Mitt første stormkjøkken var et Trangia-kjøkken modell mindre. Dette fikk jeg godt brukt av pappa. Pappa vokste opp i Järpen i Jämtland, ca. 3 mil fra Trångsviken, der Trangia kommer fra. I dag finnes det en liten fabrikksbutikk og et museum her – i tillegg til selve fabrikken.
Mitt første Trangia stormkjøkken. Godt brukt av både pappaen min da han var ung, og meg selv.
I slutten av årets sommerferie besøkte vi museet og fabrikksbutikken. Her fikk jeg endelig tak i en ny stekepanne/lokk til mitt nåværende Trangia-kjøkken (modell større), som jeg har vært på jakt etter i drøyt tre år… I tillegg gikk vi «litt» bananas her og kjøpte en god del ekstra stæsj. Gøy!
Mitt godt brukte Trangia.
Nye Trangia-deler.
Så måtte vi selvsagt besøke selve museet også. Her ble vi bedre kjent med historien – og det faktum at Trangia stormkjøkken ser nesten helt likt ut i dag som når det ble lansert i 1951. Siden den gang har selvsagt forbedringer blitt gjort, men disse har gått mer på materialer enn på designet.
I fjor nevnte jeg kort i et innlegg at vi en gang tilberedte ryper på stormkjøkken. Dette skjedde på vår første fjelltur sammen, i september 2018, rett etter byråkratens rypejakt i Rondane.
Nå har vi jo nettopp vært i Rondane igjen, og da mimret vi begge litt tilbake til denne første fjellturen vår.
Rype og telt.
Byråkraten hadde to ryper med seg fra jakta. Mens vi var på tur, hang de i forteltet.
Fuglene ble partert. Dette var første gang jeg var med på noe slikt, så det var veldig spennende! Jeg hjalp litt med å fjerne de siste fjærene fra brystene, men byråkraten gjorde det meste av jobben.
Så var det steking av rypene. På stormkjøkken. Her er det nesten helt umulig å regulere varmen, og rypekjøtt er ganske delikat – så dette tenkte vi ville bli interessant. Men det gikk faktisk kjempebra og det ble kjempegodt!
Tilberedning av rypene
Til dette spiste vi ris (vi hadde med en ferdig porsjonspose), fløtesaus (ferdigprodusert, vi varmet den bare opp og tilsatte kjøttsaft fra stekinga av rypene) og tyttebærsyltetøy.
Et nydelig måltid i perfekt setting!
Gjenbruk av bildene fra innlegget om vaktel til middag. Men bildene er fra Rondane-turen i 2018, da.
Fra luksus på The Thief til en natt under åpen himmel i Oslomarka. Det var en stund siden sist, så det var virkelig på tide med litt «hengekøying».
Tanken var å henge ved Grefsenkollen utsiktspunkt, for å få en flott utsikt over Oslo i tillegg til bålkos. Men her var det veldig mye folk, og selv om det er mange fine trær og flere fine bålplasser, syntes vi at det faktisk ble for folksomt. Vi dro derfor til Trollvann, som ligger like ved. Kort vei å gå fra parkeringen her også, og ikke et eneste menneske mer enn oss… Flotte steder å henge, og gode bålplasser. Helt perfekt!
Det ble ventepølser på bålet før vi satte igang med turmatprosjektet: Pinnepizza. Idéen til pinnepizza kom fra Norges Jeger- og Fiskeriforbund.
Vi forberedte en del hjemme:
Stekte kjøttdeig. Smaksatte denne med litt ketchup, hvitløkspulver, paprikapulver, salt og pepper. Den bør ikke være for våt, så sørg for at vann fra kjøttdeigen koker bort.
Kuttet og stekte sjalottløk og tilsatte en boks med knuste tomater. Dette lot jeg koke sammen til en paste.
Kuttet paprika og sopp.
Ferdig pizzadeig på rull fra butikken.
Revet ost.
Alle ingrediensene legges i bokser/poser og pakkes i sekken.
På plass rullet vi ut pizzadeigen og delte den i tre deler (vår kohort-veninne var med på tur). Hver del ble fylt med tomatpaste, kjøttdeig, grønnsaker og ost. Her oppdaget vi etterpå at vi nok gikk på «taco-smellen»… Pizzastykkene ble fylt med altfor mye fyll!
Klar. Ferdig. Gå.
Skjær pizzadeigen i tre deler.
Spre på tomatsaus
Kjøttdeig legges på
Paprika og sopp
Og ost til slutt
Brett sammen – bruk vann som «lim» langs kanten
Surr rundt en pinne
Grille, grille, grille – husk å snu pinnen ofte
Ferdig!
Stykkene brettes doble på langs og surres rundt en ganske grov pinne – akkurat som vanlig pinnebrød. Så er det bare å grille det på bålet – og sørge for at man hele tiden passer på, og snurrer på pinnen.
Årets påske startet med nydelig vær – strålende sol, flere plussgrader og grilling i vannkanten med byråkratens familien. Selvsagt med korrekt korona-avstand.
Nyter sol og alkoholfrie bobler.
Det ble en kort dagstur til Vestfold, der vi hadde et klassisk «knytkalas» rett ved vannet. Hjemmelaget potetsalat, salat, maiskolbe og ikke minst nydelig brød fra den lokale bakeren.
Byråkraten og mitt sitt bidrag var andelår, kyllinglår og kyllingbryst – ferdig sous-videt i 17 timer med friske urter og hvitløk – samt nydelig ostepølse fra Annis pølsemakeri.
For en påskepicknick det ble! 🐣🔥🍾 Og ikke minst herlig å treffe nære og kjære igjen, selv med litt avstand. 🥰
Byråkraten fikk en ny kokebok i julegave fra meg: Turkokeboka ET UTE av Sigrid Henjum. Her finnes mange gode tips på god turmat! Det som fristet mest denne gang var en gryterett på reinskav. På siste tur før byråkraten skadet seg testet vi jo ut vår nye multifuel-brenner, så tanken var å lage denne gryteretten på kun et bluss.
Hvorfor gryterett? Tanken var å lage en rett som krevde færrest mulig kokekar, og som ville holde seg varm også på tallerkenen. Vi bestemte oss for å lage en liten «twist» på denne oppskriften, så de ingredienser vi brukte var følgende:
Reinskav
Bacon kuttet i terninger
Mandelpoteter kuttet i biter
Østerssopp kuttet i biter
Tørket kantarell og steinsopp
Brunost
Gulrøtter
Purre
Brokkoli
Sjalottløk kuttet i strimler
Hvitløk kuttet i små biter
Krydder: laurbærblad, timian, rosmarin, einebær, sortpepper, tørka chiliflak og salt
Kyllingkraft fra Jacobs
Fermentert soppsaus
Soyasaus
Sitronsaft
Rødvin fra Rhône (vi drakk den samme til maten, og den kommer i praktisk turpose)
Crème fraiche
Rapsolje (til å steke i)
Alt ble kuttet og forberedt hjemme, så godt det gikk. Soya og soppsaus blandet vi sammen hjemme, sjalottløk og hvitløk puttet vi i samme pose og sitronsaften puttet vi sammen med potetene (for å unngå at de brune, og for å gi de smak og syrlighet).
Kjøkkenutstyr
Vi hadde med oss en ganske nyinnkjøpt «turstekepanne», som også ble testet på denne turen. I tillegg hadde vi med 2 «gryter» fra mitt gamle og velbrukte Trangia-set. En tur-stekespade og -øse var også med samt 3 små «squeeze bottles» ypperlige for å transportere rennende ingredienser (disse tingene fikk jeg i julegave av familien i fjor).
Til servering hadde vi et par plastikktallerkener med oss, i tillegg til hver vår spork. Og selvsagt hvert vårt vinglass (i plast)!
Tilberedning
Reinskavet ble brunet i stekepannen i små porsjoner, for å så legges opp i ene gryta. Kjøttet ble holdt varmt på bålet. Så begynte vi å brune baconet, og omtrent halvveis inn i bruninga, ble østerssoppen tilsatt. Når alt var brunet, la vi dette oppi gryta sammen med reinsdyrkjøttet ved bålet.
På noe lavere varme – nå var det sjalottløken og hvitløken sin tur. Denne skulle bli myk og blank. Omtrent halvveis tilsattes tørket sopp, og et par never snø (!). Når snøen var smeltet tilsattes krydderblandingen. Så lot vi det surre på lav varme en stund, før også dette ble lagt oppi gryta.
Gryta ble satt på gassblusset. Vi tilsatte vin, kraft og soya- og soppsausblanding og lot det koke en stund – i hvert fall til alkoholen er borte og vinen er noe redusert. Potetene ble tilsatt, og så lot vi dette koke i ca. 10-15 minutter (til potetene ble myke). Poenget med melende poteter i gryta, er at disse hjelper til å tykne sausen litt. Så ble gulrøtter og brunost tilsatt, og etter ca. 10 minutter tilsattes purre, brokkoli og crème fraiche. Etter ytterlige ca. 3-4 minutter var gryta ferdig!
Før servering: salte etter eget smak og behag!
DETTE ble noe av det beste jeg har spist på tur (om jeg får si det selv – og siden det var byråkraten som sto for det meste av kokkeleringa denne gangen, så får jeg lov å si det!)!
Pinnebrød er virkelig noe typisk norsk! De fleste nordmenn har nok vært med på å lage pinnebrød fra barnsbein. Men ikke jeg, siden jeg ikke vokst opp her. Nå som jeg har bodd i Norge i mer enn to tiår, må jo også jeg lære meg å lage pinnebrød! Byråkraten stilte selvsagt villig opp som min læremester.
Veldig enkel oppskrift og tilberedning av deig:
4 dl hvetemel, 2 tsk bakepulver, 5 ss olje (raps- eller solsikkeolje), 1.5 dl vann, 1 tsk sukker og en klype salt.
Gjerne kardemomme for mere «bollesmak» – vi tok ca. 1 tsk, men man kan godt ta enda mere for enda mere smak!
Alt blandes i en bolle til en litt seig og jevn deig.
Pensle olje på deigen og putt den i en boks eller pose, og ta med på tur!
Dette ga ca. 8 ganske store pinnebrød.
Ute i skogen finner man seg en pinne med grei lengde, og spikker den litt i toppen slik at den blir litt spiss. Brenn den gjerne litt på bålet før du starter å tilberede pinnebrødet.
Ta så en lite håndfull deig og rull den i hendene. Snurr så deigen rundt pinnen og hold den over bålet til det blir gjennomstekt. Merk at det er best å ikke holde brødet over åpen flamme… Da blir brødet brent på utsiden, og ikke stekt inni (dette fikk jeg smake på… hehe). Ofte blir ikke brødet stekt likt, så da kan man spise litt etter litt etterhvert som brødet blir stekt. Genial tursnacks og ekstra hygge rundt bålet!
Tips 1: Ha med engangshansker for å unngå å bli klissete på hendene på tur!
Tips 2: Dersom man vil ha pinnebrød rundt pølsene sine, bør man først grille pølsa. Hvis ikke rekker ikke den å bli ferdig med pinnebrødet surret rundt!
Natt til fredag sov vi i hengekøye i Oslomarka. Og torsdag kveld laget vi selvsagt god middag utendørs!
Kveldens middag var for meg en «klassiker» når det kommer til mat på tur. Jeg har laget denne flere ganger, også sammen med byråkraten.
Ingredienser:
Kylling
Ris (i pose)
Chili
Ingefær
Gulrot
Hvitløk
Vårløk
Cashewnøtter
Woksaus
Som oftest pleier jeg å lage dette med nudler, men det funker altså minst like bra med ris – man må bare huske på at den må koke lenger.
Kyllingen kuttet vi i mindre biter hjemme før vi dro. Gulroten og ingefæren skrellet vi også hjemme, men ellers kuttet vi alle grønnsaker på plass – på en bitteliten fjøl, med en samekniv!
Ellers var «juksinga» denne gang at vi faktisk tok med en wokpanne, og brukte denne på gassbrenneren, i stedet for den vanlige stekepannen som hører til stormkjøkkenet. Men det går altså helt fint å bruke stekepannen, det har jeg gjort mange ganger før. Kyllingen ble stekt først, og vi sørget for at den var brunet før vi la til gulrot og de andre ingrediensene. Risen kokte vi i Jetboilen mens kyllingmiksen putret godt sammen med sausen i wokpannen.
Resultatet ble ikke så verst – og som alltid smaker mat veldig godt utendørs, gjerne ved et deilig bål!
Sjekk gjerne ut tidligere innlegg på mat på tur – og bli inspirert!
Kan man lage Spaghetti Carbonara når man er på tur? Selvsagt!
På en av fjellturene vi var på i sommer (Besseggen) bestemte vi oss for å lage pasta! Men som nevnt i et tidligere turmat-innlegg, er det lov å jukse litt når man lager mat på tur… Man har jo ikke akkurat et fullt utstyrt kjøkken!
Juksinga denne gang besto i at vi ikke laget pasta fra bunn av… Men – vi kjøpte selvsagt fersk pasta til turen! Vi hadde også med oss litt ekstra kokkeleringsutstyr denne gangen: en skikkelig stekepanne, en stor nok kasserolle, en bolle, visp, tregaffel og rivjern.
Øvrige ingredienser:
bacon
egg
parmesan
salt
pepper
Selvsagt ikke noe fløte. Fordi «there is no cream in carbonara», som byråkraten alltid sier.
Baconet ble stekt i stekepanna, og eggene ble vispet i bollen. Når baconet var ferdig kokte vi pastaen – med fersk pasta tar jo dette kun noen få minutter. Så var det bare å røre sammen pasta, egg og bacon… Servere og så rive parmesan over, og til sist smaksette med salt og pepper etter eget smak og behag.
Eneste minus denne dagen var egentlig vinden, som gjorde at maten fort ble kald! Men smaken var der – dette ble helt nydelig!
Liker du temaet «mat på tur»? Les gjerne mine tidligere innlegg:
Sommerferien i år ble jo lagt til Norge, og spesielt til den norske fjellheimen. I år gikk vi blant annet Kjerag, og laget selvsagt en god middag etter denne fantastiske turen – det mente både byråkraten og jeg at vi var verdt!
Etter den herlige turen til Kjerag, kjørte vi tilbake over fjellet før vi slo leir på en camping (!) i Vrådal. Godstolene våre var med (stoler fra Helinox – de er heeeelt konge!), og vi startet å kokkelere – alt foregikk på stormkjøkken, og denne gangen hadde vi faktisk to sett med oss.
Menyen denne dagen var:
Entrecote
Fløtegratinerte poteter
Lettstekt paprika
Dampkokte gulrøtter og brokkoli
Peppersaus
Det vi jukset med denne gang var sausen. Vi tenkte det ble litt for mye styr å lage saus fra bunn av… De fløtegratinerte potetene var også ferdiglaga – uten ovn er det litt vanskelig å lage. Resultatet ble uansett tipp-topp!
Er du også litt lei av frysetørket turmat? Vel, det skal ikke så mye til for å lage god mat på tur!Jeg tenkte at jeg fremover skal dele noen av de erfaringene jeg har med å lage mat på tur – så følg gjerne med!
I våres var vi på kanotur i Østmarka. Da er det enklere å ha med seg litt mere «stæsj» – både i form av utstyr og selvsagt mat/råvarer. For å ikke snakke om en mengde ved. Siden dette var påskehelgen hadde vi lyst til å lage noe skikkelig snadder.
Menyen vi landet på var:
Entrecôte
Bakt potet
Grilla maiskolbe
Bearnaise-saus
Byråkraten sier: «Skal man ha med seg ferskt kjøtt på tur, er det best å ha med seg hele stykker av oksekjøtt. Det har mindre sykdomsfremkallende bakterier, og proteinene denaturerer ikke så mye når man går over kjøleskapstemperatur. Men også her må man utvise forsiktighet.»
Dessuten er jo oksekjøtt veldig godt… 😋
Vi hadde ikke med så mye ekstra kokeutstyr denne gangen, kun enkle kjøttbestikk var med utover det vanlige turutstyret (og plastvinglass, da… Men de hører vel til standard-utstyret..?). Vi brukte stekepanna til stormkjøkkenet, men la den rett på bålet. Potetene og maisen la vi også rett på bålet. Sausen juksa vi litt med og hadde med oss ferdigkjøpt bearnaise, og varmet den opp på stormkjøkkenet.
Resultatet ble faktisk veldig bra! Den ene delen av stykkene ble litt overstekt, mens ytterkanten på motsatt side ble litt under. (Derfor tok byråkraten med seg en fransk jernpanne på 3 kilo på neste tur – det forteller jeg mer om i neste innlegg om mat på tur!). Maiskolbene ble litt småbrente, men potetene ble perfekte. Til sammen ble det faktisk utrolig godt. Det kan selvsagt ha hjulpet at vi spiste i vannkanten under en stjerneklar himmel, foran et knitrende bål, men… Det ble i alle fall syyykt godt! Dette ble et skikkelig festmåltid! 🥳🙌