Mitt bryllup

Den store dagen… #3

Befaring av lokaler.


Det er viktig å sjekke ut lokalene man skal bruke på bryllupet sitt på forhånd. På den måten får man er klarere bilde av hvordan ting er og vil skje på den store dagen.

Så – da var det bare å trave rundt i Oslo og se på de tre stedene vi skal bruke!

Vielsen: Oslo Rådhus.

Det første som skjer på bryllupsdagen er selve vielsen (vel, egentlig er det frisør og litt sånn, da… men, jaja). Vi skal gifte oss borgerlig og da foregår vielsseseremonien i Munch-salen i 2. etg. i Rådhuset. Det er en kort prosess på ca. 15 minutter. Kanskje ikke så «romantisk», men jeg tenker det er hva man gjør det til. Rommet er vakkert og det viktigste er jo at vi begge sier «JA».

Oslos Rådhus er åpent for alle. Det åpnet i 1950, men byggeprosessen startet nesten 20 år tidligere. Rådhuset har to tårn på henholdsvis 63 og 65 meter og i det ene tårnet finner man Nordens største klokkespill.

Les mer om Oslo Rådhus her.


Bryllupsmiddag: Statholdergaardens Mat & Vinkjeller

En av Norges beste kokker – om ikke faktisk den beste – driver Statholdergaarden og Statholdergaardens Mat & Vinkjeller: Bent Stiansen. Bocuse d’Or vinner fra 1993, som første skandinav. I 1998 fikk han sin første vel fortjente Michelin-stjerne, og har beholdt den siden den gang. Bare det er en stor bragd!

Vi skal dog ikke spise bryllupsmiddagen på Michelin-restauranten Statholdergaarden, men i lillesøsteren i kjelleren. Denne er godt kjent som restauranten der Stiansen lar kokkelærlinger vokse og lære seg faget.

Vi kommer til å sitte i vårt eget rom, med litt av vinkjelleren «tilgjengelig» (kanskje ikke så lurt…).

Vi gleder oss!

Les mer om Statholdergaarden her.


Bryllupsfest: Kangen Bar på Share Oslo

Her var vi faktisk på befaring før jul i fjor. Jeg hadde ikke hørt om Share Oslo egentlig, før jeg begynte å gjøre research for vårt eget bryllup. Så fant jeg de litt tilfeldig – og byråkraten og jeg dro på befaring.

Vi likte menneskene og ikke minst stedet med en gang! Lokasjonen, eksklusiviteten, fleksibiliteten, og fremfor alt den gleden og positiviteten vi så og opplevde blant de ansatte gjorde at vi tenkte:

Røft, tøft,trendy, kult, avslappet. Retro-inspirerte møbler og valnøtt-tre. Egen bar. Og masse historie i veggene.

DETTE var stedet!

Share Oslo og Kangen Bar ligger rett ved Akershus festning. Bygningene her var opprinnelig staller og kaserner for militære avdelinger tilknyttet festningen og ble oppført mot slutten av 1800-tallet, men mye har blitt bygget om på 50-tallet.

Vi gleder oss til bryllupsfesten her!


Les mer om våre bryllupsforberedelser her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Dobbel-topp

Nabolaget utforskes videre.


Søndagsturen forrige uke ble lagt til «nabolaget». Det er skikkelig gøy å utforske mer av området vi har flyttet til!

Jeg husker ikke hvor jeg hørte om appen Våk, men jeg har hatt den på mobilen en stund uten å egentlig bruke den. På appen kan man finne turmål og ruter i nærheten av der man er. Den har live kart som viser ruten og man kan «sjekke inn» på de turmålene man når.

Det var i Våk jeg fant «toppene» jeg syntes at vi skulle bestige på forrige ukes søndagstur. Langåsen og Seteråsen.


Våk viste vei og tok oss via lysløypa på Vallerud og så innover på umerket sti i marka. Heldigvis var det en eller to som hadde gått her før oss, så det var ganske lett å finne frem. Byråkraten brukte i tillegg Norgeskart-appen for å finne de faktiske toppunktene. Det var også den appen som viste oss en annen rute til topp nr 2, siden Våk-appen ville at vi skulle backtracke et godt stykke. Er jo gøyere med en rundtur, når det er mulig å få til.

Vi måtte forsere noen hindringer på veien, men det gjorde jo turen litt ekstra morsom.


Toppene var ikke akkurat topper, da. Det var til og med vanskelig å faktisk skjønne hvor selve «toppunktet» var… men – det ble en fin tur likevel, faktisk helt topp!

På vei ned.

Restaurantbesøk

Østerssmaking

Byråkraten smaker østers. Byråkratfruen ser på.


Byråkraten er mer enn gjennomsnittlig glad i østers. Gode østers, vel å merke. Selv er jeg ikke særlig glad i østers i det hele tatt – og da spesielt den snørrete konsistensen. Men smaken er jo som kjent som baken – delt. Så dette innlegget dedikeres byråkratens forkjærlighet til dette merkelige skjellet.


Chez Colin, Oslo

På menyen: Østers tilsatt med champagne mignonette og sitron. Vakkert og enkelt servert.

Byråkratens smaksbeskrivelse:

Nydelig smak av havet – perfekt, akkurat slik østers skal være.

Litt vel malende beskrevet smakte østersene her som en svak bris på en holme ute i havgapet en tidlig, litt kjølig høstmorgen med lett regn. Sa byråkraten lyrisk, før han beskjemmet kikket over bordet, der jeg satt med mitt glass med musserende. Sulten, ventende på den skikkelige maten.

Les gjerne mer om hele besøket på Chez Colin her.


Palmen på Grand Hotel, Oslo

På menyen: Bloody Mary øster. Her ble skåla fylt opp med havsalt.

Byråkratens smaksbeskrivelse:

Lite smak av tilbehøret, kunne vært mer syre og sting. Den første smakte østers som har ligget åpnet akkurat litt for lenge, syntes byråkraten.

Jeg selv var mere opptatt av å drikke min Tipsy Tea før den ble kald.

Les gjerne mer om hele besøket på Palmen på Grand Hotel her.


Frenchie, Oslo

På menyen: Østers tilberedt med champagne-vinaigrette. Det ble servert tre østers i en skål på flingsalt.

Byråkratens dom:

Smaken var av østers som har ligget alt for lenge på benken i romtemperatur. Det var også en hvit saus av noe slag som så litt uappetittlig ut, og ikke tilførte noe av den lovede champagne-smaken. De tre-fire små bitene av sjalottløk smakte lite og var ikke tilstrekkelig til å gi tekstur til østersen. Alt i alt en svært lite vellykket østers. Eller tre.

Siden jeg ikke har noe særlig interesse for østers, var jeg mest opptatt av å ta selfies mens jeg drakk oransje bobler.

Les gjerne mer om hele besøket på Frenchie her.


Sjøhuset, Kristiansand

På menyen: Østers naturell. Servert på is, med sitron og dill.

I sommer var det på tide for byråkraten smakte på østers igjen – denne gangen var det i Kristiansand. Restaurant Sjøhuset, en av de bedre restaurantene i byen, ligger rett ved vannkanten.

Byråkratens tilbakemelding:

Østersene hadde kraftig sjømatsmak og lukt. Litt overdøvne, nesten som at de hadde ligget litt etter at de blitt åpnet.

Jeg var mest opptatt av å kikke ut over havna og havet. Og drikke litt bobler, selvsagt.

Les gjerne om vårt besøk i Kristiansand her!


Arakataka, Oslo

På menyen: Østers. Denne østers ble servert med en sitronbåt og hot saus, laget på gul chili. Den var hot.

Byråkratens tilbakemelding:

Dette var gode østers. Først spiste byråkraten en med bare sitron, for å fremheve østerssmaken. Den hadde en frisk og fin inngang, så litt syre før smaken av en østers som har ligget to minutter for lenge på benken tredde frem. Deretter var den mest preget av å være ganske så salt.

Så til den andre prøvde han hot sausen. Den var i hotteste laget for østers, og overdøvet østerssmaken litt. Det ble likevel en litt frisk inngang, men den lette havsmaken var mindre fremtredende. Det var på den annen side smaken av bittelitt for langtliggende østers. Saltsmaken var også borte, men sausen var rimelig hot, så byråkraten smakte ikke noe av østersen.

Som vanlig var jeg selv mest opptatt av glasset med bobler. Men smakte på hot sausen, da. Og ja, den var hot! 🥂🔥

Min favoritt denne kvelden – minidonut med kaviar. (c) Byråkratfrue

Egne østers?

Byråkraten har snakket om at vi burde fange noen østers selv, da selvfanget (eller selvskutt, selvplukket…) mat alltid smaker best. Men så langt har vi ikke kommet enda, så det får bli en annen gang.

Nå er det jo faktisk den tiden på året som det er best å fiske etter østers… faktisk er all sjømat som best nå om vinteren! Så – skjer det at vi plutselig drar på østers-fiske, vil jeg absolutt dokumentere og skrive om det her! 🦪🦪🦪


Har du lyst å lese mere om mine restaurantbesøk?

Sjekk ut flere innlegg her på temaet!


Matprosjekt

Ode to the Airfryer…

Endelig matprosjekt igjen!


Vi lever jo nå i en tilværelse uten et normalt kjøkken. Det suger, rett og slett. Men vi vet at vi kommer til å få et strålende fint, kult og moderne kjøkken om noen uker!

Så byråkraten kom på den briljante ideen å kjøpe en Airfryer. Og som den nerden han er, støvsugde han internettet for info og tester for å finne den som var best egnet oss.

Vi landet på Philips Airfryer – i hvit og champagne. Er jo viktig at den ser pen ut. Men mest fordi den landet høyt på testene, og også fordi den fantes tilgjengelig (én igjen…) på Alnabru!

Airfryer test #1

For å teste den for første gang, inviterte vi oss selv hjem til byråkratens søster. Det skulle bli kyllingvinger, marinerte kyllingklubber og småpoteter med crispy skinn.

Resultat:

Supergode kyllingvinger! Kyllingklubbene var inne i fryeren litt for lenge – så da lærte vi at vi kan stole på hva den mener er best… Potetene ble bra, men ikke perfekte, så disse må vi jobbe videre med.

Byråkraten hadde stjerner i øynene!


Airfryer test #2

Så var det på tide å teste den hjemme i vårt vaskerom/minikjøkken.

Denne gangen skulle vi lage fersk skrei med sprøstekt bacon og poteter. Tilbehøret ble enkelt (pga. vårt ikke helt velutstyrte «kjøkken»…) – erter tilberedt i micro, ferdig fiskesaus fra Jacobs (varmet i micro), sitronskiver og raspet grønt eple i sitronsaft.


Resultat:

Baconet ble helt supert – veldig sprøtt og godt! Potetene likeså, de ble i tillegg vendt og stekt i baconfettet.

Denne typen Airfryer har en smart funksjon som gjør at den selv beregner tiden og temperaturen for tilberedelse av innholdet. Man kan velge å stille den inn på poteter, fisk, fjærkre eller kjøtt. Vi brukte den funksjonen både på potetene og fisken.

Fisken ble veldig god – men vi tok den ut ganske lange før tiden var ute fordi vi syntes fisken så og virket ferdig. Skinnet var ikke sprøtt, men fisken – synes jeg – var nesten perfekt. De to ekstra stykkene av fisken, som det ikke var plass til i første omgang, la vi inn og lot gå tiden ut som maskinen ønsket. De kom ut med greit sprøtt skinn og litt overstekt – men fortsatt veldig god – fisk.

Potatoes getting airfried.

Konklusjonen er vel at det var en hit å kjøpe Airfryer! Alt har ikke blitt perfekt helt enda, men øvelse gjør mester!

Les gjerne om tidligere matprosjekter her.


Siste nytt
til innboksen din!


Mitt bryllup

Den store dagen… #2

Bryllupsinvitasjoner.


Det er ikke bare bare å planlegge et bryllup!

Det er mange ting å tenke på, ikke minst må man sette seg inn i hva gjestene ønsker å vite på forhånd. Heldigvis jobber jeg til daglig med akkurat dette, og byråkraten klarer alltid å komme med god innspill på hva vi må huske å tenke på.

I dagens digitale samfunn har vi valgt å gå for elektroniske invitasjoner – og da må vi jo ha en webside der all nødvendig info ligger tilgjengelig for gjestene.

Jeg har tatt på meg jobben med å snekre sammen websiden. Og selvsagt har vi kjøpt vårt eget domene til siden…

Websiden tar form.

Vi har laget en lukket gruppe på Facebook og lagt til venner og familie der – vi håper at dette blir et levende forum der alle kan dele info, og ikke minst etterhvert også bilder!

Websiden til bryllupet vårt ble lansert rett over nyttår, og så var det bare å vente spent på hvem som ville være den første til å registrere seg som offisiell gjest…

Og Topp Tre ble:

  1. Svoger Politi
  2. Brorsan
  3. Fetteren min

Nå kommer registreringene jevnt og trutt – og i skrivende stund, er det 21 gjester som har meldt seg offisielt på!

Det er nå mindre enn 6 måneder igjen til den store dagen…


Hverdagsliv, Løping, Ski

Rekognoseringshelg

Lærer det nye nabolaget å kjenne.


Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.

Rekogniseringsjogg

Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!

Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.

Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…

Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!


Gåtur med cafébesøk

Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!


Fjellskitur

Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!

Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…


Siste nytt
til innboksen din!