Aktivitet og trening

Forsmak på ferie

Sist helg tok vi langhelg, og dro på miniferie!


Destinasjon: Trysil. 🇳🇴
Aktivitet: Sykling. 🚵🏼‍♂️🚵🏻‍♀️
Og selvsagt mye og hyggelig sosialt samvær! 🤩💃🏻🕺🏻


Magic Moose

Trysil er vel kanskje mest kjent som Norges største skisted, men her har også syklingen og sommersesongen økt enormt de siste årene. Og det kan nok ha mye med Magic Moose å gjøre – den 7 km lange flytstien med jumps og graderte svinger. Og man trenger ikke sykle opp for å kjøre den igjen – her er det hviletid i heisen!

I år kjørte vi denne løypa hele 7 ganger! Veldig moro både for byråkraten og Byråkratfruen! Siste runde ble dog mindre morsom – da ble byråkraten en veltepetter… Flaks han var godt polstra!

Klipp fra Magic Moose – med lydeffekter!

Gullia

Gullia er også veldig moro. Denne delen av Trysil Bike Arena har jump tracks i flere høyder, pump tracks passende for alle nivåer og kilometer etter kilometer av bygde stier inne i skogen.

For første gang prøvde vi jumptracken. Først den grønne (letteste). Og så den blå (medium), her fikk til og med jeg litt airtime, i hvert fall med forhjulet…

I tillegg syklet vi nesten så langt ned i Gullia man kan komme, på blå stier. Stort sett veldig moro, kule svinger og morsomme bruer og trestier. Men også mye tråkking… Og etter 2 dager med Magic Moose i beina, var 2 timer i Gullia mer enn nok for låra mine!

Gullia-skogen i Trysil Bike Arena.
Klipp fra Happy Rabbit og Woodpecker.

Hverdagsliv

St. Hans vs. Midsommar

I år skulle vi egentlig til Sverige for å feire svensk midtsommer, siden byråkraten aldri har opplevd dette. Men på grunn av den rådende situasjonen var det ikke mulig.


Så, for å få LITT svensk midtsommer-følelse, dro jeg ut på blomsterjakt i asfaltjungelen på selveste St. Hans! (Byråkraten advarte mot den nye hundekjekslignende planten som har kommet fra utlandet og er ekstremt giftig!). 🌼🌿🌸☘️🌺
Vel hjemme igjen laget jeg en blomsterkrans. Dette er en tradisjon jeg har fra barndommen, som jeg synes er veldig fin. Og som er veldig sommer for meg. ❤️


De andre typiske svenske midtsommer-tradisjonene – som sild, poteter og «nubbe» – er det ikke så nøye med, synes jeg. 🤓🙈
I min familie har heller mattradisjonen på Midsommarafton blitt til et «knytkalas» med grilling som tema, uansett vær. Og siden byråkraten elsker å grille, var han ikke vond å be om å lage noe snadder på St. Hans! 👨🏻‍🍳🍽🍷🥳

Byråkraten selv, vestfolding som han er, synes egentlig ikke det er en riktig St. Hans-feiring uten bål. Men det fikk altså holde med gassgrillen i år… 🔥🤣

Glad Midsommar! 🇸🇪
God St. Hans! 🇳🇴


«Nubbe» = snaps.
«Knytkalas» = alle gjester har med mat, så dekkes det opp til buffet, omtrent.


Aktivitet og trening, Jobb

Networking

Et godt, gammeldags networking-event i original forstand, slår vel aldri feil.


Ordet networking har jo nesten fått en ny betydning, i disse nettbaserte jobbdager med webinarer og videokonferanser. 🤓👩🏻‍💻
Nå er det jo lov å møtes (men med visse restriksjoner, påpeker byråkraten unødvendig☝️) – og jeg tror de fleste av oss er skikkelig sultne på å faktisk gjøre nettopp det; møte, prate, nettverke.


I dag var dagen da min kollega og jeg deltok på et networking-event med vår nettverkspartner Stabæk Fotball – det første networking-eventet jeg vært med på siden korona-utbruddet! 🤸🏻‍♀️⚽️

Og vi skulle spille golf… 🏌🏻‍♀️ Byråkratfruen gjør ting hun ikke kan. 🙈

For å feire seriestart for Eliteserien i fotball, så vi også Stabæk-kampen sammen på storskjerm, mens vi mumset på god mat og drikke.

Noen hyggelige, interessante og produktive samtaler senere, dro vi hjem igjen – med masse nyttige erfaringer, info og ikke minst kontakter, i bagasjen! 🥳👏

CIC event congress er stolt sponsor av Stabæk!

Hverdagsliv

Kul kultur-tur

Strålende sommervær i hovedstaden, med overfylte strender, parker, øyer og uteserveringer. Så vi dro på en kultur-tur i stedet! Målet var Jevnaker og Kistefos Museum, en drøy times kjøretur hjemmefra.


Ifølge New York Times er Kistefos Museum et must-see. 🤓
Og jeg forstår hvorfor! Omgivelsene er nydelige med Randselva rennende rett igjennom hele parken. Det var også denne som gjorde at det gamle sagbruket ble grunnlagt nettopp her. Museet i seg består mye av den gamle historien rundt industrien, men med en moderne skulpturpark rundt og et kunstgalleri i en sykt kul arkitektonisk bygning – The Twist.


Så er det jo også slik at man må by litt på seg selv, mener jeg… Byråkraten synes det er vanvittig morsomt å ta bilder av meg, når jeg tar bilder. Og spesielt når jeg prøver gjøre noe ikke helt vanlig, når vi er på ute på tur.
Derfor avslutter jeg dagens innlegg med en slideshow fra dagens «influencer in the wild».
🙈🤪🤣


Dette er meg, Hverdagsliv

My precious…

Diamantnerd – is that a thing?

Det viser seg at dét er det. Min byråkrat er en. Og det på byråkratlønn…! Her er historien om «my precious» – forlovelsesringen – på dagen 6 måneder etter frieriet.


The Love Story

Byråkraten og jeg har per i dag vært et par i drøyt 2 år (selv om jeg påpeker at vi har truffet hverandre flere ganger tidligere, og til og med funnet frem bildebevis på dette, er byråkraten likevel skeptisk).
Det sies jo at når man treffer noen sent i livet, vil utviklingen av forholdet gå raskere – og det kan jeg vel lett skrive under på…


💎 Vi flyttet sammen når vi hadde vært sammen i 3 måneder.
💎 Vi kjøpte leilighet sammen (nybygg) når vi hadde vært sammen i 4 måneder.
💎 Vi flyttet inn i den nye leiligheten 1 år og 5 måneder etter at vi traff hverandre.
💎 Byråkraten fridde på bursdagen min. Da hadde vi vært sammen 1 år og 7 måneder.


Diamonds are a girl’s best friend

Sies det. Vel, jeg har selv aldri vært særlig opptatt av diamanter og «krimskrams», men liker jo å pynte meg. Jeg bruker ikke ringer, eller veldig mye smykker for øvrig, til hverdags.


I tillegg er jeg (var jeg…) relativt aktiv, og vil ikke ha en ring som kan hekte seg fast i ting. Liker rene, enkle linjer, og ikke for «flashy» ting. Så det å finne en forlovelsesring til meg, var ikke den enkleste oppgaven… 🧐


Designet

Etter mye leting på nett og kikking i vinduer, fant imidlertid byråkraten frem til et design jeg likte.
Dette merket var det dog ikke mulig å få tak i i Norge (selvsagt…) og byråkraten syntes da at vi skulle gå til en gullsmed for å få designet en som lignet. 
Og slik ble det. Vi gikk til selveste Juvelér Langaard.
«Fint skal det være», sa byråkraten (etter å ha sjekket at det ikke var noen prisforskjell å snakke om hvis man likevel skulle få den laget). 🤓


En egendesignet ring tar imidlertid ganske lang tid å lage. Så jeg «glemte» egentlig greia litt.
Så ble desember 2019, og bursdagen min var rett rundt hjørnet. Byråkraten ønsket å lage frokost til meg denne dagen, noe som ikke hører til det vanlige – men jeg tenkte ikke mer over det. Skjønte ikke heller hva pakken var på tallerkenen min, før jeg faktisk åpnet den, og byråkraten gikk ned på et kne og fridde… 🙈💍🥰

Gjett om jeg ble glad? Og om jeg grinte på samme gang?
Fikk ikke frem en lyd – men det ble til slutt et
JA. ❤️


Mat

Vaktel til middag

Nytt matprosjekt! Hverken byråkraten eller jeg hadde tilberedt vaktel før – men en gang må jo være den første.


Idéen kom da vi så vaktler på Annis Pølsemakeri på Mathallen sist helg. Byråkraten mente at dette måtte vi jo bare teste! En liten mimring tilbake til vår første skikkelige stormkjøkken-middag (ryper i og fra Rondane), og jeg var solgt!


Forberedelser

Partering av de små fuglene er det første man må gjøre. Til det det kreves skarpe kniver, så da måtte vi først slipe knivene – og det kan jeg vel ærlig innrømme at jeg ikke er god på… 👩🏻‍🍳👨🏻‍🍳
Så var det selve parteringen. Det hadde jeg heller ikke gjort før – på noen fugler. Byråkraten gjorde sitt beste på å ikke mansplaine, men noe irritasjon oppsto fra min side… He He… Men klarte det likevel og fikk til og med ut ønskebeinet intakt (noe selveste byråkraten ikke klarte på første forsøk… *fniiis*). 🤣


Tilberedelsen

Det vi startet med var sausen. Her brukte vi skroget fra fuglene sammen med grønnsaker, hvitvin og kyllingkraft og kokte alt sammen en god stund. Smakte til med salt og pepper – den ble helt nyyyydelig! 🤩
Så var det en rotmos. Her kokte vi poteter, pastinakk, persillerot og jordskokk. Og de forbanna jordskokkene tok jo år og votter til de ble bra! Og når de endelig var ferdige, hadde de oksidert… Note to self… 🧐
Nesten til sist – en frisk salt. Vi hadde fått tips fra Annis om at pære passer veldig godt til vaktel, så da ble det en grønn salat med pære og granateple. Det sistnevnte for å få litt farge. 🤓
Stekingen av vaktlene var det byråkraten som tok ansvar for. De små fuglene har ikke mye kjøtt på seg, så de trenger ikke akkurat mye tid i stekepanna.


Servering

Så skal det plates! Lørdag kveld = vi må jo prøve å gjøre det litt pent… Og pent ble det (synes jeg – byråkraten var som vanlig skeptisk), for ikke å snakke om smaken. For et måltid! ❤️


Aktivitet og trening

Byråkratfruen stisykler

Stisykling er skummelt. Jeg har riktig nok gjort det før, og fått bedre utstyr, men selv om jeg ikke er helt newbie, så er det fortsatt noe med det å sette full fart ned en steinrøys som får hjertet til å slå litt fortere. Men først og fremst er det veldig gøy!


Denne sesongen kom jeg litt tregt i gang – noe som egentlig er litt merkelig, siden jeg jo har vært delvis permittert siden slutten av mars, og sesongen egentlig startet allerede rundt da (så jeg i sosiale medier). Men dagene og ukene gikk, og både jeg og byråkraten var trege med å klargjøre syklene våre.


Men NÅ er vi endelig i gang!

Sesongens første tur med fulldemperen gikk på nye stier. Alltid gøy å sykle steder man ikke har syklet før! Blir liksom litt ekstra spenning i det… Uken før hadde jeg jogget i marka ved Krigsskolen, og syntes stiene virket veldig fine her – noen steder faktisk med perfekt flytsti. Så jeg googlet meg frem til litt mere info, og fant selvsagt masse moro på terrengsykkel.no. Det ble en kort men veldig bra tur, akkurat passe som første stisykkeltur for sesongen. Ble passe sliten og tungpustet.


Dette ga mersmak!



Jobb

Endelig – nytt jobbarrangement gjennomført!

Når korona-krisen var et faktum i Norge, ble omtrent alt av arrangementer og reiser kansellert eller utsatt. Men nå begynner det endelig å røre på seg igjen!


Stille før stormen…

Per i dag er det lov å arrangere samlinger for opptil 50 personer, dersom man følger de smittevernregler som er satt av FHI. Blant annet må det være en ansvarlig arrangør som sørger for at reglene etterfølges. Fra midten av juni håper vi at det åpnes opp for arrangementer for opptil 200 personer, og fra 1. september håper vi at planen følges – fordi da vil det være lov med samlinger for opptil 500 personer. Jeg – og hele min bransje – krysser fingre og tær! 🤞🤞

I slutten av forrige uke gjennomførte en kollega og jeg vårt første nye arrangement etter korona-utbruddet. Forespørselen hadde kommet inn tre uker tidligere, og kunden ønsket å samle sine ansatte.
Og ikke for å skryte – men det ble en suksess! 🥳🥳🥳

Tilbakeldingen lød:
«Alt funket prikkfritt. Mat og drikke ble godt tatt imot og logistikken var det ingenting å si på. Herlig plass og godt vær, hyggelig betjening og god stemning 😃»

Videoen er først publisert på CIC sin Instagram-konto.