. Vi testet også kortfellene, så det var ikke akkurat noe særlig gli, men til gjengjeld var det veldig godt feste oppover!


Og Gaia var som på hennes første skitur: ekstremt villig og overivrig til å trekke… Denne gangen prøvde til og med byråkraten – som er den eneste nordmannen i landet som ikke er født med ski på beina – å holde Gaia mens han gikk på ski, og han klarte det fint, uten å tryne! (Byråkraten påpeker at han vokste opp i Vestfold på 1980 og ‘90-tallet, der det i praksis var snøløse vintre, der blåveisen blomstret i begynnelsen av februar.) Og Gaia klarte til og med å trekke byråkraten… I oppoverbakke! Med kortfeller på skia! Makan til en sterk og sta hund…

Det ble en kort men fin tur i kveldsskogen. Og Gaia fikk kjørt seg – og likte seg godt. Logrende hale på hele turen! Både byråkraten og jeg gleder oss til flere små skiturer med vår lille valp. (Så unge hunder skal ikke trekke så mye, så det vil bare bli noen korte tilvenningsturer med Gaia denne vinteren.)


Hundeliv, Ski

Sesongens første skitur

…og historiens første for Gaia!


Da er endelig skisesongen i gang for byråkraten og Byråkratfruen. Og ikke minst for Gaia!

Med juleferie i et Winter Wonderland som Dalarna, kunne vi jo ikke unngå å gå på ski. Men vi var litt spente på å se hvordan Gaia ville ta denne opplevelsen.


Men dette tok hun på strak arm! Selv med mange andre mennesker – og hunder – i sporet, gikk dette som på trikkeskinner! Gaia elsket å løpe, men løp kanskje litt for mye (og trakk litt for mye). Ingen naturlige pauser her altså, så der måtte vi selv ta grep. Men en strålende fin dag, og ikke minst en fin tur i skisporet – sammen med min søster og svoger!


Ski

Winter’s returning

Dette fikk jeg erfart på dagens skitur.


De fleste har vel fått med seg uttrykket «Winter is coming», som var ordtaket til the Starks i Game of Thrones. Det er over 9.3 millioner innlegg med hashtaggen #winteriscoming på Instagram, så det har blitt et ganske populært uttrykk, vil jeg si.

Her i Oslo har vi trodd at «winter is leaving» en ganske god stund nå. Det har vært varmt vær med strålende sol. Og snøen er som blåst bort i byen. Jeg har til og med lagt piggskoa tilbake i garderoben og funnet frem til de vanlige joggeskoa.


Så kom torsdag 11. mars 2021. Dagen før 1-årsdagen til Norges nedstengning pga. pandemien. Og det snør. Det snør. Det SNØR.


Men jeg klager ikke. Jeg ELSKER vinteren og snø. Selv om den føles som småspik i ansiktet i nedoverbakkene… Da kjenner man i hvert fall at man lever!


Siste nytt
til innboksen din!



Ski

Påskevær i Lillomarka

Deilig dag med ymse skiforhold.


Våknet til strålende solskinn fra klarblå himmel i dag! Kan man ha bedre flaks med været, når man har planlagt langrennstur i marka med sin #besteturbuddy?

Planen var egentlig å gå traseen til Holmenkollmarsjen, men på grunn av litt for mye varmegrader i det siste har de ikke kjørt opp alle delene – mye pga snømangel, is og overvann på vannene.

Vi sjekket iMarka-appen og fant ut at Lillomarka, med start og slutt ved Movatn, kunne bli en god erstatning.

Og det ble det!

Tur-retur Movatn

Riktig nok var det til tider dårlige snøforhold og ren is over løypene, men mens vi hadde en liten lunsjpause ved Sinober – utendørs i deilig solskinn (påskestemning…) – kom løypemaskinen kjørende. Og den kom fra den retninga vi skulle videre! Dermed fikk vi helt nye og fine spor på veien videre. Til tider flotte trikkeskinner!


Det ble en herlig dag med nydelig vær, perfekt temperatur og noenlunde skiføre. Og selvsagt strålende turfølge!


Aktivitet og trening, Ski

Treningsåret 2021: Mye ski i februar!

Februar har vist seg fra sin beste side værmessig.


Knallblå himmel. Ikke ens sky, eller kun noen små bomullsdotter. Strålende sol. Gnistrende snø. Dette oppsummerer starten av februar.

Takket være nydelig vær har februar blitt dedikert mye skikjøring og skigåing. Jeg har vært i Tryvann mest på dagtid og på langrenn eller fjellski mest på kveldstid. Det har også blitt noen gåturer, løpeturer og litt innetrening. Men jeg merker på meg selv at når sola skinner ute, er det vanskelig å trene inne… Selv om jeg egentlig trenger styrketrening, og gjerne også litt mere yoga for å bli mykere og få bedre balanse!

Denne måneden har jeg også innviet litt nytt utstyr!

  • Pulk
  • Truger
  • Ny skibukse
  • Ny skijakke

I midten av måneden skadet byråkraten seg, og etter det må jeg innrømme at jeg har hatt litt dårlig samvittighet hver gang jeg gått eller stått på ski (selv om byråkraten sier at jeg ikke skal ha det, så kommer samvittigheten snikende)…


Siden starten av treningsåret ble så treg, bestemte jeg meg for å bli bedre i februar. Tenkte da tilbake på mitt treningsprosjekt i desember, og satset på å ha en eller annen form for fysisk aktivitet hver dag i februar.

Det ble ikke helt slik, men fikk i hvert fall loggført 21 «økter» totalt – og siden februar har kun 28 dager tilsvarer jo det 0,75 økter per dag eller 5,25 økter per uke! Det sier jeg meg fornøyd med. 🥳

After Ski med en god latte!

Hverdagsliv, Ski

Der røyk skisesongen, gitt…

For byråkraten. Og da indirekte for byråkratfruen.


Etter at jeg har vært alene i Tryvann og stått alpint på dagtid i vinter, tok byråkraten seg fri en dag for å gjøre det samme. Selvsagt en dag da JEG hadde andre planer, og altså ikke kunne være med. 😐

Rillekjøring / Manchesterföre

Og da skjer det… Byråkraten tryner. Skikkelig. Og skader seg: han får en sk. «skiers thumb», dvs. at leddbåndet i tommelen er revet av. 😖

Dette resulterer i operasjon, 6 uker med gips og skinne for og så vente enda 6 uker før tommelen kan brukes til noe «fornuftig». Totalt altså 12 uker uten ski, sykling og annen moro som involverer staver, holde rundt et styre eller lignende. 🤯


Så der røyk vår planlagte vinterferie i Trysil og planlagt påske i Rondane og ikke minst toppturshelger til våren. Jaja. 😳

Heldigvis er vi ganske flinke til å snu oss rundt og finne på andre morsomme opplevelser sammen. Så det blir nok en fin påske og vår likevel! 🤗🤞

Perfekt vinterdag på #oslosbesteutested

Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Aktivitet og trening, Løping, Ski

Desembertrening #4

Årets siste treningsøkter er gjennomført!


De siste dagene før jul, i selve jula, og nyttårsaften. Ikke lett å squeeze inn treningsøkter – men vil man, så kan man! Og den lille solgløtten vi fikk på selveste vintersolvervsdagen gjorde underverker med motivasjonen, og ikke minst energien! 🤩

Gjennom dette treningsprosjektet har jeg satt en regel: økta må være minimum 20 min lang, ellers teller den ikke! ☝️
Vel, jeg har NESTEN klart å følge den regelen…

Årets siste treningsøkter:

  • 22. desember: Kveldstur med skulpturfotografering. 2,15 km. 📸
  • 23. desember: Julestria tar tid – jeg måtte kapitulere rett før midnatt, og gikk frem og tilbake på balkongen, med knebøy innimellom. Totalt kun 10 min, men gjennomførte 100 knebøy… 0,18 km. 😅
  • 24. desember: Julejogg – dette er en tradisjon! 3,3 km.🎅🏻🤶🏻
  • 25. desember: Rusletur med byråkraten i solskinn 3 km. 😎
  • 26. desember: Morgenjogg i superlett snøfall langs Brygga i Tønsberg. 4 km. ❄️
  • 27. desember: Gåtur rundt Vinslottet, mens vi ventet på at take-away-pizzaen skulle bli ferdig. Fikk med meg byråkraten. 1,7 km. 🍕
  • 28. desember: Gåtur tur/retur Vinmonopolet i sludd. 2,3 km. 🍷
  • 29. desember: Årets «ekte» julejogg med søsknene mine – som en «virtuell» versjon. 10,79 km. ❤️
  • 30. desember: Sesongens første skitur – endelig! 3,19 km. ⛷
  • 31. desember: RWC Nyttårsløpet virtuelt løp. Personlig rekord! 5 km. 🥇

Jeg klarte det! Daglig fysisk aktivitet i hele desember!

Dette ble visst årets siste blogginnlegg.
I morgen: Nytt år! Nye muligheter!

Bring on 2022!