Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.


Jakt

Min første jakt

Bedre sent enn aldri!


Det har gått nesten et helt år siden jeg tok jegerprøven. Etter det har jeg fått våpenlisens, kjøpt våpen, vært på jakttrening i vinterfjellet med Gaia, skytetrening med NJFF og kjøpt litt annet «jaktstæsj».

Men det ble ikke jaktdebut på Byråkratfruen før nå i slutten av oktober. Men det var en fin debut som ga mersmak!


Byråkraten og jeg har kjøpt hvert vårt sesongkort for småviltjakt i Koppang. Nå fikk vi endelig bruk for det! Vi bodde på Trya Camping i en koselig liten hytte, og hadde jaktterreng i skogen og oppå fjellet rett bak.

Skjøt jeg? Nei.

Ble det noe fugl? Nei.

Så vi fugl? JA!


Første dag kom vi opp relativt sent så det ble en tur på ca halvannen time i terrenget. Vi kom oss opp rett ovenfor tregrensa før vi snudde. Dessverre ingen fugl, men en herlig ettermiddag der returen gikk i skumring med hodelykt.


Andre dag startet vi litt lenger nede, og gikk i en annen del av skogsterrenget. Det tok sin tid, men etterhvert fant Gaia fugl og ble helt crazy! Dette var jo gøy! Vi tok en pause i et lite skogholt der skogsfuglen hadde ligget, og Gaia aksepterte omsider å sitte i Jervenhiet sitt. Etter pausen var det på’n igjen – og Gaia fant fugl igjen – og igjen! Men – hun sto ikke, og støkket dem opp med en gang, så det ble ikke til at vi skjøt, selv om fuglenes flukt i seg selv gav perfekte skuddsjangser (ifølge byråkraten, som jo har noe mer erfaring med dette).

Så – var dette en opplevelse? Definitivt!

Dette var friluftsliv 2.0!


Løping

Rosa sløyfe-løpet 2022

#fuckcancer


Onsdag 12. oktober – allerede en uke siden – var det endelig på tide med Rosa sløyfe-løpet igjen. I år deltok jeg på det faktiske løpet i Oslo, selv om det også var mulig å delta virtuelt.

En av mine fineste venninner – og hennes bestevenninne – har begge overlevd brystkreft, så for meg er det viktig å være med på Rosa sløyfe-løpet for å støtte dem. Men selvsagt også for å støtte hele arrangementet og øke bevisstheten rundt brystkreft og dets forskning.

Og så er det jo gøy å løpe også da.


I fjor deltok jeg ikke på rosa sløyfe-løpet av en eller annen merkelig grunn, men i 2020 fikk jeg med meg mine kollegaer på virtuelt rosa sløyfe-løp.

I år fikk jeg også med meg Carolina, vår legevenn sin colombianske skuespiller-kjæreste, som kun har vært i Norge et par måneder – men tok utfordringen på strak arm!


Rosa sløyfe-løpet er et herlig og sosialt arrangementet. Den lange løypa startet ved Vaterlandparken – ved start var det et helt hav av folk kledd mer eller mindre i rosa! Veldig artig syn. Løypa gikk så videre langs Akerselva opp til Nydalen, hvor det var målgang med stands og en herlig stemning.

De fem kilometerne er fine å løpe og selv med et par tunge oppoverbakker gikk det over forventning bra. Løpeformen min er kanskje bedre enn jeg trodde!

Gleder meg nå til neste år! 🎀


Dette er meg

Släng dig i väggen…

…och tugga tegel!


Så langt et ekstremt suksessfylt år på jobben. Endelig, vil jeg vel si, siden de to pandemi-årene rett og slett har vært fæle, og veldig usikre, for oss og for hele bransjen.

Men medaljen har en bakside.


«Släng dig i väggen och tugga tegel» er et svenskt uttrykk som ikke har noe med å gå inn i veggen å gjøre. Men jeg syntes likevel det var en passende tittel, da det dette året nesten har føltes som at jeg faktisk har blitt kastet inn i veggen med hodet først. I slow motion.

Jeg har ikke akkurat kastet meg selv inn i veggen altså. Veggen har kommet snikende. Jeg har sakte men sikkert tatt skritt for skritt nærmere den velkjente veggen, og har ikke innsett før jeg faktisk sto med nesa helt inntil, at jeg nok trengte en skikkelig time-out.


Så hva gjorde jeg?

Jeg lukket øynene og latet som ingenting. Tenkte at «dette fikser jeg», og «det er bare noen uker til med dette tempo, snart har jeg hodet over vannet».

Noen dager ville jeg bare grine. Og det gjorde jeg, for så vidt. Ikke hele dagene, men av småting. Det kunne være en tanke eller at noen sa noe som gjorde at jeg måtte kjenne etter. Og jeg følte at jeg ikke strakk til – hverken på jobben eller privat. Hver gang disse tankene kom, brast det litt. Og det skjedde stadig oftere.


Men gikk jeg til legen?

Nei. Jeg ville ikke få stempelet «sykemeldt pga utbrenthet» på meg. Stolthet, kanskje. Og jeg ville heller ikke legge den ekstra byrden på mine kollegaer; de hadde jo også masse å gjøre.

Vel, nå er de verste periodene over. Nå prøver jeg å ta en dag av gangen og bruke fritiden til å faktisk gjøre ting som gir meg energi og glede. Heldigvis har jeg masse i livet mitt som gir meg dette. Støtten jeg har fått, og daglig får, av min kjære byråkrat, og den betingelsesløse kjærlighet vår fine Gaia gir, har vært – og er – uvurderlig. ❤️


Trenger du hjelp?

Psykisk helse er minst like viktig som fysisk helse, om ikke viktigere. Har man det ikke bra i hverdagen med det psykiske, kan dette også påvirke den fysiske helsen. Dessverre er det fortsatt litt «tabu» å snakke om at man ikke alltid har det topp, og den rosenrøde fasaden som ofte vises i sosiale medier, bidrar til et skjevt syn; et «krav» om å vise at man har det helt perfekt.

Selv om jeg ikke har søkt profesjonell hjelp, så er det ingen skam å be om en hjelpende hånd. Sjekk ut info her: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/

I dag, 10. oktober 2022, er det Verdensdagen for psykisk helse (World Mental Health Day). Årets tema er «Vi trenger hverandre» med emneknaggen #løftblikket.


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Ekeberg

«Voffens vakreste eventyr» – igjen!


I våres deltok Gaia og jeg på vårt første «hundeløp» – VOM Dogrun Frognerparken. Det var kjempeartig og Gaia gjorde det veldig bra.

I dag ble VOM Dogrun arrangert igjen, og vi stilte selvsagt opp på startstreken denne gangen også!

Siden i våres har vi trent mere på løping, og Gaia har blitt flinkere til å faktisk løpe, og ikke være altfor opptatt av andre mennesker, syklister og hunder… Vi har løpt (jogget) både på gang- og sykkelstier i bymiljø, i parker, og på grusveier og stier i marka.

Gaias løpetrening siden mai:

  • 15. juni – 5.04 km i Oslo
  • 20. juli – 3.65 km i Orsa, Sverige
  • 21. juli – 3.44 km i Orsa, Sverige
  • 26. juli – 5.16 km i Orsa, Sverige
  • 27. juli – 3.84 km i Orsa, Sverige
  • 28. juli – 6.90 km i Orsa, Sverige
  • 31. juli – 5.42 km i Orsa, Sverige
  • 1. aug – 6.04 km i Oslo
  • 3. aug – 4.24 km i Oslomarka
  • 22. aug – 5.07 km i Oslomarka
  • 1. sept – 3.37 km i Oslo
  • 5. sept – 6.35 km i Oslomarka
  • 11. sept – 5.07 km i Oslo
  • 4. okt – 5.15 km i Oslo
  • 5. okt – 6.39 km i Oslo

Så – denne gangen stilte vi i klassen «Dogrun», dvs løping langs en 7 km lang løype (eller; to runder av en 3.5 km lang løype). Start og mål var på Ekebergsletta.


Rett før og etter at startskuddet hadde gått var Gaia mildt sagt crazy. Så mye folk, så mange hunder… Den første halve kilometeren, på sletta langs med Ekebergveien, løp Gaia hele tiden i små sirkler… og ville helst av alt hilse på alle hunder. Det var jo SÅ STAS å ha så mange hunder rundt seg på en og samme gang!


Etterhvert roet hun seg og vi fikk faktisk løpt, jogget og gått hele løypa. Noen små stopp underveis ble det, for at Gaia skulle få drikke og gjøre sitt fornødne. Andre runden gikk enda litt bedre!


Vel i mål fikk vi medalje og Gaia fikk vann og smaksprøve på vomballer. Både byråkraten og jeg er veldig stolte av spesielt Gaia sin innsats (er litt stolt av egen innsats også…).

Kort sagt en veldig fin dag, er herlig arrangement!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Når byråkraten er bortreist…

…stjeler jeg søstera hans!


Byråkraten er på elgjakt og har vært det i dagesvis – føles nok lenger enn hva det faktisk er. Spesielt når man er alene med en litt understimulert tennåringshund, som i tillegg er full av hormoner pga løpetid. Det tar på kreftene, merker jeg… 😅


Men når byråkraten er borte – da passer jeg på å «stjele» søstera hans og familien hennes! De bor ikke så lang unna, og har i tillegg verdens fineste malinois: Clio. 🐕


Så de siste dagene har vi vært på flere turer. Tidligere denne uken var vi på kveldstur sammen og i dag ble det en skikkelig familietur til Mariholtet, der vi spiste supergode boller og drakk kaffe/te/kakao.

Ifølge markaskilt skulle turen være ca 7.5 km tur/retur, men ifølge min Garmin-klokke ble turen 9.5 km… så hva vet jeg. Jeg velger å tro 9.5 km he he he… 🤪

Uansett lengde – veldig fin tur, og superkoselig selskap!


Jobb, Reise

Ut på jobbtur – nr. 3

Viva España. Igjen!


Så var det på tide å dra til Spania igjen da – denne gang sto Madrid på planen. Fire hele dager i Spanias hovedstad, med nærmere 80 arkitekter.

Det var intens jobbing i forkant, for å få alle detaljer på plass. INTENS. Selv om vi startet «tidlig» (helt tilbake i slutten av mars…) med planleggingen, var ikke alt på plass før like før turen skulle gjennomføres. Det hjalp jo ikke akkurat at det kom en norsk fellesferie og en spansk fellesferie imellom…


Nå skal det sies, at det å planlegge en studietur for arkitekter er ikke gjort i en håndvending. Og ikke når det gjelder 80 pers. Og ikke når man har mindre enn 5 måneder på seg…

Men hva gjør man? Man fikser det.


Og det ble en veldig fin langhelg i Spanias hovedstad. Det ble gåturer, besøk i bygninger og bakgårder, og en herlig sykkeltur. Og mat. Masse god mat! På noen av Madrids mest trendy restauranter og en av byens beste takterrasser.


Madrid er virkelig en by jeg vil anbefale! En storby som har alt: Trange smug og små gater, svære avenyer, parker og grøntareal, masse kultur og museer, strålende arkitektur og ikke minst restauranter av toppkvalitet.

Vel blåst, Madrid. Hasta la vista!