Jobb, Reise

Enda en suksess!

Verdt alt av blod, svette og tårer.


Tilbake fra en strålende helg i Helsinki. Min første utlandstur siden januar 2020 (om man ikke teller Sverige…), og andre store reise etter gjenåpningen. 120 gjester på tur; med faglig program, sauna, lunsjer, middager og fest. Nå kjenner jeg at vi er i gang igjen – på ordentlig!


Men jeg må innrømme at jeg ikke har rutinene på plass helt enda. Det – og at det de siste ukene har vært stor pågang av nye innkommende forespørsler – har gjort at det har blitt litt mye «armer og bein». At SAS bestemte seg for å kansellere sine direkteflyvninger mellom Oslo og Helsinki få uker før avreise (jeg hadde 70 seter med SAS), gjorde at stressnivået mitt nådde nye høyder.


Men også den utfordringen tok jeg på strak arm – og ordnet opp i.

Når det så på søndagen tikker inn en SMS fra konsernsjefen hos kunden med følgene tekst;

Hei Maria. Takk for nok et prikkfritt arrangement for oss. Du er helt rå!👍💪💪🤓🤓

er alt blodslit i forkant av reisen nesten glemt. Blod, svette og tårer, som jeg skrev i ingressen. Vel, jeg må innrømme at jeg ikke har blødd, og ikke svetta noe særlig – men har felt en tåre eller to i et svakt øyeblikk, når jeg ikke har følt at jeg helt har strukket til og ikke klart å se for meg hvordan jeg skal rekke å få alt på plass i tide.

Men alt løser seg. Og det gjorde det jo også denne gangen.

Og når man leser tilbakemeldingen så tør jeg å påstå at jeg besto med glans. 🏆


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jobb, Reise

Røros i regn og rusk

Men koselig «lell»!


Sist helg var vi på hyttetur i Røros. Denne helgen hadde to hovedtemaer:

  • Henge med byråkratens søster med familie
  • Sosialisere Gaia med søsterens hund Clio (les: valpoppdragelse fra voksen hund)

I tillegg ville jeg snike meg til litt jobbing – det er jo ikke hver dag man er i Røros, og litt har jo faktisk skjedd siden sist jeg var der. Jeg har attpåtil en gruppe som skal til Røros i desember, så da er det jo fint å ha stedet ferskt i minne.


Røros er et kjempekoselig sted, med et lite sentrum som er preget av gammel trebebyggelse, svære slagghauger og masse hyggelige kafeer, spesielle butikker og gallerier. Bergstaden, som Røros kalles på folkemunne, har hatt verdensarvstatus siden 1980.

Har du forresten sett Pippi Langstrømpe? Vinterscenene til den originale TV-serien ble faktisk spilt inn i Røros.


Å ha arrangementer for bedrifter her er kjempefint! Her får man både kultur, historie, opplevelser og nydelig mat – alt på ett sted.

Dette var også Gaias første skikkelige lange Road Trip – og hun klarte det med glans!

Så selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var helgen i Røros en suksess!


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hverdagsluksus, Reise, Sko

Amerika for mine føtter

På tide med litt luksuspåfyll!


På med penskoa og finstasen! Og ta t-banen til sentrum… Time for a staycation again!

Denne gangen sjekket vi inn på boutiquehotellet Amerikalinjen midt i sentrum av Oslo. Her var jeg faktisk første gang før de åpnet, når det fortsatt var en byggeplass. Spennende å se hvordan alle tomme lokaler nå har blitt til et nydelig hotell med et hint av luksus – og ikke minst en kul historie.


Jeg liker hoteller med en historie. Amerikalinjen har klart å få inn bygningens historie i hele konseptet, på en naturlig og smart måte. Bygningen huset hovedkontoret til Den norske Amerikalinje i 1919. Her henger bilder og detaljer fra den tiden, fra seilasen og det glade 20-tallet – smart mikset med naturlige moderniteter. Stilig gjennomført!


På grunn av den nå berømte pandemien, hadde dessverre ikke hotellet hverken åpen restaurant, bar eller roomservice. Restauranten var kun åpen for boende gjester på fredager og lørdager, og vi sjekket inn på en søndag… Men gladnyheten som byråden leverte tidligere i uken gjør at barer og restauranter i hvert fall kan åpne igjen til uken – DET gleder jeg meg veldig til! Sammen med resten av Oslos befolkning….

Haven på Amerikalinjen – 2018 vs. 2021

Men – både byråkraten og jeg har faktisk prøvd både bistroen og baren på Amerikalinjen før. Pre-korona. Og det har vært veldig gode opplevelser, så det gleder vi oss begge til å teste igjen når det åpnes opp for det.


Denne kvelden ble det burger fra House of Burgers til middag (vi måtte jo ha noe amerikanskinspirert mat…), levert direkte til rommet vårt av Foodora.

Til tross for en litt enkel middag, koste vi oss veldig på Amerikalinjen – et perfekt lite avbrekk i korona-hverdagen!


Hverdagsliv, Reise

In da zone…

På kveldstur til distrikts-Norge.


Lillesøsteren til byråkraten, og familien hennes, vurderer å flytte til Østlandet, og hva er vel da bedre med en storebror som kan hjelpe med å rekognosere områder å bo i?

«Har du vært i son?» spurte byråkraten.
«Ja, det har jeg. Flere ganger!» sa jeg.
«Selvsagt har du det…» mumlet byråkraten knapt hørbart.
«Vil du dra dit på kveldstur?» spurte han håpefullt.
«Gjerne!» svarte jeg.

And off we went.


Son kan nesten minne om en liten sørlandsidyll, med hvite trehus og små, trange gater. Og stedet ligger rett ved Oslofjorden, så havet tar med seg både lukter og lyder som kan minne om enhver liten norsk kystby.

Vi parkerte i havnen og ruslet en kort tur langs vannet og i sentrum. Utrolig koselig sted, dette hadde jeg nesten glemt!


Oppdaget også at Kyststien går rett gjennom Son – så dette må jeg undersøke nærmere. Kanskje den kan sykles? Jeg hadde jo en kjempefin opplevelse på Kyststien i Vestfold sist sommer, så utforsker gjerne andre deler av Kyststien a på sykkel eller til fots.

Jeg fikk skikkelige vibber om sommer og lange, lyse, så det må nok bli en liten «staycation» på Son Spa når landet vårt har åpnet opp litt igjen.


Siste nytt
til innboksen din!



Hverdagsliv, Reise

Nødvendig reise?

Hva mener egentlig regjeringen med «nødvendig reise»?


Dette er nok opp til hver enkelt å tolke, får man tro mange man snakker med, og når man leser om folk som reiser nært og fjernt, i hytt og pine. Men vi prøver å holde oss til de rådende reglene, og har holdt oss hardt i skinnet hele veien. Selv om det er forbanna tøft og kjipt til tider.

Byråkraten og jeg har siden jul vært utenfor Oslo kommunes bygrense 3 ganger. Den ene gangen traff jeg en hundevalp til venninna mi i nabokommunen, og den andre gangen var vi i Lier og hentet en skiboks til bilen, og i påsken var vi på dagstur til Vestfold for utendørs grilling.

Jeg må kanskje legge til at jeg frem til dags dato ikke har truffet min mor på nesten halvannet år, og mine søsken med familier har jeg ikke sett på ca. 1 år og 3 måneder. Hele familien min bor i Sverige, og jeg savner dem alle så inderlig. Men det er likevel godt å vite at byråkraten sin familie i hvert fall bor i samme land som oss – selv om vi ikke treffer dem noe særlig, på grunn av smitterisiko.

Vi følte derfor at når byråkratens lillesøster disputerer i Trondheim; da er det definitivt en nødvendig reise.

Så vi reiste.

For å unngå unødvendig kontakt med fremmede underveis, kjørte vi. Og hadde med oss niste.

Høydepunktet under den korte helgen i Trondheim var selvsagt disputeringen med påfølgende middag på To rom og kjøkken. Det må også sies at der hadde de virkelig tatt smittevernet på alvor. Vi hadde et stort, eget rom med langbord, slik at de ulike kohortene (med til sammen syv personer) holdt minst to meters avstand til hverandre.


Men vi fikk også med oss litt annen moro:

  • Joggende sightseeing i regnvær (dette ble ikke byråkraten med på…)
  • Kort vandring til gapahuk i marka med pølsegrilling og lek med hund
  • En herlig roadtrip i vakre Norge

Denne lille turen ut av Oslo og det litt monotone livet med hjemmekontor vil både byråkraten og jeg leve lenge på. ❤️


Hverdagsluksus, Reise

Staycation

Som små tyver «stjal» vi en natt på hotell i hovedstaden.


Jeg nevnte jo i et tidligere innlegg at vi testet ut «staycation-konseptet» i påsken.

Selv med stengte restauranter og alkoholforbud, tok vi oss råd til en kveld og natt med litt luksus:
Vi sjekket inn på The Thief, og fråtset i roomservice!


The Thief hadde flere pakker å velge mellom denne påsken. Vi valgte en pakke der vi fikk et oppgradert rom med badekar, badesalt og ansiktsmaske – slik at vi kunne ha en liten privat «spa-kveld». I tillegg fikk vi en flaske bobler servert på rommet ved ankomst.


Etterpå kom roomservice med middagen vår: En god baconburger!

En god natt søvn senere fikk vi frokost levert på senga. Skikkelig luksus!

Så fra vi sjekket inn til vi sjekket ut, holdt vi oss på rommet vårt. Ikke rart de kalte pakken for «Room Arrest»….


Siste nytt
til innboksen din!



Reise

Bypåske. Igjen…

Ufrivillig. Igjen…


Blir det ikke påske på fjellet, får det bli påske i byen som er omringet av fjell.
Vestlandets hovedstad. Porten til fjordene. Byen med de syv fjell. Kjært barn har mange navn!

Bergen, altså.

Både byråkraten og jeg har vært i Bergen flere ganger, men aldri sammen. Så dette så vi frem til!


Men slik ble det nå ikke likevel. Med denne pandemisituasjonen, og økende smitte i hovedstaden, ber regjeringen oss uten egen hytte om å bli hjemme i egen kommune.

Så da ble det ufrivillig bypåske i Oslo. Igjen…


Påskeplanene for 2021 i prioritert rekkefølge:

  1. Hyttepåske i Sverige.
  2. Hyttepåske i Norge.
  3. Bypåske i Bergen.
  4. Bypåske i Oslo.

I år var jo byråkraten i tillegg skadet, så det ble heller ikke en gjentakelse av fjorårets fine kanotur i Østmarka.


Men vi sørget for en fin påske likevel, også i år:

  • Utendørs grilling i Norges eldste by med byråkratens familie, selvsagt med god sosial avstand (ja, dette er utenfor egen kommune, men det er høyt smittetrykk her også…)
  • God matlaging hjemme, matprosjekter kan man jo ikke ha for mange av…
  • Soving under åpen himmel, i herlige Oslomarka
  • Soving med tak over hodet… Vi syntes at vi fortjente en liten «staycation»

I de kommende innleggene vil jeg fortelle litt mere inngående om det vi fant på i påsken. Så følg med!


Siste nytt
til innboksen din!



Friluftsliv, Reise

Kyststien

Tilbakeblikk til en veldig fin helg på tampen av sommeren 2020.


For et par dager siden ruslet byråkraten og jeg en liten tur på Bygdøy; fra Huk til Paradisbukta og tilbake. Så oppdaget vi at den velkjente Kyststien også går her! Googlet det senere og fant info om turen på Oslofjorden.com.

Uansett – dette fikk meg til å mimre tilbake til sist sommer, da jeg gikk deler av Kyststien i Vestfold sammen med en god venninne.

Turen startet for min del med togtur til Larvik. Her møtte jeg venninna mi, og vi kjørte sammen til Stavern for å starte selve vandringen. Planen var egentlig bare å gå, nyte omgivelsene og det fantastiske været, til vi ble lei.

Landskapet langs denne delen av Kyststien preges av havet, de flotte svabergene og de nydelige strendene. Innimellom går stien i koselige skogspartier. Det er et litt varierende terreng, men i stort sett veldig enkel vandring. Vi spiste is underveis, og gikk barbeint på strendene. Sommerfølelse!

Vi gikk lei omtrent i Anvik – da hadde vi gått ca. 16 km.
Herifra tok vi bussen tilbake til Stavern, og kjørte så tilbake til Larvik der vi tok oss en liten «After Hike» i solsteken før middag og en god natt søvn på hotell.

Vi avsluttet vår minihelg med en kort joggetur på søndag formiddag, før vi kjørte til Mølen, som er en del av UNESCO Europeiske Geopark. Det siste vi gjorde var å ta et dopp i havet i Nevlunghavn, før jeg ble kjørt tilbake til Larvik og tok toget tilbake til hovedstaden.

Kyststien kan jeg LETT anbefale, og jeg går gjerne denne igjen – samme strekning, eller andre!