Friluftsliv, Hundeliv

It’s official…

Jeg har blitt en gammel dame og har kjøpt meg brodder!


Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke angrer et sekund! Slik vinteren er nå – med is og ekstremt hardt pakka snø som nesten er is – overalt; på plener, gangveier, fortau og ikke minst på skogsstier og turveier!

Det er galskap å bevege seg rundt uten brodder eller piggsko nå. Eller så liker man kanskje å leve litt farlig…

Vel – nå er broddene kjøpt, og testet!


Det ble en nesten 5 km lang gåtur i skogen ved Krigsskolen på Linderud i kveld. Vi gikk mest på sti og turvei, men startet og avsluttet turen i en skiløype. Nuvel, en tidligere skiløype vil jeg vel kanskje si. For hvis man går på ski i disse løypene, så er man en ekstremt overivrig skigåer.


Så selv med isete stier og veier ble denne kveldsturen som en dans på roser! Jeg takker broddene for det – og selvsagt turselskapet: min kjære byråkrat, og vår fine breton Gaia.


Dette er meg

Min største last…

Cola, cola og atter cola.


Jeg er langt ifra et perfekt menneske. Om det nå en gang finnes – for hvem bestemmer egentlig hva som er perfekt? Der kom tydeligvis plutselig filosofen i meg frem – DET skjer ikke ofte! 🙈

Anywho. Jeg har flere laster, mer eller mindre store og usunne. Men min aller største last er definitivt Coca-cola. Og det SKAL være Coca-cola, ikke Pepsi eller noen annen blek kopi. Coca-cola, the one and only. MED sukker. The original and best.


Og denne guddommelig drikken kommer i flere futteral. Pet-flaske, aluminiumsboks og klassikeren: glassflaske. Og dispenser-cola, da, men den holder ikke helt mål. Fint skal det være.

Det er sikkert bare i mitt hode, men jeg mener at cola på glassflaske smaker syyyykt mye bedre enn annen cola. Kanskje det er fordi den er dyrest, at jeg synes den smaker best? Det gir jo mening, fordi dispenser-cola er desidert billigst og smaker jo utvanna cola. 🧐

Der kom filosofen i meg frem igjen, gitt. 🤓

Så da tror jeg at jeg tar meg en cola og filosoferer videre. 🤣

PS! Dette er IKKE reklame. Jeg kjøper min cola selv, og betaler med min egne penger. Når det ikke er byråkratens tur til å handle, selvsagt. 😜


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Fornebu i tåke

Men fin søndagstur likevel!


Søndag igjen – og på tide med tur! Denne dagen hadde vi avtalt tur med Loke, broren til Gaia, og hans eiere. Loke hadde aldri sett havet, så Fornebu tenkte vi kunne bli et fint sted å gå tur.

Det viste seg å bli en skikkelig tåkete dag! Så det å se havet var vanskelig. Å se noe som helst av utsikt, var vanskelig. Dessuten var det jo faktisk is på vannet… Så ikke noe hav i sikte.


Jaja, det ble en skikkelig fin tur likevel. Vi avslutta turen med litt lek og moro i hundeparken på Fornebu, der vi blant annet traff en 7 år gammel breton, som hadde blitt adoptert fra Spania.

Vi avsluttet dagen hjemme med en god, sen lunsj (eller luddag, som jeg kaller det… altså en miks – tidsmessig – av lunsj og middag).

Det tok sin tid, men til slutt fant både Loke og Gaia roen. Takket være litt gulrot… 🥕🐶


Ski

Nye ski!

Skipar nr. 7 er tilført samlingen.


Hvorfor så mange par, kan man jo spørre? Det er jo gøy med ski, sier jeg… Man må jo ha et par til hver anledning! Jeg har 1 par gamle langrennski, 1 par nye felleski, 1 par alpinski/carvingski, 1 par gamle randoski, 1 par nye randoski og 1 par fjellski fra før. Så jeg trengte jo 1 par ski til!

Ok jeg bruker kanskje ikke alle skipar lenger/så ofte… For eksempel husker jeg ikke sist gang jeg brukte mine gamle alpinski. Men de står fremdeles i boden, klare til bruk.

Nå har jeg altså kjøpt et par nye ski (eller, egentlig ga byråkraten og jeg disse til hverandre i julegave, så teknisk sett har jeg FÅTT nye ski…).

Denne gangen ble det jaktski; dvs. fjellski uten stålkanter, for å minimere risikoen for å skade Gaia når vi er på skitur i fjell og skog.


Nye ski krever en testtur!

Så en kveld tidligere i uken kjørte vi inn i Maridalen, og gikk en liten skitur innover i marka. Vi testet også kortfellene, så det var ikke akkurat noe særlig gli, men til gjengjeld var det veldig godt feste oppover!


Og Gaia var som på hennes første skitur: ekstremt villig og overivrig til å trekke… Denne gangen prøvde til og med byråkraten – som er den eneste nordmannen i landet som ikke er født med ski på beina – å holde Gaia mens han gikk på ski, og han klarte det fint, uten å tryne! (Byråkraten påpeker at han vokste opp i Vestfold på 1980 og ‘90-tallet, der det i praksis var snøløse vintre, der blåveisen blomstret i begynnelsen av februar.) Og Gaia klarte til og med å trekke byråkraten… I oppoverbakke! Med kortfeller på skia! Makan til en sterk og sta hund…

Det ble en kort men fin tur i kveldsskogen. Og Gaia fikk kjørt seg – og likte seg godt. Logrende hale på hele turen! Både byråkraten og jeg gleder oss til flere små skiturer med vår lille valp. (Så unge hunder skal ikke trekke så mye, så det vil bare bli noen korte tilvenningsturer med Gaia denne vinteren.)


Friluftsliv, Hundeliv

Winter Wonderland

Oslo gjør seg fortjent av kallenavnet sitt.


«The Winter Capital». Oslo, altså. Slik vår fine hovedstad ser ut, gjør den seg virkelig fortjent til kallenavnet sitt. Det har snødd nesten uavbrutt i to dager, og det er fortsatt minusgrader slik at snøen ligger hvit, ren (relativt…) og luftig.

Helgens «langtur» ble lagt til Lillomarka, uten ski på beina. Vi parkerte ved Lillomarka Arena i Groruddalen, og gikk en blåmerket sti mot Breisjøen. Her var det ingen som hadde gått før oss, så det var virkelig et ekte Winter Wonderland, med urørt og herlig hvit puddersnø så lang øyet kunne se!


Akkurat her hadde ingen av oss gått før. I våres – før vi fikk oss valp – gikk vi en tur til Badedammen, som ligger rett ved Lillomarka Arena, for å rekognosere for hengekøying. Her var det nå en del skiløyper, men heldigvis oppdaget vi en blå-merket sti, og fikk oss en veldig fin oppdagelsesferd i Lillomarka!


Og Gaia storkoste seg… Hun løp og hoppet gladelig på og utenfor stien. Innimellom hadde hun snø helt opp til halsen, ja, hun «druknet» nesten i myk snø! Sjekk ut bilder og videosnutt på Gaias egen Insta-konto! Vanvittig moro å se at hun koste seg sånn, det varmer i hjertet. ❤️

Nesten halvannen time og knapt 3.5 km senere var vi tilbake ved bilen igjen, lykkelige og fornøyde.


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening

SATS challenges #1

Må jo starte året med noen små treningsutfordringer!


Det er alltid gøy å utfordre seg selv litt. Gjennom hele høsten 2021 har det blitt lite trening, utover den ene styrkeøkta i uka og de utallige gåturene med Gaia.

Så hvorfor ikke starte det nye året litt mykt med et par relativt enkle utfordringer, for å komme i gang med treningen igjen?

SATS har noen fine challenges på lur. Jeg har valgt å teste ut både deres Yoga- og Core-challenges.

SATS Yoga challenge

Denne utfordring går over 10 dager, med 10 minutters øvelser hver dag. Jeg har trent litt yoga før så tenkte at dette burde jeg klare.

  1. Slapp av, pust, tøy ut
  2. Sterkere kjerne
  3. Løs opp i hoftene
  4. Åpne opp i hoftene
  5. Balanse i kropp og sinn
  6. Mer fleksibel på baksiden av lår
  7. Twist for å løse opp spenninger
  8. Rett deg opp!
  9. Ryggbøyer
  10. Pust ut!

Med hjemmekontor nå på starten av året, og dermed ikke akkurat ergonomisk riktig sittestilling, har det vært veldig fint å starte dagen med en kort yoga-økt.

Nå er jeg over halvveis i utfordringen og jeg kan bare si:

So far, so good!

Jobb

Back in biz

Tilbake til hjemmekontor etter juleferie.


Etter en deilig og lang juleferie, med reiser både til Tønsberg, Sverige og Sanderstølen, er jeg nå tilbake i hverdagen igjen.

De nasjonale korona-reglene, der det blant annet er påbud med hjemmekontor, gjelder frem til og med 14. januar, og Norge er i en semi-lockdown frem til da. Dette gjorde at overgangen fra ferie til hverdag denne gangen ikke akkurat var vanskelig, fordi det var jo rett tilbake på hjemmekontor – og dermed kan jeg sove lenger på morgenen…


Men jeg klager ikke over hverdagen min – jeg har fremdeles en jobb å «gå» til! Jeg er ikke permittert og jobber heltid! Og det i en av pandemiensQ mest utsatte bransjer. Jeg er utrolig heldig og takknemlig for det. Og håper samtidig selvsagt og inderlig at situasjonen i verden ikke forverres.

Men jeg velger å se positivt på dette nye året! Nå gleder jeg meg først og fremst til de første arrangementene nå i januar, og så håper jeg selvsagt at ikke gjeldene restriksjoner og regler forlenges ytterligere.

Rock on 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Ski

Sesongens første skitur

…og historiens første for Gaia!


Da er endelig skisesongen i gang for byråkraten og Byråkratfruen. Og ikke minst for Gaia!

Med juleferie i et Winter Wonderland som Dalarna, kunne vi jo ikke unngå å gå på ski. Men vi var litt spente på å se hvordan Gaia ville ta denne opplevelsen.


Men dette tok hun på strak arm! Selv med mange andre mennesker – og hunder – i sporet, gikk dette som på trikkeskinner! Gaia elsket å løpe, men løp kanskje litt for mye (og trakk litt for mye). Ingen naturlige pauser her altså, så der måtte vi selv ta grep. Men en strålende fin dag, og ikke minst en fin tur i skisporet – sammen med min søster og svoger!


Hundeliv, Reise

Utlandsferie

I år feires julen i utlandet. I Sverige.


Det er nå 3 år siden sist vi feiret jul i Sverige. Korona-pandemien har satt en stopper for dette de siste 2 årene, men i år var det altså endelig mulig. Til tross for stengte svenske grenser.


Dalarna hadde i år fått ganske mye snø, i hvert fall i Oslo-målestokk. Flere minusgrader gjorde også at snøen var skikkelig tørr og fin – dette var en veldig gøyal opplevelse for Gaia.

På den første feriedagen ble det litt «sightseeing» – Gaia måtte jo bli kjent med min hjemregion!


Vil du lese mere om Gaias eventyr – eller snarere mine erfaringer som hundeeier? Sjekk ut mine tidligere innlegg her:


Matprosjekt

Bursdagsfeiring

Byråkratfruen er nå halvveis til 90.


Til ære for dagen, laget byråkraten et festmåltid. Heldige meg fikk ønske meg hva jeg ville ha til middag på bursdagen min!

Menyen ble:

  • Kamskjell.
  • Salmalaks.
  • Kladdkaka.

Byråkraten fikk bruke fantasien sin (til dels….) for å finne ut hvordan rettene skulle tilberedes og med hvilket tilbehør de skulle serveres. Jeg kom selvsagt med noen ønsker her også – jeg ble jo tross alt halvveis til 90, og følte meg faktisk litt ekstra gammel og sliten denne dagen.


Kamskjellene ble stekt. Til kamskjellene serverte byråkraten appelsinkokte gulrøtter; det ble helt sinnsykt godt!

Tips:

Dersom frosne kamskjell brukes, la de stå ute i romtemperatur en stund før de stekes. Men husk at de ofte vil ha en «hinne» av is rundt, selv om de kanskje har tint opp inni! Isen må da fjernes før steking.


Laksen ble tilberedt i sous-vide sammen med frosne olivenoljekuler, slik at den ble perfekt «flaky». Til denne ble det servert blomkålpuré (smaksett med litt revet muskatnøtt!) og smørstekte perlepoteter i tillegg til asparges og en mørk skalldyrsaus. Helt nydelig!

Tips:

Frys inn olivenolje i små halvkuler. Disse kan så legges i sous-vide-posen sammen med laksen (eller hva det måtte være) for å gi en ekstra god smak.


Dessert var altså svensk kladdkaka. Denne sto i ovnen bittelitt for lenge, så ble ikke så «kladdig» som den kunne ha blitt – men smaken var der! Til dette laget jeg (ikke byråkraten, altså!) en krem av pistasjekrem og mascarpone. Enkelt og greit, og en fin avslutning på er herlig måltid.

Tips:

Mange oppskrifter på nett sier ikke hvor stor form man trenger. Vi måtte lage dobbel sats røre til en normalstor kakeform (25 cm).


Siste nytt
til innboksen din!