Dette er meg

Honningfelle

Jeg har elsket honning hele mitt liv.


«Honningfelle (engelsk honey trap) er betegnelsen på det å bruke forførelse til å lokke en person inn i en form for felle, særlig i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter.» (Wikipedia)

Jeg har vel kanskje ikke gått i honningfella i den forstand, men jeg skal ærlig innrømme at honning er noe jeg rett og slett ikke kan leve uten. Nesten, i hvert fall.

Så det er vel en slags honningfelle, det og.


For en tid tilbake skrev jeg om en av mine absolutt største laster: Coca-Cola. Men når jeg tenker etter, tror jeg faktisk at honningen kaprer førsteplassen. Nå er vel honning litt sunnere enn Coca-Cola – men kanskje ikke i de mengder jeg konsumerer til tider…

For drøyt et år siden kom jeg over denne artikkelen: «Fra byråkrat til birøkter» (DN plusartikkel). Da tenkte jeg at JEG er jo forlovet med en byråkrat, kanskje han også vil skifte beite??


Slik ble det ikke – i hvert fall ikke enda. Men heldigvis har byråkraten en god venn som er birøkter, så vi får kjøpt aldeles himmelsk honning til en god pris fra han.

I tillegg er det ofte mulig å kjøpe nydelig honning på Bondens Marked – jeg kjøpte 3 typer fra Aurbakken Honning på siste markedsdag! Og har jeg lyst på skikkelig lokal honning, finnes det hoteller (blant andre Scandic Vulkan) i Oslo som faktisk har egne bikuber der de altså produserer egen honning. Og jeg kan være enig i det bybi.no sier: «honning er den nye vinen».

Og min byråkrat kommer jo alltid å være min «honey». ❤️

Honey, honey, honey! Must be funny! In a busy bee world…

Friluftsliv

Utflukt: Trysil & fjellturer

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 2.


I forrige innlegg skrev jeg om Utflukt – sykkelfestivalen. Men som jeg nevnte da ble det også fjellturer denne helgen – og i dette innlegget vil jeg dele de opplevelsene.

Jeg har vært i Trysil mange ganger, først og fremst for å stå på ski om vinteren, men de senere årene for å sykle. Det jeg derimot aldri har gjort i Trysil tidligere, er å vandre i fjellene!


Trysilfjellet 1132

Første fjelltur gikk selvsagt (nesten) til toppen av Trysilfjellet. Siden vi bodde på Radisson Blu Resort var det naturlig å gå fra sørsiden, og vi kjørte derfor til Skihytta og gikk derifra. Turen var enkelt beskrevet på trysil.com så vi fulgte helt enkelt bare den. Her sto det også at Trysilfjellet er det mest populære turmålet i Trysil – men vi var helt alene!

Helt ærlig synes jeg nok turen var litt «kjedelig». Vi fulgte en bred (og til tider svært bratt) grusvei som slingret seg oppover under heisen mot toppen. Det var litt merkelig å se heissystemet uten all snøen, det ble så malplassert. Men utsikten var fin – og selv om vi ikke gikk helt til toppunktet på grunn av steinura, så fikk vi til en liten fotosesjon ved det klassiske Trysil-skiltet!


Trysil Knuts Fjellverden

På vår neste tur ble det definitivt mer fjellfølelse! Byråkraten var i området ved Trysil Knuts Fjellverden på rypejakt sist høst, og vi tenkte at dette ville være en super mulighet for Gaia til å få litt rypelukt i nesa.

Turen gikk i herlig og åpent fjellandskap, rett nedenfor og ovenfor tregrensa, gjennom lyng og myrer. Utenfor sti, og på en måte «uten mål og mening». Veldig deilig! Gaia storkoste seg, og det gjorde byråkraten og jeg også – og jeg skjønte litt mer av hvordan det vil bli å gå på rypejakt!

Rett og slett en fantastisk herlig tur!

Også denne dagen var vi helt alene i fjellet, men her var det kanskje mer forventet…


Kolodalen

Helgens siste tur gikk til Kolodalen, nærmere bestemt i Kolosjøen Naturpark. Her var den en fin og godt tilrettelagt kultursti gjennom nydelig skog- og myrlandskap, frem til Kolosjøen – hvor det ligger en tauferje som man kan ta ut til en liten øy.

Men vi knota litt for å faktisk finne frem til startpunktet i Grambolia… Det var dårlig skiltet fra veien, så etter at ha kjørt forbi og snudd fant vi omsider frem. Selve kulturstien var godt merket med skilter og informasjon. Herlige små rasteplasser med fine hytter, gapahuker og grillplasser.

Vi tok en kort pause ute på den lille øya – ja, selvsagt tok vi tauferjen ut – før turen gikk tilbake samme vei.

Igjen var vi helt alene på tur – litt forbausende, faktisk, da dette er en enkel og koselig tur, passende for alle aldre. Men oss gjorde det absolutt ingenting å ha naturen helt for oss selv!


Helgen i Trysil var altså veldig innholdsrik – det ble både morsom sykling og herlige fjellturer. Friluft på sitt beste!


Stisykling

Utflukt: Trysil & sykling

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 1.


Årets deltakelse på Utflukt MTB-festival ble litt annerledes enn tidligere. Fordi i år var vår kjære Gaia med! Dermed ble selve syklinga noe amputert, men vi fikk i stedet til flere fine fjellturer.

Sykkeldelen av festivalhelgen ble først og fremst amputert fordi vi helt enkelt ikke fikk med oss våre egne sykler… Dette fordi vi nettopp har fått oss en ny bil, og hengerfestet er ikke montert enda. Men – det som jo er så kult med festivaler av dette slaget, er jo at det er mange leverandører som har demo-utstyr med seg! I år var det i tillegg mange flere enn det har vært før, noe som gjorde det mye enklere å låne sykler.


På fredagen lånte vi begge hver vår Cannondale Jekyll. Vi syklet Magic Moose tre ganger med denne. Denne sykkelen var helt rå! Leken men likevel stabil, satt fint i svingene og fikk opp farten raskt. Kjempegøy!



På lørdagen lånte vi to forskjellige sykler og kjørte Magic Moose en gang med hver av dem. Disse syklene var for meg av ukjente merker. Den første var en custom-made Pyga fra JBS Sport. De hadde den kun i størrelse medium, så den var hakket for stor for meg, noe som sikkert påvirket min følelse av sykkelen – helt enkelt ikke for meg. Så prøvde jeg en Marin Alpine Trail Carbon 2, denne da i riktig størrelse. Denne sykkelen passet meg bedre, og jeg følte meg tryggere. Men jeg må nok si at fredagens testsykkel – Cannondale Jekyll – kapret førsteplassen!


Det ble ikke noe sykling i Gullia på årets Utflukt, men det ble uansett en veldig fin sykkelhelg!


Friluftsliv, Hundeliv, Hverdagsluksus

Fjellfølelse

Impulstur til Norefjell.


Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!

Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!


Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!


Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!


Siste nytt
til innboksen din!


Jobb, Restaurantbesøk

Coucou

På fransk brasserie uten byråkraten…


«En smak av Paris i Oslo». Slik beskriver de seg selv på sin hjemmeside. Jeg har dog aldri vært i Paris – selv om jeg har vært flere ganger på flyplassen Charles du Gaulle – så jeg kan ikke si om utsagnet stemmer eller ikke.

Brasseriet åpnet i 2021 og har fått ganske bra kritikk av de offisielle restaurantanmelderne, men litt variert på TripAdvisor. Restauranten ligger i Topphem sine gamle lokaler, der byråkraten og jeg spiste et meget godt måltid før pandemien. De som står bak Cru og Ludo er de som har åpnet Coucou.

Lokalet er åpent og moderne, med flere småbord. Åpen kjøkkenløsning gir god stemning; kan faktisk tenke meg at dette kan minne om en liten travel fortausrestaurant i Paris…

Nok om det. Jeg testet altså ut et fransk brasserie i Oslo UTEN BYRÅKRATEN!

Men jeg hadde en god unnskyldning: det var pga jobben min. Jeg var nemlig invitert av Atout France, et markedsføringsselskap for Frankrike, og Alpes su Sud, de sørlige franske alpene, på middag og presentasjon.


Som vanlig på disse franske brasseriene vi har besøkt, valgte jeg fisk. Denne gangen var det piggvar som var hovedingrediensen, og den ble servert med sopp, spinat, en fløyelsmyk potetpuré og en nydelig beurre blanc med vin jaune (tydeligvis en typisk vin fra Jura i Frankrike, googlet jeg etterpå).

Jeg spiste opp alt. Så det eneste jeg kanskje kan peke på, er at porsjonen da sannsynligvis var litt liten. Alt-i-alt var retten også kanskje et halvt hakk for salt. Men jeg er godt fornøyd, altså!


Og jobbmessig var det absolutt en fin kveld. Jeg lærte mer om de sørlige franske alpene, og tenker området absolutt kan være en mulig destinasjon for flere av våre kunder. I tillegg var det jo veldig hyggelig å treffe kollegaer fra bransjen – så dette var absolutt en fin kveld!

Og jeg kan godt tenke meg å besøke Coucou igjen. Men da gjerne med byråkraten.


Friluftsliv, Hundeliv

Camp Glassberget

Gaia på telttur igjen!


Natten før 17. mai var Gaias første natt i telt – det skrev jeg om i et tidligere innlegg. Og det gikk som bare rakker’n!

Så nå var det på tide igjen. En av mine beste venninner – Kristine – og en venninne/kollega av henne, og hennes lille hund Kenobi, spurte om vi ville være med til Årvollåsen (her var jeg første gang for drøyt et år siden) for en #nattinaturen – og jeg var ikke vond å be! Selvsagt ble også byråkraten med på dette mikroeventyret.


Vi startet ved Tonsenhagen skole, akkurat som sist gang, men gikk en litt annen vei opp for å komme rett på Glassberget, i stedet for opp og rundt via selve Årvollåsen. Det tok ca. 30 min inkl. flere små stopp for å trekke pusten.


Så var vi plutselig på Glassberget. Og for en flott utsikt! Det var også flere som hadde tatt turen hit, så vi var definitivt ikke alene, men heldigvis var området ganske stort, noe som gjorde at man ikke trengte å ligge oppå hverandre likevel.


Det ble en superfin kveld, der vi nøt solnedgang, utsikt og gode samtaler. Og Gaia stortrivdes, både ute om kvelden og natten i teltet.


Les mer om vårt liv, våre erfaringer og ikke minst våre mange opplevelser så langt, med Gaia.


Hverdagsliv

IKEA rokker!

Gjesterommet står nå endelig ferdig!


Vi flyttet inn i vår splitter nye leilighet høsten 2019, og hadde kommet sånn greit i orden at vi kunne ha innflyttingsfest i februar 2020.

Så kom korona, jeg ble permittert og alle planer om å «fikse det siste» i leiligheten ble lagt på is. Kjipt.

Men nå – selv om ikke korona, karantene og kohort er vonde minner (vi er jo fremdeles midt oppe i pandemien) – har vi endelig begynt å få litt orden på ting hjemme!


Først ut var gjesterommet. Her var det en kul og praktisk hylleløsning som skulle opp på veggen. Vi var veldig fornøyde med IKEAs serie Bestå, som vi har brukt på den ene veggen i stua, så det ville vi bruke også her. Men pga. rommets mål så kunne vi ikke bruke samme serien på hele veggen – så da gikk vi for en miks av Bestå og Eket, med både hyller og skap.

Vi ville også ha spotlights under hyllene som skulle henge over hovedenden av sengen, og i hyllene som var tenkt til pyntegjenstander.


Og selvsagt var IKEAs svarte spotlight i serien Mittledd utsolgt i hele Norge… Og vi som kun trengte ÉN! Jeg fant ut at de hadde noen få igjen på IKEA Kungens Kurva i Stockholm, og prøvde å få broren min til å dra dit og kjøpe den. Men med 3 barn, fulltidsjobb og ingen bil var det ikke så enkelt å få til…

Så kom det plutselig opp at de hadde 2 stk på et varehus i Norge! I Sandnes… Så vi ringte kundeservice, forklarte situasjonen og ble satt på vent. Så skjedde det nesten umulige: De sørget for at én sort Mittledd spotlight ble sendt til oss i posten! For en service!

Dessverre viste det seg etterhvert at det var feil i bestillingen, og spotlighten fantes ikke på hylla på varehuset i Sandnes allikevel. Vel, byråkraten fant da ut at litt svart sprayfarge på en hvit spotlight kan funke – og voilá så fikk vi en svart spotlight!

Det tok sin tid – men nå er altså gjesterommet endelig ferdig! 🤩

Vel – det mangler bilder på veggene… Men det får bli neste prosjekt!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Matprosjekt

Ramm på ramen?

Hjemmelaget japansk suppe.


Ramen – japansk suppe med diverse grønnsaker og protein – har blitt kjempepopulært i det siste. Flere og flere ramen-steder popper opp i byen, og vi har testet ut et par av dem.

I dag prøvde jeg å lage ramen hjemme!

Jeg hentet inspirasjon fra flere oppskrifter online, og fra de jeg har spist ute på restauranter.

Ingredienser jeg brukte:

  • Ørretfilet
  • Brokkolini
  • Rødløk
  • Chili
  • Fersk ingefær
  • Gulrot
  • Vårløk
  • Egg
  • Nudler
  • Ørretrogn
  • Shoyu Ramen, ferdiglaget suppe fra Jacobs

Ørretfileten måtte jeg først fjerne skinnet fra (og et par bein, før jeg kuttet den i mindre biter. Gulroten kuttet jeg i Julienne-lignende biter og brokkolini i små buketter. Løken ble til halve ringer, chilien og ingefæren i småbiter, og vårløken i små ringer.

Så kokte jeg det som skulke kokes: Nudlene kokte i ca. 5 min (brukte ikke kyllingkrydderne som fulgte med), Ramen-suppen skulle opp i kok, eggene skulle kokes (med ikke helt stiv plomme) og brokkolini dampes.


Så var det dette med timing da…

Det klarte jeg selvsagt ikke helt å få til. Eggene kokte for lenge og brokkolinien ble dampet for lenge. Glemte attpåtil å legge på eggene når alt var ferdig..!

Jaja. Det ble godt likevel. Gulrøttene ga fin tyggemotstand og chilien og ingefæren ga suppen litt ekstra sting. Rognen ga den litt ekstra salt.

Alt-i-alt ble det ganske godt – men min hjemmelagde ramen har forbedringspotensiale. Så det er et lite stykke igjen til jeg er ramm på ramen.


Japansk inspirasjon

Japansk mat er ikke bare sushi! For drøyt et år siden laget vi japanske pannekaker – okonomiyaki – det var sykt godt!

Les om det matprosjekte her!


Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!