Da var det selvsagt på tide med østerssmaking igjen. Og da var det på tide for meg å igjen se på, og dokumentere.
Oysters a la The Top.Byråkratfruen drikker champagne.
MEN – jeg har jo nevnt at servicen her var helt strålende… og når restaurantsjefen fikk med seg at jeg ikke spiser østers, sørget han for at kjøkkenet raskt laget en liten amuse bouche til meg: en supergod liten smakebit basert på blekksprut!
Byråkraten dokumenterte min blekksprutopplevelse.
Ellers var byråkratens tilbakemelding på Plazas østers følgende:
«Østers med jalapeño-olje og britiske, grønne epler.»
Fint presentert og godt løsnet fra skallet. Delikat størrelse og konsistens. Første hadde litt lite jalapeño-olje, og noe preg av emmen sjømat.
Den andre hadde noe mer jalapeño-olje, og var frisk, med god tekstur. Fin avslutning, med akkurat passe styrke.
Med passe mengde jalapeño-olje var dette veldig godt. Så hvis vi ser bort fra den første, så var nr to en av de bedre i byen så langt.
Stedet hvor feiringen fant sted var Radisson Blu Oslo Plaza og deres nye, flotte restaurant på toppen av bygget; The Top.
Så vår date night ble til en staycation! 🏩
Plaza.
Første møte med resepsjonen var formidabel, for å si det sånn. En kjempesøt, hyggelig og serviceminded resepsjonist tok oss imot med et smil og fortalte mer om Radisson Reward, mye som jeg ikke hadde fått med meg tidligere. Blant annet at jeg tydeligvis har premium medlemskap, og dermed automatisk blir oppgradert!
Så da var det bare å sjekke inn på vår minisuite i 13. etasje…! 😱🤩
(c) Radisson RewardsA quick tour of the suite…
Før middag ble det tid til å slappe av på sofaen med en bok (og et glass vin…). Selvsagt ble også badekaret testet, for så å teste badekåpen og tøflene (med et glass rosa bobler…). 🥂
Tid til avslapping.
Så var det tid for middag, på toppen av Oslo – i 33. etasje, omtrent 110 meter over bakkeplan. Før vi tok heisen opp 20 etasjer, prøvde jeg å finne og lese noen anmeldelser, men fant dessverre ikke så mange. Aftenposten ga restauranten terningkast 4 i april i fjor, mens den har full pott og altså 5 stjerner på TripAdvisor. 🎲
Jeg må si jeg var litt spent – og hadde ganske høye forventninger.
Vi spiste sesongens 4-rettersmeny:
Kveite sashimi med rødkålkimchi og fersk Wasabi fra Island
Tindvedglasert ørret med hummerbisque med Cognac og sjøasparges
Jospergrillet hjort med karamellisert jordskokkpure og bjørebærsaus
Klementinis med semulegrøt og marshmallow
I tillegg ble det en liten overraskelse før første rett – østers til byråkraten og en blekksprutkreasjon til meg (jeg spiser som kjent ikke østers).
Til sist fikk vi enda en overraskelse: 2 små nydelige petit four hver. 🤩
Rett nr 1Rett nr 2Rett nr 3Rett nr 4Overraskelse 1Overraskelse 2
Lokalet til The Top er ganske så fantastisk! Så høyt oppe, og med vinduer fra gulv til tak, har man en panoramautsikt over hovedstaden. Interiøret er stilig og trendy, med nydelige detaljer – veldig gjennomført.
Litt av interiøret i The Top Restaurant & Bar.
Og maten – den var slettes ikke verst! Det var nydelige smaker i fine kombinasjoner, alt var riktig tilberedt og smaksatt med salt og pepper. Vinene var gode, og passet veldig godt til maten. Dette var rett og slett veldig bra fine dining! Vi ble også svært godt ivaretatt av både restaurantsjefen, og vår servitør – som også var en dyktig sommelier.
Vi ramlet inn på rommet rett før midnatt, og skulle slappe litt av på sofaen før det ble senga. Jeg sovnet selvsagt på sofaen ganske med en gang… 😴
Etter en god natts søvn i en deilig seng, ventet en helt nydelig frokostbuffet. Flott lagt opp og presentert med meget godt utvalg, i tillegg til en liten a la carte-meny. Rett og slett en skikkelig god start på dagen!
Dagens viktigste måltid.
Totalen her vil jeg si var terningkast 5.5 – men siden terningen ikke har halve poeng, runder vi opp til 6. 👌
Byråkraten er mer enn gjennomsnittlig glad i østers. Gode østers, vel å merke. Selv er jeg ikke særlig glad i østers i det hele tatt – og da spesielt den snørrete konsistensen. Men smaken er jo som kjent som baken – delt. Så dette innlegget dedikeres byråkratens forkjærlighet til dette merkelige skjellet.
Bilde av østers fra WordPress gratisbibliotek.
Chez Colin, Oslo
På menyen: Østers tilsatt med champagne mignonette og sitron.Vakkert og enkelt servert.
Byråkratens smaksbeskrivelse:
Nydelig smak av havet – perfekt, akkurat slik østers skal være.
Litt vel malende beskrevet smakte østersene her som en svak bris på en holme ute i havgapet en tidlig, litt kjølig høstmorgen med lett regn. Sa byråkraten lyrisk, før han beskjemmet kikket over bordet, der jeg satt med mitt glass med musserende. Sulten, ventende på den skikkelige maten.
På menyen: Østers tilberedt med champagne-vinaigrette. Det ble servert tre østers i en skål på flingsalt.
Byråkratens dom:
Smaken var av østers som har ligget alt for lenge på benken i romtemperatur. Det var også en hvit saus av noe slag som så litt uappetittlig ut, og ikke tilførte noe av den lovede champagne-smaken. De tre-fire små bitene av sjalottløk smakte lite og var ikke tilstrekkelig til å gi tekstur til østersen. Alt i alt en svært lite vellykket østers. Eller tre.
Siden jeg ikke har noe særlig interesse for østers, var jeg mest opptatt av å ta selfies mens jeg drakk oransje bobler.
På menyen: Østers naturell. Servert på is, med sitron og dill.
I sommer var det på tide for byråkraten smakte på østers igjen – denne gangen var det i Kristiansand. Restaurant Sjøhuset, en av de bedre restaurantene i byen, ligger rett ved vannkanten.
Byråkratens tilbakemelding:
Østersene hadde kraftig sjømatsmak og lukt. Litt overdøvne, nesten som at de hadde ligget litt etter at de blitt åpnet.
Jeg var mest opptatt av å kikke ut over havna og havet. Og drikke litt bobler, selvsagt.
Østers og en skeptisk Byråkratfrue. (c) byråkraten
Arakataka, Oslo
På menyen: Østers.Denne østers ble servert med en sitronbåt og hot saus, laget på gul chili. Den var hot.
Byråkratens tilbakemelding:
Dette var gode østers. Først spiste byråkraten en med bare sitron, for å fremheve østerssmaken. Den hadde en frisk og fin inngang, så litt syre før smaken av en østers som har ligget to minutter for lenge på benken tredde frem. Deretter var den mest preget av å være ganske så salt.
Så til den andre prøvde han hot sausen. Den var i hotteste laget for østers, og overdøvet østerssmaken litt. Det ble likevel en litt frisk inngang, men den lette havsmaken var mindre fremtredende. Det var på den annen side smaken av bittelitt for langtliggende østers. Saltsmaken var også borte, men sausen var rimelig hot, så byråkraten smakte ikke noe av østersen.
Som vanlig var jeg selv mest opptatt av glasset med bobler. Men smakte på hot sausen, da. Og ja, den var hot! 🥂🔥
Østers på Arakataka. Med hot saus. (c) byråkratenEt par bilder fra Arakataka. (c) ByråkratfrueMin favoritt denne kvelden – minidonut med kaviar. (c) Byråkratfrue
Egne østers?
Byråkraten har snakket om at vi burde fange noen østers selv, da selvfanget (eller selvskutt, selvplukket…) mat alltid smaker best. Men så langt har vi ikke kommet enda, så det får bli en annen gang.
Nå er det jo faktisk den tiden på året som det er best å fiske etter østers… faktisk er all sjømat som best nå om vinteren! Så – skjer det at vi plutselig drar på østers-fiske, vil jeg absolutt dokumentere og skrive om det her! 🦪🦪🦪
Vi lever jo nå i en tilværelse uten et normalt kjøkken. Det suger, rett og slett. Men vi vet at vi kommer til å få et strålende fint, kult og moderne kjøkken om noen uker!
Så byråkraten kom på den briljante ideen å kjøpe en Airfryer. Og som den nerden han er, støvsugde han internettet for info og tester for å finne den som var best egnet oss.
Vi landet på Philips Airfryer – i hvit og champagne. Er jo viktig at den ser pen ut. Men mest fordi den landet høyt på testene, og også fordi den fantes tilgjengelig (én igjen…) på Alnabru!
(c) Philips.no
Airfryer test #1
For å teste den for første gang, inviterte vi oss selv hjem til byråkratens søster. Det skulle bli kyllingvinger, marinerte kyllingklubber og småpoteter med crispy skinn.
Resultat:
Supergode kyllingvinger! Kyllingklubbene var inne i fryeren litt for lenge – så da lærte vi at vi kan stole på hva den mener er best… Potetene ble bra, men ikke perfekte, så disse må vi jobbe videre med.
Byråkraten hadde stjerner i øynene!
Kyllingvingene preppes…Ferdige kyllingvinger!
Airfryer test #2
Så var det på tide å teste den hjemme i vårt vaskerom/minikjøkken.
Denne gangen skulle vi lage fersk skrei med sprøstekt bacon og poteter. Tilbehøret ble enkelt (pga. vårt ikke helt velutstyrte «kjøkken»…) – erter tilberedt i micro, ferdig fiskesaus fra Jacobs (varmet i micro), sitronskiver og raspet grønt eple i sitronsaft.
Ingredienser.Litt forberedelser.
Resultat:
Baconet ble helt supert – veldig sprøtt og godt! Potetene likeså, de ble i tillegg vendt og stekt i baconfettet.
Denne typen Airfryer har en smart funksjon som gjør at den selv beregner tiden og temperaturen for tilberedelse av innholdet. Man kan velge å stille den inn på poteter, fisk, fjærkre eller kjøtt. Vi brukte den funksjonen både på potetene og fisken.
Fisken ble veldig god – men vi tok den ut ganske lange før tiden var ute fordi vi syntes fisken så og virket ferdig. Skinnet var ikke sprøtt, men fisken – synes jeg – var nesten perfekt. De to ekstra stykkene av fisken, som det ikke var plass til i første omgang, la vi inn og lot gå tiden ut som maskinen ønsket. De kom ut med greit sprøtt skinn og litt overstekt – men fortsatt veldig god – fisk.
«En smak av Paris i Oslo». Slik beskriver de seg selv på sin hjemmeside. Jeg har dog aldri vært i Paris – selv om jeg har vært flere ganger på flyplassen Charles du Gaulle – så jeg kan ikke si om utsagnet stemmer eller ikke.
Brasseriet åpnet i 2021 og har fått ganske bra kritikk av de offisielle restaurantanmelderne, men litt variert på TripAdvisor. Restauranten ligger i Topphem sine gamle lokaler, der byråkraten og jeg spiste et meget godt måltid før pandemien. De som står bak Cru og Ludo er de som har åpnet Coucou.
Lokalet er åpent og moderne, med flere småbord. Åpen kjøkkenløsning gir god stemning; kan faktisk tenke meg at dette kan minne om en liten travel fortausrestaurant i Paris…
Nok om det. Jeg testet altså ut et fransk brasserie i Oslo UTEN BYRÅKRATEN!
Men jeg hadde en god unnskyldning: det var pga jobben min. Jeg var nemlig invitert av Atout France, et markedsføringsselskap for Frankrike, og Alpes su Sud, de sørlige franske alpene, på middag og presentasjon.
Du vet du har kommer til et fransk brasserie når det første du møter er en vogn med østers og champagne.
Som vanlig på disse franske brasseriene vi har besøkt, valgte jeg fisk. Denne gangen var det piggvar som var hovedingrediensen, og den ble servert med sopp, spinat, en fløyelsmyk potetpuré og en nydelig beurre blanc med vin jaune (tydeligvis en typisk vin fra Jura i Frankrike, googlet jeg etterpå).
Jeg spiste opp alt. Så det eneste jeg kanskje kan peke på, er at porsjonen da sannsynligvis var litt liten. Alt-i-alt var retten også kanskje et halvt hakk for salt. Men jeg er godt fornøyd, altså!
Før.Etter.
Og jobbmessig var det absolutt en fin kveld. Jeg lærte mer om de sørlige franske alpene, og tenker området absolutt kan være en mulig destinasjon for flere av våre kunder. I tillegg var det jo veldig hyggelig å treffe kollegaer fra bransjen – så dette var absolutt en fin kveld!
Og jeg kan godt tenke meg å besøke Coucou igjen. Men da gjerne med byråkraten.
Ramen – japansk suppe med diverse grønnsaker og protein – har blitt kjempepopulært i det siste. Flere og flere ramen-steder popper opp i byen, og vi har testet ut et par av dem.
I dag prøvde jeg å lage ramen hjemme!
Jeg hentet inspirasjon fra flere oppskrifter online, og fra de jeg har spist ute på restauranter.
Ingredienser jeg brukte:
Ørretfilet
Brokkolini
Rødløk
Chili
Fersk ingefær
Gulrot
Vårløk
Egg
Nudler
Ørretrogn
Shoyu Ramen, ferdiglaget suppe fra Jacobs
Ingredienser.
Ørretfileten måtte jeg først fjerne skinnet fra (og et par bein, før jeg kuttet den i mindre biter. Gulroten kuttet jeg i Julienne-lignende biter og brokkolini i små buketter. Løken ble til halve ringer, chilien og ingefæren i småbiter, og vårløken i små ringer.
Så kokte jeg det som skulke kokes: Nudlene kokte i ca. 5 min (brukte ikke kyllingkrydderne som fulgte med), Ramen-suppen skulle opp i kok, eggene skulle kokes (med ikke helt stiv plomme) og brokkolini dampes.
Kutting og kokkelering.
Så var det dette med timing da…
Det klarte jeg selvsagt ikke helt å få til. Eggene kokte for lenge og brokkolinien ble dampet for lenge. Glemte attpåtil å legge på eggene når alt var ferdig..!
Jaja. Det ble godt likevel. Gulrøttene ga fin tyggemotstand og chilien og ingefæren ga suppen litt ekstra sting. Rognen ga den litt ekstra salt.
Alt-i-alt ble det ganske godt – men min hjemmelagde ramen har forbedringspotensiale. Så det er et lite stykke igjen til jeg er ramm på ramen.
Ramen a la Byråkratfruen.
Japansk inspirasjon
Japansk mat er ikke bare sushi! For drøyt et år siden laget vi japanske pannekaker – okonomiyaki – det var sykt godt!
Sist lørdag var vi invitert på middag til et vennepar, som arrangerte en vennekveld. Tanken bak var at hver middagsgjest (inkludert vertskapet) skulle lage en rett slik at det ble til et stort festmåltid.
Med 8 gjester rundt bordet ble det altså 8 retter!
Kveldens meny:
«Pyntet prinsesse fra åpent hav» – Laksetartar
«Flink bisk» – Sjøkrepsbisque med gulrøtter julienne
«#Toskekos» – Ovnsbakt torsk med potetpuré og smørsaus
«Aldrigjortfør» – Cevice av laks
«Mongolsk fast food» – Bifftartar med vaktelegg
«Når gode råd er dyre» – rådyrytrefilet med potetfondant, gulrotpuré og morkelsaus
«Natt i fjøset» – Norsk ost og kjeks
«Danserinnens syrlige bassilusker» – Pavlova med basilikumsaus
Jeg var nr 2 i rekkefølgen og retten min var altså sjøkrepsbisque. Byråkraten har laget denne mange ganger til meg, men denne gangen var det altså jeg som laget suppen – fra rensing av sjøkreps til servering. Med mye og god hjelp fra byråkraten, selvsagt! Oppskriften til denne nydelige (hvis jeg får lov å si det selv…) kommer fra selveste Bent Stiansen på Statholdergaarden. Byråkraten har dog gjort den litt mere til sin egen ved å legge til litt chili. Jeg fulgte byråkratens eksempel, og må si at jeg ble meget fornøyd med resultatet – og det tror jeg resten av middagsgjestene også ble!
I byråkratens familie, og hos mange andre, er det tradisjon å spise lam på påskeaften. Påskelam. I år, siden byråkraten og jeg skulle ha ansvar for middagen, gjorde vi om på tradisjonen og tilberedte selvskutt rådyr i stedet.
Til forrett hadde vi fått tak i flotte grønne og hvite asparges fra Tjøme kolonial, som vi dampet. Til aspargesen serverte vi smilende vaktelegg fra Torød Vaktelverperi, og hjemmelaget hollandaise etter en oppskrift fra Modernist Cuisine. Vi drakk en nydelig amerikansk chardonnay til.
Påskebordet er dekket.Forretten er servert.
Hovedretten besto altså av rådyr; nærmere bestemt rådyrlår. Til dette serverte vi potetpuré, glaserte gulrøtter, rosenkål med bacon og rødvinssaus med viltkraft fra det samme rådyret. Til drikke ble det en spansk vin fra Rioja (fra Marques de Riscal, som besøkte i januar 2020).
Rådyrlåra tilberedes – del 1.
Rådyrlåra ble først beina ut. Så laget byråkraten en paste av friske urter, hvitløk og olivenolje, og fylte låra med dette, og surret de sammen. De ble så brynet lett på grillen før de ble satt i ovnen med steketermometer i seks timer. En halv time før servering ble de brunet ytterligere på grillen igjen for å få den skikkelige og gode stekeoverflaten.
Rådyrlåra tilberedes – del 2.
Tradisjonen tro ble det hjemmelaget sjokoladekake a la svigerfar til dessert, akkompagnert av portvin. Dette glemte jeg å dokumentere med bilder, vel belåten som jeg jo var!
Hemmeligheten bak saftig og god kylling er sous-vide!
Endelig er byråkraten og jeg i gang med litt matprosjekter igjen – selv om det foreløpig ikke er noen store eller ekstravagante prosjekter. Men man må jo re-starte et sted.
Vi har ikke hatt middagsgjester på en stund nå, og denne gangen var det altså kun byråkraten og meg selv som sto på gjestelisten. Dessuten var det hverdag, så vi laget kun hovedrett – men med flere elementer, selvsagt.
Vakkert hverdagsantrekk.
Dette laget vi:
Kyllingbryst med rosmarin og hvitløk. Ca en time i sous-vide, og så grilling etterpå for å få farge og ikke minst smak.
Potet- og sellerirotpuré. Vi kokte selleriroten og potetene sammen, men noterte at det er bedre å koke de hver for seg pga at den ble litt for løs (pga vann fra selleriroten). Smør, litt fløte og revet muskatnøtt.
Glaserte gulrøtter. I sous-vide i ca 20 min med sukker, smør og en klype salt. Sausen fra vacuumposen kokes ned til sirup, og gulrøttene tilsettes helt til slutt.
Kraftbasert hvitvinssaus. Sjalottløk, hvitløk, rosmarin. Hvitvin, kyllingkraft fra Jacobs og fløte, og så litt umami (Soppgleder, Worchestersaus). Vi brukte også brun maizena til slutt for å få den litt tykkere.
Ingredienser.Saus in the making.Kylling klar for sous-vide.Ferdig sous-videt kylling.Kyllingen grilles.
Dette ble skikkelig bra!
Nå er det bare å håpe at vi kommer inn i en god periode med flere matprosjekter igjen – store, så vel som små!
Som kjent kom valpen vår Gaia inn i livene til byråkraten og meg i begynnelsen av september i fjor. Vi hadde vår siste date ute på restaurant samme uke, og har altså ikke vært på date siden. Det er jo litt vanskelig å la en liten valp være hjemme alene. I tillegg, i forbindelse med at hun har blitt litt eldre og vi har jobbet med at hun skal lære seg å være alene, så har det vært delvis nedstengning i samfunnet og dermed stengte restauranter.
Men nå har vi altså endelig vært på date!
Vi har gått til innkjøp av «baby cams», som gjør det enklere å følge med på Gaia mens vi er borte. I tillegg valgte vi å teste en nærliggende restaurant – ca 300 m fra der vi bor.
Hovedentréen oppe på Økern Portal.Molto Trattoria, lånt fra deres Facebook-side.
Molto Trattoria er en italiensk restaurant i Økern Portal. Moderne sted men med klassiske italienske retter på menyen.
Både byråkraten og jeg valgte carpaccio til forrett og risotto til hovedrett. Til dette delte vi en god flaske rødvin fra Chianti-regionen i Toscana.
Dette var en godt måltid, fine og gode smaker og – for meg – passe størrelse på porsjonene. Byråkraten syntes kanskje de var litt små… Det var hyggelig og service-innstilt personale, som også bidro til at vi fikk en meget fin date night!
Hit kommer vi garantert tilbake!
Endelig på date – og endelig med høye heler på! Valget falt på den norske designeren Monica Stålvang.
Byråkratfrue.no 