Når man har kapret 2 studiepoeng, er det vel bare å fortsette å få seg flere! Det gikk jo veldig bra sist, så i begynnelsen av juni deltok jeg igjen på kurs, i regi av Nordland Fagskole.
Dette var et kurs i digital markedsføring med sosiale medier for reiseliv, og var også en del av Bransjeprogrammet for reiseliv.
Kurset ble ledet av Kreativ Industri og gikk over to dager på Zoom. Det var forelesninger, noe gruppearbeid og en god del individuelle oppgaver. Veldig gøy og lærerikt! Herlig å igjen få faglig påfyll og ha nyttige diskusjoner med andre i bransjen.
Noe av innholdet i kurset. Spennende! (c) Kreativ Industri
Akkurat som sist ble kurset avsluttet med innlevering av et arbeidskrav. Denne gang var del 1 av oppgaven å lage en promo-video for en destinasjon eller reiselivsbedrift. Del 2 besto av ens egne refleksjoner og forklare hvorfor man valgt å lage filmen på den måten man gjorde. Dette var en veldig morsom oppgave!
Arbeidskravet mitt ble godkjent, og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra kursleder. Jeg er kjempestolt! 🥳
Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.
I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.
Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.
Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!
En fin anledning til å bruke pensko…
Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!
Min forrett og hovedrett.
Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.
Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!
For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.
Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.
Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.
I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.
Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).
Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.
På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…
1 år, 3 måneder og noen dager siden pandemien var et faktum og Norge stengte grensene sine.
Men nå begynner det virkelig å røre på seg! Museskrittene har blitt lenger, og tempoet øker. Oslo åpner opp enda mere, vaksiner settes og det blir større bevegelighet med korona-passet.
Selvsagt er ikke pandemien over enda, og det er stadig en risiko for at nye mutasjoner oppstår. Her i Norge er det jo flere steder der smittespredningen fremdeles er høy, og samfunnet er delvis nedstengt pga. det.
Men det går riktig vei!
Forsider på diverse tilbud sendt.
Og 3 av mine herlige og lojale kunder har bekreftet arrangementer den siste uken. Dette viser at en blødende bransje så smått begynner å leve igjen. Herlighet!
Det ligger an til å bli en travel høst! Og selv om den årstiden er kjent for å bli mørkere for hver dag, ser jeg nå bare lysere på høsten 2021, og ikke minst neste år.
Hverdagsluksusen fortsetter – vi tester Grand Hotel!
Denne gangen ble det ikke en «sleepover staycation» men en ettermiddag med Afternoon Tea til glade jazztoner.
Grand Hotel var stedet, og deres flotte og legendariske restaurant Palmen. Afternoon Tea-opplegget her er ikke akkurat som på andre steder: her er det mere fokus på den «tipsy» delen, og derav navnet «Tipsy Tea».
Maten ble servert på klassisk Afternoon Tea- måte på tre-etasjers serveringsfat – men selve maten var litt mindre klassisk. Her var det blant annet østers og burgersliders! Artig vri. Man kunne velge tre forskjellige te-varianter. Men ingen av disse var tradisjonelle te-sorter: disse var «te-drinker» servert fra tekanner! Også en artig vri. I tillegg kunne man velge mellom to champagnedrinker (og selvsagt også vanlig champagne…).
Lydnivået i Palmen ble til tider ganske høyt – selvsagt også takket være jazztrioen. Restauranten har kanskje ikke den beste akustikken, men en hyggelig ettermiddag ble det likevel, selv om vi ikke alltid hørte hva vi sa til hverandre… Så «Tipsy Tea» fortjener virkelig navnet sitt! 🕺🥂☕️💃🏻
Tipsy Tea i Palmen på Grand Hotel.
Grand Hotel har aner helt tilbake til 1874. Mye har skjedd siden da, og i dag er lobby, fellesarealer og Palmen – de første inntrykkene man får når man kommer inn – freshe og stilig innredet med en luksuriøs følelse, uten å være prangende.
Det bryter opp den vanlige, kanskje litt kjedelige, hverdagen, og gir i hvert fall meg ekstra energi. Og jeg benytter anledningen til å få bruke kule sko!
Les gjerne om og bli inspirert av mine tidligere opplevelser på temaet her:
Denne uken startet veldig bra: jeg fikk en tekstmelding om at jeg kunne booke time for koronavaksinering. Tekstmeldingen kom på mandag morgen, og jeg fikk booket time allerede til torsdagen samme uke. 📱📆
Torsdagen kom og jeg møtte opp i tide for min vaksinering. Alt gikk veldig smooth; ingen køer og ingen venting. Skikkelig bra logistikk!
Jeg kom inn til en hyggelig dame, og etter at identitet var dobbeltsjekket enda en gang, fikk jeg vaksinen min. Et bittelite stikk, som jeg knapt nok følte. Og jeg som har sprøyteskrekk..! 💉🦠
Eneste ventingen var de nødvendige 20 minuttene etter att vaksinen var satt. Denne ventingen er obligatorisk og en ekstra sikkerhet for å sjekke at man ikke får noen slags overreaksjon på vaksinen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg en bok, så disse minuttene gikk fort!
Kanskje jeg skulle prøve meg på en ny karriere, som skuespiller? Jeg vil i hvert fall si at jeg er en strålende statist. Litt selvskryt må vel være greit?
Sist høst fant byråkraten ut at et produksjonsselskap søkte etter statister til et av deres TV-programmer. Vi var begge kjent med det aktuelle programmet, og syntes det hadde vært litt stas å være med i bakgrunnen.
Så kom gladbeskjeden: Vi hadde blitt valgt ut! Vi skulle være statister som restaurantgjester på «Første Date»!
Kontrakt ble signert, og når dagen kom møtte vi opp i god tid. Vi ble briefet, og så entret vi restauranten. Og man merket nesten ikke kameraene!
Det var en litt merkelig opplevelse. Men det var god mat og hyggelig service – selv om det var de «ekte» gjestene som var i fokus, selvsagt.
«Intervjustolene» på bakrommet.
Ikke akkurat som vår egen første date (den må jeg kanskje fortelle om en gang…), men alt-i-alt var det en fin kveld!
Nå har endelig «vår» sesong startet på Discovery+, så vi venter nå spent på å se om vi har blitt TV-kjendiser eller ikke… 😂😅
Byråkratfruen som statist. Dette er det jeg har lov å vise, siden vi signerte en NDA før vi ble med.
Dagens søndagstur var et virtuelt veldedighetsløp.
Mine søsken og jeg har alltid tatt en joggetur sammen de gangene vi faktisk møtes. Det har har jo av naturlige årsaker ikke blitt mange turer sammen det siste halvannet året, men vi har faktisk løpt virtuelt sammen flere ganger. Vi kaller det for virtuell søskenjogg (#VSJ).
På selveste Svenska Flaggans Dag gjennomførte vi nok en virtuell søskenjogg. 🇸🇪
Broren min hadde funnet frem til Alzheimerloppet, et virtuelt løp der deltakeravgiften går til alzheimerforskning.
Vår egen pappa hadde alzheimer de siste årene han levde, så for oss var det en ekstra fin måte å samle oss søsken på. ❤️
En veldig varm joggetur ble det. Jeg klarte ikke å løpe hele veien så måtte gå deler av turen. Passet jo egentlig veldig bra å gå når jeg FaceTimet med søsknene mine…
Jeg klarte å skrape sammen 10,53 km med et tempo på 6,23 min/km. Med tanke på at det var en god stund siden jeg løp så langt, og attpåtil med den varmen som var, så sier jeg meg veldig fornøyd med det! 😅
Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.
Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.
Veien til paradis…
Nattens hotell
Smak av sommer!
Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.
Favorittkoppener med!
Perfekt stekt!
Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.
Bevis på at vi faktisk er på Lilleskagen
Måkene koser seg på en liten privat øy
Flip flops off!
«Friluftsspa» – ikke akkurat som fish spa…
«Friluftsmanikyr» – ikke akkurat fransk manikyr…
Strike a pose
En av mange jettegryter
Nyter livet
«Toast Lilleskagen»: surdeigsbrød stekt i baconfett.
Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.
Vi sov så godt!
Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!
Mai har vært en måned der det har gått litt opp og ned med treningen. Jeg hadde egentlig kommet inn i et godt sig med onlinetrening og løping, men så ble jeg skikkelig forkjølet – og jeg er sikker på at det skjedde når jeg var ute å løpte i kaldt og uggent regnvær… Selve forkjølelse brøt ut dagen etter 17. mai. 🤧
Jeg sier forkjølelse, fordi det var det det var. Men selvsagt tok jeg er korona-test denne gangen også, just in case. Man skal jo det når man har symptomer. Og testen var negativ også denne gang. 🦠
Fra første korona-test i 2020. Da visste jegikke hva jeg gikk til. Nå får jeg nesten angst bare jeg tenker på den lange bomullspinnen…
Så det ble dessverre lite (les ingen…) trening mens jeg var forkjølet. Jeg var skikkelig tett i pappen, nøys og hostet, så det hadde bare ikke gått å få til noen økter. I takt med at forkjølelsen gikk min gang, forsvant også treningslysten litt… Det var jo sååå digg å ligge på sofaen! 🙄
Den første treningsøkten etter at jeg ble frisk, ble en løpetur i nabolaget. Jeg hadde ikke akkurat høye forventninger, siden det da var 8 dager siden siste løpetur. Men det gikk over alle forventninger! Med PR på 2 Strava-segmenter og 8e beste tid blant kvinner gjennom tidene på 1 Strava-segment! 🏆
Strava = motivator!
Det har vært ekstra mange gåturer i mai. Dette skyldes nok først og fremst alle turene med Wesla og Luna, som vi jo hadde på besøk hos oss en langhelg. Selvsagt har det blitt noen gåturer uten hundselskap også – både med og uten byråkraten.
Og så kom dagen – dagen da Oslo begynte å åpne opp igjen, og dermed åpnet opp treningssentrene! Endelig fikk jeg trent skikkelig styrke med min PT igjen. 🏋🏻♀️
Jeg har også fått til litt taktisk trening i mai – jeg har jo vært på leirdueskyting! Dette blir det mere av etterhvert; det er vanskelig, men gøy og gir en vanvittig mestringsfølelse når man får det til! (Kinnet ble ikke blått, forresten. Bare litt ømt i et par dager.) 🐦
De fleste leirduene klarte seg helskinnet denne gangen.
Så mai måned har egentlig vært en fin treningsmåned. Det startet bra, jeg hadde en liten bølgedal i midten av måneden, men funke skikkelig energiboost mot slutten igjen, når SATS åpnet opp.
Og til sist – litt statistikk! 🤓
Gleder meg nå til lange, lyse og treningsglade junidager!
Byråkratfruen pre & post styrketrening på SATS!
Hvordan har egentlig treningsåret mitt vært så langt? Sjekk gjerne ut mine tidligere oppsummeringer måned for måned!
Byråkratfrue.no 