Hva mener egentlig regjeringen med «nødvendig reise»?
Dette er nok opp til hver enkelt å tolke, får man tro mange man snakker med, og når man leser om folk som reiser nært og fjernt, i hytt og pine. Men vi prøver å holde oss til de rådende reglene, og har holdt oss hardt i skinnet hele veien. Selv om det er forbanna tøft og kjipt til tider.
Byråkraten og jeg har siden jul vært utenfor Oslo kommunes bygrense 3 ganger. Den ene gangen traff jeg en hundevalp til venninna mi i nabokommunen, og den andre gangen var vi i Lier og hentet en skiboks til bilen, og i påsken var vi på dagstur til Vestfold for utendørs grilling.
Jeg må kanskje legge til at jeg frem til dags dato ikke har truffet min mor på nesten halvannet år, og mine søsken med familier har jeg ikke sett på ca. 1 år og 3 måneder. Hele familien min bor i Sverige, og jeg savner dem alle så inderlig. Men det er likevel godt å vite at byråkraten sin familie i hvert fall bor i samme land som oss – selv om vi ikke treffer dem noe særlig, på grunn av smitterisiko.
Vi følte derfor at når byråkratens lillesøster disputerer i Trondheim; da er det definitivt en nødvendig reise.
Så vi reiste.
For å unngå unødvendig kontakt med fremmede underveis, kjørte vi. Og hadde med oss niste.
Høydepunktet under den korte helgen i Trondheim var selvsagt disputeringen med påfølgende middag på To rom og kjøkken. Det må også sies at der hadde de virkelig tatt smittevernet på alvor. Vi hadde et stort, eget rom med langbord, slik at de ulike kohortene (med til sammen syv personer) holdt minst to meters avstand til hverandre.
Men vi fikk også med oss litt annen moro:
- Joggende sightseeing i regnvær (dette ble ikke byråkraten med på…)
- Kort vandring til gapahuk i marka med pølsegrilling og lek med hund
- En herlig roadtrip i vakre Norge
Bakklandet 
Nidarosdomen 
Pølsegrilling på bål 
Norske redningshunden Clio 
Dovrefjell i sol 
Dovrefjell i skumring
Denne lille turen ut av Oslo og det litt monotone livet med hjemmekontor vil både byråkraten og jeg leve lenge på. ❤️
