Dette er meg

Honningfelle

Jeg har elsket honning hele mitt liv.


«Honningfelle (engelsk honey trap) er betegnelsen på det å bruke forførelse til å lokke en person inn i en form for felle, særlig i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter.» (Wikipedia)

Jeg har vel kanskje ikke gått i honningfella i den forstand, men jeg skal ærlig innrømme at honning er noe jeg rett og slett ikke kan leve uten. Nesten, i hvert fall.

Så det er vel en slags honningfelle, det og.


For en tid tilbake skrev jeg om en av mine absolutt største laster: Coca-Cola. Men når jeg tenker etter, tror jeg faktisk at honningen kaprer førsteplassen. Nå er vel honning litt sunnere enn Coca-Cola – men kanskje ikke i de mengder jeg konsumerer til tider…

For drøyt et år siden kom jeg over denne artikkelen: «Fra byråkrat til birøkter» (DN plusartikkel). Da tenkte jeg at JEG er jo forlovet med en byråkrat, kanskje han også vil skifte beite??


Slik ble det ikke – i hvert fall ikke enda. Men heldigvis har byråkraten en god venn som er birøkter, så vi får kjøpt aldeles himmelsk honning til en god pris fra han.

I tillegg er det ofte mulig å kjøpe nydelig honning på Bondens Marked – jeg kjøpte 3 typer fra Aurbakken Honning på siste markedsdag! Og har jeg lyst på skikkelig lokal honning, finnes det hoteller (blant andre Scandic Vulkan) i Oslo som faktisk har egne bikuber der de altså produserer egen honning. Og jeg kan være enig i det bybi.no sier: «honning er den nye vinen».

Og min byråkrat kommer jo alltid å være min «honey». ❤️

Honey, honey, honey! Must be funny! In a busy bee world…

Jobb, Restaurantbesøk

Coucou

På fransk brasserie uten byråkraten…


«En smak av Paris i Oslo». Slik beskriver de seg selv på sin hjemmeside. Jeg har dog aldri vært i Paris – selv om jeg har vært flere ganger på flyplassen Charles du Gaulle – så jeg kan ikke si om utsagnet stemmer eller ikke.

Brasseriet åpnet i 2021 og har fått ganske bra kritikk av de offisielle restaurantanmelderne, men litt variert på TripAdvisor. Restauranten ligger i Topphem sine gamle lokaler, der byråkraten og jeg spiste et meget godt måltid før pandemien. De som står bak Cru og Ludo er de som har åpnet Coucou.

Lokalet er åpent og moderne, med flere småbord. Åpen kjøkkenløsning gir god stemning; kan faktisk tenke meg at dette kan minne om en liten travel fortausrestaurant i Paris…

Nok om det. Jeg testet altså ut et fransk brasserie i Oslo UTEN BYRÅKRATEN!

Men jeg hadde en god unnskyldning: det var pga jobben min. Jeg var nemlig invitert av Atout France, et markedsføringsselskap for Frankrike, og Alpes su Sud, de sørlige franske alpene, på middag og presentasjon.


Som vanlig på disse franske brasseriene vi har besøkt, valgte jeg fisk. Denne gangen var det piggvar som var hovedingrediensen, og den ble servert med sopp, spinat, en fløyelsmyk potetpuré og en nydelig beurre blanc med vin jaune (tydeligvis en typisk vin fra Jura i Frankrike, googlet jeg etterpå).

Jeg spiste opp alt. Så det eneste jeg kanskje kan peke på, er at porsjonen da sannsynligvis var litt liten. Alt-i-alt var retten også kanskje et halvt hakk for salt. Men jeg er godt fornøyd, altså!


Og jobbmessig var det absolutt en fin kveld. Jeg lærte mer om de sørlige franske alpene, og tenker området absolutt kan være en mulig destinasjon for flere av våre kunder. I tillegg var det jo veldig hyggelig å treffe kollegaer fra bransjen – så dette var absolutt en fin kveld!

Og jeg kan godt tenke meg å besøke Coucou igjen. Men da gjerne med byråkraten.


Hverdagsliv

IKEA rokker!

Gjesterommet står nå endelig ferdig!


Vi flyttet inn i vår splitter nye leilighet høsten 2019, og hadde kommet sånn greit i orden at vi kunne ha innflyttingsfest i februar 2020.

Så kom korona, jeg ble permittert og alle planer om å «fikse det siste» i leiligheten ble lagt på is. Kjipt.

Men nå – selv om ikke korona, karantene og kohort er vonde minner (vi er jo fremdeles midt oppe i pandemien) – har vi endelig begynt å få litt orden på ting hjemme!


Først ut var gjesterommet. Her var det en kul og praktisk hylleløsning som skulle opp på veggen. Vi var veldig fornøyde med IKEAs serie Bestå, som vi har brukt på den ene veggen i stua, så det ville vi bruke også her. Men pga. rommets mål så kunne vi ikke bruke samme serien på hele veggen – så da gikk vi for en miks av Bestå og Eket, med både hyller og skap.

Vi ville også ha spotlights under hyllene som skulle henge over hovedenden av sengen, og i hyllene som var tenkt til pyntegjenstander.


Og selvsagt var IKEAs svarte spotlight i serien Mittledd utsolgt i hele Norge… Og vi som kun trengte ÉN! Jeg fant ut at de hadde noen få igjen på IKEA Kungens Kurva i Stockholm, og prøvde å få broren min til å dra dit og kjøpe den. Men med 3 barn, fulltidsjobb og ingen bil var det ikke så enkelt å få til…

Så kom det plutselig opp at de hadde 2 stk på et varehus i Norge! I Sandnes… Så vi ringte kundeservice, forklarte situasjonen og ble satt på vent. Så skjedde det nesten umulige: De sørget for at én sort Mittledd spotlight ble sendt til oss i posten! For en service!

Dessverre viste det seg etterhvert at det var feil i bestillingen, og spotlighten fantes ikke på hylla på varehuset i Sandnes allikevel. Vel, byråkraten fant da ut at litt svart sprayfarge på en hvit spotlight kan funke – og voilá så fikk vi en svart spotlight!

Det tok sin tid – men nå er altså gjesterommet endelig ferdig! 🤩

Vel – det mangler bilder på veggene… Men det får bli neste prosjekt!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Matprosjekt

Ramm på ramen?

Hjemmelaget japansk suppe.


Ramen – japansk suppe med diverse grønnsaker og protein – har blitt kjempepopulært i det siste. Flere og flere ramen-steder popper opp i byen, og vi har testet ut et par av dem.

I dag prøvde jeg å lage ramen hjemme!

Jeg hentet inspirasjon fra flere oppskrifter online, og fra de jeg har spist ute på restauranter.

Ingredienser jeg brukte:

  • Ørretfilet
  • Brokkolini
  • Rødløk
  • Chili
  • Fersk ingefær
  • Gulrot
  • Vårløk
  • Egg
  • Nudler
  • Ørretrogn
  • Shoyu Ramen, ferdiglaget suppe fra Jacobs

Ørretfileten måtte jeg først fjerne skinnet fra (og et par bein, før jeg kuttet den i mindre biter. Gulroten kuttet jeg i Julienne-lignende biter og brokkolini i små buketter. Løken ble til halve ringer, chilien og ingefæren i småbiter, og vårløken i små ringer.

Så kokte jeg det som skulke kokes: Nudlene kokte i ca. 5 min (brukte ikke kyllingkrydderne som fulgte med), Ramen-suppen skulle opp i kok, eggene skulle kokes (med ikke helt stiv plomme) og brokkolini dampes.


Så var det dette med timing da…

Det klarte jeg selvsagt ikke helt å få til. Eggene kokte for lenge og brokkolinien ble dampet for lenge. Glemte attpåtil å legge på eggene når alt var ferdig..!

Jaja. Det ble godt likevel. Gulrøttene ga fin tyggemotstand og chilien og ingefæren ga suppen litt ekstra sting. Rognen ga den litt ekstra salt.

Alt-i-alt ble det ganske godt – men min hjemmelagde ramen har forbedringspotensiale. Så det er et lite stykke igjen til jeg er ramm på ramen.


Japansk inspirasjon

Japansk mat er ikke bare sushi! For drøyt et år siden laget vi japanske pannekaker – okonomiyaki – det var sykt godt!

Les om det matprosjekte her!


Jobb, Reise

Hjemme bra, men borte best

Kontor, altså.


Siste del av forrige uke hadde jeg bortekontor – på Færøyene!

Før jul ble jeg invitert til å være med på en «Fam Shop», en studietur og workshop i et, på denne lille, vakre øygruppa langt ute i Atlanterhavet. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å reise til Færøyene, og når jeg så fikk sjansen, nølte jeg ikke et sekund. Selv om både kollegaene mine og jeg er inne i en ekstremt travel periode nå, så jeg frem til turen og ville gjøre mitt beste for å nyte opplevelsen.

Litt jobbing foran PCn ble det i løpet av helgen, men med slik kontorutsikt, var det helt greit!


Programmet var lagt opp slik at man fikk se både viktige hoteller og venues, oppleve naturen og det lokale samfunnet og treffe forskjellige leverandører og potensielle partnere gjennom «speed-dating», samt noe egentid. En god miks, med andre ord!


På aktivitetsdagen kunne man velge mellom Active, Highlights og I Vikingernes Fotspor. Jeg valgte (selvsagt) Active. Dagen startet med en tur til Kirkebø, ca. 15 min kjøring vestover fra Tórshavn. Her besøkte vi en bondegård, fikk historien bak denne og domkirkeruinen som lå like ved, og ble så invitert inn på lunsj på kjøkkenet til bonden!


En av de mer aktive delene av dagen var en RIB-båttur rundt Hesturoy, en ganske stor øy rett utenfor Kirkebø, kjent for sine fuglefjell, vakre fjellformasjoner og grotter. Noen grotter kjørte vi til og med inn i med båten… En helt magisk tur, for å si det milt!


Turen gikk videre tilbake til Tórshavn, der vi fikk en guidet sykkeltur i utkanten av byen og dens mange og flotte grøntarealer. Dette kan varmt anbefales!


Siste dagen gikk jeg rundt i Tórshavn på egen hånd. Den lille byen er kjempekoselig, og er bygget opp rundt havnen og det gamle fortet, Havnar Skans. Dette var utgangspunktet for enkelte norske operasjoner under andre verdenskrig, i tillegg til at britene hadde et hovedkvarter her under krigen. I Tórshavn finnes en liten gamleby med trange små grender og gamle små trehus med gress på takene, i tillegg til noen av verdens eldste parlamentariske bygninger som fortsatt er i bruk. Masse interessant historie, altså!


Noen fantastiske og hendelsesrike dager på Færøyene, har gjort at jeg bare har enda mere lyst til å oppleve og se mer av denne vakre øygruppa. Og ikke minst er jeg ekstremt inspirert til å selge denne destinasjonen videre til mine kunder!


Jakt

Jegerfruen

Våpenlisens og hagle i boks!


Det tok sin tid – akkurat 3 måneder fra søknadsskriving for å være presis – men nå er våpenlisens i boks! Politiet sendte brev om innvilget lisens og innkjøp av hagle, rifle og salongrifle. Ja, jeg søkte like så godt på mer enn bare hagle når jeg først var i gang. 🙈

Så da var det bare å avtale med fetteren om henting av hans gamle hagle. Dette fikk vi til ganske raskt etter, så nå står hagla mi – en Beretta over/under, kaliber 12 – trygt og sikkert i våpenskapet hjemme! 🤩

Nå må jeg bare lære meg å skyte skikkelig, da… 🤪😬

Les gjerne mine tidligere innlegg om min vei til å bli jeger!


Matprosjekt

Påskerådyr

Ny mattradisjon?


I byråkratens familie, og hos mange andre, er det tradisjon å spise lam på påskeaften. Påskelam. I år, siden byråkraten og jeg skulle ha ansvar for middagen, gjorde vi om på tradisjonen og tilberedte selvskutt rådyr i stedet.

Til forrett hadde vi fått tak i flotte grønne og hvite asparges fra Tjøme kolonial, som vi dampet. Til aspargesen serverte vi smilende vaktelegg fra Torød Vaktelverperi, og hjemmelaget hollandaise etter en oppskrift fra Modernist Cuisine. Vi drakk en nydelig amerikansk chardonnay til.


Hovedretten besto altså av rådyr; nærmere bestemt rådyrlår. Til dette serverte vi potetpuré, glaserte gulrøtter, rosenkål med bacon og rødvinssaus med viltkraft fra det samme rådyret. Til drikke ble det en spansk vin fra Rioja (fra Marques de Riscal, som besøkte i januar 2020).


Rådyrlåra ble først beina ut. Så laget byråkraten en paste av friske urter, hvitløk og olivenolje, og fylte låra med dette, og surret de sammen. De ble så brynet lett på grillen før de ble satt i ovnen med steketermometer i seks timer. En halv time før servering ble de brunet ytterligere på grillen igjen for å få den skikkelige og gode stekeoverflaten.


Tradisjonen tro ble det hjemmelaget sjokoladekake a la svigerfar til dessert, akkompagnert av portvin. Dette glemte jeg å dokumentere med bilder, vel belåten som jeg jo var!

Kort sagt ble det en aldeles nydelig påskemiddag!


Hundeliv, Løping

Løpetid…

…er løpetid.


Vår lille Gaia har fått sin første løpetid! Vi har altså entret en ny fase i livet som hundeeier og vi har fått en tenåring i hus.

Vi merket at noe var på gang da hun for første gang ikke kom helt frem til byråkraten på innkallingstrening – i stedet tok hun en 90-graders og løp rett inn i skogen…

Dagen etter kom løpetiden.


Så da var det bare å se frem til ca. 3 uker med hormonell unghund, og kun turer med bånd. Ingen besøk i hundeparker eller løpe fritt i skogen.

Vi er nå inne i siste uken, og det har gått lang over forventning! Gaia har blitt noe roligere med løpetiden, og også mer kosete.


Hun har også vært med på et par lette løpeturer! Vi har kjøpt oss trekkbelte, -bånd og -sele, som kan brukes både til ski, sykkel og løping.

Så – for meg – er det jo tipp topp å få selskap på joggeturer! Og jeg kan altså endelig komme i gang mere med løping igjen! Løpeturene med Gaia blir mere kosetreningsturer, da det er mye stopp underveis, men veldig fint likevel – selv om det ikke blir noen personlige rekorder på Strava-segmenter.

Gaia har vært kjempeflink på de joggeturene vi har hatt, selv om hun innimellom veeeldig gjerne vil løpe etter møtende syklister og andre løpere…


Jakt

Mens jeg venter på våpenlisens…

Jeg finner alltid noe å fordrive tiden med!


I Oslo politidistrikt tar det ca. 11 uker fra søknad til våpentillatelse blir innvilget. Jeg sendte inn min søknad elektronisk 18. desember, så dersom jeg har regnet riktig bør den bli innvilget nå i begynnelsen av mars. Men – det har jo vært jul og nyttår, i tillegg til korona som garantert har forsinket prosessen, så jeg antar at dette gjør at det kan ta lengre tid. 🧐

Mens jeg venter får jeg bare finne på noe annet å fylle tiden med. Som å finne fornuftige klær og utstyr til jakt, det må man jo ha. Altså en god grunn til shopping! 🤩

Det som trengs:

  • Jaktsekk
  • Jakke
  • Bukse og evt. belte
  • Sko
  • Lue, votter/hansker
  • Kikkert
  • Jaktkniv
  • Jaktradio
  • Hørselvern

Og sikkert mye mere som jeg ikke har tenkt på!


Heldigvis har jeg vært et friluftsmenneske lenge… Så jeg har en god del klær passende for fjell og fanteri fra før. 😅

Hansker og votter har jeg helt sykt mye av, men blir aldri helt fornøyd. Er litt av en frysepinne, og er alltid på jakt etter i hvert fall hansker eller votter som gjør at jeg ikke fryser.

Men tenker at jeg venter med dette likevel – har som sagt mange par, så får heller prøve ut de jeg har først.

Lue – derimot – har jeg kjøpt. Måtte jo ha en knæsj orange lue! Er jo viktig at andre jegere ser en.


Jeg tenker jeg kan bruke mine vanlige fjellsko også til jakt. De er gode og stabile, varme nok med gode ullsokker og sitter supert på foten.

Bakdelen er at de ikke har høyt skaft, som jaktstøvler normalt har. Har skjønt at det er lurt med høyt skaft da man ofte går i ukjent terreng, kratt og høy lyng og buskas – men tenker at jeg likevel venter med dette.


Så har jeg jo en supergod fetter her i Oslo, som har drevet med jakt siden tenårene. Han har gitt meg en jakke som egentlig var tenkt til sønnen hans – som han raskt har vokst ut av… Heldige meg, så den fikk jeg!

Fjellbukser har jeg flere par av, og de er godt brukt alle sammen. Spesielt siden Gaia kom inn i livene våre; det føles litt som at jeg nesten bor i turklær… Men – min favorittbukse fra Revolution Race kommer i jaktutgave! Den måtte jeg jo bare kjøpe – den var jo på salg!


Før jul fant jeg en liten kikkert på tilbud på fjellsport, og slo til på den.

Kniv – jeg tenker at i starten av min jaktkarriere kan jeg bruke de knivene jeg har: en liten Swiss Army og en mellomstor samekniv (den sistnevnte har jeg dessuten arvet fra faren min, som i sin tur fikk den i 50-årsgave). I tillegg blir det neppe noe særlig jakt uten byråkraten, og han har jo skikkelige kniver…

Så da er det bare jaktsekk igjen da…