Friluftsliv

Utflukt: Trysil & fjellturer

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 2.


I forrige innlegg skrev jeg om Utflukt – sykkelfestivalen. Men som jeg nevnte da ble det også fjellturer denne helgen – og i dette innlegget vil jeg dele de opplevelsene.

Jeg har vært i Trysil mange ganger, først og fremst for å stå på ski om vinteren, men de senere årene for å sykle. Det jeg derimot aldri har gjort i Trysil tidligere, er å vandre i fjellene!


Trysilfjellet 1132

Første fjelltur gikk selvsagt (nesten) til toppen av Trysilfjellet. Siden vi bodde på Radisson Blu Resort var det naturlig å gå fra sørsiden, og vi kjørte derfor til Skihytta og gikk derifra. Turen var enkelt beskrevet på trysil.com så vi fulgte helt enkelt bare den. Her sto det også at Trysilfjellet er det mest populære turmålet i Trysil – men vi var helt alene!

Helt ærlig synes jeg nok turen var litt «kjedelig». Vi fulgte en bred (og til tider svært bratt) grusvei som slingret seg oppover under heisen mot toppen. Det var litt merkelig å se heissystemet uten all snøen, det ble så malplassert. Men utsikten var fin – og selv om vi ikke gikk helt til toppunktet på grunn av steinura, så fikk vi til en liten fotosesjon ved det klassiske Trysil-skiltet!


Trysil Knuts Fjellverden

På vår neste tur ble det definitivt mer fjellfølelse! Byråkraten var i området ved Trysil Knuts Fjellverden på rypejakt sist høst, og vi tenkte at dette ville være en super mulighet for Gaia til å få litt rypelukt i nesa.

Turen gikk i herlig og åpent fjellandskap, rett nedenfor og ovenfor tregrensa, gjennom lyng og myrer. Utenfor sti, og på en måte «uten mål og mening». Veldig deilig! Gaia storkoste seg, og det gjorde byråkraten og jeg også – og jeg skjønte litt mer av hvordan det vil bli å gå på rypejakt!

Rett og slett en fantastisk herlig tur!

Også denne dagen var vi helt alene i fjellet, men her var det kanskje mer forventet…


Kolodalen

Helgens siste tur gikk til Kolodalen, nærmere bestemt i Kolosjøen Naturpark. Her var den en fin og godt tilrettelagt kultursti gjennom nydelig skog- og myrlandskap, frem til Kolosjøen – hvor det ligger en tauferje som man kan ta ut til en liten øy.

Men vi knota litt for å faktisk finne frem til startpunktet i Grambolia… Det var dårlig skiltet fra veien, så etter at ha kjørt forbi og snudd fant vi omsider frem. Selve kulturstien var godt merket med skilter og informasjon. Herlige små rasteplasser med fine hytter, gapahuker og grillplasser.

Vi tok en kort pause ute på den lille øya – ja, selvsagt tok vi tauferjen ut – før turen gikk tilbake samme vei.

Igjen var vi helt alene på tur – litt forbausende, faktisk, da dette er en enkel og koselig tur, passende for alle aldre. Men oss gjorde det absolutt ingenting å ha naturen helt for oss selv!


Helgen i Trysil var altså veldig innholdsrik – det ble både morsom sykling og herlige fjellturer. Friluft på sitt beste!


Friluftsliv, Hundeliv, Hverdagsluksus

Fjellfølelse

Impulstur til Norefjell.


Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!

Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!


Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!


Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv

Camp Glassberget

Gaia på telttur igjen!


Natten før 17. mai var Gaias første natt i telt – det skrev jeg om i et tidligere innlegg. Og det gikk som bare rakker’n!

Så nå var det på tide igjen. En av mine beste venninner – Kristine – og en venninne/kollega av henne, og hennes lille hund Kenobi, spurte om vi ville være med til Årvollåsen (her var jeg første gang for drøyt et år siden) for en #nattinaturen – og jeg var ikke vond å be! Selvsagt ble også byråkraten med på dette mikroeventyret.


Vi startet ved Tonsenhagen skole, akkurat som sist gang, men gikk en litt annen vei opp for å komme rett på Glassberget, i stedet for opp og rundt via selve Årvollåsen. Det tok ca. 30 min inkl. flere små stopp for å trekke pusten.


Så var vi plutselig på Glassberget. Og for en flott utsikt! Det var også flere som hadde tatt turen hit, så vi var definitivt ikke alene, men heldigvis var området ganske stort, noe som gjorde at man ikke trengte å ligge oppå hverandre likevel.


Det ble en superfin kveld, der vi nøt solnedgang, utsikt og gode samtaler. Og Gaia stortrivdes, både ute om kvelden og natten i teltet.


Les mer om vårt liv, våre erfaringer og ikke minst våre mange opplevelser så langt, med Gaia.


Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Friluftsliv

Årets første topptur

Kolsåstoppen i solnedgang.


Kolsåstoppen er for meg mest forbundet med klatring. Første gang jeg var her var på en «fra-inne-til-ute-klatrekurs» på tidlig 2000-tall.

Sist jeg var på Kolsåstoppen var i mai 2012 – og da klatret vi i strålende sommervær!


Men nå var det på tide igjen – 10 år senere. Ikke minst var det på tide å få byråkraten til topps. Og selvsagt var verdens beste turkamerat med også: Gaia.

Siden det var så lenge siden jeg var her sist, måtte jeg Google hvordan vi skulle finne frem og hvor vi skulle parkere. Med en Master i Google var ikke det noe problem.

Vi parkerte ved Stein Gård. Herifra går det blåmerket sti hele veien til topps – både til Nordre og til Søndre Kolsåstoppen. Denne ettermiddagen var både byråkraten og jeg meget glade for at vi hadde brodder – fordi her var det glatt! Og det var i tillegg veldig bratt til tider!


Etter hvert kom vi til et veiskille, der vi måtte velge om vi skulle gå til Nordre Kolsåstoppen (1 km fra veiskillet) eller til Søndre Kolsåstoppen (1.5 km fra veiskillet). Vi valgte å gå til Søndre.

Etter ca. Halvannen time var vi på toppen. Vi kan ha gått i LITT høyt tempo til tider, men det var fordi vi ville rekke solnedgangen… Det ble en liten pause med kaffe og sjokolade på toppen – og selvsagt en liten photo session – før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Det ble etterhvert mørkere, så vi får ha Nordre Kolsåstoppen til gode. Fordi hit kommer vi gjerne tilbake!


Friluftsliv

It’s official…

Jeg har blitt en gammel dame og har kjøpt meg brodder!


Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke angrer et sekund! Slik vinteren er nå – med is og ekstremt hardt pakka snø som nesten er is – overalt; på plener, gangveier, fortau og ikke minst på skogsstier og turveier!

Det er galskap å bevege seg rundt uten brodder eller piggsko nå. Eller så liker man kanskje å leve litt farlig…

Vel – nå er broddene kjøpt, og testet!


Det ble en nesten 5 km lang gåtur i skogen ved Krigsskolen på Linderud i kveld. Vi gikk mest på sti og turvei, men startet og avsluttet turen i en skiløype. Nuvel, en tidligere skiløype vil jeg vel kanskje si. For hvis man går på ski i disse løypene, så er man en ekstremt overivrig skigåer.


Så selv med isete stier og veier ble denne kveldsturen som en dans på roser! Jeg takker broddene for det – og selvsagt turselskapet: min kjære byråkrat, og vår fine breton Gaia.