Jobb, Reise

Enda en suksess!

Verdt alt av blod, svette og tårer.


Tilbake fra en strålende helg i Helsinki. Min første utlandstur siden januar 2020 (om man ikke teller Sverige…), og andre store reise etter gjenåpningen. 120 gjester på tur; med faglig program, sauna, lunsjer, middager og fest. Nå kjenner jeg at vi er i gang igjen – på ordentlig!


Men jeg må innrømme at jeg ikke har rutinene på plass helt enda. Det – og at det de siste ukene har vært stor pågang av nye innkommende forespørsler – har gjort at det har blitt litt mye «armer og bein». At SAS bestemte seg for å kansellere sine direkteflyvninger mellom Oslo og Helsinki få uker før avreise (jeg hadde 70 seter med SAS), gjorde at stressnivået mitt nådde nye høyder.


Men også den utfordringen tok jeg på strak arm – og ordnet opp i.

Når det så på søndagen tikker inn en SMS fra konsernsjefen hos kunden med følgene tekst;

Hei Maria. Takk for nok et prikkfritt arrangement for oss. Du er helt rå!👍💪💪🤓🤓

er alt blodslit i forkant av reisen nesten glemt. Blod, svette og tårer, som jeg skrev i ingressen. Vel, jeg må innrømme at jeg ikke har blødd, og ikke svetta noe særlig – men har felt en tåre eller to i et svakt øyeblikk, når jeg ikke har følt at jeg helt har strukket til og ikke klart å se for meg hvordan jeg skal rekke å få alt på plass i tide.

Men alt løser seg. Og det gjorde det jo også denne gangen.

Og når man leser tilbakemeldingen så tør jeg å påstå at jeg besto med glans. 🏆


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jobb, Reise

Røros i regn og rusk

Men koselig «lell»!


Sist helg var vi på hyttetur i Røros. Denne helgen hadde to hovedtemaer:

  • Henge med byråkratens søster med familie
  • Sosialisere Gaia med søsterens hund Clio (les: valpoppdragelse fra voksen hund)

I tillegg ville jeg snike meg til litt jobbing – det er jo ikke hver dag man er i Røros, og litt har jo faktisk skjedd siden sist jeg var der. Jeg har attpåtil en gruppe som skal til Røros i desember, så da er det jo fint å ha stedet ferskt i minne.


Røros er et kjempekoselig sted, med et lite sentrum som er preget av gammel trebebyggelse, svære slagghauger og masse hyggelige kafeer, spesielle butikker og gallerier. Bergstaden, som Røros kalles på folkemunne, har hatt verdensarvstatus siden 1980.

Har du forresten sett Pippi Langstrømpe? Vinterscenene til den originale TV-serien ble faktisk spilt inn i Røros.


Å ha arrangementer for bedrifter her er kjempefint! Her får man både kultur, historie, opplevelser og nydelig mat – alt på ett sted.

Dette var også Gaias første skikkelige lange Road Trip – og hun klarte det med glans!

Så selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var helgen i Røros en suksess!


Hundeliv

Møt Isvinds Mayfair

Alias: Gaia.


Dagen er endelig her – verdens søteste breton har kommet hjem til byråkratfamilien!

Å finne hundenavn er ikke lett! Vi har googlet, søkt i bøker og i egen fantasi – og til slutt landet vi på Gaia. Siden byråkraten er historiker i bunn, med master i antikkhistorie, og jeg har bodd i Hellas, syntes vi begge to at det ville passe ypperlig med et navn hentet fra den greske mytologien.


Og nå er hun altså her. Lykke! 😍

Gaia har hatt noen dager på seg for å bli kjent med oss og sitt nye hjem. Det er mange nye inntrykk, lukter og lyder – så det tar på kreftene! Men vi merker også at en leken og nysgjerrig liten tispe bor inne i henne. Dette er så stas! 🤩

Sjekk ut videosnutten på Gaia her!


Selvsagt har Gaia fått sin egen Instagram-konto – så bare følg i vei dersom du vil ha tettere oppdateringar om verdens fineste breton: MayfairLadyBreton.


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsluksus, Restaurantbesøk

Byråkratens drøm…

…har gått i oppfyllelse!


Byråkraten har bodd i nærheten av Palace Grill i sine litt yngre år (les: fattig student), og han drømte ofte og lenge om å få spise et måltid på denne restauranten. Men her har det alltid vært slik at man må stå i kø for å få bord.. og det er ikke et sted for den med et beskjedent (student)budsjett.

Så kom korona. Og da måtte til og med Palace Grill ha bordbestilling. Så vi prøvde, og prøvde… Halvannen måned etter at vi endelig fikk booket bord, var vi endelig på plass – på Palace Grill.

10 retter ventet oss. Med tilhørende vinmeny.

Forventningene var skyhøye!


Dagens «Palacetygg» var taskekrabbe med sprøtt bakverk og patanegra med tomat på toast. Den gastronomiske reisen startet helt nydelig!

Og så fortsatte det, rett etter rett. Med perfekt tilpassa viner. Her sparte man ikke på noe! Høy kvalitet – og voksne glass!

Min personlige favoritt var – ikke helt uventa – kamskjell. Perfekt stekeskorpe, tynne flak av hvit trøffel og en deilig beurre blanc…

Byråkratens favoritt var t-bone med foie gras. Dette kjøttstykket var på nivå med Chez Colin sin entrecote!


Smakskvelden ble avslutta på topp med en deilig dessert – hjemmelaget vaniljeis, søte plommer og sjokoladecrumble. Himmelsk!

Skal jeg sette fingeren på noe som helst så var det nok at ostebiten var litt stor i forhold til tilbehøret… men godt var det!

Totalt sett – et helt fantastisk måltid. Alle forventninger ble innfridd. Palace Grill har bestått med glans!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ekte norsk!

Borgerplikten gjennomført.


I år er det Stortingsvalg!

Den store valgdagen er mandag 13. september, men det er som vanlig mulig å forhåndsstemme. I år var det mulig å forhåndsstemme fra 10. august og frem til 10. september.

Det som er annerledes med valget i år, er at JEG har lov å avgi min stemme!

Selv om jeg har bodd her i landet i nesten 23 år, har jeg kun hatt mulighet for å stemme i kommunevalgene tidligere (og det har jeg selvsagt gjort). Men i år er det altså annerledes – fordi nå er jeg jo norsk statsborger!


Så nå er det gjort!

Jeg har stemt i Stortingsvalget!

Og for å gjøre det ekstra staselig, utførte jeg min borgerplikt i selveste Oslo Rådhus.


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Ka fersken..?!

Ferskenfarget pass???


Vel, egentlig er det riktige uttrukket «ka FARSKEN, sa fæsken (og hoppa i Lopphavet). Men jeg er den jeg er, og kan ikke la være når det er opplagt at et lite ordspill må til.

Fersken, ja. 🍑

For en uke siden var jeg hos politiet for å søke om norsk pass. Jeg har nå fått det! Det kom i postkassa i går. Superspent åpnet jeg konvolutten – bare for å oppdage at det faktisk er FERSKENFARGET. Hva skjedde med de mørkerøde, liksom?


Jeg tenkte først om dette hadde noe å gjøre med at jeg har dobbelt statsborgerskap? Måtte jo Google, og fant ut at de norske reisedokumentene fikk nytt design og ny farge fra 19. oktober 2020. Det sto på UDI sine sider at reisebevis for flyktninger, og utlendingspass har fått ny farge, men jeg fant ingen steder noe om at det vanlige norske passet skulle være ferskenfarget. Det var en litt weird farge å velge, synes jeg…

MEN – misforstå meg rett.

Jeg er veldig fornøyd med å endelig ha fått mitt norske pass. ❤️🇳🇴🍑


Friluftsliv, Turmat

#Trangia_moment

Det svenske stormkjøkkenet som ble verdenskjent.


Mitt første stormkjøkken var et Trangia-kjøkken modell mindre. Dette fikk jeg godt brukt av pappa. Pappa vokste opp i Järpen i Jämtland, ca. 3 mil fra Trångsviken, der Trangia kommer fra. I dag finnes det en liten fabrikksbutikk og et museum her – i tillegg til selve fabrikken.


I slutten av årets sommerferie besøkte vi museet og fabrikksbutikken. Her fikk jeg endelig tak i en ny stekepanne/lokk til mitt nåværende Trangia-kjøkken (modell større), som jeg har vært på jakt etter i drøyt tre år… I tillegg gikk vi «litt» bananas her og kjøpte en god del ekstra stæsj. Gøy!


Så måtte vi selvsagt besøke selve museet også. Her ble vi bedre kjent med historien – og det faktum at Trangia stormkjøkken ser nesten helt likt ut i dag som når det ble lansert i 1951. Siden den gang har selvsagt forbedringer blitt gjort, men disse har gått mer på materialer enn på designet.

Nå må vi bare komme oss ut og kokkelere!


Siste nytt
til innboksen din!


Restaurantbesøk

Brunsj på Frenchie

Vi har testet enda et fransk brasseri i hovedstaden.


Frenchie på Solli Plass i Oslo feiret 1. år sist helg, og da passet det jo bra å teste ut dette franske brasseriet. Denne gangen gikk vi for brunsj – selvsagt med bobler i glasset.


Selv om restauranten reklamerte for brunsj, var det ingen klassiske brunsjretter på menyen. I stedet bestilte vi noen småretter og fikk smake litt av hvert. Byråkraten mente bearnaisesausen var den beste han har smakt på brasseri så langt, til og med bedre enn på Chez Colin. Så den var «top notch». Resterende retter var absolutt gode de også, men ingenting «wow».


Selv om Frenchie kanskje ikke ga oss en «wow»-opplevelse matmessig, så koste vi oss! Det var hyggelig og kyndig betjening, herlig og avslappet interiør, og god stemning med deilig musikk i bakgrunn (byråkraten syntes den var litt høy…). Så det var absolutt ikke en bomtur!

Vi har dog lyst til å komme tilbake og spise en klassisk fransk brasseri-middag her – entrecote til byråkraten og hvit fisk til meg – ved en senere anledning. Bare på den måten kan vi sammenligne de franske brasseriene mest ryddig og rettferdig.


Har du lest om de andre franske brasseriene vi har testet i Oslo? Hvis ikke, har du en ny sjanse her!


Siste nytt
til innboksen din!


Stisykling

Sykkelferie 2021

Endelig ble det mulighet for stisykling igjen!


Årets tre uker lange sommerferie ble tilbrakt i både Norge og Sverige. Og syklene våre ble selvsagt med på tur, for endelig var byråkratens tommel så og si bra igjen. Som vi begge har lengtet etter å få sykle på kule stier!

Sommerens – og årets – første sykkeltur ble gjennomført i skogen rundt Frodeåsen i Tønsberg. Her er det mest mindre grusstier, men også noen skogsstier. Altså ikke noe særlige crux, røtter eller stein – perfekt start på sesongen, altså.


Så dro vi videre til Sverige og mitt hjemsted: Orsa. Dalarna er kjent for store skoger med herlige barnålsstier, skogsveier med sand og tidvis litt røtter. Veldig moro, med andre ord! Min søster og svoger tok oss med på en nydelig runde på drøyt 8 km. Det kjentes i låra etterpå, men på en god måte!

Få en liten smakebit av Orsas skoger ved å sjekke ut videoen på YouTube-kanalen min.


Sverigeferden fortsatte nordover. Neste destinasjon var Åre. Dette er et skikkelig mekka for sti- og downhillsyklister! Her ble det også en liten «trip down memory lane» da vi bodde i pappas barndomshjem i Järpen, som søsknene mine og jeg nå har solgt. Jeg håper og tror at vi likevel vil komme tilbake hit i fremtiden, siden både sykle- og skikjøringsmulighetene her er av ypperste klasse, selv om vi da må finne annet egnet sted å bo.


Siste planlagte reisemål for sykling i sommer er Trysil. Dette blir i slutten av august, så det får jeg heller skrive om senere.

Men dersom du er nysgjerrig på sykling i Trysil, kan du jo lese mitt innlegg om fjorårets tur dit! 🤓

Lunch with a view @ Hummelstugan i Åre

Jobb

Workation

Fleksibelt hjemmekontor.


Det er ferietider, men det måtte litt jobbing til, gitt. Men jeg klager ikke, altså! Det positive er jo at ting beveger seg i riktig retning på jobben, og kundene er klare til å møtes fysisk igjen – på konferanser, middager og reiser.

Og når kontoret ser slik ut…


Eller slik…


Så er det som sagt ingenting å klage på. Og etter ferien er kollegane mine og jeg endelig tilbake i full jobb igjen. Høsten ser bedre ut enn hele det siste året, med flere planlagte arrangementer og reiser. Det gledes!

Fortsatt god sommer – den er ikke over enda!☀️