Turmat

Mat på tur #6

Vår første turmiddag sammen: Ryper.


I fjor nevnte jeg kort i et innlegg at vi en gang tilberedte ryper på stormkjøkken. Dette skjedde på vår første fjelltur sammen, i september 2018, rett etter byråkratens rypejakt i Rondane.

Nå har vi jo nettopp vært i Rondane igjen, og da mimret vi begge litt tilbake til denne første fjellturen vår.


Byråkraten hadde to ryper med seg fra jakta. Mens vi var på tur, hang de i forteltet.

Fuglene ble partert. Dette var første gang jeg var med på noe slikt, så det var veldig spennende! Jeg hjalp litt med å fjerne de siste fjærene fra brystene, men byråkraten gjorde det meste av jobben.

Så var det steking av rypene. På stormkjøkken. Her er det nesten helt umulig å regulere varmen, og rypekjøtt er ganske delikat – så dette tenkte vi ville bli interessant. Men det gikk faktisk kjempebra og det ble kjempegodt!


Til dette spiste vi ris (vi hadde med en ferdig porsjonspose), fløtesaus (ferdigprodusert, vi varmet den bare opp og tilsatte kjøttsaft fra stekinga av rypene) og tyttebærsyltetøy.

Et nydelig måltid i perfekt setting!


Hundeliv

Veien til å få valp

En drøm er på vei til å gå i oppfyllelse!


Både byråkraten og jeg har alltid vært veldig glade i hunder. Men det har ikke helt passet livsstilene våre å få seg hund. Selvsagt er dette en prioriteringssak, men med de jobbene vi har hatt, har det ikke vært forsvarlig å ha hund.

Men ting har nå endret seg, og vi har etter mye kunnskapsøkning funnet vår favorittrase, nemlig breton.

Bretonen stammer opprinnelig fra Bretagne i Frankrike. Dette er den minste av de stående fuglehundene, men den er fortsatt rask og smidig i forhold til størrelsen.
Rasen er kanskje ikke den mest kjente i Norge, men har siden 2018 blitt mer utbredt her. Den har et godt gemytt, er intelligent og blid og tilpasningsdyktig.


Så startet søken etter en oppdretter som delte vårt syn og våre verdier. Vi fant frem til Kennel Isvind via Norsk Bretonklubb sin hjemmeside, og hadde en lang og fin samtale med dem tidligere i år. Siden har vi hatt kontinuerlig kontakt på epost. I tillegg har vi fulgt med på deres og Norsk Bretonklubb sine Facebook-sider.

I midten av juni fikk vi første gladbeskjed: det er valper i vente hos Kennel Isvind! Og hvis det er mange nok, ville vi få en!


Så tidligere denne uken tok vi turen for å hilse på oppdretteren og hennes nå «ready-to-pop» tispe Ella. I tillegg ble vi kjent med den ettårige Havanna, som kom i det forrige kullet. Etter dette besøket var vi bare enda mer sikre på at breton er rasen for oss – for noen herlige, glade og sosiale hunder!

Neste gladbeskjed kom om morgenen dagen etter besøket hos oppdretteren: Det er seks valper i magen og vi har førstevalg på tispe!

Så nå kan vi nesten ikke vente på å få valp i hus, og krysser alt vi har for at dette går vår vei! ❤️


Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Restaurantbesøk, Sko

Oslos franske brasserier

Vi spiser oss igjennom Oslo «the French way».


Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.

I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.

Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.

Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!

En fin anledning til å bruke pensko…


Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!


Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.

Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!

For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Jobb

Lyset i enden av tunnelen

…er innen rekkevidde!


1 år, 3 måneder og noen dager siden pandemien var et faktum og Norge stengte grensene sine.

Men nå begynner det virkelig å røre på seg! Museskrittene har blitt lenger, og tempoet øker. Oslo åpner opp enda mere, vaksiner settes og det blir større bevegelighet med korona-passet.

Selvsagt er ikke pandemien over enda, og det er stadig en risiko for at nye mutasjoner oppstår. Her i Norge er det jo flere steder der smittespredningen fremdeles er høy, og samfunnet er delvis nedstengt pga. det.

Men det går riktig vei!


Og 3 av mine herlige og lojale kunder har bekreftet arrangementer den siste uken. Dette viser at en blødende bransje så smått begynner å leve igjen. Herlighet!

Det ligger an til å bli en travel høst! Og selv om den årstiden er kjent for å bli mørkere for hver dag, ser jeg nå bare lysere på høsten 2021, og ikke minst neste år.

Det gledes!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsluksus

Tipsy Tea!

Hverdagsluksusen fortsetter – vi tester Grand Hotel!


Denne gangen ble det ikke en «sleepover staycation» men en ettermiddag med Afternoon Tea til glade jazztoner.

Grand Hotel var stedet, og deres flotte og legendariske restaurant Palmen. Afternoon Tea-opplegget her er ikke akkurat som på andre steder: her er det mere fokus på den «tipsy» delen, og derav navnet «Tipsy Tea».

Maten ble servert på klassisk Afternoon Tea- måte på tre-etasjers serveringsfat – men selve maten var litt mindre klassisk. Her var det blant annet østers og burgersliders! Artig vri. Man kunne velge tre forskjellige te-varianter. Men ingen av disse var tradisjonelle te-sorter: disse var «te-drinker» servert fra tekanner! Også en artig vri. I tillegg kunne man velge mellom to champagnedrinker (og selvsagt også vanlig champagne…).

Lydnivået i Palmen ble til tider ganske høyt – selvsagt også takket være jazztrioen. Restauranten har kanskje ikke den beste akustikken, men en hyggelig ettermiddag ble det likevel, selv om vi ikke alltid hørte hva vi sa til hverandre… Så «Tipsy Tea» fortjener virkelig navnet sitt! 🕺🥂☕️💃🏻


Grand Hotel har aner helt tilbake til 1874. Mye har skjedd siden da, og i dag er lobby, fellesarealer og Palmen – de første inntrykkene man får når man kommer inn – freshe og stilig innredet med en luksuriøs følelse, uten å være prangende.

Du kan lese historien om Grand Hotel her.


Litt luksus i hverdagen er viktig!

Det bryter opp den vanlige, kanskje litt kjedelige, hverdagen, og gir i hvert fall meg ekstra energi. Og jeg benytter anledningen til å få bruke kule sko!

Les gjerne om og bli inspirert av mine tidligere opplevelser på temaet her:


Hverdagsliv

Statist – javisst!

Kanskje jeg skulle prøve meg på en ny karriere, som skuespiller? Jeg vil i hvert fall si at jeg er en strålende statist. Litt selvskryt må vel være greit?


Sist høst fant byråkraten ut at et produksjonsselskap søkte etter statister til et av deres TV-programmer. Vi var begge kjent med det aktuelle programmet, og syntes det hadde vært litt stas å være med i bakgrunnen.

Så kom gladbeskjeden: Vi hadde blitt valgt ut! Vi skulle være statister som restaurantgjester på «Første Date»!


Kontrakt ble signert, og når dagen kom møtte vi opp i god tid. Vi ble briefet, og så entret vi restauranten. Og man merket nesten ikke kameraene!

Det var en litt merkelig opplevelse. Men det var god mat og hyggelig service – selv om det var de «ekte» gjestene som var i fokus, selvsagt.


Ikke akkurat som vår egen første date (den må jeg kanskje fortelle om en gang…), men alt-i-alt var det en fin kveld!

Nå har endelig «vår» sesong startet på Discovery+, så vi venter nå spent på å se om vi har blitt TV-kjendiser eller ikke… 😂😅

Byråkratfruen som statist. Dette er det jeg har lov å vise, siden vi signerte en NDA før vi ble med.

Løping

Alzheimerloppet

Dagens søndagstur var et virtuelt veldedighetsløp.


Mine søsken og jeg har alltid tatt en joggetur sammen de gangene vi faktisk møtes. Det har har jo av naturlige årsaker ikke blitt mange turer sammen det siste halvannet året, men vi har faktisk løpt virtuelt sammen flere ganger. Vi kaller det for virtuell søskenjogg (#VSJ).

På selveste Svenska Flaggans Dag gjennomførte vi nok en virtuell søskenjogg. 🇸🇪

Broren min hadde funnet frem til Alzheimerloppet, et virtuelt løp der deltakeravgiften går til alzheimerforskning.

Vår egen pappa hadde alzheimer de siste årene han levde, så for oss var det en ekstra fin måte å samle oss søsken på. ❤️


En veldig varm joggetur ble det. Jeg klarte ikke å løpe hele veien så måtte gå deler av turen. Passet jo egentlig veldig bra å gå når jeg FaceTimet med søsknene mine…


Jeg klarte å skrape sammen 10,53 km med et tempo på 6,23 min/km. Med tanke på at det var en god stund siden jeg løp så langt, og attpåtil med den varmen som var, så sier jeg meg veldig fornøyd med det! 😅


Siste nytt
til innboksen din!



Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!