Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Matprosjekt

Ramm på ramen?

Hjemmelaget japansk suppe.


Ramen – japansk suppe med diverse grønnsaker og protein – har blitt kjempepopulært i det siste. Flere og flere ramen-steder popper opp i byen, og vi har testet ut et par av dem.

I dag prøvde jeg å lage ramen hjemme!

Jeg hentet inspirasjon fra flere oppskrifter online, og fra de jeg har spist ute på restauranter.

Ingredienser jeg brukte:

  • Ørretfilet
  • Brokkolini
  • Rødløk
  • Chili
  • Fersk ingefær
  • Gulrot
  • Vårløk
  • Egg
  • Nudler
  • Ørretrogn
  • Shoyu Ramen, ferdiglaget suppe fra Jacobs

Ørretfileten måtte jeg først fjerne skinnet fra (og et par bein, før jeg kuttet den i mindre biter. Gulroten kuttet jeg i Julienne-lignende biter og brokkolini i små buketter. Løken ble til halve ringer, chilien og ingefæren i småbiter, og vårløken i små ringer.

Så kokte jeg det som skulke kokes: Nudlene kokte i ca. 5 min (brukte ikke kyllingkrydderne som fulgte med), Ramen-suppen skulle opp i kok, eggene skulle kokes (med ikke helt stiv plomme) og brokkolini dampes.


Så var det dette med timing da…

Det klarte jeg selvsagt ikke helt å få til. Eggene kokte for lenge og brokkolinien ble dampet for lenge. Glemte attpåtil å legge på eggene når alt var ferdig..!

Jaja. Det ble godt likevel. Gulrøttene ga fin tyggemotstand og chilien og ingefæren ga suppen litt ekstra sting. Rognen ga den litt ekstra salt.

Alt-i-alt ble det ganske godt – men min hjemmelagde ramen har forbedringspotensiale. Så det er et lite stykke igjen til jeg er ramm på ramen.


Japansk inspirasjon

Japansk mat er ikke bare sushi! For drøyt et år siden laget vi japanske pannekaker – okonomiyaki – det var sykt godt!

Les om det matprosjekte her!


Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Jobb, Reise

Hjemme bra, men borte best

Kontor, altså.


Siste del av forrige uke hadde jeg bortekontor – på Færøyene!

Før jul ble jeg invitert til å være med på en «Fam Shop», en studietur og workshop i et, på denne lille, vakre øygruppa langt ute i Atlanterhavet. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å reise til Færøyene, og når jeg så fikk sjansen, nølte jeg ikke et sekund. Selv om både kollegaene mine og jeg er inne i en ekstremt travel periode nå, så jeg frem til turen og ville gjøre mitt beste for å nyte opplevelsen.

Litt jobbing foran PCn ble det i løpet av helgen, men med slik kontorutsikt, var det helt greit!


Programmet var lagt opp slik at man fikk se både viktige hoteller og venues, oppleve naturen og det lokale samfunnet og treffe forskjellige leverandører og potensielle partnere gjennom «speed-dating», samt noe egentid. En god miks, med andre ord!


På aktivitetsdagen kunne man velge mellom Active, Highlights og I Vikingernes Fotspor. Jeg valgte (selvsagt) Active. Dagen startet med en tur til Kirkebø, ca. 15 min kjøring vestover fra Tórshavn. Her besøkte vi en bondegård, fikk historien bak denne og domkirkeruinen som lå like ved, og ble så invitert inn på lunsj på kjøkkenet til bonden!


En av de mer aktive delene av dagen var en RIB-båttur rundt Hesturoy, en ganske stor øy rett utenfor Kirkebø, kjent for sine fuglefjell, vakre fjellformasjoner og grotter. Noen grotter kjørte vi til og med inn i med båten… En helt magisk tur, for å si det milt!


Turen gikk videre tilbake til Tórshavn, der vi fikk en guidet sykkeltur i utkanten av byen og dens mange og flotte grøntarealer. Dette kan varmt anbefales!


Siste dagen gikk jeg rundt i Tórshavn på egen hånd. Den lille byen er kjempekoselig, og er bygget opp rundt havnen og det gamle fortet, Havnar Skans. Dette var utgangspunktet for enkelte norske operasjoner under andre verdenskrig, i tillegg til at britene hadde et hovedkvarter her under krigen. I Tórshavn finnes en liten gamleby med trange små grender og gamle små trehus med gress på takene, i tillegg til noen av verdens eldste parlamentariske bygninger som fortsatt er i bruk. Masse interessant historie, altså!


Noen fantastiske og hendelsesrike dager på Færøyene, har gjort at jeg bare har enda mere lyst til å oppleve og se mer av denne vakre øygruppa. Og ikke minst er jeg ekstremt inspirert til å selge denne destinasjonen videre til mine kunder!


Jakt

Jegerfruen

Våpenlisens og hagle i boks!


Det tok sin tid – akkurat 3 måneder fra søknadsskriving for å være presis – men nå er våpenlisens i boks! Politiet sendte brev om innvilget lisens og innkjøp av hagle, rifle og salongrifle. Ja, jeg søkte like så godt på mer enn bare hagle når jeg først var i gang. 🙈

Så da var det bare å avtale med fetteren om henting av hans gamle hagle. Dette fikk vi til ganske raskt etter, så nå står hagla mi – en Beretta over/under, kaliber 12 – trygt og sikkert i våpenskapet hjemme! 🤩

Nå må jeg bare lære meg å skyte skikkelig, da… 🤪😬

Les gjerne mine tidligere innlegg om min vei til å bli jeger!


Matprosjekt

8-retters middag

Med 8 kjente og ukjente venner!


Sist lørdag var vi invitert på middag til et vennepar, som arrangerte en vennekveld. Tanken bak var at hver middagsgjest (inkludert vertskapet) skulle lage en rett slik at det ble til et stort festmåltid.

Med 8 gjester rundt bordet ble det altså 8 retter!

Kveldens meny:

  • «Pyntet prinsesse fra åpent hav» – Laksetartar
  • «Flink bisk» – Sjøkrepsbisque med gulrøtter julienne
  • «#Toskekos» – Ovnsbakt torsk med potetpuré og smørsaus
  • «Aldrigjortfør» – Cevice av laks
  • «Mongolsk fast food» – Bifftartar med vaktelegg
  • «Når gode råd er dyre» – rådyrytrefilet med potetfondant, gulrotpuré og morkelsaus
  • «Natt i fjøset» – Norsk ost og kjeks
  • «Danserinnens syrlige bassilusker» – Pavlova med basilikumsaus

Jeg var nr 2 i rekkefølgen og retten min var altså sjøkrepsbisque. Byråkraten har laget denne mange ganger til meg, men denne gangen var det altså jeg som laget suppen – fra rensing av sjøkreps til servering. Med mye og god hjelp fra byråkraten, selvsagt! Oppskriften til denne nydelige (hvis jeg får lov å si det selv…) kommer fra selveste Bent Stiansen på Statholdergaarden. Byråkraten har dog gjort den litt mere til sin egen ved å legge til litt chili. Jeg fulgte byråkratens eksempel, og må si at jeg ble meget fornøyd med resultatet – og det tror jeg resten av middagsgjestene også ble!

Lagt ut på bloggen første gang i mai 2020.
Bisque a la byråkraten – men med hummer i stedet for sjøkreps. Veldig god den også!

Byråkraten laget rett nr 6; ytrefilet av rådyr – selvsagt av selvskutt rådyr! Top score fra meg, og fra de andre middagsgjestene.


For en kveld det ble!

Nydelig mat, nydelig drikke og ikke minst nydelig selskap. Kort sagt en nydelig kveld!


Matprosjekt

Påskerådyr

Ny mattradisjon?


I byråkratens familie, og hos mange andre, er det tradisjon å spise lam på påskeaften. Påskelam. I år, siden byråkraten og jeg skulle ha ansvar for middagen, gjorde vi om på tradisjonen og tilberedte selvskutt rådyr i stedet.

Til forrett hadde vi fått tak i flotte grønne og hvite asparges fra Tjøme kolonial, som vi dampet. Til aspargesen serverte vi smilende vaktelegg fra Torød Vaktelverperi, og hjemmelaget hollandaise etter en oppskrift fra Modernist Cuisine. Vi drakk en nydelig amerikansk chardonnay til.


Hovedretten besto altså av rådyr; nærmere bestemt rådyrlår. Til dette serverte vi potetpuré, glaserte gulrøtter, rosenkål med bacon og rødvinssaus med viltkraft fra det samme rådyret. Til drikke ble det en spansk vin fra Rioja (fra Marques de Riscal, som besøkte i januar 2020).


Rådyrlåra ble først beina ut. Så laget byråkraten en paste av friske urter, hvitløk og olivenolje, og fylte låra med dette, og surret de sammen. De ble så brynet lett på grillen før de ble satt i ovnen med steketermometer i seks timer. En halv time før servering ble de brunet ytterligere på grillen igjen for å få den skikkelige og gode stekeoverflaten.


Tradisjonen tro ble det hjemmelaget sjokoladekake a la svigerfar til dessert, akkompagnert av portvin. Dette glemte jeg å dokumentere med bilder, vel belåten som jeg jo var!

Kort sagt ble det en aldeles nydelig påskemiddag!


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Hundeliv, Jakt

Fjellet kaller!

Gaias første fjelltur i rypeterreng.


Endelig var den her – den planlagte helgen for fjelltur i Tynset, arrangert av Gaias oppdretter. Endelig skulle det bli fjelltur i rypeterreng for vår lille fuglehund! Denne helgen ville gi oss en god indikasjon på om Gaia er interessert i rype, og om hun forstår hva oppgaven hennes er. Og ikke minst ville dette bli en helg med masse god trening for både byråkraten og meg som ferske hundeeiere.


Vår oppdretter – Kennel Isvind – beholdt en av tispene fra kullet selv, og hun (Bombay) skulle også bli med til fjells sammen med Ella , som er moren til Gaia, Bombay og Loke. Loke, Gaias ene bror som vi har truffet flere ganger, skulle også være med på treningen denne helgen, i tillegg til et par av hundene fra Ellas forrige kull; Havanna og Odin.

Lørdagens tur gikk i vakkert fjellandskap rundt Knausvola. Denne dagen delte vi oss i en morgen- og en ettermiddssøkt, der Gaia, Bombay og Ella dro på første økt. Vi så sykt mye rypespor (og noen spor fra hare), men selve fuglene gjemte seg godt. Mot slutten av dagen fikk Ella, moren til Gaia, endelig ferten av en liten flokk – og vi fikk se 5 ryper fly opp mot himmelen. Gaia hadde en bra dag, og vi så fine tendenser til at hun søkte. Dette lover bra!


På søndagen dro vi til et annet nærliggende fjell. Med på tur i dag var Ella, Havanna, Odin og Loke – i tillegg til Gaia, selvsagt. Enda en vakker dag med strålende vær sto foran oss. Og masse rypespor her også! Den første rypa fløy opp allerede et kort stykke fra der vi parkerte. Så dette lovet bra!


Litt utpå dagen var det Gaias tur til å løpe fritt sammen med den rutinerte moren sin. Like etter tok Ella stand. Gaia skjønte nok ikke så mye av hva som skjedde, og løp forbi moren son. Som selvsagt ikke ville ha noe av at datteren skulle få has på rypene hennes. Dermed støkket de ut en flokk med ryper! Både Ella og Gaia ble ivrige og løp etter. Gaia løp sin egen veg, og klarte dermed å støkke 2 andre ryper rett foran seg! Nærkontakt med fugl, altså – kjempebra!


Så tok vi en pause, og bestemte oss for at Gaia hadde fått nok etter en lang tur med mye nytt i går, og enda en lang tur i dag. Og herlig å avslutte med noe positivt!

Vi beveget oss derfor i sakte fart mot bilen, blide og fornøyde, alle tre. Så kjørte vi tilbake til Oslo, med mange nye erfaringer og fine minner med i bagasjen!