Er det noe jeg ikke er god på, så er det å holde liv i planter, og generelt hagestell. Jeg har til og med klart å ta livet kaktuser, så grønne fingre er noe jeg absolutt ikke har.
Men nå som vi har hus og en liten hageflekk så må jeg trå til, og jobbe for å bli bedre på dette. Og i hvert fall få litt lysegrønne fingre.
Byråkraten har heller ikke grønne fingre, men han synes i hvert fall det er veldig gøy at vi har måttet kjøpe masse nye duppedingser og maskiner. Som en gressklipperrobot (Greta Gräs II, fordi mammaen min hadde originalen). Og en gressklipper (Gunnar Gräs). Og en kantklipper (Kåre Kantklipper). Og en vannspreder (navnløs)…
Gunnar & Greta GräsGaia drikker vann fra vannsprederen…
Nå skal det sies at både byråkraten og jeg har vokst opp i hus med tilhørende hage, så ingen av oss er helt fremmed med hagestell.
Det første vi gjorde litt tidligere i vår, var å rake ut all grus og småstein som har blitt kastet inn på plenen sammen med snøen, når vi måket innkjørselen vår i vinter.
Note to self: Asfaltere innkjørselen…
Samtidig raket jeg bort alt av døde løv osv. fra under buskene. Det ble sammenlagt 2,5 søppelsekker med hageavfall…!
Gaia følger med fra verandaen.
Så kom min mamma og tante på besøk, og min tante synes det er gøy (!) med hagestell. Hun begynte å luke, og det var faktisk skikkelig inspirerende!
Mamma ga oss også to løker med mini-påskeliljer, som hun har hatt i potter. Disse skulle man bare kunne sette i jorden utendørs, så vil de blomstre neste vår. Så nå har jeg plantet disse i tillegg til å ha sådd frø til ringblomster.
Hagefruen.
Byråkratens søster kom med flotte krukker og blomster til inngangspartiet vårt – det ble veldig fint, så håper at jeg klarer å holde liv i disse.
Men det gjenstår nå å se om vi klarer å holde i hvert fall den 150 kvm store plenen på fremsiden av huset i noenlunde god stand…
Denne våren har jeg vært så heldig at jeg har fått besøke flere digge spa-hoteller. Her kommer en liten oppsummering.
Rømskog Spa & Resort
Først ut var den gjemte perlen på Rømskog, ca halvannen times kjøring fra Oslo. Hit dro vi med jobben på en mini-kickoff i mars (som jeg nevnte kort i et tidligere innlegg).
Rømskog Spa & Resort var virkelig en perle! Fantastisk personale som var hjelpsomme og serviceminded, vakkert innredet med herlige fellesarealer med avslappende og luksuriøs atmosfære, flotte spa-fasiliteter og helt nydelig mat! Rett og slett et supert opphold.
Og jeg må si at badekåpene på Rømskog Spa & Resort er bare to die for! Tykke, myke og deilige – og man får ta dem med seg etter oppholdet!
The well
Well, well, well… What to say? Min søster var på besøk i slutten av mars, og vi tok turen til The Well for litt kvalitetstid sammen. The Well åpnet først som kun spa i 2015, men utvidet med hotell i 2021. Spaet er svært med utallige bassenger og pooler og badstuer, og det bygger på romerske badetradisjoner med naturlig nakenhet. Her finnes også et japansk badehus og et hamam, og man kan melde seg på forskjellige ritualer.
Jeg må si at selv om det er naturlig å være naken, føltes det litt spesielt å måtte være naken sammen med fremmende mennesker… selv om det var frivillig ned badetøy (men man måtte da kjøpe The Well sitt eget badetøy) i bassengene så var det påbudt å være naken i badstuene. Men selv om det føltes litt merkelig, så var det en fantastisk herlig og avslappende ettermiddag.
Vi spiste middag – deres tastingmeny – i Restaurant Mori, på toppen av bygget. Her hadde vi en helt magisk opplevelse! Bra service og sykt god mat med overraskende smaker og kombinasjoner.
På spa hører det jo til med badekåper, og på The Well får man låne gode badekåper i frotté. Ikke på nivå med Rømskog sine, men de funket bra.
Son Spa
Heldige meg vant overnatting i suite og spa-entre for 2 personer på Son Spa, på et jobbarrangement jeg var på tidligere i vår. Jeg benyttet selvsagt anledningen og inviterte med byråkraten hit i slutten av april.
Det var en solskinnsdag og vi drakk et glass bobler på balkongen vår før vi tok turen ned i spaet. Dette er et fresht og hyggelig spa, med en stor og flott bakgård med sittegrupper og utsikt mot havna. Sikkert veldig digg på varme sommerdager… men selv om solen viste seg denne dagen var det litt kaldt å «henge» utendørs i bare badekåpen.
Badekåpene på Son Spa er tynne og er ikke særlig digge å ha på seg etter at man en gang har tatt den på med vått badetøy under. I tillegg manglet det hemper slik at båndet henger løst og man kan lett miste/glemme det. Savner badekåpen fra Rømskog her, gitt…
Vi testet selvsagt ut badstueflåten og tok en dukkert i havet (ca 8 grader), før vi gjorde oss klare til middag.
Middagen var god – ikke Michelin-stjerners – men faktisk over forventning. Litt overstekt fisk og entrecote, men sausen til piggvaren min var supergod, og kamskjellene til forretten var perfekt stekte.
Alt-i-alt et fint og avslappende opphold på Son Spa. Dette trengte vi. 🥰
Nesten 6 uker har gått uten at jeg har skrevet noen innlegg her – det er jo for dårlig… Men livet kom imellom så da ble dette nedprioritert.
Så hva har skjedd siden sist?
Siste innlegg var om fjelltrening med Gaia i herlig vinter. Siden har det egentlig gått i ett med blant annet lydighetstrening (kurs) med Gaia. Vi har vært besøkende på Camp Villmark, der Gaia selvsagt var med og sjarmerte alle hun møtte.
Gaia tester Doggles på Camp Villmark
Kjøkkenet og stua hjemme i huset vårt har begynt å ta form og ble tatt i bruk til påske – selv om det fremdeles ikke er helt ferdig. I påsken hadde vi besøk av broren min med hele familien sin og på påskeaften var det fullt hus med middag for 6 barn og 6 voksne, og selvsagt påskeeggjakt…
Deler av kjøkkenet er ferdig…SpisestueSøppel
På jobbfronten har det vært trøkk, men ikke så ekstremt som i høst – heldigvis. Det har vært befaringer i Holmenkollen, i Moss – på byggeplassen til det nye og kule hotellet Riviera – og i Strömstad, kundemøter, workshops og forberedelser av arrangementer og turer nå i vår og i høst. Det har vært bransjefester og vi har i tillegg vært på en liten mini-kickoff på Rømskog Spa & Resort.
Hard hat & hard shoes på Riviera HotelMini-messe med StabækPartyklar i StrömstadKald dukkert på Rømskog
Nå har våren kommet, og mai bringer ikke bare sol, varme og vårfølelse med seg (selv om det er snøsludd og 2 grader i dag…), men også mange planer! Satser på å blogge litt oftere, så det er bare å følge med!
Da var det selvsagt på tide med østerssmaking igjen. Og da var det på tide for meg å igjen se på, og dokumentere.
Oysters a la The Top.Byråkratfruen drikker champagne.
MEN – jeg har jo nevnt at servicen her var helt strålende… og når restaurantsjefen fikk med seg at jeg ikke spiser østers, sørget han for at kjøkkenet raskt laget en liten amuse bouche til meg: en supergod liten smakebit basert på blekksprut!
Byråkraten dokumenterte min blekksprutopplevelse.
Ellers var byråkratens tilbakemelding på Plazas østers følgende:
«Østers med jalapeño-olje og britiske, grønne epler.»
Fint presentert og godt løsnet fra skallet. Delikat størrelse og konsistens. Første hadde litt lite jalapeño-olje, og noe preg av emmen sjømat.
Den andre hadde noe mer jalapeño-olje, og var frisk, med god tekstur. Fin avslutning, med akkurat passe styrke.
Med passe mengde jalapeño-olje var dette veldig godt. Så hvis vi ser bort fra den første, så var nr to en av de bedre i byen så langt.
Stedet hvor feiringen fant sted var Radisson Blu Oslo Plaza og deres nye, flotte restaurant på toppen av bygget; The Top.
Så vår date night ble til en staycation! 🏩
Plaza.
Første møte med resepsjonen var formidabel, for å si det sånn. En kjempesøt, hyggelig og serviceminded resepsjonist tok oss imot med et smil og fortalte mer om Radisson Reward, mye som jeg ikke hadde fått med meg tidligere. Blant annet at jeg tydeligvis har premium medlemskap, og dermed automatisk blir oppgradert!
Så da var det bare å sjekke inn på vår minisuite i 13. etasje…! 😱🤩
(c) Radisson RewardsA quick tour of the suite…
Før middag ble det tid til å slappe av på sofaen med en bok (og et glass vin…). Selvsagt ble også badekaret testet, for så å teste badekåpen og tøflene (med et glass rosa bobler…). 🥂
Tid til avslapping.
Så var det tid for middag, på toppen av Oslo – i 33. etasje, omtrent 110 meter over bakkeplan. Før vi tok heisen opp 20 etasjer, prøvde jeg å finne og lese noen anmeldelser, men fant dessverre ikke så mange. Aftenposten ga restauranten terningkast 4 i april i fjor, mens den har full pott og altså 5 stjerner på TripAdvisor. 🎲
Jeg må si jeg var litt spent – og hadde ganske høye forventninger.
Vi spiste sesongens 4-rettersmeny:
Kveite sashimi med rødkålkimchi og fersk Wasabi fra Island
Tindvedglasert ørret med hummerbisque med Cognac og sjøasparges
Jospergrillet hjort med karamellisert jordskokkpure og bjørebærsaus
Klementinis med semulegrøt og marshmallow
I tillegg ble det en liten overraskelse før første rett – østers til byråkraten og en blekksprutkreasjon til meg (jeg spiser som kjent ikke østers).
Til sist fikk vi enda en overraskelse: 2 små nydelige petit four hver. 🤩
Rett nr 1Rett nr 2Rett nr 3Rett nr 4Overraskelse 1Overraskelse 2
Lokalet til The Top er ganske så fantastisk! Så høyt oppe, og med vinduer fra gulv til tak, har man en panoramautsikt over hovedstaden. Interiøret er stilig og trendy, med nydelige detaljer – veldig gjennomført.
Litt av interiøret i The Top Restaurant & Bar.
Og maten – den var slettes ikke verst! Det var nydelige smaker i fine kombinasjoner, alt var riktig tilberedt og smaksatt med salt og pepper. Vinene var gode, og passet veldig godt til maten. Dette var rett og slett veldig bra fine dining! Vi ble også svært godt ivaretatt av både restaurantsjefen, og vår servitør – som også var en dyktig sommelier.
Vi ramlet inn på rommet rett før midnatt, og skulle slappe litt av på sofaen før det ble senga. Jeg sovnet selvsagt på sofaen ganske med en gang… 😴
Etter en god natts søvn i en deilig seng, ventet en helt nydelig frokostbuffet. Flott lagt opp og presentert med meget godt utvalg, i tillegg til en liten a la carte-meny. Rett og slett en skikkelig god start på dagen!
Dagens viktigste måltid.
Totalen her vil jeg si var terningkast 5.5 – men siden terningen ikke har halve poeng, runder vi opp til 6. 👌
Byråkraten er mer enn gjennomsnittlig glad i østers. Gode østers, vel å merke. Selv er jeg ikke særlig glad i østers i det hele tatt – og da spesielt den snørrete konsistensen. Men smaken er jo som kjent som baken – delt. Så dette innlegget dedikeres byråkratens forkjærlighet til dette merkelige skjellet.
Bilde av østers fra WordPress gratisbibliotek.
Chez Colin, Oslo
På menyen: Østers tilsatt med champagne mignonette og sitron.Vakkert og enkelt servert.
Byråkratens smaksbeskrivelse:
Nydelig smak av havet – perfekt, akkurat slik østers skal være.
Litt vel malende beskrevet smakte østersene her som en svak bris på en holme ute i havgapet en tidlig, litt kjølig høstmorgen med lett regn. Sa byråkraten lyrisk, før han beskjemmet kikket over bordet, der jeg satt med mitt glass med musserende. Sulten, ventende på den skikkelige maten.
På menyen: Østers tilberedt med champagne-vinaigrette. Det ble servert tre østers i en skål på flingsalt.
Byråkratens dom:
Smaken var av østers som har ligget alt for lenge på benken i romtemperatur. Det var også en hvit saus av noe slag som så litt uappetittlig ut, og ikke tilførte noe av den lovede champagne-smaken. De tre-fire små bitene av sjalottløk smakte lite og var ikke tilstrekkelig til å gi tekstur til østersen. Alt i alt en svært lite vellykket østers. Eller tre.
Siden jeg ikke har noe særlig interesse for østers, var jeg mest opptatt av å ta selfies mens jeg drakk oransje bobler.
På menyen: Østers naturell. Servert på is, med sitron og dill.
I sommer var det på tide for byråkraten smakte på østers igjen – denne gangen var det i Kristiansand. Restaurant Sjøhuset, en av de bedre restaurantene i byen, ligger rett ved vannkanten.
Byråkratens tilbakemelding:
Østersene hadde kraftig sjømatsmak og lukt. Litt overdøvne, nesten som at de hadde ligget litt etter at de blitt åpnet.
Jeg var mest opptatt av å kikke ut over havna og havet. Og drikke litt bobler, selvsagt.
Østers og en skeptisk Byråkratfrue. (c) byråkraten
Arakataka, Oslo
På menyen: Østers.Denne østers ble servert med en sitronbåt og hot saus, laget på gul chili. Den var hot.
Byråkratens tilbakemelding:
Dette var gode østers. Først spiste byråkraten en med bare sitron, for å fremheve østerssmaken. Den hadde en frisk og fin inngang, så litt syre før smaken av en østers som har ligget to minutter for lenge på benken tredde frem. Deretter var den mest preget av å være ganske så salt.
Så til den andre prøvde han hot sausen. Den var i hotteste laget for østers, og overdøvet østerssmaken litt. Det ble likevel en litt frisk inngang, men den lette havsmaken var mindre fremtredende. Det var på den annen side smaken av bittelitt for langtliggende østers. Saltsmaken var også borte, men sausen var rimelig hot, så byråkraten smakte ikke noe av østersen.
Som vanlig var jeg selv mest opptatt av glasset med bobler. Men smakte på hot sausen, da. Og ja, den var hot! 🥂🔥
Østers på Arakataka. Med hot saus. (c) byråkratenEt par bilder fra Arakataka. (c) ByråkratfrueMin favoritt denne kvelden – minidonut med kaviar. (c) Byråkratfrue
Egne østers?
Byråkraten har snakket om at vi burde fange noen østers selv, da selvfanget (eller selvskutt, selvplukket…) mat alltid smaker best. Men så langt har vi ikke kommet enda, så det får bli en annen gang.
Nå er det jo faktisk den tiden på året som det er best å fiske etter østers… faktisk er all sjømat som best nå om vinteren! Så – skjer det at vi plutselig drar på østers-fiske, vil jeg absolutt dokumentere og skrive om det her! 🦪🦪🦪
Vi lever jo nå i en tilværelse uten et normalt kjøkken. Det suger, rett og slett. Men vi vet at vi kommer til å få et strålende fint, kult og moderne kjøkken om noen uker!
Så byråkraten kom på den briljante ideen å kjøpe en Airfryer. Og som den nerden han er, støvsugde han internettet for info og tester for å finne den som var best egnet oss.
Vi landet på Philips Airfryer – i hvit og champagne. Er jo viktig at den ser pen ut. Men mest fordi den landet høyt på testene, og også fordi den fantes tilgjengelig (én igjen…) på Alnabru!
(c) Philips.no
Airfryer test #1
For å teste den for første gang, inviterte vi oss selv hjem til byråkratens søster. Det skulle bli kyllingvinger, marinerte kyllingklubber og småpoteter med crispy skinn.
Resultat:
Supergode kyllingvinger! Kyllingklubbene var inne i fryeren litt for lenge – så da lærte vi at vi kan stole på hva den mener er best… Potetene ble bra, men ikke perfekte, så disse må vi jobbe videre med.
Byråkraten hadde stjerner i øynene!
Kyllingvingene preppes…Ferdige kyllingvinger!
Airfryer test #2
Så var det på tide å teste den hjemme i vårt vaskerom/minikjøkken.
Denne gangen skulle vi lage fersk skrei med sprøstekt bacon og poteter. Tilbehøret ble enkelt (pga. vårt ikke helt velutstyrte «kjøkken»…) – erter tilberedt i micro, ferdig fiskesaus fra Jacobs (varmet i micro), sitronskiver og raspet grønt eple i sitronsaft.
Ingredienser.Litt forberedelser.
Resultat:
Baconet ble helt supert – veldig sprøtt og godt! Potetene likeså, de ble i tillegg vendt og stekt i baconfettet.
Denne typen Airfryer har en smart funksjon som gjør at den selv beregner tiden og temperaturen for tilberedelse av innholdet. Man kan velge å stille den inn på poteter, fisk, fjærkre eller kjøtt. Vi brukte den funksjonen både på potetene og fisken.
Fisken ble veldig god – men vi tok den ut ganske lange før tiden var ute fordi vi syntes fisken så og virket ferdig. Skinnet var ikke sprøtt, men fisken – synes jeg – var nesten perfekt. De to ekstra stykkene av fisken, som det ikke var plass til i første omgang, la vi inn og lot gå tiden ut som maskinen ønsket. De kom ut med greit sprøtt skinn og litt overstekt – men fortsatt veldig god – fisk.
Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.
Rekogniseringsjogg
Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!
Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.
Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…
Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!
Ivrig Gaia!Glad Byråkratfrue.Markaskilt.Piggsko og Gaia.Ruta tur/retur.
Gåtur med cafébesøk
Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!
Gaia utenfor Cardamom Coffee Shop.Fineste bretonen!Ruten vi gikk på søndagens kaffe-gåtur.
Fjellskitur
Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!
Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…
Start og slutt ved huset – på ski!Skitupper, svært jorde og sol.Byråkratfruens skygge.Ruta tur/retur.Byråkratfruens smilefjes.
Å leve uten et fullverdig kjøkken, når man er glad i å lage mat, er litt av en utfordring… Faktisk er det ganske jævlig, for å si det på godt norsk. Det har gått mye i Fjordland og annen ferdigmat.
Ferdigmat på minikjøkken.
I mitt første innlegg om vårt nye hus skrev jeg også om at kjøkkenet skal totalrenoveres. Det originale kjøkkenet fra 1988 ble demontert allerede dagen etter overtakelse.
Vi har nå kommet et godt stykke på vei i renoveringen!
Vegger og tak har blitt revet. Rørlegger har lagt inn nye rør og klargjort for installering av Quooker. Elektriker har trukket nye kabler og satt opp mange flere stikk samt klargjort for takspotter fra Marbul. Vi skal i tillegg ha pendellamper fra Marbul i karnappvinduet.
Så har vegger og tak blitt satt opp igjen, og det er nå klargjort for maling. Det er skikkelig spennende å se vårt nye kjøkken vokse frem!
Kjøkken uten vegger.Kjøkken med vegger.Marbul takspotter og pendellamper.
Underveis har vi vært innom IKEA utallige ganger (også her har det blitt påfyll av energi, i mangel på et ordinært kjøkken…), og deres tegneprogram har blitt brukt både hjemme og sammen med IKEAs eksperter. Frontene blir «Upplöv» i matt svart/antrasitt.
Vi har etter mye research landet på en kjøkkenbenk av komposittstein (Starlight White). Til gulv blir det lys eik, men i laminat, da dette tåler mye mer enn parkett.
Kjøkkenplanlegging på IKEA.Kjøkkenplanlegging hjemme.Mat på IKEA.Fargesjekk på IKEA.Vårt kjøkken. Sånn ca i hvert fall.
Hvitevarer har vi kjøpt selv ved flere anledninger i løpet av høsten og vinteren, og har fått meget bra saker til gode priser. Per i dag står hvitevarene pakket inn i plast midt på stuegulvet…
Nå gleder vi oss til til fortsettelsen!
Kjøleskap, kjøkkenvifte og platetopp står hulter i bulter med TV og sofa i stua.
I mitt hode hadde jeg en litt rosenrød tanke om at alt ville være perfekt fra dag én. Men siden vi ikke har noe kjøkken enda, og alle hvitevarer står hulter til bulter med stuemøbler i stua er det ikke akkurat perfekt.
Og stua er ikke malt, ikke gangen og trappa heller. Og kjøkkenet er uten vegger og tak…
Stua er i hvert fall klar til å males… og kjøkkenet har jo fin utsikt.
I andre etasje er ikke soverommet og vårt planlagte walk-in-closet ferdig. Faktisk er jobben her ikke påbegynt en gang.
Og her er det et eske-kaos, kan man si…
Walk-in-box-closet og soverom med vakker tapet.
Per nå har vaskerommet i kjelleretasjen blitt til et kombinert vaskerom og midlertidlig mini-kjøkken. Det ene gjesterommet har blitt tv-stue med en mini-tv (vi er vant til en 75-tommer…). Gjesterommet er kaos.
Byråkratfrue.no 