Reise

Svalbard i mitt hjerte

Helt siden jeg besøkte dette arktiske øyriket for første gang i 2005, har Svalbard hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Dette er stedet jeg gjerne besøker igjen, og igjen, og igjen!


Sist helg arrangerte jeg en tur for en kunde til magiske Svalbard. Dette gjorde at jeg begynte å mimre tilbake til mine egne turer til denne øygruppen langt i nord, og det inspirerte meg til å skrive dette innlegget.

Her er altså min Svalbard-historie.


Nr. 1 – Svalbard virgin
Første gangen jeg reiste til Svalbard ante jeg ikke hva jeg skulle forvente. En ukes ferie midt i juli, sammen med en supergod venninne, og masse naturopplevelser, sto på planen. Og for en uke det ble!

Vi var på villmarkscamp og bodde i telt og satt på isbjørnvakt, vi padlet kajakk og gikk på bretur, vi var på fossilplukking og gikk på tur over Platåfjellet, vi besøkte en nedlagt gruve i Longyearbyen, den russiske bosetningen Barentsburg og «spøkelsesbyen» Pyramiden. Og vi ble selvsagt kjent med de supersøte svalbardreinsdyrene…


Nr. 2 – Studietur
Det tok 3,5 år før jeg kom tilbake til denne magiske plassen. I februar 2009 var jeg så heldig å bli invitert på en studietur sammen med mine kollegaer. Studieturen var skreddersydd for oss, og turen var fullpakket med opplevelser!

Vi kjørte hver vår scooter til Kapp Linné og Isfjord Radio, og dagen etter – etter å ha ventet i timesvis på at været skulle bli bedre – kjørte vi hele veien til Båten i Isen, med en liten pitstop i Longyearbyen. Turen var ikke helt problemfri, det var dårlig sikt pga. været og en i følget klarte å kjøre seg fast. I tillegg klarte jeg å velte scooteren min i en oppoverbakke… En lang dag og en strabasiøs tur, for å si det sånn!


Nr. 3 – Den første Toppturfestivalen
Igjen tok det noen år før jeg kom tilbake. I 2012 spurte en venninne om jeg ville være med på en «test-topptur-festival» på Svalbard. Det var en kompis av henne som ville teste ut konseptet, og ga alle en pris som kun dekket kostnadene. Dette var jo en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av!

Denne Svalbard-reisen var heller ikke helt problemfri. Jeg hadde nemlig ikke med meg passet mitt (alle ikke-norske statsborgere må ha pass med seg til Svalbard, som ligger utenfor Schengen). På flyreisen opp, ble jeg derfor stoppet i ID-kontrollen i Tromsø, og fikk ikke fly videre. Takket være fantastisk SAS-personale på Tromsø flyplass, og et Mastarcard, fikk jeg ordnet fly tur/retur Oslo for å hente passet mitt, og så fly videre med kveldsflyet til Longyearbyen. Litt senere ankomst enn planlagt – men jeg kom frem, og for en helg det ble!


Nr. 4 – Toppturfestivalen, vol. II
Året etter var det klart for festival igjen, og jeg var med! Dette året ble festivalen lagt til Trygghamna i Isfjorden i stedet for Gipsvika i Billefjorden, der vi var første året.

Nr. 5 – Toppturfestivalen, vol. III
Et år senere var det festival for tredje gang! I mai 2014 tok jeg igjen turen til Trygghamna.


Nr. 6 – Workshop
I januar 2016 dro jeg til Svalbard på jobb igjen. På den tiden jobbet jeg i VisitOSLO og vi var en gjeng fra forskjellige steder i Norge, som dro til Svalbard for å promotere Norge og forskjellige destinasjoner til svenske bedriftskunder. Dette var midt i mørketiden, og man hadde null kontroll på klokkeslettet siden det var nattsvart døgnet rundt… Men det var også en flott, men selvsagt også ganske merkelig, opplevelse!


Nr. 7 – Toppturfestivalen, vol. IV
Nei, jeg var ikke helt ferdig med Toppturfestivalen Svalbard! Etter et opphold på to år, var det igjen på tide i juni 2016. Denne gangen var det et helt nytt konsept – vi hadde en båt som base som gjorde at vi fikk dratt på tur på et nytt sted hver dag. Helt strålende!

Denne turen tok meg så langt nord jeg noensinne har vært – nemlig helt til 79 grader nord, rett nord for Ny-Ålesund. Her gikk vi en helt fantastisk tur, før vi fikk cruise ned den svære Pedersbreen ved Kongsfjorden, helt ned til båten igjen. Helt ubeskrivelig magisk!


Nr. 8 – Hotellåpning
Neste Svalbard-tur ble i februar 2018. Jeg var igjen invitert på en studietur, denne gangen i anledning åpningen av Funken Lodge. Gamle Spitsbergen Hotel hadde blitt totalrenovert og ble vist frem i ny, stilig boutique-hotel-drakt.

Det ble også tid til litt annet – det ble en scootertur i Adventdalen og beltevogn opp på Longyearbreen, og en isgrottetur.

Og lite visste jeg at jeg få dager etter at jeg var kommet hjem fra denne turen, skulle møte mannen i mitt liv: Byråkraten!


Men ingen isbjørn i sikte
Åtte ganger har jeg altså besøkt denne fantastiske øygruppa. Men jeg har aldri sett en isbjørn! Og det finnes altså mer enn 3 ganger så mange isbjørn på Svalbard som det finnes mennesker. Flaks eller uflaks? Vel, det spørs vel hvordan man ser det. Men jeg må innrømme at det hadde vært rått å se en isbjørn i sitt naturlige habitat…

Neste tur?
Ja, når blir neste tur? Siden gjenåpningen av Norge startet i det små sist høst, har jeg arrangert tre turer til Svalbard – men har ikke vært der selv på tre år. Det begynner med andre ord virkelig å bli på tide… Og jeg kjenner at det «rykker» litt i Svalbard-musklene! Men – den som lever får se, foreløpig er det andre spennende reisemål som står på agendaen.


Friluftsliv

Umerket gikk utmerket

Mini-topptur ved Losby Gods.


Lørdagsturen denne uken ble lagt til Østmarka, med utgangspunkt fra Losby Gods. Her har vi tidligere padlet kano på Mønevann (påsken 2020), som ligger ca. 1.5 kilometers gange fra parkeringen.

Denne gangen fant vi en umerket sti bak selve hotellet og fulgte den. Den var ganske godt tråkka opp i starten, men så var det nok færre og færre som hadde gått her før oss… Kanskje fordi den til tider var ganske bratt?


Vi gikk forbi et par gamle demninger, og da våknet historikeren i byråkraten! «Dette ser ut som om det kan være en demning fra slutten av 1800-tallet! På den tiden eksporterte Norge is til Storbritannia.»

Dette måtte jeg jo selvsagt Google når jeg kom hjem. Og jeg fant en artikkel på lokalhistoriewiki om at man faktisk drev med isdrift i området på den tiden.


Anyway, turen gikk videre oppover gjennom skogen til vi kom til en liten åpning. Dette var tydeligvis toppen! Her hadde den lokale Bedriftsidretten vært før, og bygget en liten varde. Artig! Etterpå fant jeg ut at toppen heter Svartåsen og måler 362 moh.


Vi så på GPS-kartet at det skulle være mulig med en rundtur. Men med tung snø og umerket sti som ingen lokalkjent hadde tråkket opp, tok vi det sikre før det usikre, og returnerte samme vei som vi kom.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på en liten benk ved Losby Gods.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Jobb

On site!

Endelig på jobbarrangement igjen!


Nå som Norge har kuttet ut nesten alle restriksjoner, går telefonene varme på jobben. ALLE vil møtes, reise, konferere, være sosiale. Kjempeartig at vi er tilbake til en tilnærmet normal hverdag igjen!

Forrige uke var jeg på jobbarrangement. Fysisk. Som jeg arrangerte for kunde. Helt magisk, nesten uvirkelig! Så fantastisk herlig å være ute blant folk igjen, og snakke med kunder og deres gjester, og med leverandører.

Og å skape GLEDE!


Selv om det ble et par lange dager on site, og mange endringer tett innpå start, så ga dette meg et skikkelig kick.

Nå er vi i gang igjen! 🤩


Friluftsliv

Rundtur til Grytlihøgda

Eller ikke.


I forrige tur-innlegg nevnte jeg at jeg hadde funnet en samleside med turtips i Lillomarka på ut.no. Denne siden gjorde at jeg søkte videre på turer med utgangspunkt fra Solemskogen p-plass, fordi hverken byråkraten eller jeg har vært der noe særlig.

Valget denne kvelden falt på «Rundtur til Grytlihøgda» fordi den virket passe lang og ganske enkel, som en kveldstur med Gaia.

Turen startet på en liten grusvei og videre på skogsvei og så sti mot Sandermosen. Vi fulgte skilter og blå-merka sti. So far, so good.


Så ble merkinga dårligere, og helt plutselig var vi inne på en rød-merka løype. Over myrmark og bekker, som var helt eller halvt åpne. Både byråkraten og jeg plumpa…! Så da snudde vi.


På veien tilbake fant vi selvsagt stiskillet, der den blå-merka stien fortsatte…

Jaja, vi får beundre utsikten fra toppen av Grytlihøgda en annen gang!


Friluftsliv, Hundeliv

«Yellow Brick Road»

I Lillomarka.


De siste to årene har jeg ofte startet marka-turen fra Krigsskolen på Linderud. Her er det gode parkeringsmuligheter og det er kun 10 min å kjøre hjemmefra. Rask adkomst til marka, altså! Jeg har både jogget og stisyklet her, men det siste halvåret har det vært turer på beina med Gaia. Med og uten byråkraten.

Jeg har lagt merke til at det er noen merka stier her, og på gårsdagens tur – denne gang uten byråkraten – tenkte jeg at jeg skulle følge den gul-merka stien.


Stien var bred og fin, og jeg mener jeg kjente meg litt igjen fra en eller annen sykkeltur her. Det var godt skiltet med små gule skilt og piler. Men etter kort tid svingte ruten og endte i lysløypa..! Så da fortsatte jeg heller rett frem – her var det jo fremdeles en god og fin sti. Og det er bedre for Gaia å løpe fritt på sti i skogen enn på en bred lysløype med andre turgåere.

Selv om jeg ikke fulgte planen helt, ble det en fin tur! Ca. 4 km på meg, og ca. 4.65 km på Gaia, og flere høydemeter da stien til dels gikk i ganske kupert terreng.


Vel hjemme igjen måtte jeg prøve å finne ut av denne gul-merkinga, så jeg prøvde å Google. Fant dessverre ikke ut så mye, men jeg fant i hvert fall en fin samleside med tips til turer i Lillomarka! Kudos til DNT! Så det blir garantert flere turer i denne delen av Oslomarka fremover!


Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Matprosjekt

Chicken delight

Hvem sa at kylling alltid blir tørr?


Hemmeligheten bak saftig og god kylling er sous-vide!

Endelig er byråkraten og jeg i gang med litt matprosjekter igjen – selv om det foreløpig ikke er noen store eller ekstravagante prosjekter. Men man må jo re-starte et sted.

Vi har ikke hatt middagsgjester på en stund nå, og denne gangen var det altså kun byråkraten og meg selv som sto på gjestelisten. Dessuten var det hverdag, så vi laget kun hovedrett – men med flere elementer, selvsagt.


Dette laget vi:

  • Kyllingbryst med rosmarin og hvitløk. Ca en time i sous-vide, og så grilling etterpå for å få farge og ikke minst smak.
  • Potet- og sellerirotpuré. Vi kokte selleriroten og potetene sammen, men noterte at det er bedre å koke de hver for seg pga at den ble litt for løs (pga vann fra selleriroten). Smør, litt fløte og revet muskatnøtt.
  • Glaserte gulrøtter. I sous-vide i ca 20 min med sukker, smør og en klype salt. Sausen fra vacuumposen kokes ned til sirup, og gulrøttene tilsettes helt til slutt.
  • Kraftbasert hvitvinssaus. Sjalottløk, hvitløk, rosmarin. Hvitvin, kyllingkraft fra Jacobs og fløte, og så litt umami (Soppgleder, Worchestersaus). Vi brukte også brun maizena til slutt for å få den litt tykkere.


Dette ble skikkelig bra!

Nå er det bare å håpe at vi kommer inn i en god periode med flere matprosjekter igjen – store, så vel som små!


Aktivitet og trening

SATS challenges #2

(S)CORE!


I mitt forrige innlegg om SATS Challenge skrev jeg litt om yoga-utfordringen. Her forteller jeg nærmere om deres core-utfordring.

SATS Core Challenge

Også denne utfordringen gikk over 10 dager, akkurat som yoga-utfordringen. Med kontorjobbing blir det mye stillesitting, og jeg har aldri vært særlig flink til å sitte riktig. Jeg tenkte denne utfordring ville vare bra for meg for å styrke kjernemuskulaturen og komme inn i en god rutine.

Hver økt varte i ca. 10 minutter, og inneholdt stort sett kjente, men også noen for meg ukjente, øvelser. I forskjellige varianter. Noen av øktene ble lagt opp med blokker på 2-3 øvelser som kjøres 2-3 ganger. Noen var lagt opp mere som intervaller, og det har vært en miks av statiske og dynamiske øvelser.

Øvelsene har blant annet vært:

  • Lav planke
  • Sideplanke
  • Mountain climber
  • Båten
  • Rygghev
  • Sit-ups
  • Burpee

Nå har jeg vært igjennom 2 utfordringer med SATS og kjenner at det å starte dagen med en kort og effektiv økt – enten det er noen styrkeøvelser eller yogaøvelser – er skikkelig digg!

Jeg skal nå prøve å holde dette vedlike og få dette inn som daglige rutine. Så får vi se om jeg klarer å få det til…