Hundeliv

Unghundfremvisning

Gaia is showing off!


Norsk Bretonklubb arrangerte valpe- og unghundskue i helgen. Dette var en lavterskel-utstilling for valper (4-6 måneder og 6-9 måneder) og unghunder (9-15 måneder og 15-24 måneder). Totalt var det 36 små bretoner påmeldt.

Gaias bror Loke skulle være med på unghundfremvisningen, og da måtte jo Gaia stille også. Hun (og broren hennes, selvsagt) har akkurat bikket 16 måneder, og måtte altså stille i klassen «unghund 15-24 måneder». Det var 5 hunder påmeldt i hver av våre klasser.


Dette var Lokes første utstilling – og han gjorde det veldig bra! Han fikk HP (hederspris) og kom på 3. plass i klassen sin!


Gaia gjorde det bra, hun også. Dette var hennes andre utstilling – hennes første var i sommer i Sauda, på Bretonklubbens Landstreff. Hun fikk ikke HP men kom på 3. plass i klassen sin! Vi er godt fornøyde og vi vet jo at vi har verdens beste og fineste hund uansett. ❤️

Gaias kritikk

  • Breton av god type.
  • God over- og underlinje.
  • Ønskes noe kraftigere benstamme i forhold til kroppen.
  • Godt hode.
  • Litt kileformet i snuteparti.
  • Bra pigmentert.
  • Litt lavt ansatte ører.
  • Godt gemytt.

Dette var en kjempefin dag – selv om det ble litt venting i kaldt og litt surt vær. Men det var bålpanne og gratis pepperkaker – og ikke minst mange hyggelige folk, og mange fine hunder! 🐶


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Ekeberg

«Voffens vakreste eventyr» – igjen!


I våres deltok Gaia og jeg på vårt første «hundeløp» – VOM Dogrun Frognerparken. Det var kjempeartig og Gaia gjorde det veldig bra.

I dag ble VOM Dogrun arrangert igjen, og vi stilte selvsagt opp på startstreken denne gangen også!

Siden i våres har vi trent mere på løping, og Gaia har blitt flinkere til å faktisk løpe, og ikke være altfor opptatt av andre mennesker, syklister og hunder… Vi har løpt (jogget) både på gang- og sykkelstier i bymiljø, i parker, og på grusveier og stier i marka.

Gaias løpetrening siden mai:

  • 15. juni – 5.04 km i Oslo
  • 20. juli – 3.65 km i Orsa, Sverige
  • 21. juli – 3.44 km i Orsa, Sverige
  • 26. juli – 5.16 km i Orsa, Sverige
  • 27. juli – 3.84 km i Orsa, Sverige
  • 28. juli – 6.90 km i Orsa, Sverige
  • 31. juli – 5.42 km i Orsa, Sverige
  • 1. aug – 6.04 km i Oslo
  • 3. aug – 4.24 km i Oslomarka
  • 22. aug – 5.07 km i Oslomarka
  • 1. sept – 3.37 km i Oslo
  • 5. sept – 6.35 km i Oslomarka
  • 11. sept – 5.07 km i Oslo
  • 4. okt – 5.15 km i Oslo
  • 5. okt – 6.39 km i Oslo

Så – denne gangen stilte vi i klassen «Dogrun», dvs løping langs en 7 km lang løype (eller; to runder av en 3.5 km lang løype). Start og mål var på Ekebergsletta.


Rett før og etter at startskuddet hadde gått var Gaia mildt sagt crazy. Så mye folk, så mange hunder… Den første halve kilometeren, på sletta langs med Ekebergveien, løp Gaia hele tiden i små sirkler… og ville helst av alt hilse på alle hunder. Det var jo SÅ STAS å ha så mange hunder rundt seg på en og samme gang!


Etterhvert roet hun seg og vi fikk faktisk løpt, jogget og gått hele løypa. Noen små stopp underveis ble det, for at Gaia skulle få drikke og gjøre sitt fornødne. Andre runden gikk enda litt bedre!


Vel i mål fikk vi medalje og Gaia fikk vann og smaksprøve på vomballer. Både byråkraten og jeg er veldig stolte av spesielt Gaia sin innsats (er litt stolt av egen innsats også…).

Kort sagt en veldig fin dag, er herlig arrangement!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv, Jobb

Miniferie på Beitostølen

Siste sommerhelgen i 2022?


Jobbhverdagen har startet igjen – men før stresset tar helt overhånd, valgte vi å ta en langhelg på Beitostølen. Det er mange år siden sist jeg var der, men jeg har kjørt gjennom stedet mange ganger. Det var altså på tide å bli litt bedre kjent med denne delen av fjell-Norge.

For min del startet langhelgen med litt jobb. Jeg fikk en visning på Radisson Blu Mountain Resort og hadde et møte med Beito Aktiv, som også viste meg rundt i klatreparken og i deres camp.


Men så var det endelig på tide med fjelltur!

Første tur

Den første turen vi gikk startet i Beitostølen sentrum, rett ved heisen. Vi fulgte heisen til topp. Herifra var det flere tilrettelagte stier å velge mellom – både for turgåere (som oss denne gangen) og syklister. Vi valgte en tur på måfå og begynte å gå. Stien tok oss gjennom et variert landskap, både over tregrensa og gjennom små skoger med fjellbjørk. Etter hvert valgte vi å snu og gå samme vei tilbake, da det nok ville ha blitt en litt for lang tur for Gaia om vi hadde gått hele runden. Men en fin tur ble det!


Andre tur

Neste tur ble også ovenfor heisanlegget. Vi startet med samme tur opp under heisen, men på toppen valgte vi å gå i motsatt retning, og fulgte «Myrstien». Som navnet tilsier gikk stien gjennom en god del myrmark – men heldigvis godt tilrettelagt med små trebruer.

Turen gikk videre på flere fine stier, via Skogsstien, Stølspoestien og Knutstien, tilbake til heisens startpunkt. En herlig rundtur!


Tredje tur

På vår tredje tur reiste vi nordover mot Valdresflya, til Bygdin Høyfjellshotell. Rett ved brua tok vi av på en liten grusvei og parkerte.

Herifra startet vandringen! Vi gikk langs med den lille elva (Vinsteråne) på en ikke-akkurat-godt-brukt sti… Stien tok oss nesten helt frem til et vakkert og ganske stort fjellvann (Vinstre). Vi vek av fra «stien» (som nå var nesten usynlig) og gikk opp på en liten kolle, gjennom kratt og små myrer. Ekte fjelltur, altså – utenfor allfarvei!

Vi vandret opp på toppen av kollen og så ned i en liten dal, for å så gå opp på en annen liten topp. Her fantes det en varde, så antagelig er denne lille toppen et vanlig turmål… Brubergi het tydeligvis toppen, fant jeg ut senere (1131 moh ifølge Peakbook).

En nydelig dag!

Det ble selvsagt flere turer denne helgen – men disse vil jeg fortelle om i senere innlegg!



Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Hundeliv, Reise

Sverigeferie 2022

Vol. 1


I år blir sommerferien dedikert Sverige – i stort sett. Min kjære mamma har kjøpt seg en leilighet og mitt barndomshjem skal altså selges til høsten. Det blir med andre ord den siste sommeren i villaen som jeg vokste opp i – noe vemodig, selvsagt, men jeg er glad på mamma sine vegner. Snart trenger hun ikke å tenke på å stelle i hagen med plenklipp og diverse, eller ordne med et stort hus. Det blir bra. ❤️


Så – første delen av ferien ble altså lagt til Sverige. Her ble det å gå igjennom esker med gammelt stæsj, fant blant annet frem til alle mine gamle LP-plater (og enda flere fra foreldrene mine sin «samling»), hestebøker og -permer, min lille frimerkesamling, bilder og brev. Og så hjalp vi mamma med å kaste ting på gjenbruksstasjon. ♻️


Men det ble selvsagt også tid til litt hygge og kos!

I sommer har vi et «større» prosjekt: å lære Gaia å svømme, og at hun skal synes at det er gøy! Orsa har en lang og fin sandstrand (stranden kalles faktisk for Dalarnas Riviera!), der det er ganske langgrunt, som passer ypperlig til å trene på dette. Vi har så hvitt begynt, men tror at dette kommer til å gå helt fint. 🐶


Friluftsliv, Hundeliv

Gaia sin egen stove

På hyttetur i Hafjell.


Sist helg var vi på hyttetur i Hafjell, sammen med byråkraten sin søster med familie og hund! Endelig fikk Gaia henge litt med tante Clio igjen, en 10 år gammel malinois (belgisk fårehund).

Det ble en del lek og kos, litt brettspill og bare henging – herlig kvalitetstid!

Så ble det selvsagt turer!

Som første tur tok vi Gondolen og gikk en kort tur derifra. Gondolen var litt skummel syntes Gaia (hun hadde bjeffet på den fra hytta tidligere på dagen…), men det gikk over forventning bra, siden hun fikk ligge på fanget til byråkraten. Hun fikk også testet ut sin nye kløv, vel å merke med bare et par t-skjorter i, siden hun fortsatt er for ung til å bære på ting. Dette klarte hun galant!


Dag 2 ble det en fin tur oppe på selve Hafjelltoppen. Her fikk Gaia skikkelig masse fugl i nesa… Så hun var virkelig i hundre – dette var artig!


Siste dagen ble det en bratt tur opp til Balbergkampen og den kjente husken her. På denne turen fikk vi også med oss den irske setteren Lerke og hennes eier. På toppen ble det en pause med kaffe og tursjokolade – og en liten photo session, of course…


When in Hafjell…

…og heter Gaia, er det jo et must å besøke Gaiastova! De hadde dessverre ikke boller så det ble ikke noe «fika» men fikk i hvert fall sett stedet.


Hundeliv

Landstreff i Sauda

Med Norsk Bretonklubb.


Første helgen i juli arrangerte NBK sitt lokallag i Rogaland og Agder årets Landstreff i Sauda. Vi meldte oss på i siste liten, og tenkte at dette ville bli en fin helg med mange andre breton-eiere.


Vi kom sent fredag kveld/natt men var klare for en dag med flere punkter på programmet på lørdagen. Det startet med «barn og hund» i ringen. Etterpå var det apportkonkurranse. Vi ble ikke med på noen av disse – ikke har vi barn, og ikke har vi kommet i gang med apporttreningen. Men det var gøy og lærerikt å se på!

Så var det skytetrening på den lokale leirdue-banen. Jeg har ikke skutt siden jeg tok jegerprøven i fjor høst… Så dette ville jo bli interessant. Kjente litt på nervene – det var jo en haug med folk som så på. Men – det gikk faktisk greit. 5 treff totalt (av 25 mulige…). Men viktigst av alt – sikkerheten i sentrum gjennom hele serien! Nå er det bare å komme i gang med å trene for å treffe bedre!


På kvelden var det festmiddag og premieutdelinger på Sauda Fjordhotell – et fint, gammelt hotell i herregårdsstil, rett ved campingen der de fleste aktivitetene foregikk.


Så kom søndagen – den store dagen. Dagen for utstilling, Gaias debut!

Gaia har ikke fylt et år enda, og stilte i juniorklassen. Vi hadde fått en del tips fra oppdretteren vår, men hadde ikke akkurat trent mye på dette – hverken å trave pent ved siden av føreren, eller å stå. Vi har jo trent mest på sitt… Men vi stilte likevel, det fikk gå som det ville.


Det var hele 7 hunder i juniorklassen for tisper. Rekordmange! Gaia og jeg var ekvipasje nr 2 opp til bedømming. Og selv om hun ikke helt ville stå stille og bli målt, gikk det ganske bra. Det var en rolig og snill, og meget grundig, dommer.

Score: EXCELLENT!

Gjett om vi ble overrasket – og ikke minst stolte! Vi måtte dermed inn i ringen igjen, for å så bedømmes en gang til sammen med de andre som også hadde fått samme score. Og Gaia endte til slutt på en 3. plass!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Byråkratfruens Kennel

En hel uke med hunder (nesten) overalt.


Denne uken var byråkraten og jeg hundevakt for Wesla (6 år) og Luna (2 år), to små søte dansk-svenske gårdshunder, som vi også passet en langhelg for litt over et år siden.


Det ble en hektisk uke! Men også veldig fin – og ikke minst lærerik. Tre hunder, tre forskjellige personligheter, tre veldig forskjellige energinivåer. Å gå på tur med tre hunder samtidig er ikke det enkleste, kan jeg innrømme. Selv om både byråkraten og jeg var med så var det nok å holde orden på!


Som om det ikke var nok med tre hunder og full jobb, valgte vi også ta med oss Loke på tur en av kveldene. Loke sin eier var ikke helt i form, så da hjalp vi selvsagt gjerne til med å ta han med – og Gaia ble jo overlykkelig for å få henge med den kule broren sin!


Så mens de to fikk herje fritt, tok jeg med Wesla og Luna på en times skogstur!


Vi avsluttet vår uke som kennel med å dra på Landstreff med Norsk Bretonklubb i Sauda, av alle steder… mer om dette i neste innlegg!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv, Hverdagsluksus

Fjellfølelse

Impulstur til Norefjell.


Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!

Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!


Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!


Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!


Siste nytt
til innboksen din!