Hus og hjem

Drømmekjøkkenet #1

Kjøkkenet begynner å ta form…


Å leve uten et fullverdig kjøkken, når man er glad i å lage mat, er litt av en utfordring… Faktisk er det ganske jævlig, for å si det på godt norsk. Det har gått mye i Fjordland og annen ferdigmat.


I mitt første innlegg om vårt nye hus skrev jeg også om at kjøkkenet skal totalrenoveres. Det originale kjøkkenet fra 1988 ble demontert allerede dagen etter overtakelse.

Vi har nå kommet et godt stykke på vei i renoveringen!

Vegger og tak har blitt revet. Rørlegger har lagt inn nye rør og klargjort for installering av Quooker. Elektriker har trukket nye kabler og satt opp mange flere stikk samt klargjort for takspotter fra Marbul. Vi skal i tillegg ha pendellamper fra Marbul i karnappvinduet.

Så har vegger og tak blitt satt opp igjen, og det er nå klargjort for maling. Det er skikkelig spennende å se vårt nye kjøkken vokse frem!

Kjøkken med vegger.

Underveis har vi vært innom IKEA utallige ganger (også her har det blitt påfyll av energi, i mangel på et ordinært kjøkken…), og deres tegneprogram har blitt brukt både hjemme og sammen med IKEAs eksperter. Frontene blir «Upplöv» i matt svart/antrasitt.

Vi har etter mye research landet på en kjøkkenbenk av komposittstein (Starlight White). Til gulv blir det lys eik, men i laminat, da dette tåler mye mer enn parkett.

Vårt kjøkken. Sånn ca i hvert fall.

Hvitevarer har vi kjøpt selv ved flere anledninger i løpet av høsten og vinteren, og har fått meget bra saker til gode priser. Per i dag står hvitevarene pakket inn i plast midt på stuegulvet…

Nå gleder vi oss til til fortsettelsen!


Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Den store flyttedagen

Vi har nå kommet i hus.


Og det er KAOS. Mildt sagt.

I mitt hode hadde jeg en litt rosenrød tanke om at alt ville være perfekt fra dag én. Men siden vi ikke har noe kjøkken enda, og alle hvitevarer står hulter til bulter med stuemøbler i stua er det ikke akkurat perfekt.

Og stua er ikke malt, ikke gangen og trappa heller. Og kjøkkenet er uten vegger og tak…


I andre etasje er ikke soverommet og vårt planlagte walk-in-closet ferdig. Faktisk er jobben her ikke påbegynt en gang.

Og her er det et eske-kaos, kan man si…


Per nå har vaskerommet i kjelleretasjen blitt til et kombinert vaskerom og midlertidlig mini-kjøkken. Det ene gjesterommet har blitt tv-stue med en mini-tv (vi er vant til en 75-tommer…). Gjesterommet er kaos.


Så. Det er et kaos uten like. 😱

Men det blir bra til slutt. ❤️


Hverdagsluksus

Libanesisk vinsmaking

Libanesisk vin på sitt beste.


Under pandemien kom byråkraten over flere årganger av samme libanesiske vin fra Gaston Hocher: Chateau Musar 2002, Chateau Musar 2001 og Chateau Musar 1996. Byråkraten har vært FN-soldat i Libanon og har en liten forkjærlighet for landet. Og det er vel minst sagt imponerende at de i er krigsherja land kan lage vin av så høy kvalitet.

Disse flaskene fant vi nå frem, når vi drev og pakket for å flytte til det nye huset vårt…


Så da var det bare å invitere seg selv til fetteren min (som også er glad i vin…) for å prøve disse flaskene! Fetteren min laget en god pastarett og duket opp med flere gode oster. Det lå an til å bli en skikkelig koselig kveld!

Dessverre var korkene til de fleste flaskene ikke bra. De smuldret og dette tydet da på at innholdet kunne ha blitt oksidert og ikke ville smake som det skulle.


Vi startet med den yngste – årgang 2002. Den snakte veldig bra! Så gikk vi over til 2001, to små flasker. Mere og «tyngre» smak, men vi merket at vinen i den ene flasken hadde begynt å oksidere, så den måtte vi dessverre droppe å drikke da den ikke smakte bra (og mesteparten av korken smuldret opp). Flaske nr to var bedre!


Så avsluttet vi med den eldste årgangen – 1996. Begge hadde dårlige korker, men de smakte fint; men var litt på grensa til å oksidere.

Så – litt ymse kvalitet på årgangene, men for en fin kveld det var!

Les gjerne mitt tidligere blogginnlegg om vårt matprosjekt «Meze fra Midtøsten» – da drakk vi også libanesisk rødvin!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Godt nyttår!

Ut med det gamle – inn med det nye.


2022 var et år som vil gå inn i historiebøkene. I hvert fall i mitt livs historie. Det har vært både opp- og nedturer, men makan til annerledes år skal jeg nok lete lenge etter.

Fjoråret startet med mange fine opplevelser og turer med vår fine hund Gaia. På ski, på beina og på beina med brodder på… Jeg kom godt i gang med trening hjemme siden det fremdeles var hjemmekontor som var tingen. Men vi så slutten av denne evige pandemien og nedstengning – og byråkraten og jeg dro på første date på 4 måneder.

Her er januar 2022 oppsummert.


Pandemien, ja.

Endelig var den «over» og februar og mars i fjor ble travle måneder på jobben. Mange eventer og reiser som var planlagt for 2020 og 2021 skulle endelig gjennomføres i 2022, i tillegg til at nye forespørsler begynte å strømme inn. I februar var jeg endelig til stede på et jobbarrangement igjen – og som jeg hadde savnet det!

Både februar og mars fortsatte med mange fine turer i skog og mark med Gaia. Det ble en fantastisk studietur til Edinburgh også, der den skotske hovedstaden viste seg fra sitt absolutt beste. Treningsmotivasjonen min var på topp.


Så kom våren med april og mai.

Privatlivet var preget av matprosjekter, forberedelser til jakt og teltturer med (og uten) Gaia.

Jobbvåren var fullpakket med mindre og større arrangementer, så det å hygge seg på den lille fritiden man hadde, var viktig. Jeg klarte også å squeeze inn en studietur til fantastiske Færøyene!


Så kom sommeren med juni, juli og august.

Første halvårs største jobbarrangement (for meg) ble gjennomført rett før ferien. I tillegg var det syyykt mye jobb og forberedelser til høstens arrangementer.

Det ble et par små avbrekk i den ellers veldig travle hverdagen – en fin tur til Trysil med både fjellturer og sykling, og enda mere fjellfølelse og litt velvære på Norefjell.

Med juli kom den velfortjente ferien. Velfylt med turer til Sørlandet, Sverige, Hafjell og Sauda. Mye farting, men prøvde å slappe av og lade batteriene mellom slagene. Ikke lett…

Herlige juli oppsummert!

Ferien min fortsatte litt inn august med fine opplevelser – men så var det fullt kjør fra første dag tilbake på jobb!


Høsten kickstartet med ekstremt mye jobb

Tre jobbreiser tett etter hverandre – til henholdsvis Estepona, Dubrovnik og Madrid.

September og oktober er – helt ærlig – litt som i en tåke. Husker ikke så mye, vet bare at jeg var totalt nedgravd i arbeid, og jobbet hardt for holde hodet over vannet. Klarte det nesten.

Men det var absolutt et par fine lyspunkter, som gjorde at jeg kom meg greit levende ut av høsten. Blant annet min første jakt! Det var jammen en helt fantastisk opplevelse!

I november begynte det endelig å roe seg litt på jobben. Vi kunne endelig sette av tid til å begynne å planlegge bryllupet vårt. Og i desember tok vi endelig over det lille huset vi kjøpte tidligere på høsten! Årets høydepunkt – og det måtte vi altså vente helt til årets siste måned for å få…


Så. Nå har vi altså akkurat startet et nytt år. Nytt år, nye muligheter, som man sier. Året i år håper jeg blir fantastisk – det er i hvert fall på god vei med spennende planer både på privaten og på jobben!

Velkommen 2023!

Første løpetur i 2023 unnagjort…

Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Gammelt nytt

«Someone’s trash is someone else’s treasure.»


Da har vi fått nøklene til VÅRT NYE HUS!


Nytt for oss altså. Selve huset er ikke så nytt, det er fra 1988. Så det er noen ting som må gjøres – her er vår prioriteringsliste:

  • Nåværende kjøkken skal rives, og vi skal bygge det opp igjen på nytt – akkurat slik vi vil ha det. Men det blir nok noen kompromisser mtp rommets utforming.
Kjøkkenet demonteres.

  • Stue og spisestue må males. I dag er spisestuedelen malt, men tak og vegger i resten av rommet er i originalfargen furu. Det blir MYE furu…
  • Gang og trappeløp samt trapp skal males. Gangen er i dag malt og er ikke så verst, men vi ønsker et mer helhetlig inntrykk. Veggene i gangen har trepanel men disse lar vi være i denne omgangen.
Spisestuen og stuen.

  • Hovedsoverom i overetasjen må fikses. Her skal vi bygge igjen en dør til et mindre soverom, og slå ut en ny åpning i veggen mellom det lille- og hovedsoverommet. Det lille soverommet skal altså bli en walk-in-closet!
  • Punktet over gjør at vi må male gangen i overetasjen. I tillegg bør Gaias rom, som også ligger i denne etasjen, males.
  • Badet i overetasjen må renoveres. Dette er fra når huset ble bygget, så lever litt på lånt tid. Når alt over er gjort får vi se hvor lengt pengene rekker…
Overetasjen…

  • Kjelleretasjen har et gjesterom og en kjellerstue, som etterhvert må males. Vi bør også legge noe enkelt gulv i de to bodene her. Dette må vi nedprioritere i denne omgangen. Men vi har i hvert fall sørget for at det har kommet en sofa hit. En sovesofa, vel å merke.

Color me MAD…

Å finne riktig farge til riktig rom i denne fargejungelen er ikke lett…

Tidligere i høst tipset byråkratens søster oss om å kontakte Jotun fargeekspert, for råd til farger til stue/spisestue, gang, trappeløp og kjøkken. Dette var et godt tips! De var raske å svare og kom med fine forslag.

Etter overtakelsen dro vi rett på Maxbo for å få tak i fargeprøver, og så videre til IKEA for å sjekke hva som ville funke sammen med kjøkkenskap og -benkeplate vi har tenkt oss.


Winter Wonderland

Omtrent samtidig som vi tok over huset vårt, kom også vinteren. Sånn skikkelig. Poff, sa det, og vipps var landskapet fint et Winter Wonderland med drøyt 20 cm kald og hvit puddersnø.

Så da var det bare å sette i gang med måking! En fin treningsøkt det, altså.

Misforstå meg rett her – jeg elsker vinter og snø! Og vår lille krabat er skikkelig glad i snøen også. Omtrent rett utenfor døren vår ligger Østmarka, så her er det enorm plass å boltre seg på. Gleder meg til masse turer her, både på ski og på beina!


Rett før jul går første del av flyttelasset. Da flytter vi alt det som står i det leide minilageret. Så kommer maleren innom for befaring, og vi skal enda en tur på IKEA for kjøkkenplanlegging.

Ikke veldig mye julefred for oss å få altså – men det er virkelig spennende tider!


Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Ikke akkurat stressless…

Nytt hus. Nye muligheter.


Jada. Vi har kjøpt hus!

Når jobbstressen akkurat har lagt seg (nuvel….) er det like greit å legge til et nytt stressmoment i livet. Så da gikk vi hen og kjøpte oss hus, og da ble det selvsagt straks et stressmoment med å selge leiligheten vår! 😱


Huskeliste for salg av leilighet:

  • Finne en megler
  • Booke minilager for mellomlagring
  • Freshe opp leiligheten; herunder profesjonell boligstyling, demontering av div skap og hyllesystem og maling…
  • Ordne med flytting av div møbler, utstyr og esker til minilager
  • Finne vaskefirma for visningsvask
  • Takstmann må komme
  • Fotograf må bookes
  • Sikkert noe mere jeg har glemt…

So far so good! 😅

Etter møte med tre meglere landet vi på det lokale EIE-kontoret. Via dem fikk vi raskt kontakt med et flyttebyrå, med et boligstylingfirma og maler. Minilager leide vi i nærheten.

Vik Boligstyling kom på befaring og sa hva som måtte fjernes av møbler osv, og mente også at stua burde males. Dermed måtte bokhylla – som var fastmontert i veggen – bort. Vi hadde litt av en jobb foran oss, altså…

Det ble INTENS jobbing med pakking og omrokkering av møbler og esker. Kjellerbod måtte tømmes og ting derifra flyttes til minilager. Bokhylle i stua og garderobeskap i et av de ekstra soverommene måtte demonteres; hylla ga vi bort mot at mottaker gjorde mesteparten av jobben.

Kjellerboden tømmes…

Så kom malerne og gjorde en superbra jobb med sparkling, maskeringsteiping og to strøk. Resultatet ble veldig bra!

Og min helt byråkraten har virkelig stått på!

Han har jobbet dag og natt, og ikke minst støttet meg når jeg har følt at vi har tatt oss vann over hodet og ikke trodd vi ville komme i mål. Noen små angstanfall har det vært, altså. Jeg har selvsagt pakket og stått på jeg også, men har nok vært mere skeptisk og kjent mere på tidspresset enn byråkraten. Har nok ikke helt hentet meg inn etter den sinnsykt travle jobbperioden jeg har vært igjennom tidligere i høst.

En uke hadde vi til rådighet for å rekke vårt tighte tidsskjema. Og vi fikk det til! 🙌


Her er noen bilder av det ferdige resultatet. Byråkraten og jeg kjente knapt igjen leiligheten vår, men den ble jo innmari lekker, ikke sant?

Vi har hatt utrolig mye hygge i leiligheten, og vi har mange ganger priset oss lykkelige for at vi rakk å ha innflyttingsfest rett før nedstengningen. Vi hadde jo skapt en leilighet for hygge og sosial matlaging med familie og venner. Litt vemodig å skilles fra vårt første hjem, som vi sakte men sikkert har skapt sammen…

Men – det som gjensto var å krysse fingrene for at også selve salget skulle gå bra! 🤞

Vik Bolistyling har gjort en formidabel jobb!

Og gjett hva?

Vi fikk solgt. Det var ikke veldig mange på visning, men man trenger egentlig bare den ene som er interessert – og det fikk vi.

Så nå kan vi puste ut, senke skuldrene – og faktisk ta et glass bobler! 🥂


Dette er meg

Släng dig i väggen…

…och tugga tegel!


Så langt et ekstremt suksessfylt år på jobben. Endelig, vil jeg vel si, siden de to pandemi-årene rett og slett har vært fæle, og veldig usikre, for oss og for hele bransjen.

Men medaljen har en bakside.


«Släng dig i väggen och tugga tegel» er et svenskt uttrykk som ikke har noe med å gå inn i veggen å gjøre. Men jeg syntes likevel det var en passende tittel, da det dette året nesten har føltes som at jeg faktisk har blitt kastet inn i veggen med hodet først. I slow motion.

Jeg har ikke akkurat kastet meg selv inn i veggen altså. Veggen har kommet snikende. Jeg har sakte men sikkert tatt skritt for skritt nærmere den velkjente veggen, og har ikke innsett før jeg faktisk sto med nesa helt inntil, at jeg nok trengte en skikkelig time-out.


Så hva gjorde jeg?

Jeg lukket øynene og latet som ingenting. Tenkte at «dette fikser jeg», og «det er bare noen uker til med dette tempo, snart har jeg hodet over vannet».

Noen dager ville jeg bare grine. Og det gjorde jeg, for så vidt. Ikke hele dagene, men av småting. Det kunne være en tanke eller at noen sa noe som gjorde at jeg måtte kjenne etter. Og jeg følte at jeg ikke strakk til – hverken på jobben eller privat. Hver gang disse tankene kom, brast det litt. Og det skjedde stadig oftere.


Men gikk jeg til legen?

Nei. Jeg ville ikke få stempelet «sykemeldt pga utbrenthet» på meg. Stolthet, kanskje. Og jeg ville heller ikke legge den ekstra byrden på mine kollegaer; de hadde jo også masse å gjøre.

Vel, nå er de verste periodene over. Nå prøver jeg å ta en dag av gangen og bruke fritiden til å faktisk gjøre ting som gir meg energi og glede. Heldigvis har jeg masse i livet mitt som gir meg dette. Støtten jeg har fått, og daglig får, av min kjære byråkrat, og den betingelsesløse kjærlighet vår fine Gaia gir, har vært – og er – uvurderlig. ❤️


Trenger du hjelp?

Psykisk helse er minst like viktig som fysisk helse, om ikke viktigere. Har man det ikke bra i hverdagen med det psykiske, kan dette også påvirke den fysiske helsen. Dessverre er det fortsatt litt «tabu» å snakke om at man ikke alltid har det topp, og den rosenrøde fasaden som ofte vises i sosiale medier, bidrar til et skjevt syn; et «krav» om å vise at man har det helt perfekt.

Selv om jeg ikke har søkt profesjonell hjelp, så er det ingen skam å be om en hjelpende hånd. Sjekk ut info her: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/

I dag, 10. oktober 2022, er det Verdensdagen for psykisk helse (World Mental Health Day). Årets tema er «Vi trenger hverandre» med emneknaggen #løftblikket.


Jobb, Reise

Ut på jobbtur – nr. 3

Viva España. Igjen!


Så var det på tide å dra til Spania igjen da – denne gang sto Madrid på planen. Fire hele dager i Spanias hovedstad, med nærmere 80 arkitekter.

Det var intens jobbing i forkant, for å få alle detaljer på plass. INTENS. Selv om vi startet «tidlig» (helt tilbake i slutten av mars…) med planleggingen, var ikke alt på plass før like før turen skulle gjennomføres. Det hjalp jo ikke akkurat at det kom en norsk fellesferie og en spansk fellesferie imellom…


Nå skal det sies, at det å planlegge en studietur for arkitekter er ikke gjort i en håndvending. Og ikke når det gjelder 80 pers. Og ikke når man har mindre enn 5 måneder på seg…

Men hva gjør man? Man fikser det.


Og det ble en veldig fin langhelg i Spanias hovedstad. Det ble gåturer, besøk i bygninger og bakgårder, og en herlig sykkeltur. Og mat. Masse god mat! På noen av Madrids mest trendy restauranter og en av byens beste takterrasser.


Madrid er virkelig en by jeg vil anbefale! En storby som har alt: Trange smug og små gater, svære avenyer, parker og grøntareal, masse kultur og museer, strålende arkitektur og ikke minst restauranter av toppkvalitet.

Vel blåst, Madrid. Hasta la vista!


Hundeliv

Byråkratfruens Kennel

En hel uke med hunder (nesten) overalt.


Denne uken var byråkraten og jeg hundevakt for Wesla (6 år) og Luna (2 år), to små søte dansk-svenske gårdshunder, som vi også passet en langhelg for litt over et år siden.


Det ble en hektisk uke! Men også veldig fin – og ikke minst lærerik. Tre hunder, tre forskjellige personligheter, tre veldig forskjellige energinivåer. Å gå på tur med tre hunder samtidig er ikke det enkleste, kan jeg innrømme. Selv om både byråkraten og jeg var med så var det nok å holde orden på!


Som om det ikke var nok med tre hunder og full jobb, valgte vi også ta med oss Loke på tur en av kveldene. Loke sin eier var ikke helt i form, så da hjalp vi selvsagt gjerne til med å ta han med – og Gaia ble jo overlykkelig for å få henge med den kule broren sin!


Så mens de to fikk herje fritt, tok jeg med Wesla og Luna på en times skogstur!


Vi avsluttet vår uke som kennel med å dra på Landstreff med Norsk Bretonklubb i Sauda, av alle steder… mer om dette i neste innlegg!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Honningfelle

Jeg har elsket honning hele mitt liv.


«Honningfelle (engelsk honey trap) er betegnelsen på det å bruke forførelse til å lokke en person inn i en form for felle, særlig i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter.» (Wikipedia)

Jeg har vel kanskje ikke gått i honningfella i den forstand, men jeg skal ærlig innrømme at honning er noe jeg rett og slett ikke kan leve uten. Nesten, i hvert fall.

Så det er vel en slags honningfelle, det og.


For en tid tilbake skrev jeg om en av mine absolutt største laster: Coca-Cola. Men når jeg tenker etter, tror jeg faktisk at honningen kaprer førsteplassen. Nå er vel honning litt sunnere enn Coca-Cola – men kanskje ikke i de mengder jeg konsumerer til tider…

For drøyt et år siden kom jeg over denne artikkelen: «Fra byråkrat til birøkter» (DN plusartikkel). Da tenkte jeg at JEG er jo forlovet med en byråkrat, kanskje han også vil skifte beite??


Slik ble det ikke – i hvert fall ikke enda. Men heldigvis har byråkraten en god venn som er birøkter, så vi får kjøpt aldeles himmelsk honning til en god pris fra han.

I tillegg er det ofte mulig å kjøpe nydelig honning på Bondens Marked – jeg kjøpte 3 typer fra Aurbakken Honning på siste markedsdag! Og har jeg lyst på skikkelig lokal honning, finnes det hoteller (blant andre Scandic Vulkan) i Oslo som faktisk har egne bikuber der de altså produserer egen honning. Og jeg kan være enig i det bybi.no sier: «honning er den nye vinen».

Og min byråkrat kommer jo alltid å være min «honey». ❤️

Honey, honey, honey! Must be funny! In a busy bee world…