Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.
Rekogniseringsjogg
Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!
Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.
Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…
Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!
Ivrig Gaia!Glad Byråkratfrue.Markaskilt.Piggsko og Gaia.Ruta tur/retur.
Gåtur med cafébesøk
Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!
Gaia utenfor Cardamom Coffee Shop.Fineste bretonen!Ruten vi gikk på søndagens kaffe-gåtur.
Fjellskitur
Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!
Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…
Start og slutt ved huset – på ski!Skitupper, svært jorde og sol.Byråkratfruens skygge.Ruta tur/retur.Byråkratfruens smilefjes.
Å leve uten et fullverdig kjøkken, når man er glad i å lage mat, er litt av en utfordring… Faktisk er det ganske jævlig, for å si det på godt norsk. Det har gått mye i Fjordland og annen ferdigmat.
Ferdigmat på minikjøkken.
I mitt første innlegg om vårt nye hus skrev jeg også om at kjøkkenet skal totalrenoveres. Det originale kjøkkenet fra 1988 ble demontert allerede dagen etter overtakelse.
Vi har nå kommet et godt stykke på vei i renoveringen!
Vegger og tak har blitt revet. Rørlegger har lagt inn nye rør og klargjort for installering av Quooker. Elektriker har trukket nye kabler og satt opp mange flere stikk samt klargjort for takspotter fra Marbul. Vi skal i tillegg ha pendellamper fra Marbul i karnappvinduet.
Så har vegger og tak blitt satt opp igjen, og det er nå klargjort for maling. Det er skikkelig spennende å se vårt nye kjøkken vokse frem!
Kjøkken uten vegger.Kjøkken med vegger.Marbul takspotter og pendellamper.
Underveis har vi vært innom IKEA utallige ganger (også her har det blitt påfyll av energi, i mangel på et ordinært kjøkken…), og deres tegneprogram har blitt brukt både hjemme og sammen med IKEAs eksperter. Frontene blir «Upplöv» i matt svart/antrasitt.
Vi har etter mye research landet på en kjøkkenbenk av komposittstein (Starlight White). Til gulv blir det lys eik, men i laminat, da dette tåler mye mer enn parkett.
Kjøkkenplanlegging på IKEA.Kjøkkenplanlegging hjemme.Mat på IKEA.Fargesjekk på IKEA.Vårt kjøkken. Sånn ca i hvert fall.
Hvitevarer har vi kjøpt selv ved flere anledninger i løpet av høsten og vinteren, og har fått meget bra saker til gode priser. Per i dag står hvitevarene pakket inn i plast midt på stuegulvet…
Nå gleder vi oss til til fortsettelsen!
Kjøleskap, kjøkkenvifte og platetopp står hulter i bulter med TV og sofa i stua.
I mitt hode hadde jeg en litt rosenrød tanke om at alt ville være perfekt fra dag én. Men siden vi ikke har noe kjøkken enda, og alle hvitevarer står hulter til bulter med stuemøbler i stua er det ikke akkurat perfekt.
Og stua er ikke malt, ikke gangen og trappa heller. Og kjøkkenet er uten vegger og tak…
Stua er i hvert fall klar til å males… og kjøkkenet har jo fin utsikt.
I andre etasje er ikke soverommet og vårt planlagte walk-in-closet ferdig. Faktisk er jobben her ikke påbegynt en gang.
Og her er det et eske-kaos, kan man si…
Walk-in-box-closet og soverom med vakker tapet.
Per nå har vaskerommet i kjelleretasjen blitt til et kombinert vaskerom og midlertidlig mini-kjøkken. Det ene gjesterommet har blitt tv-stue med en mini-tv (vi er vant til en 75-tommer…). Gjesterommet er kaos.
Under pandemien kom byråkraten over flere årganger av samme libanesiske vin fra Gaston Hocher: Chateau Musar 2002, Chateau Musar 2001 og Chateau Musar 1996. Byråkraten har vært FN-soldat i Libanon og har en liten forkjærlighet for landet. Og det er vel minst sagt imponerende at de i er krigsherja land kan lage vin av så høy kvalitet.
Disse flaskene fant vi nå frem, når vi drev og pakket for å flytte til det nye huset vårt…
Fem bortgjemte flasker libanesisk vin.
Så da var det bare å invitere seg selv til fetteren min (som også er glad i vin…) for å prøve disse flaskene! Fetteren min laget en god pastarett og duket opp med flere gode oster. Det lå an til å bli en skikkelig koselig kveld!
Dessverre var korkene til de fleste flaskene ikke bra. De smuldret og dette tydet da på at innholdet kunne ha blitt oksidert og ikke ville smake som det skulle.
En ok og en mindre ok kork.
Vi startet med den yngste – årgang 2002. Den snakte veldig bra! Så gikk vi over til 2001, to små flasker. Mere og «tyngre» smak, men vi merket at vinen i den ene flasken hadde begynt å oksidere, så den måtte vi dessverre droppe å drikke da den ikke smakte bra (og mesteparten av korken smuldret opp). Flaske nr to var bedre!
Denne skal leveres tilbake til Vinmonopolet.
Så avsluttet vi med den eldste årgangen – 1996. Begge hadde dårlige korker, men de smakte fint; men var litt på grensa til å oksidere.
Så – litt ymse kvalitet på årgangene, men for en fin kveld det var!
Les gjerne mitt tidligere blogginnlegg om vårt matprosjekt «Meze fra Midtøsten» – da drakk vi også libanesisk rødvin!
2022 var et år som vil gå inn i historiebøkene. I hvert fall i mitt livs historie. Det har vært både opp- og nedturer, men makan til annerledes år skal jeg nok lete lenge etter.
Fjoråret startet med mange fine opplevelser og turer med vår fine hund Gaia. På ski, på beina og på beina med brodder på… Jeg kom godt i gang med trening hjemme siden det fremdeles var hjemmekontor som var tingen. Men vi så slutten av denne evige pandemien og nedstengning – og byråkraten og jeg dro på første date på 4 måneder.
Endelig var den «over» og februar og mars i fjor ble travle måneder på jobben. Mange eventer og reiser som var planlagt for 2020 og 2021 skulle endelig gjennomføres i 2022, i tillegg til at nye forespørsler begynte å strømme inn. I februar var jeg endelig til stede på et jobbarrangement igjen – og som jeg hadde savnet det!
Både februar og mars fortsatte med mange fine turer i skog og mark med Gaia. Det ble en fantastisk studietur til Edinburgh også, der den skotske hovedstaden viste seg fra sitt absolutt beste. Treningsmotivasjonen min var på topp.
Jobb og Gaia.
Så kom våren med april og mai.
Privatlivet var preget av matprosjekter, forberedelser til jakt og teltturer med (og uten) Gaia.
Jobbvåren var fullpakket med mindre og større arrangementer, så det å hygge seg på den lille fritiden man hadde, var viktig. Jeg klarte også å squeeze inn en studietur til fantastiske Færøyene!
Teltturer og stolt Jegerfrue med ny hagle.Jobbmat og jobbfolk.Færøyene i april var helt magisk!
Så kom sommeren med juni, juli og august.
Første halvårs største jobbarrangement (for meg) ble gjennomført rett før ferien. I tillegg var det syyykt mye jobb og forberedelser til høstens arrangementer.
Det ble et par små avbrekk i den ellers veldig travle hverdagen – en fin tur til Trysil med både fjellturer og sykling, og enda mere fjellfølelse og litt velvære på Norefjell.
Med juli kom den velfortjente ferien. Velfylt med turer til Sørlandet, Sverige, Hafjell og Sauda. Mye farting, men prøvde å slappe av og lade batteriene mellom slagene. Ikke lett…
Ferien min fortsatte litt inn august med fine opplevelser – men så var det fullt kjør fra første dag tilbake på jobb!
Trysil i juni 2022.Hårfin jobbing i juni 2022.Juli 2022: Gaia ble 1 år, Sverige-ferie, fjelltur i Hafjell med tante Clio og sjørøver-ferie i Abra Havn.
September og oktober er – helt ærlig – litt som i en tåke. Husker ikke så mye, vet bare at jeg var totalt nedgravd i arbeid, og jobbet hardt for holde hodet over vannet. Klarte det nesten.
Men det var absolutt et par fine lyspunkter, som gjorde at jeg kom meg greit levende ut av høsten. Blant annet min første jakt! Det var jammen en helt fantastisk opplevelse!
I november begynte det endelig å roe seg litt på jobben. Vi kunne endelig sette av tid til å begynne å planlegge bryllupet vårt. Og i desember tok vi endelig over det lille huset vi kjøpte tidligere på høsten! Årets høydepunkt – og det måtte vi altså vente helt til årets siste måned for å få…
Alle gode ting er tre…? Tre jobbreiser – tre storfornøyde kunder.Helt normalByråkratfrue.
Så. Nå har vi altså akkurat startet et nytt år. Nytt år, nye muligheter, som man sier. Året i år håper jeg blir fantastisk – det er i hvert fall på god vei med spennende planer både på privaten og på jobben!
Nytt for oss altså. Selve huset er ikke så nytt, det er fra 1988. Så det er noen ting som må gjøres – her er vår prioriteringsliste:
Nåværende kjøkken skal rives, og vi skal bygge det opp igjen på nytt – akkurat slik vi vil ha det. Men det blir nok noen kompromisser mtp rommets utforming.
Kjøkkenet demonteres.
Stue og spisestue må males. I dag er spisestuedelen malt, men tak og vegger i resten av rommet er i originalfargen furu. Det blir MYE furu…
Gang og trappeløp samt trapp skal males. Gangen er i dag malt og er ikke så verst, men vi ønsker et mer helhetlig inntrykk. Veggene i gangen har trepanel men disse lar vi være i denne omgangen.
Spisestuen og stuen.
Hovedsoverom i overetasjen må fikses. Her skal vi bygge igjen en dør til et mindre soverom, og slå ut en ny åpning i veggen mellom det lille- og hovedsoverommet. Det lille soverommet skal altså bli en walk-in-closet!
Punktet over gjør at vi må male gangen i overetasjen. I tillegg bør Gaias rom, som også ligger i denne etasjen, males.
Badet i overetasjen må renoveres. Dette er fra når huset ble bygget, så lever litt på lånt tid. Når alt over er gjort får vi se hvor lengt pengene rekker…
Overetasjen…
Kjelleretasjen har et gjesterom og en kjellerstue, som etterhvert må males. Vi bør også legge noe enkelt gulv i de to bodene her. Dette må vi nedprioritere i denne omgangen. Men vi har i hvert fall sørget for at det har kommet en sofa hit. En sovesofa, vel å merke.
Ny sovesofa i sprek farge i eldre kjellerstue.
Color me MAD…
Å finne riktig farge til riktig rom i denne fargejungelen er ikke lett…
Tidligere i høst tipset byråkratens søster oss om å kontakte Jotun fargeekspert, for råd til farger til stue/spisestue, gang, trappeløp og kjøkken. Dette var et godt tips! De var raske å svare og kom med fineforslag.
Etter overtakelsen dro vi rett på Maxbo for å få tak i fargeprøver, og så videre til IKEA for å sjekke hva som ville funke sammen med kjøkkenskap og -benkeplate vi har tenkt oss.
Fargeprøver.
Winter Wonderland
Omtrent samtidig som vi tok over huset vårt, kom også vinteren. Sånn skikkelig. Poff, sa det, og vipps var landskapet fint et Winter Wonderland med drøyt 20 cm kald og hvit puddersnø.
Så da var det bare å sette i gang med måking! En fin treningsøkt det, altså.
Misforstå meg rett her – jeg elsker vinter og snø! Og vår lille krabat er skikkelig glad i snøen også. Omtrent rett utenfor døren vår ligger Østmarka, så her er det enorm plass å boltre seg på. Gleder meg til masse turer her, både på ski og på beina!
Snømåking på gang!
Rett før jul går første del av flyttelasset. Da flytter vi alt det som står i det leide minilageret. Så kommer maleren innom for befaring, og vi skal enda en tur på IKEA for kjøkkenplanlegging.
Ikke veldig mye julefred for oss å få altså – men det er virkelig spennende tider!
Tidligere i år passet vi på to dansk-svenske gårdshunder en ukes tid. Selv om disse to små krabatene ikke har samme energinivå som vår Gaia, så merket man at det krever en god del ekstra med tre hunder kontra én.
Sist helg – men kun et døgn – passet vi på Gaias bror Loke, og hadde i tillegg besøk av jack russel terrieren Lea, eller tante Lea, på 5 år (og hennes matmor).
Tok visst ikke så mange bilder med alle tre hundene, men her poserer i hvert fall byråkraten med dem.
Vi var litt spente på å se hvordan dette ville utspille seg, og det var ikke akkurat en «walk in the park» hele tiden. Loke har et energinivå av en annen verden i tillegg til å være tenåringsgutt, men det viset seg at Lea har en tålmodighet av en annen verden, noe som hjalp veldig når Loke la sin elsk på henne. Gaia var ganske på Lea til tider, hun også, altså.
Vi startet dagen med å treffe Loke med matfar i Nittedal slik at de fikk løpe fritt i skogen rundt hytta til Lokes matfar. Godt å få utløp for all energi!
Smågale breton-søsken.
Tilbake i Oslo ble det en liten ettermiddagstur og en kveldstur med alle sammen, etter at Lea med matmor hadde kommet. Inne var det først litt mye å holde styr på, og de måtte separeres en stund, men alt i alt gikk dette langt over forventning bra!
Søsken på tur, Lea prøver å stikke av fra de gærne breton-søsknene, en sliten Loke på fanget mitt og en sliten Gaiapå teppet sitt.
Morgenen etter fikk alle hver sin morgentur alene, og så var det kos og avslapping i sofaen, i lenestol, i bur, på fanget, på gulvet…
Mens byråkraten og Gaia kjørte Lea med matmor til toget, tok jeg med Loke på en lengre tur i nabolaget.
Norsk Bretonklubb arrangerte valpe- og unghundskue i helgen. Dette var en lavterskel-utstilling for valper (4-6 måneder og 6-9 måneder) og unghunder (9-15 måneder og 15-24 måneder). Totalt var det 36 små bretoner påmeldt.
Gaias bror Loke skulle være med på unghundfremvisningen, og da måtte jo Gaia stille også. Hun (og broren hennes, selvsagt) har akkurat bikket 16 måneder, og måtte altså stille i klassen «unghund 15-24 måneder». Det var 5 hunder påmeldt i hver av våre klasser.
Loke viser seg frem i ringen.
Dette var Lokes første utstilling – og han gjorde det veldig bra! Han fikk HP (hederspris) og kom på 3. plass i klassen sin!
Gaia viser seg frem i ringen.
Gaia gjorde det bra, hun også. Dette var hennes andre utstilling – hennes første var i sommer i Sauda, på Bretonklubbens Landstreff. Hun fikk ikke HP men kom på 3. plass i klassen sin! Vi er godt fornøyde og vi vet jo at vi har verdens beste og fineste hund uansett. ❤️
Gaias kritikk
Breton av god type.
God over- og underlinje.
Ønskes noe kraftigere benstamme i forhold til kroppen.
Godt hode.
Litt kileformet i snuteparti.
Bra pigmentert.
Litt lavt ansatte ører.
Godt gemytt.
Dette var en kjempefin dag – selv om det ble litt venting i kaldt og litt surt vær. Men det var bålpanne og gratis pepperkaker – og ikke minst mange hyggelige folk, og mange fine hunder! 🐶
Litt kaldt og surt denne dagen, og mye venting. Da er det godt å ha ullgenser OG varmedekken.
Sist helg var dedikert til jakt igjen. Planen var å dra til Vingelen da det skulle være ganske godt med ryper i terrenget der. Viktig å få så mange fuglesituasjoner som mulig for Gaia, slik at hun lærer hva hun skal gjøre, og når. Vingelen ligger ikke så lang unna Tynset, så da ble det til å bo på Tynset Hotell igjen – slik vi gjorde da vi var på treningstur der sammen med oppdretteren vår i mars.
For meg ble det en togtur fra Oslo på lørdagen, siden jeg kom hjem sent fra jobbtur dagen før.
Byråkraten dro opp en dag før meg, slik at han og Gaia fikk en ekstra dag i fjellheimen. Så vi møttes i Tynset på ettermiddagen.
På lørdagen støkka byråkraten en rype som fløy over Gaia – som da selvsagt ble litt smågal, som hun pleier. Fugl er jo livet! Men hun løp ikke så langt etter rypa denne gangen, en forbedring der altså. Senere fant hun en lemmen hun gjerne ville leke med, men den sinnataggen ville ikke være med på leken… og Gaia ble litt frustrert.
Gaia vs. Lemmen.Gaia og byråkraten på fjellet.
Søndagsturen denne uken ble altså en dag med rypejakt i fjellheimen. Jeg merker at jeg liker denne formen av friluftsliv mer og mer, det å gå litt «uten mål og mening» (vel, vi har jo et mål, om å finne fugl og det gir jo mening… sa byråkraten tørrvittig), utenfor allfarvei – og det været vi hadde denne helgen var jo bare helt magisk.
Offroad.
Det tok kun en time, vi var omtrent ved tregrensa, så fant Gaia to ryper. Og rett etter støkka hun enda en, antagelig en stegg som lå igjen. Gaia ble selvsagt småcrazy, dette var jo sååå stas! Men løp ikke langt denne gangen heller, mindre enn to minutter senere var hun tilbake hos oss. Vi tok en kaffepause der rypene hadde ligget og trøkket, slik at Gaia fikk roet seg litt ned.
Jakt og pause.
Etter pausen var det som å se en helt annen hund: Gaia søkte systematisk i begge retninger med en iver og energi vi ikke har sett makan til. Veldig artig!
Dessverre ble det ikke flere fugleopplevelser, men vi var likevel meget fornøyde med dagen – og meget stolte over Gaias progresjon.
På bursdagen min i 2019 fridde byråkraten. Tanken var da at vi skulle gifte oss sommeren 2021 – men så kom den nå berømte pandemien å satte kjepper i hjulene for oss.
Men nå! Nå er vi endelig i gang med planleggingen!
Byråkratfrue.no 