Hundeliv, Jakt

Fjelltrening

Vinterprøven på Røros.


I fjor høst, da jeg var på en jobbreise, var byråkraten på Røros med Gaia, og deltok i treningspartiet på Rørosprøven og den «Gyldne Fuglehunden». Den gang kom Gaia bort i ryper og begynte så smått å skjønne at dette er greia. Det var utrolig lærerikt, både for Gaia men også for byråkraten!

Utover høsten har vi hatt veldig få men bra – men også noen litt uheldige fuglesituasjoner, og veien til å få Gaia til å ta stand er veldig lang, vanskelig og trøblete. Så sørget byråkraten for at vi fikk plass på treningspartiet på vinterutgaven av Rørosprøven. Flaks! Og denne gangen kunne også jeg være med.

Vi kom frem til Røros sent fredag kveld etter en lang, snøfylt og glatt kjøretur fra Rasta. Etter en kjapp matbit i hotellets lobbybar ble det organisering og pakking av sekk.

Lørdag morgen startet eventyret.

Ved Storwartz Leirskole oppe på Rørosfjellet var det først samling og en kort gjennomgang om hvordan dagen ble lagt opp. Det var 10 ekvipasjer med på partiet vårt (i tillegg til at instruktøren hadde med seg to hunder, som tilfeldigvis var bretoner begge to!), og hundene skulle slippes i par á ca. 20 min.


Så startet skituren ut på vidda. I strålende vakkert vintervær!

Gaia måtte vente helt til sist til det var hennes tur til å prøve å finne fugl. Hennes makker var en ung irsk setter. Gaia kjeftet litt på sin makker når hun kom for nære, så det viste seg at vår Gaia kanskje har begynt å skjønne at hun er på jobb når hun er på fjellet? Uansett så fant hun ikke fugl, men hun fant i hvert fall en rypedokk!


I andre slipp ble Gaia sluppet med en nesten voksen irsk setter. Denne gangen jobbet hun mer systematisk og søkte etter fugl både til høyre og venstre, og luktet ekstra ved små fjelltre og buskas. Så fant hun en rypedokk igjen, og like etter enda en! Dessverre ingen fugl, men nesa hennes er det ikke noe galt med!

Så var det på tide med en god pause. Gaia satte seg for en gang skyld pent og snilt i Jervenhiet sitt. Dette har hun tydeligvis også skjønt er ganske digg!


I siste slipp fikk Gaia løpe med en av de erfarne bretonene. Det ble ikke noe fugl denne gangen heller, men det var godt med krutt igjen i vår fine Gaia, og hun jobbet på som en helt!

«Stor jeger i liten kropp» er det man ofte sier om breton. Og det stemmer virkelig på Gaia!

Dessverre var det lite fugl i fjellet, som kan bero på flere ting. Vi så noen, og en ung engelsk setter fant faktisk fugl og tok til og med stand. Jeg tenker at vi bare hadde litt uflaks med slippene til Gaia.

Men uansett var dette en ekstremt lærerik dag! Vi så Gaias utvikling og fikk gode tilbakemeldinger fra instruktøren – som i tillegg var imponert over hennes driv og at hun virket utrøttelig.

Lykkelige og fornøyde dro vi tilbake til Rasta igjen, med masse inspirasjon i bagasjen!


Hva er så en jaktprøve?

Wikipedia forklarer:

«En jaktprøve er en konkurransedrevet aktivitet der hunder konkurrerer mot en gitt standard eller mot hverandre for premiering. Jaktprøven har som hensikt å vurdere en hunds jaktlige egenskaper mot en fastsatt standard og opp mot andre individer.»

Tror neppe jeg hadde klart å forklare det bedre selv…

I Norge finnes både «Høyfjellsprøve» og «Lavlandsprøve» for stående fuglehunder, der man deler inn deltakerne i tre klasser: UK (unghundklasse; opptil 24 måneder), AK (åpen klasse; minimum 24 måneder gammel hund) og VK (vinnerklasse; her må hunden ha vunnet 1. premie i AK samme år, de to tidligere årene eller være tidligere premiert i VK).

Høyfjellsprøven foregår i fjellet og det er i hovedsak rype hundene prøves på, mens på en Lavlandsprøve er det ofte utsatt fugl som fasan og rapphøne.

I tillegg til disse to prøvtypene finnes Skogsfuglprøve, Kombinertprøve og Apportbevisprøve. Sist men ikke minst arrangeres det også sk. Høystatusløp, som da er Norgesmesterskap, Cuper og Derby.


Hverdagsliv, Løping, Ski

Rekognoseringshelg

Lærer det nye nabolaget å kjenne.


Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.

Rekogniseringsjogg

Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!

Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.

Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…

Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!


Gåtur med cafébesøk

Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!


Fjellskitur

Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!

Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…


Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Drømmekjøkkenet #1

Kjøkkenet begynner å ta form…


Å leve uten et fullverdig kjøkken, når man er glad i å lage mat, er litt av en utfordring… Faktisk er det ganske jævlig, for å si det på godt norsk. Det har gått mye i Fjordland og annen ferdigmat.


I mitt første innlegg om vårt nye hus skrev jeg også om at kjøkkenet skal totalrenoveres. Det originale kjøkkenet fra 1988 ble demontert allerede dagen etter overtakelse.

Vi har nå kommet et godt stykke på vei i renoveringen!

Vegger og tak har blitt revet. Rørlegger har lagt inn nye rør og klargjort for installering av Quooker. Elektriker har trukket nye kabler og satt opp mange flere stikk samt klargjort for takspotter fra Marbul. Vi skal i tillegg ha pendellamper fra Marbul i karnappvinduet.

Så har vegger og tak blitt satt opp igjen, og det er nå klargjort for maling. Det er skikkelig spennende å se vårt nye kjøkken vokse frem!

Kjøkken med vegger.

Underveis har vi vært innom IKEA utallige ganger (også her har det blitt påfyll av energi, i mangel på et ordinært kjøkken…), og deres tegneprogram har blitt brukt både hjemme og sammen med IKEAs eksperter. Frontene blir «Upplöv» i matt svart/antrasitt.

Vi har etter mye research landet på en kjøkkenbenk av komposittstein (Starlight White). Til gulv blir det lys eik, men i laminat, da dette tåler mye mer enn parkett.

Vårt kjøkken. Sånn ca i hvert fall.

Hvitevarer har vi kjøpt selv ved flere anledninger i løpet av høsten og vinteren, og har fått meget bra saker til gode priser. Per i dag står hvitevarene pakket inn i plast midt på stuegulvet…

Nå gleder vi oss til til fortsettelsen!


Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Den store flyttedagen

Vi har nå kommet i hus.


Og det er KAOS. Mildt sagt.

I mitt hode hadde jeg en litt rosenrød tanke om at alt ville være perfekt fra dag én. Men siden vi ikke har noe kjøkken enda, og alle hvitevarer står hulter til bulter med stuemøbler i stua er det ikke akkurat perfekt.

Og stua er ikke malt, ikke gangen og trappa heller. Og kjøkkenet er uten vegger og tak…


I andre etasje er ikke soverommet og vårt planlagte walk-in-closet ferdig. Faktisk er jobben her ikke påbegynt en gang.

Og her er det et eske-kaos, kan man si…


Per nå har vaskerommet i kjelleretasjen blitt til et kombinert vaskerom og midlertidlig mini-kjøkken. Det ene gjesterommet har blitt tv-stue med en mini-tv (vi er vant til en 75-tommer…). Gjesterommet er kaos.


Så. Det er et kaos uten like. 😱

Men det blir bra til slutt. ❤️


Hverdagsluksus

Libanesisk vinsmaking

Libanesisk vin på sitt beste.


Under pandemien kom byråkraten over flere årganger av samme libanesiske vin fra Gaston Hocher: Chateau Musar 2002, Chateau Musar 2001 og Chateau Musar 1996. Byråkraten har vært FN-soldat i Libanon og har en liten forkjærlighet for landet. Og det er vel minst sagt imponerende at de i er krigsherja land kan lage vin av så høy kvalitet.

Disse flaskene fant vi nå frem, når vi drev og pakket for å flytte til det nye huset vårt…


Så da var det bare å invitere seg selv til fetteren min (som også er glad i vin…) for å prøve disse flaskene! Fetteren min laget en god pastarett og duket opp med flere gode oster. Det lå an til å bli en skikkelig koselig kveld!

Dessverre var korkene til de fleste flaskene ikke bra. De smuldret og dette tydet da på at innholdet kunne ha blitt oksidert og ikke ville smake som det skulle.


Vi startet med den yngste – årgang 2002. Den snakte veldig bra! Så gikk vi over til 2001, to små flasker. Mere og «tyngre» smak, men vi merket at vinen i den ene flasken hadde begynt å oksidere, så den måtte vi dessverre droppe å drikke da den ikke smakte bra (og mesteparten av korken smuldret opp). Flaske nr to var bedre!


Så avsluttet vi med den eldste årgangen – 1996. Begge hadde dårlige korker, men de smakte fint; men var litt på grensa til å oksidere.

Så – litt ymse kvalitet på årgangene, men for en fin kveld det var!

Les gjerne mitt tidligere blogginnlegg om vårt matprosjekt «Meze fra Midtøsten» – da drakk vi også libanesisk rødvin!


Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Gammelt nytt

«Someone’s trash is someone else’s treasure.»


Da har vi fått nøklene til VÅRT NYE HUS!


Nytt for oss altså. Selve huset er ikke så nytt, det er fra 1988. Så det er noen ting som må gjøres – her er vår prioriteringsliste:

  • Nåværende kjøkken skal rives, og vi skal bygge det opp igjen på nytt – akkurat slik vi vil ha det. Men det blir nok noen kompromisser mtp rommets utforming.
Kjøkkenet demonteres.

  • Stue og spisestue må males. I dag er spisestuedelen malt, men tak og vegger i resten av rommet er i originalfargen furu. Det blir MYE furu…
  • Gang og trappeløp samt trapp skal males. Gangen er i dag malt og er ikke så verst, men vi ønsker et mer helhetlig inntrykk. Veggene i gangen har trepanel men disse lar vi være i denne omgangen.
Spisestuen og stuen.

  • Hovedsoverom i overetasjen må fikses. Her skal vi bygge igjen en dør til et mindre soverom, og slå ut en ny åpning i veggen mellom det lille- og hovedsoverommet. Det lille soverommet skal altså bli en walk-in-closet!
  • Punktet over gjør at vi må male gangen i overetasjen. I tillegg bør Gaias rom, som også ligger i denne etasjen, males.
  • Badet i overetasjen må renoveres. Dette er fra når huset ble bygget, så lever litt på lånt tid. Når alt over er gjort får vi se hvor lengt pengene rekker…
Overetasjen…

  • Kjelleretasjen har et gjesterom og en kjellerstue, som etterhvert må males. Vi bør også legge noe enkelt gulv i de to bodene her. Dette må vi nedprioritere i denne omgangen. Men vi har i hvert fall sørget for at det har kommet en sofa hit. En sovesofa, vel å merke.

Color me MAD…

Å finne riktig farge til riktig rom i denne fargejungelen er ikke lett…

Tidligere i høst tipset byråkratens søster oss om å kontakte Jotun fargeekspert, for råd til farger til stue/spisestue, gang, trappeløp og kjøkken. Dette var et godt tips! De var raske å svare og kom med fine forslag.

Etter overtakelsen dro vi rett på Maxbo for å få tak i fargeprøver, og så videre til IKEA for å sjekke hva som ville funke sammen med kjøkkenskap og -benkeplate vi har tenkt oss.


Winter Wonderland

Omtrent samtidig som vi tok over huset vårt, kom også vinteren. Sånn skikkelig. Poff, sa det, og vipps var landskapet fint et Winter Wonderland med drøyt 20 cm kald og hvit puddersnø.

Så da var det bare å sette i gang med måking! En fin treningsøkt det, altså.

Misforstå meg rett her – jeg elsker vinter og snø! Og vår lille krabat er skikkelig glad i snøen også. Omtrent rett utenfor døren vår ligger Østmarka, så her er det enorm plass å boltre seg på. Gleder meg til masse turer her, både på ski og på beina!


Rett før jul går første del av flyttelasset. Da flytter vi alt det som står i det leide minilageret. Så kommer maleren innom for befaring, og vi skal enda en tur på IKEA for kjøkkenplanlegging.

Ikke veldig mye julefred for oss å få altså – men det er virkelig spennende tider!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Byråkratfruens kennel vol. 2

Brorsan og tante Lea på besøk.


Tidligere i år passet vi på to dansk-svenske gårdshunder en ukes tid. Selv om disse to små krabatene ikke har samme energinivå som vår Gaia, så merket man at det krever en god del ekstra med tre hunder kontra én.

Sist helg – men kun et døgn – passet vi på Gaias bror Loke, og hadde i tillegg besøk av jack russel terrieren Lea, eller tante Lea, på 5 år (og hennes matmor).


Vi var litt spente på å se hvordan dette ville utspille seg, og det var ikke akkurat en «walk in the park» hele tiden. Loke har et energinivå av en annen verden i tillegg til å være tenåringsgutt, men det viset seg at Lea har en tålmodighet av en annen verden, noe som hjalp veldig når Loke la sin elsk på henne. Gaia var ganske på Lea til tider, hun også, altså.

Vi startet dagen med å treffe Loke med matfar i Nittedal slik at de fikk løpe fritt i skogen rundt hytta til Lokes matfar. Godt å få utløp for all energi!


Tilbake i Oslo ble det en liten ettermiddagstur og en kveldstur med alle sammen, etter at Lea med matmor hadde kommet. Inne var det først litt mye å holde styr på, og de måtte separeres en stund, men alt i alt gikk dette langt over forventning bra!


Morgenen etter fikk alle hver sin morgentur alene, og så var det kos og avslapping i sofaen, i lenestol, i bur, på fanget, på gulvet…

Mens byråkraten og Gaia kjørte Lea med matmor til toget, tok jeg med Loke på en lengre tur i nabolaget.

Fin avslutning på denne «kennel-helgen»!


Hundeliv

Unghundfremvisning

Gaia is showing off!


Norsk Bretonklubb arrangerte valpe- og unghundskue i helgen. Dette var en lavterskel-utstilling for valper (4-6 måneder og 6-9 måneder) og unghunder (9-15 måneder og 15-24 måneder). Totalt var det 36 små bretoner påmeldt.

Gaias bror Loke skulle være med på unghundfremvisningen, og da måtte jo Gaia stille også. Hun (og broren hennes, selvsagt) har akkurat bikket 16 måneder, og måtte altså stille i klassen «unghund 15-24 måneder». Det var 5 hunder påmeldt i hver av våre klasser.


Dette var Lokes første utstilling – og han gjorde det veldig bra! Han fikk HP (hederspris) og kom på 3. plass i klassen sin!


Gaia gjorde det bra, hun også. Dette var hennes andre utstilling – hennes første var i sommer i Sauda, på Bretonklubbens Landstreff. Hun fikk ikke HP men kom på 3. plass i klassen sin! Vi er godt fornøyde og vi vet jo at vi har verdens beste og fineste hund uansett. ❤️

Gaias kritikk

  • Breton av god type.
  • God over- og underlinje.
  • Ønskes noe kraftigere benstamme i forhold til kroppen.
  • Godt hode.
  • Litt kileformet i snuteparti.
  • Bra pigmentert.
  • Litt lavt ansatte ører.
  • Godt gemytt.

Dette var en kjempefin dag – selv om det ble litt venting i kaldt og litt surt vær. Men det var bålpanne og gratis pepperkaker – og ikke minst mange hyggelige folk, og mange fine hunder! 🐶


Siste nytt
til innboksen din!


Hus og hjem

Ikke akkurat stressless…

Nytt hus. Nye muligheter.


Jada. Vi har kjøpt hus!

Når jobbstressen akkurat har lagt seg (nuvel….) er det like greit å legge til et nytt stressmoment i livet. Så da gikk vi hen og kjøpte oss hus, og da ble det selvsagt straks et stressmoment med å selge leiligheten vår! 😱


Huskeliste for salg av leilighet:

  • Finne en megler
  • Booke minilager for mellomlagring
  • Freshe opp leiligheten; herunder profesjonell boligstyling, demontering av div skap og hyllesystem og maling…
  • Ordne med flytting av div møbler, utstyr og esker til minilager
  • Finne vaskefirma for visningsvask
  • Takstmann må komme
  • Fotograf må bookes
  • Sikkert noe mere jeg har glemt…

So far so good! 😅

Etter møte med tre meglere landet vi på det lokale EIE-kontoret. Via dem fikk vi raskt kontakt med et flyttebyrå, med et boligstylingfirma og maler. Minilager leide vi i nærheten.

Vik Boligstyling kom på befaring og sa hva som måtte fjernes av møbler osv, og mente også at stua burde males. Dermed måtte bokhylla – som var fastmontert i veggen – bort. Vi hadde litt av en jobb foran oss, altså…

Det ble INTENS jobbing med pakking og omrokkering av møbler og esker. Kjellerbod måtte tømmes og ting derifra flyttes til minilager. Bokhylle i stua og garderobeskap i et av de ekstra soverommene måtte demonteres; hylla ga vi bort mot at mottaker gjorde mesteparten av jobben.

Kjellerboden tømmes…

Så kom malerne og gjorde en superbra jobb med sparkling, maskeringsteiping og to strøk. Resultatet ble veldig bra!

Og min helt byråkraten har virkelig stått på!

Han har jobbet dag og natt, og ikke minst støttet meg når jeg har følt at vi har tatt oss vann over hodet og ikke trodd vi ville komme i mål. Noen små angstanfall har det vært, altså. Jeg har selvsagt pakket og stått på jeg også, men har nok vært mere skeptisk og kjent mere på tidspresset enn byråkraten. Har nok ikke helt hentet meg inn etter den sinnsykt travle jobbperioden jeg har vært igjennom tidligere i høst.

En uke hadde vi til rådighet for å rekke vårt tighte tidsskjema. Og vi fikk det til! 🙌


Her er noen bilder av det ferdige resultatet. Byråkraten og jeg kjente knapt igjen leiligheten vår, men den ble jo innmari lekker, ikke sant?

Vi har hatt utrolig mye hygge i leiligheten, og vi har mange ganger priset oss lykkelige for at vi rakk å ha innflyttingsfest rett før nedstengningen. Vi hadde jo skapt en leilighet for hygge og sosial matlaging med familie og venner. Litt vemodig å skilles fra vårt første hjem, som vi sakte men sikkert har skapt sammen…

Men – det som gjensto var å krysse fingrene for at også selve salget skulle gå bra! 🤞

Vik Bolistyling har gjort en formidabel jobb!

Og gjett hva?

Vi fikk solgt. Det var ikke veldig mange på visning, men man trenger egentlig bare den ene som er interessert – og det fikk vi.

Så nå kan vi puste ut, senke skuldrene – og faktisk ta et glass bobler! 🥂


Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.