Hundeliv

Veien til å få valp

En drøm er på vei til å gå i oppfyllelse!


Både byråkraten og jeg har alltid vært veldig glade i hunder. Men det har ikke helt passet livsstilene våre å få seg hund. Selvsagt er dette en prioriteringssak, men med de jobbene vi har hatt, har det ikke vært forsvarlig å ha hund.

Men ting har nå endret seg, og vi har etter mye kunnskapsøkning funnet vår favorittrase, nemlig breton.

Bretonen stammer opprinnelig fra Bretagne i Frankrike. Dette er den minste av de stående fuglehundene, men den er fortsatt rask og smidig i forhold til størrelsen.
Rasen er kanskje ikke den mest kjente i Norge, men har siden 2018 blitt mer utbredt her. Den har et godt gemytt, er intelligent og blid og tilpasningsdyktig.


Så startet søken etter en oppdretter som delte vårt syn og våre verdier. Vi fant frem til Kennel Isvind via Norsk Bretonklubb sin hjemmeside, og hadde en lang og fin samtale med dem tidligere i år. Siden har vi hatt kontinuerlig kontakt på epost. I tillegg har vi fulgt med på deres og Norsk Bretonklubb sine Facebook-sider.

I midten av juni fikk vi første gladbeskjed: det er valper i vente hos Kennel Isvind! Og hvis det er mange nok, ville vi få en!


Så tidligere denne uken tok vi turen for å hilse på oppdretteren og hennes nå «ready-to-pop» tispe Ella. I tillegg ble vi kjent med den ettårige Havanna, som kom i det forrige kullet. Etter dette besøket var vi bare enda mer sikre på at breton er rasen for oss – for noen herlige, glade og sosiale hunder!

Neste gladbeskjed kom om morgenen dagen etter besøket hos oppdretteren: Det er seks valper i magen og vi har førstevalg på tispe!

Så nå kan vi nesten ikke vente på å få valp i hus, og krysser alt vi har for at dette går vår vei! ❤️


Restaurantbesøk, Sko

Chez Colin x2

Oslos beste franske brasseri?


Dagen før nedstengningen av Norge i mars i fjor, ringte byråkraten meg og sa: «Vi må ut og spise på restaurant i kveld, jeg har en følelse av at det kommer til å bli lenge til neste gang.» Han bestilte bord på Chez Colin.

Og for en matopplevelse det ble! Denne dagen var jeg så opptatt av den gode maten, det flinke personalet og den herlige stemningen. Så det ble ikke tatt noen bilder, egentlig… Jeg fant kun ett bilde på min insta-story, men det er kanskje bare et godt tegn?

Dagen etter, 12. mars 2020, stengte Norge grensene og koronapandemien var definitivt et faktum også her.


Lørdag 5. juni 2021 var det på tide igjen. Da hadde endelig Oslo åpnet opp for restaurantbesøk og alkoholservering igjen, etter at ha vært totalt nedstengt i nesten 7 måneder.

Og vi hadde fått bord på Chez Colin. Lykke!

Hovedstaden viste seg fra sin beste side og solen strålte denne lørdagen.
Vi fikk bord på restaurantens lille uteservering, og det var nesten så det føltes som om vi satt på en liten gaterestaurant i en liten fransk by. Veldig hyggelig!

God service, fantastisk god mat – akkurat som sist gang (tror vi spiste noe av det samme som sist, nemlig entrecote til byråkraten og hvit fisk til meg…) – med perfekt tilpassa viner. Et nydelig og flott måltid, og en helt herlig lørdag!


Har du lyst til å lese forrige innlegg om «Oslos franske brasserier» kan du klikke her!


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Hverdagsliv, Jobb

Studiepoeng nr. 3

Mere faglig påfyll i boks.


Når man har kapret 2 studiepoeng, er det vel bare å fortsette å få seg flere! Det gikk jo veldig bra sist, så i begynnelsen av juni deltok jeg igjen på kurs, i regi av Nordland Fagskole.

Dette var et kurs i digital markedsføring med sosiale medier for reiseliv, og var også en del av Bransjeprogrammet for reiseliv.

Kurset ble ledet av Kreativ Industri og gikk over to dager på Zoom. Det var forelesninger, noe gruppearbeid og en god del individuelle oppgaver. Veldig gøy og lærerikt! Herlig å igjen få faglig påfyll og ha nyttige diskusjoner med andre i bransjen.


Akkurat som sist ble kurset avsluttet med innlevering av et arbeidskrav. Denne gang var del 1 av oppgaven å lage en promo-video for en destinasjon eller reiselivsbedrift. Del 2 besto av ens egne refleksjoner og forklare hvorfor man valgt å lage filmen på den måten man gjorde. Dette var en veldig morsom oppgave!

Arbeidskravet mitt ble godkjent, og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra kursleder.
Jeg er kjempestolt! 🥳

Bestått med glans!

Her er mitt bidrag. ⬇️⬇️⬇️


Siste nytt
til innboksen din!


Restaurantbesøk, Sko

Oslos franske brasserier

Vi spiser oss igjennom Oslo «the French way».


Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.

I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.

Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.

Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!

En fin anledning til å bruke pensko…


Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!


Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.

Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!

For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.


Hverdagsluksus

Tipsy Tea!

Hverdagsluksusen fortsetter – vi tester Grand Hotel!


Denne gangen ble det ikke en «sleepover staycation» men en ettermiddag med Afternoon Tea til glade jazztoner.

Grand Hotel var stedet, og deres flotte og legendariske restaurant Palmen. Afternoon Tea-opplegget her er ikke akkurat som på andre steder: her er det mere fokus på den «tipsy» delen, og derav navnet «Tipsy Tea».

Maten ble servert på klassisk Afternoon Tea- måte på tre-etasjers serveringsfat – men selve maten var litt mindre klassisk. Her var det blant annet østers og burgersliders! Artig vri. Man kunne velge tre forskjellige te-varianter. Men ingen av disse var tradisjonelle te-sorter: disse var «te-drinker» servert fra tekanner! Også en artig vri. I tillegg kunne man velge mellom to champagnedrinker (og selvsagt også vanlig champagne…).

Lydnivået i Palmen ble til tider ganske høyt – selvsagt også takket være jazztrioen. Restauranten har kanskje ikke den beste akustikken, men en hyggelig ettermiddag ble det likevel, selv om vi ikke alltid hørte hva vi sa til hverandre… Så «Tipsy Tea» fortjener virkelig navnet sitt! 🕺🥂☕️💃🏻


Grand Hotel har aner helt tilbake til 1874. Mye har skjedd siden da, og i dag er lobby, fellesarealer og Palmen – de første inntrykkene man får når man kommer inn – freshe og stilig innredet med en luksuriøs følelse, uten å være prangende.

Du kan lese historien om Grand Hotel her.


Litt luksus i hverdagen er viktig!

Det bryter opp den vanlige, kanskje litt kjedelige, hverdagen, og gir i hvert fall meg ekstra energi. Og jeg benytter anledningen til å få bruke kule sko!

Les gjerne om og bli inspirert av mine tidligere opplevelser på temaet her:


Hverdagsliv

Halvveis vaksinert!

Ja! Jeg har fått min første dose!


Denne uken startet veldig bra: jeg fikk en tekstmelding om at jeg kunne booke time for koronavaksinering. Tekstmeldingen kom på mandag morgen, og jeg fikk booket time allerede til torsdagen samme uke. 📱📆

Torsdagen kom og jeg møtte opp i tide for min vaksinering. Alt gikk veldig smooth; ingen køer og ingen venting. Skikkelig bra logistikk!

Jeg kom inn til en hyggelig dame, og etter at identitet var dobbeltsjekket enda en gang, fikk jeg vaksinen min. Et bittelite stikk, som jeg knapt nok følte. Og jeg som har sprøyteskrekk..! 💉🦠


Eneste ventingen var de nødvendige 20 minuttene etter att vaksinen var satt. Denne ventingen er obligatorisk og en ekstra sikkerhet for å sjekke at man ikke får noen slags overreaksjon på vaksinen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg en bok, så disse minuttene gikk fort!

Så – første av to skritt er nå tatt. ❤️🎉


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv

Statist – javisst!

Kanskje jeg skulle prøve meg på en ny karriere, som skuespiller? Jeg vil i hvert fall si at jeg er en strålende statist. Litt selvskryt må vel være greit?


Sist høst fant byråkraten ut at et produksjonsselskap søkte etter statister til et av deres TV-programmer. Vi var begge kjent med det aktuelle programmet, og syntes det hadde vært litt stas å være med i bakgrunnen.

Så kom gladbeskjeden: Vi hadde blitt valgt ut! Vi skulle være statister som restaurantgjester på «Første Date»!


Kontrakt ble signert, og når dagen kom møtte vi opp i god tid. Vi ble briefet, og så entret vi restauranten. Og man merket nesten ikke kameraene!

Det var en litt merkelig opplevelse. Men det var god mat og hyggelig service – selv om det var de «ekte» gjestene som var i fokus, selvsagt.


Ikke akkurat som vår egen første date (den må jeg kanskje fortelle om en gang…), men alt-i-alt var det en fin kveld!

Nå har endelig «vår» sesong startet på Discovery+, så vi venter nå spent på å se om vi har blitt TV-kjendiser eller ikke… 😂😅

Byråkratfruen som statist. Dette er det jeg har lov å vise, siden vi signerte en NDA før vi ble med.

Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Mat, Sko

Manolo Blahnik går på restaurant

Oslo har endelig åpnet opp igjen, etter mer enn et halvt år uten mulighet å gå på restaurant.


På selveste lillelørdag denne uken, åpnet Oslos restauranter, kafeer og barer opp dørene igjen, etter at ha vært stengt i nærmere 7 måneder.

Byråkraten og mitt første restaurantbesøk ble på Fryd, et av de lokale stedene i nabolaget – et sted som vi heller ikke rakk å teste ut før Oslo stengte ned i november i fjor. Vi har dog kjøpt burgere på take away herifra, så visste det var er bra sted.


Og endelig fikk jeg ta på meg pensko igjen! Jeg har jo noen par å velge mellom… Men valgte til slutt «The Manolo’s». En slik dag må jo feires med det fineste man har!

«Det fineste du har, det er vel meg, det?» sa byråkraten. «Jaaaa….» sa jeg (men så med glitrende øyne på mine kjære «Manolo’s»).

For en herlig ettermiddag! Strålende sol, herlige folk, uteservering, latter, ute-pils og inne-pils- og god mat. Dette var etterlengtet!