Friluftsliv

Årets første topptur

Kolsåstoppen i solnedgang.


Kolsåstoppen er for meg mest forbundet med klatring. Første gang jeg var her var på en «fra-inne-til-ute-klatrekurs» på tidlig 2000-tall.

Sist jeg var på Kolsåstoppen var i mai 2012 – og da klatret vi i strålende sommervær!


Men nå var det på tide igjen – 10 år senere. Ikke minst var det på tide å få byråkraten til topps. Og selvsagt var verdens beste turkamerat med også: Gaia.

Siden det var så lenge siden jeg var her sist, måtte jeg Google hvordan vi skulle finne frem og hvor vi skulle parkere. Med en Master i Google var ikke det noe problem.

Vi parkerte ved Stein Gård. Herifra går det blåmerket sti hele veien til topps – både til Nordre og til Søndre Kolsåstoppen. Denne ettermiddagen var både byråkraten og jeg meget glade for at vi hadde brodder – fordi her var det glatt! Og det var i tillegg veldig bratt til tider!


Etter hvert kom vi til et veiskille, der vi måtte velge om vi skulle gå til Nordre Kolsåstoppen (1 km fra veiskillet) eller til Søndre Kolsåstoppen (1.5 km fra veiskillet). Vi valgte å gå til Søndre.

Etter ca. Halvannen time var vi på toppen. Vi kan ha gått i LITT høyt tempo til tider, men det var fordi vi ville rekke solnedgangen… Det ble en liten pause med kaffe og sjokolade på toppen – og selvsagt en liten photo session – før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Det ble etterhvert mørkere, så vi får ha Nordre Kolsåstoppen til gode. Fordi hit kommer vi gjerne tilbake!


Restaurantbesøk

Date night!

Første date siden september 2021!


Som kjent kom valpen vår Gaia inn i livene til byråkraten og meg i begynnelsen av september i fjor. Vi hadde vår siste date ute på restaurant samme uke, og har altså ikke vært på date siden. Det er jo litt vanskelig å la en liten valp være hjemme alene. I tillegg, i forbindelse med at hun har blitt litt eldre og vi har jobbet med at hun skal lære seg å være alene, så har det vært delvis nedstengning i samfunnet og dermed stengte restauranter.

Men nå har vi altså endelig vært på date!

Vi har gått til innkjøp av «baby cams», som gjør det enklere å følge med på Gaia mens vi er borte. I tillegg valgte vi å teste en nærliggende restaurant – ca 300 m fra der vi bor.


Molto Trattoria er en italiensk restaurant i Økern Portal. Moderne sted men med klassiske italienske retter på menyen.

Både byråkraten og jeg valgte carpaccio til forrett og risotto til hovedrett. Til dette delte vi en god flaske rødvin fra Chianti-regionen i Toscana.

Dette var en godt måltid, fine og gode smaker og – for meg – passe størrelse på porsjonene. Byråkraten syntes kanskje de var litt små… Det var hyggelig og service-innstilt personale, som også bidro til at vi fikk en meget fin date night!

Hit kommer vi garantert tilbake!


Friluftsliv

It’s official…

Jeg har blitt en gammel dame og har kjøpt meg brodder!


Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke angrer et sekund! Slik vinteren er nå – med is og ekstremt hardt pakka snø som nesten er is – overalt; på plener, gangveier, fortau og ikke minst på skogsstier og turveier!

Det er galskap å bevege seg rundt uten brodder eller piggsko nå. Eller så liker man kanskje å leve litt farlig…

Vel – nå er broddene kjøpt, og testet!


Det ble en nesten 5 km lang gåtur i skogen ved Krigsskolen på Linderud i kveld. Vi gikk mest på sti og turvei, men startet og avsluttet turen i en skiløype. Nuvel, en tidligere skiløype vil jeg vel kanskje si. For hvis man går på ski i disse løypene, så er man en ekstremt overivrig skigåer.


Så selv med isete stier og veier ble denne kveldsturen som en dans på roser! Jeg takker broddene for det – og selvsagt turselskapet: min kjære byråkrat, og vår fine breton Gaia.


Dette er meg

Min største last…

Cola, cola og atter cola.


Jeg er langt ifra et perfekt menneske. Om det nå en gang finnes – for hvem bestemmer egentlig hva som er perfekt? Der kom tydeligvis plutselig filosofen i meg frem – DET skjer ikke ofte! 🙈

Anywho. Jeg har flere laster, mer eller mindre store og usunne. Men min aller største last er definitivt Coca-cola. Og det SKAL være Coca-cola, ikke Pepsi eller noen annen blek kopi. Coca-cola, the one and only. MED sukker. The original and best.


Og denne guddommelig drikken kommer i flere futteral. Pet-flaske, aluminiumsboks og klassikeren: glassflaske. Og dispenser-cola, da, men den holder ikke helt mål. Fint skal det være.

Det er sikkert bare i mitt hode, men jeg mener at cola på glassflaske smaker syyyykt mye bedre enn annen cola. Kanskje det er fordi den er dyrest, at jeg synes den smaker best? Det gir jo mening, fordi dispenser-cola er desidert billigst og smaker jo utvanna cola. 🧐

Der kom filosofen i meg frem igjen, gitt. 🤓

Så da tror jeg at jeg tar meg en cola og filosoferer videre. 🤣

PS! Dette er IKKE reklame. Jeg kjøper min cola selv, og betaler med min egne penger. Når det ikke er byråkratens tur til å handle, selvsagt. 😜


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Fornebu i tåke

Men fin søndagstur likevel!


Søndag igjen – og på tide med tur! Denne dagen hadde vi avtalt tur med Loke, broren til Gaia, og hans eiere. Loke hadde aldri sett havet, så Fornebu tenkte vi kunne bli et fint sted å gå tur.

Det viste seg å bli en skikkelig tåkete dag! Så det å se havet var vanskelig. Å se noe som helst av utsikt, var vanskelig. Dessuten var det jo faktisk is på vannet… Så ikke noe hav i sikte.


Jaja, det ble en skikkelig fin tur likevel. Vi avslutta turen med litt lek og moro i hundeparken på Fornebu, der vi blant annet traff en 7 år gammel breton, som hadde blitt adoptert fra Spania.

Vi avsluttet dagen hjemme med en god, sen lunsj (eller luddag, som jeg kaller det… altså en miks – tidsmessig – av lunsj og middag).

Det tok sin tid, men til slutt fant både Loke og Gaia roen. Takket være litt gulrot… 🥕🐶


Hundeliv, Ski

Nye ski!

Skipar nr. 7 er tilført samlingen.


Hvorfor så mange par, kan man jo spørre? Det er jo gøy med ski, sier jeg… Man må jo ha et par til hver anledning! Jeg har 1 par gamle langrennski, 1 par nye felleski, 1 par alpinski/carvingski, 1 par gamle randoski, 1 par nye randoski og 1 par fjellski fra før. Så jeg trengte jo 1 par ski til!

Ok jeg bruker kanskje ikke alle skipar lenger/så ofte… For eksempel husker jeg ikke sist gang jeg brukte mine gamle alpinski. Men de står fremdeles i boden, klare til bruk.

Nå har jeg altså kjøpt et par nye ski (eller, egentlig ga byråkraten og jeg disse til hverandre i julegave, så teknisk sett har jeg FÅTT nye ski…).

Denne gangen ble det jaktski; dvs. fjellski uten stålkanter, for å minimere risikoen for å skade Gaia når vi er på skitur i fjell og skog.


Nye ski krever en testtur!

Så en kveld tidligere i uken kjørte vi inn i Maridalen, og gikk en liten skitur innover i marka. Vi testet også kortfellene, så det var ikke akkurat noe særlig gli, men til gjengjeld var det veldig godt feste oppover!


Og Gaia var som på hennes første skitur: ekstremt villig og overivrig til å trekke… Denne gangen prøvde til og med byråkraten – som er den eneste nordmannen i landet som ikke er født med ski på beina – å holde Gaia mens han gikk på ski, og han klarte det fint, uten å tryne! (Byråkraten påpeker at han vokste opp i Vestfold på 1980 og ‘90-tallet, der det i praksis var snøløse vintre, der blåveisen blomstret i begynnelsen av februar.) Og Gaia klarte til og med å trekke byråkraten… I oppoverbakke! Med kortfeller på skia! Makan til en sterk og sta hund…

Det ble en kort men fin tur i kveldsskogen. Og Gaia fikk kjørt seg – og likte seg godt. Logrende hale på hele turen! Både byråkraten og jeg gleder oss til flere små skiturer med vår lille valp. (Så unge hunder skal ikke trekke så mye, så det vil bare bli noen korte tilvenningsturer med Gaia denne vinteren.)


Friluftsliv, Hundeliv

Winter Wonderland

Oslo gjør seg fortjent av kallenavnet sitt.


«The Winter Capital». Oslo, altså. Slik vår fine hovedstad ser ut, gjør den seg virkelig fortjent til kallenavnet sitt. Det har snødd nesten uavbrutt i to dager, og det er fortsatt minusgrader slik at snøen ligger hvit, ren (relativt…) og luftig.

Helgens «langtur» ble lagt til Lillomarka, uten ski på beina. Vi parkerte ved Lillomarka Arena i Groruddalen, og gikk en blåmerket sti mot Breisjøen. Her var det ingen som hadde gått før oss, så det var virkelig et ekte Winter Wonderland, med urørt og herlig hvit puddersnø så lang øyet kunne se!


Akkurat her hadde ingen av oss gått før. I våres – før vi fikk oss valp – gikk vi en tur til Badedammen, som ligger rett ved Lillomarka Arena, for å rekognosere for hengekøying. Her var det nå en del skiløyper, men heldigvis oppdaget vi en blå-merket sti, og fikk oss en veldig fin oppdagelsesferd i Lillomarka!


Og Gaia storkoste seg… Hun løp og hoppet gladelig på og utenfor stien. Innimellom hadde hun snø helt opp til halsen, ja, hun «druknet» nesten i myk snø! Sjekk ut bilder og videosnutt på Gaias egen Insta-konto! Vanvittig moro å se at hun koste seg sånn, det varmer i hjertet. ❤️

Nesten halvannen time og knapt 3.5 km senere var vi tilbake ved bilen igjen, lykkelige og fornøyde.


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening

SATS challenges #1

Må jo starte året med noen små treningsutfordringer!


Det er alltid gøy å utfordre seg selv litt. Gjennom hele høsten 2021 har det blitt lite trening, utover den ene styrkeøkta i uka og de utallige gåturene med Gaia.

Så hvorfor ikke starte det nye året litt mykt med et par relativt enkle utfordringer, for å komme i gang med treningen igjen?

SATS har noen fine challenges på lur. Jeg har valgt å teste ut både deres Yoga- og Core-challenges.

SATS Yoga challenge

Denne utfordring går over 10 dager, med 10 minutters øvelser hver dag. Jeg har trent litt yoga før så tenkte at dette burde jeg klare.

  1. Slapp av, pust, tøy ut
  2. Sterkere kjerne
  3. Løs opp i hoftene
  4. Åpne opp i hoftene
  5. Balanse i kropp og sinn
  6. Mer fleksibel på baksiden av lår
  7. Twist for å løse opp spenninger
  8. Rett deg opp!
  9. Ryggbøyer
  10. Pust ut!

Med hjemmekontor nå på starten av året, og dermed ikke akkurat ergonomisk riktig sittestilling, har det vært veldig fint å starte dagen med en kort yoga-økt.

Nå er jeg over halvveis i utfordringen og jeg kan bare si:

So far, so good!

Jobb

Back in biz

Tilbake til hjemmekontor etter juleferie.


Etter en deilig og lang juleferie, med reiser både til Tønsberg, Sverige og Sanderstølen, er jeg nå tilbake i hverdagen igjen.

De nasjonale korona-reglene, der det blant annet er påbud med hjemmekontor, gjelder frem til og med 14. januar, og Norge er i en semi-lockdown frem til da. Dette gjorde at overgangen fra ferie til hverdag denne gangen ikke akkurat var vanskelig, fordi det var jo rett tilbake på hjemmekontor – og dermed kan jeg sove lenger på morgenen…


Men jeg klager ikke over hverdagen min – jeg har fremdeles en jobb å «gå» til! Jeg er ikke permittert og jobber heltid! Og det i en av pandemiensQ mest utsatte bransjer. Jeg er utrolig heldig og takknemlig for det. Og håper samtidig selvsagt og inderlig at situasjonen i verden ikke forverres.

Men jeg velger å se positivt på dette nye året! Nå gleder jeg meg først og fremst til de første arrangementene nå i januar, og så håper jeg selvsagt at ikke gjeldene restriksjoner og regler forlenges ytterligere.

Rock on 2022!


Siste nytt
til innboksen din!