Da er endelig skisesongen i gang for byråkraten og Byråkratfruen. Og ikke minst for Gaia!
Med juleferie i et Winter Wonderland som Dalarna, kunne vi jo ikke unngå å gå på ski. Men vi var litt spente på å se hvordan Gaia ville ta denne opplevelsen.
Sesongens første skitur for Byråkratfruen.
Men dette tok hun på strak arm! Selv med mange andre mennesker – og hunder – i sporet, gikk dette som på trikkeskinner! Gaia elsket å løpe, men løp kanskje litt for mye (og trakk litt for mye). Ingen naturlige pauser her altså, så der måtte vi selv ta grep. Men en strålende fin dag, og ikke minst en fin tur i skisporet – sammen med min søster og svoger!
Det er nå 3 år siden sist vi feiret jul i Sverige. Korona-pandemien har satt en stopper for dette de siste 2 årene, men i år var det altså endelig mulig. Til tross for stengte svenske grenser.
Snø er gøy! Her løper vi fritt i Orsas skoger.
Dalarna hadde i år fått ganske mye snø, i hvert fall i Oslo-målestokk. Flere minusgrader gjorde også at snøen var skikkelig tørr og fin – dette var en veldig gøyal opplevelse for Gaia.
På den første feriedagen ble det litt «sightseeing» – Gaia måtte jo bli kjent med min hjemregion!
Gaias første møte med en Dalahäst.St. Mikael och Draken.Zorn-museet og Anders Zorns villa.Vasaloppsmålet.
Vil du lese mere om Gaias eventyr – eller snarere mine erfaringer som hundeeier? Sjekk ut mine tidligere innlegg her:
Til ære for dagen, laget byråkraten et festmåltid. Heldige meg fikk ønske meg hva jeg ville ha til middag på bursdagen min!
Menyen ble:
Kamskjell.
Salmalaks.
Kladdkaka.
Byråkraten fikk bruke fantasien sin (til dels….) for å finne ut hvordan rettene skulle tilberedes og med hvilket tilbehør de skulle serveres. Jeg kom selvsagt med noen ønsker her også – jeg ble jo tross alt halvveis til 90, og følte meg faktisk litt ekstra gammel og sliten denne dagen.
«No filter»
Kamskjellene ble stekt. Til kamskjellene serverte byråkraten appelsinkokte gulrøtter; det ble helt sinnsykt godt!
Tips:
Dersom frosne kamskjell brukes, la de stå ute i romtemperatur en stund før de stekes. Men husk at de ofte vil ha en «hinne» av is rundt, selv om de kanskje har tint opp inni! Isen må da fjernes før steking.
Forretten forberedes og serveres.
Laksen ble tilberedt i sous-vide sammen med frosne olivenoljekuler, slik at den ble perfekt «flaky». Til denne ble det servert blomkålpuré (smaksett med litt revet muskatnøtt!) og smørstekte perlepoteter i tillegg til asparges og en mørk skalldyrsaus. Helt nydelig!
Tips:
Frys inn olivenolje i små halvkuler. Disse kan så legges i sous-vide-posen sammen med laksen (eller hva det måtte være) for å gi en ekstra god smak.
Hovedretten forberedes og serveres.
Dessert var altså svensk kladdkaka. Denne sto i ovnen bittelitt for lenge, så ble ikke så «kladdig» som den kunne ha blitt – men smaken var der! Til dette laget jeg (ikke byråkraten, altså!) en krem av pistasjekrem og mascarpone. Enkelt og greit, og en fin avslutning på er herlig måltid.
Tips:
Mange oppskrifter på nett sier ikke hvor stor form man trenger. Vi måtte lage dobbel sats røre til en normalstor kakeform (25 cm).
Det er nesten 2 måneder siden vi var på valpetreff med alle valpene fra kullet til Gaia, og noen andre unghunder fra samme kennel.
Da møttes vi i Nittedal, og Gaia storkoste seg. Her møtte hun blant andre Loke (Isvinds Tom Collins) og de to fant raskt tonen. Vi avtale da at vi burde treffes igjen og la våre hunder leke sammen.
Valpetreff med Gin-kullet fra Kennel Isvind.
Og nå har vi endelig fått det til!
Loke (med sine eiere…) bor i Nittedal, så vi kjørte dit sist helg. Etter en kort spasertur, var vi på et innhegnet jorde – helt topp for små energiknipper å løpe fritt på!
Begge valpene koste seg maks. Så vi ble alle enige om at vi må møtes igjen – ikke bare for at Loke og Gaia skal få leke sammen, men også for å utveksle erfaringer. Veldig nyttig, og en super dag!
Sist helg hadde vi endelig plottet inn middagsbesøk! Det var lenge siden, det, og vi gledet oss veldig. Ikke minst til hyggelig sosialt samvær, men også til et bitte lite matprosjekt.
Selve matlagingen ble dårlig dokumentert denne gangen, dessverre. Kun et bilde av beurre blanc in the making…
Her har jeg et stort forbedringspotensiale! Jeg skylder på valpetåke…
Kamskjell. Lett stekte, ferske kamskjell, med blomkålpuré, stekte blomkålchips og beurre blanc. Våre gjester fikk ansvar for sausen – veldig greit med et ekstra par hender her!(Byråkraten påpeker at gjesten som fikk ansvar for sausen er en matgeek av rang. Det var hun som tok initiativet som endte med at byråkraten for noen år siden plutselig befant seg i en slags Master Chef wannabe konkurranse i Mathallen. Jeg mener imidlertid at det bare garanterer en god saus.)
Hanger steak. Eller slakterbiff, eller nyretapp – kjært barn har mange navn. Sous-vide i 3 timer, så grillet. Til den serverte vi saltkokte og stekte morenepoteter, dampet romanesco broccoli og hjemmelaget bearnaisesaus.
Amerikansk sjokoladekake (Mississippi Mud Pie). Her var det lag på lag… av sjokolade! Oppskrift hentet fra nrk.no.
En relativt klassisk meny, altså. Men det skal man ikke kimse av!
Det ble en meget vellykket kveld ned nydelig mat og drikke, mange fine samtaler og mye latter!
Hva gjør du når du oppdager skadde fugler eller andre dyr på tur?
Tidligere i høst ble søndagsturen lagt til Fornebu. Her er det en veldig fin tursti langs vannet, og det er mulig å parkere gratis ved Radisson-hotellet.
Gaia ute i «havgapet» før fugleoppdagelsen.
Ved den andre lille bukta, sett fra hotellet, fant vi en fugl som lå i vannkanten. Det var en lomvi, som er rødlistet; en kritisk truet art. Vi tenkte at den kanskje var skadet og byråkraten nærmet seg forsiktig. Etter hva vi kunne se, var den ikke skadet, og etter å ha snakket med Fuglehjelpen prøvde vi å sette den ut i vannet. Men den tok seg hele tiden tilbake til land, der den ikke ville kunne overleve.
Byråkraten ringte Fuglehjelpen igjen, og fikk via dem kontakt med en veterinær i Råde, som hadde brisling i fryseren – det eneste denne fuglen spiser i tillegg til toby. Veterinæren ba oss prøve å frakte fuglen til han, gjerne i en pappeske eller boks.
Vi kom oss raskt tilbake til bilen, ordnet en pappeske på hotellet, og kjørte den timeslange turen til Råde.
Stakkars liten lomvi-fugl.
Vel fremme hos veterinæren (hans private hjem!) fikk vi vite at fuglen var avmagret og trengte mat. Men det var et godt tegn at den prøvde å klype med nebbet sitt, så det var fint å høre!
Tre dager senere ringte vi til veterinæren for å høre hvordan det hadde gått. Lomvien hadde fått mat og lagt på seg hos veterinæren, og han hadde prøvd å sette den ut i sjøen igjen, men den hadde ikke klart å komme i gang med fullt utvendig stell av fjærene sine, så den ble fort våt. Dette kunne tydeligvis skyldes at den ikke har hatt energi nok til å stelle seg, pga. for lite matinntak. Hos veterinæren har den hatt det varmt og godt, og har ikke hatt samme behov for å stelle fjærene for å beskytte seg mot kulde og vann. Veterinæren ville beholde den noen dager til.
Så da ringte vi tilbake igjen mandagen etter. Vi ville jo så gjerne vite om sagaen om den lille lomvien ville få en lykkelig slutt.
Og denne gangen hadde den klart å fly av gårde! 🐧❤️
Fuglehjelpen er en idealistisk organisasjon med fokus på vern av fugl. Her får man også råd og tips over telefon, de kan hente skadde fugler og levere til veterinær. Fuglehjelpen ble startet i 1999 av fugleentusiasten Pelle Wickstrøm, og har siden starten hatt tett samarbeid med veterinærer og Veterinærhøyskolen i Oslo. Les mere på fuglehjelpen.no.
Lomvi er en alkefugl som finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet. Lomvi ble totalfredet i Norge i 1979. Arten er vurdert til kategorien «kritisk truet» på Norsk rødliste i 2015, da mer enn 80% av bestanden har gått ned på 3 generasjoner. Les mere på snl.no/lomvi.
Novembers siste dag var altså dagen. Eksamen i Jegerprøven. Alt det jeg har lært på kurset skulle nå settes på prøve.
Jeg har forberedt meg ved å lese pensum fra perm til perm opptil flere ganger (liten overdrivelse…), lest igjennom regelverket på Lovdata, prøvet tester online og blitt testet muntlig av og diskutert diverse temaer med byråkraten. Det har vært veldig fint å ha en kunnskapsrik jeger i hus!
Pugging…
Men jeg var likevel spent.
50 spørsmål, og man må ha minimum 40 riktige svar for å bestå. Jeg var mest nervøs for spørsmål om våpen/ammunisjon, som er noe jeg over hodet ikke kan noe om (i hvert fall før…) – men av de 8 spørsmålene som touchet dette temaet, hadde jeg 8 riktige!
Byråkratfrue.no 