Å leve uten et fullverdig kjøkken, når man er glad i å lage mat, er litt av en utfordring… Faktisk er det ganske jævlig, for å si det på godt norsk. Det har gått mye i Fjordland og annen ferdigmat.
Ferdigmat på minikjøkken.
I mitt første innlegg om vårt nye hus skrev jeg også om at kjøkkenet skal totalrenoveres. Det originale kjøkkenet fra 1988 ble demontert allerede dagen etter overtakelse.
Vi har nå kommet et godt stykke på vei i renoveringen!
Vegger og tak har blitt revet. Rørlegger har lagt inn nye rør og klargjort for installering av Quooker. Elektriker har trukket nye kabler og satt opp mange flere stikk samt klargjort for takspotter fra Marbul. Vi skal i tillegg ha pendellamper fra Marbul i karnappvinduet.
Så har vegger og tak blitt satt opp igjen, og det er nå klargjort for maling. Det er skikkelig spennende å se vårt nye kjøkken vokse frem!
Kjøkken uten vegger.Kjøkken med vegger.Marbul takspotter og pendellamper.
Underveis har vi vært innom IKEA utallige ganger (også her har det blitt påfyll av energi, i mangel på et ordinært kjøkken…), og deres tegneprogram har blitt brukt både hjemme og sammen med IKEAs eksperter. Frontene blir «Upplöv» i matt svart/antrasitt.
Vi har etter mye research landet på en kjøkkenbenk av komposittstein (Starlight White). Til gulv blir det lys eik, men i laminat, da dette tåler mye mer enn parkett.
Kjøkkenplanlegging på IKEA.Kjøkkenplanlegging hjemme.Mat på IKEA.Fargesjekk på IKEA.Vårt kjøkken. Sånn ca i hvert fall.
Hvitevarer har vi kjøpt selv ved flere anledninger i løpet av høsten og vinteren, og har fått meget bra saker til gode priser. Per i dag står hvitevarene pakket inn i plast midt på stuegulvet…
Nå gleder vi oss til til fortsettelsen!
Kjøleskap, kjøkkenvifte og platetopp står hulter i bulter med TV og sofa i stua.
I mitt hode hadde jeg en litt rosenrød tanke om at alt ville være perfekt fra dag én. Men siden vi ikke har noe kjøkken enda, og alle hvitevarer står hulter til bulter med stuemøbler i stua er det ikke akkurat perfekt.
Og stua er ikke malt, ikke gangen og trappa heller. Og kjøkkenet er uten vegger og tak…
Stua er i hvert fall klar til å males… og kjøkkenet har jo fin utsikt.
I andre etasje er ikke soverommet og vårt planlagte walk-in-closet ferdig. Faktisk er jobben her ikke påbegynt en gang.
Og her er det et eske-kaos, kan man si…
Walk-in-box-closet og soverom med vakker tapet.
Per nå har vaskerommet i kjelleretasjen blitt til et kombinert vaskerom og midlertidlig mini-kjøkken. Det ene gjesterommet har blitt tv-stue med en mini-tv (vi er vant til en 75-tommer…). Gjesterommet er kaos.
Under pandemien kom byråkraten over flere årganger av samme libanesiske vin fra Gaston Hocher: Chateau Musar 2002, Chateau Musar 2001 og Chateau Musar 1996. Byråkraten har vært FN-soldat i Libanon og har en liten forkjærlighet for landet. Og det er vel minst sagt imponerende at de i er krigsherja land kan lage vin av så høy kvalitet.
Disse flaskene fant vi nå frem, når vi drev og pakket for å flytte til det nye huset vårt…
Fem bortgjemte flasker libanesisk vin.
Så da var det bare å invitere seg selv til fetteren min (som også er glad i vin…) for å prøve disse flaskene! Fetteren min laget en god pastarett og duket opp med flere gode oster. Det lå an til å bli en skikkelig koselig kveld!
Dessverre var korkene til de fleste flaskene ikke bra. De smuldret og dette tydet da på at innholdet kunne ha blitt oksidert og ikke ville smake som det skulle.
En ok og en mindre ok kork.
Vi startet med den yngste – årgang 2002. Den snakte veldig bra! Så gikk vi over til 2001, to små flasker. Mere og «tyngre» smak, men vi merket at vinen i den ene flasken hadde begynt å oksidere, så den måtte vi dessverre droppe å drikke da den ikke smakte bra (og mesteparten av korken smuldret opp). Flaske nr to var bedre!
Denne skal leveres tilbake til Vinmonopolet.
Så avsluttet vi med den eldste årgangen – 1996. Begge hadde dårlige korker, men de smakte fint; men var litt på grensa til å oksidere.
Så – litt ymse kvalitet på årgangene, men for en fin kveld det var!
Les gjerne mitt tidligere blogginnlegg om vårt matprosjekt «Meze fra Midtøsten» – da drakk vi også libanesisk rødvin!
2022 var et år som vil gå inn i historiebøkene. I hvert fall i mitt livs historie. Det har vært både opp- og nedturer, men makan til annerledes år skal jeg nok lete lenge etter.
Fjoråret startet med mange fine opplevelser og turer med vår fine hund Gaia. På ski, på beina og på beina med brodder på… Jeg kom godt i gang med trening hjemme siden det fremdeles var hjemmekontor som var tingen. Men vi så slutten av denne evige pandemien og nedstengning – og byråkraten og jeg dro på første date på 4 måneder.
Endelig var den «over» og februar og mars i fjor ble travle måneder på jobben. Mange eventer og reiser som var planlagt for 2020 og 2021 skulle endelig gjennomføres i 2022, i tillegg til at nye forespørsler begynte å strømme inn. I februar var jeg endelig til stede på et jobbarrangement igjen – og som jeg hadde savnet det!
Både februar og mars fortsatte med mange fine turer i skog og mark med Gaia. Det ble en fantastisk studietur til Edinburgh også, der den skotske hovedstaden viste seg fra sitt absolutt beste. Treningsmotivasjonen min var på topp.
Jobb og Gaia.
Så kom våren med april og mai.
Privatlivet var preget av matprosjekter, forberedelser til jakt og teltturer med (og uten) Gaia.
Jobbvåren var fullpakket med mindre og større arrangementer, så det å hygge seg på den lille fritiden man hadde, var viktig. Jeg klarte også å squeeze inn en studietur til fantastiske Færøyene!
Teltturer og stolt Jegerfrue med ny hagle.Jobbmat og jobbfolk.Færøyene i april var helt magisk!
Så kom sommeren med juni, juli og august.
Første halvårs største jobbarrangement (for meg) ble gjennomført rett før ferien. I tillegg var det syyykt mye jobb og forberedelser til høstens arrangementer.
Det ble et par små avbrekk i den ellers veldig travle hverdagen – en fin tur til Trysil med både fjellturer og sykling, og enda mere fjellfølelse og litt velvære på Norefjell.
Med juli kom den velfortjente ferien. Velfylt med turer til Sørlandet, Sverige, Hafjell og Sauda. Mye farting, men prøvde å slappe av og lade batteriene mellom slagene. Ikke lett…
Ferien min fortsatte litt inn august med fine opplevelser – men så var det fullt kjør fra første dag tilbake på jobb!
Trysil i juni 2022.Hårfin jobbing i juni 2022.Juli 2022: Gaia ble 1 år, Sverige-ferie, fjelltur i Hafjell med tante Clio og sjørøver-ferie i Abra Havn.
September og oktober er – helt ærlig – litt som i en tåke. Husker ikke så mye, vet bare at jeg var totalt nedgravd i arbeid, og jobbet hardt for holde hodet over vannet. Klarte det nesten.
Men det var absolutt et par fine lyspunkter, som gjorde at jeg kom meg greit levende ut av høsten. Blant annet min første jakt! Det var jammen en helt fantastisk opplevelse!
I november begynte det endelig å roe seg litt på jobben. Vi kunne endelig sette av tid til å begynne å planlegge bryllupet vårt. Og i desember tok vi endelig over det lille huset vi kjøpte tidligere på høsten! Årets høydepunkt – og det måtte vi altså vente helt til årets siste måned for å få…
Alle gode ting er tre…? Tre jobbreiser – tre storfornøyde kunder.Helt normalByråkratfrue.
Så. Nå har vi altså akkurat startet et nytt år. Nytt år, nye muligheter, som man sier. Året i år håper jeg blir fantastisk – det er i hvert fall på god vei med spennende planer både på privaten og på jobben!
Byråkratfrue.no 