Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.


Løping

Rosa sløyfe-løpet 2022

#fuckcancer


Onsdag 12. oktober – allerede en uke siden – var det endelig på tide med Rosa sløyfe-løpet igjen. I år deltok jeg på det faktiske løpet i Oslo, selv om det også var mulig å delta virtuelt.

En av mine fineste venninner – og hennes bestevenninne – har begge overlevd brystkreft, så for meg er det viktig å være med på Rosa sløyfe-løpet for å støtte dem. Men selvsagt også for å støtte hele arrangementet og øke bevisstheten rundt brystkreft og dets forskning.

Og så er det jo gøy å løpe også da.


I fjor deltok jeg ikke på rosa sløyfe-løpet av en eller annen merkelig grunn, men i 2020 fikk jeg med meg mine kollegaer på virtuelt rosa sløyfe-løp.

I år fikk jeg også med meg Carolina, vår legevenn sin colombianske skuespiller-kjæreste, som kun har vært i Norge et par måneder – men tok utfordringen på strak arm!


Rosa sløyfe-løpet er et herlig og sosialt arrangementet. Den lange løypa startet ved Vaterlandparken – ved start var det et helt hav av folk kledd mer eller mindre i rosa! Veldig artig syn. Løypa gikk så videre langs Akerselva opp til Nydalen, hvor det var målgang med stands og en herlig stemning.

De fem kilometerne er fine å løpe og selv med et par tunge oppoverbakker gikk det over forventning bra. Løpeformen min er kanskje bedre enn jeg trodde!

Gleder meg nå til neste år! 🎀


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Ekeberg

«Voffens vakreste eventyr» – igjen!


I våres deltok Gaia og jeg på vårt første «hundeløp» – VOM Dogrun Frognerparken. Det var kjempeartig og Gaia gjorde det veldig bra.

I dag ble VOM Dogrun arrangert igjen, og vi stilte selvsagt opp på startstreken denne gangen også!

Siden i våres har vi trent mere på løping, og Gaia har blitt flinkere til å faktisk løpe, og ikke være altfor opptatt av andre mennesker, syklister og hunder… Vi har løpt (jogget) både på gang- og sykkelstier i bymiljø, i parker, og på grusveier og stier i marka.

Gaias løpetrening siden mai:

  • 15. juni – 5.04 km i Oslo
  • 20. juli – 3.65 km i Orsa, Sverige
  • 21. juli – 3.44 km i Orsa, Sverige
  • 26. juli – 5.16 km i Orsa, Sverige
  • 27. juli – 3.84 km i Orsa, Sverige
  • 28. juli – 6.90 km i Orsa, Sverige
  • 31. juli – 5.42 km i Orsa, Sverige
  • 1. aug – 6.04 km i Oslo
  • 3. aug – 4.24 km i Oslomarka
  • 22. aug – 5.07 km i Oslomarka
  • 1. sept – 3.37 km i Oslo
  • 5. sept – 6.35 km i Oslomarka
  • 11. sept – 5.07 km i Oslo
  • 4. okt – 5.15 km i Oslo
  • 5. okt – 6.39 km i Oslo

Så – denne gangen stilte vi i klassen «Dogrun», dvs løping langs en 7 km lang løype (eller; to runder av en 3.5 km lang løype). Start og mål var på Ekebergsletta.


Rett før og etter at startskuddet hadde gått var Gaia mildt sagt crazy. Så mye folk, så mange hunder… Den første halve kilometeren, på sletta langs med Ekebergveien, løp Gaia hele tiden i små sirkler… og ville helst av alt hilse på alle hunder. Det var jo SÅ STAS å ha så mange hunder rundt seg på en og samme gang!


Etterhvert roet hun seg og vi fikk faktisk løpt, jogget og gått hele løypa. Noen små stopp underveis ble det, for at Gaia skulle få drikke og gjøre sitt fornødne. Andre runden gikk enda litt bedre!


Vel i mål fikk vi medalje og Gaia fikk vann og smaksprøve på vomballer. Både byråkraten og jeg er veldig stolte av spesielt Gaia sin innsats (er litt stolt av egen innsats også…).

Kort sagt en veldig fin dag, er herlig arrangement!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Hundeliv, Løping

Løpetid…

…er løpetid.


Vår lille Gaia har fått sin første løpetid! Vi har altså entret en ny fase i livet som hundeeier og vi har fått en tenåring i hus.

Vi merket at noe var på gang da hun for første gang ikke kom helt frem til byråkraten på innkallingstrening – i stedet tok hun en 90-graders og løp rett inn i skogen…

Dagen etter kom løpetiden.


Så da var det bare å se frem til ca. 3 uker med hormonell unghund, og kun turer med bånd. Ingen besøk i hundeparker eller løpe fritt i skogen.

Vi er nå inne i siste uken, og det har gått lang over forventning! Gaia har blitt noe roligere med løpetiden, og også mer kosete.


Hun har også vært med på et par lette løpeturer! Vi har kjøpt oss trekkbelte, -bånd og -sele, som kan brukes både til ski, sykkel og løping.

Så – for meg – er det jo tipp topp å få selskap på joggeturer! Og jeg kan altså endelig komme i gang mere med løping igjen! Løpeturene med Gaia blir mere kosetreningsturer, da det er mye stopp underveis, men veldig fint likevel – selv om det ikke blir noen personlige rekorder på Strava-segmenter.

Gaia har vært kjempeflink på de joggeturene vi har hatt, selv om hun innimellom veeeldig gjerne vil løpe etter møtende syklister og andre løpere…


Aktivitet og trening

SATS challenges #2

(S)CORE!


I mitt forrige innlegg om SATS Challenge skrev jeg litt om yoga-utfordringen. Her forteller jeg nærmere om deres core-utfordring.

SATS Core Challenge

Også denne utfordringen gikk over 10 dager, akkurat som yoga-utfordringen. Med kontorjobbing blir det mye stillesitting, og jeg har aldri vært særlig flink til å sitte riktig. Jeg tenkte denne utfordring ville vare bra for meg for å styrke kjernemuskulaturen og komme inn i en god rutine.

Hver økt varte i ca. 10 minutter, og inneholdt stort sett kjente, men også noen for meg ukjente, øvelser. I forskjellige varianter. Noen av øktene ble lagt opp med blokker på 2-3 øvelser som kjøres 2-3 ganger. Noen var lagt opp mere som intervaller, og det har vært en miks av statiske og dynamiske øvelser.

Øvelsene har blant annet vært:

  • Lav planke
  • Sideplanke
  • Mountain climber
  • Båten
  • Rygghev
  • Sit-ups
  • Burpee

Nå har jeg vært igjennom 2 utfordringer med SATS og kjenner at det å starte dagen med en kort og effektiv økt – enten det er noen styrkeøvelser eller yogaøvelser – er skikkelig digg!

Jeg skal nå prøve å holde dette vedlike og få dette inn som daglige rutine. Så får vi se om jeg klarer å få det til…


Aktivitet og trening

SATS challenges #1

Må jo starte året med noen små treningsutfordringer!


Det er alltid gøy å utfordre seg selv litt. Gjennom hele høsten 2021 har det blitt lite trening, utover den ene styrkeøkta i uka og de utallige gåturene med Gaia.

Så hvorfor ikke starte det nye året litt mykt med et par relativt enkle utfordringer, for å komme i gang med treningen igjen?

SATS har noen fine challenges på lur. Jeg har valgt å teste ut både deres Yoga- og Core-challenges.

SATS Yoga challenge

Denne utfordring går over 10 dager, med 10 minutters øvelser hver dag. Jeg har trent litt yoga før så tenkte at dette burde jeg klare.

  1. Slapp av, pust, tøy ut
  2. Sterkere kjerne
  3. Løs opp i hoftene
  4. Åpne opp i hoftene
  5. Balanse i kropp og sinn
  6. Mer fleksibel på baksiden av lår
  7. Twist for å løse opp spenninger
  8. Rett deg opp!
  9. Ryggbøyer
  10. Pust ut!

Med hjemmekontor nå på starten av året, og dermed ikke akkurat ergonomisk riktig sittestilling, har det vært veldig fint å starte dagen med en kort yoga-økt.

Nå er jeg over halvveis i utfordringen og jeg kan bare si:

So far, so good!

Aktivitet og trening, Hundeliv

Høsttrening 2021

Laber september og utallige gåturer i oktober.


Høsten tok meg litt med storm – helt plutselig var jeg tilbake i full jobb, og helt plutselig hadde vi fått en valp i hus. Det ble med andre ord lite tid til overs til trening…

I september loggførte jeg totalt 10 økter. 3 av disse var styrkeøkter med min PT, så da ble jeg i hvert fall pisket… De resterende var korte gåturer (den lengste på 3 km), de fleste med Gaia. Så jeg kan vel konkludere med at september måned ikke akkurat var min beste treningsmåned!


Så kom oktober, og vår skjønne bretonvalp trenger mere stimuli, blant annet flere og lengre turer, i tillegg til turer som inkluderer sosial trening; som steder hun ikke har vært før – parker, mere bymiljø, kjøre lokaltransport, skogsturer osv. Jeg bestemte meg for å logge alle turer på Strava, korte og lange, uansett.

I tillegg meldte jeg meg på «October Walking Challenge» på Strava. Denne utfordringen gikk ut på å gå totalt 50 km i løpet av oktober måned. Takket være Gaia, og alle turene hun tar meg med på, var ‘challenge completed’ allerede 9. oktober! Totalt loggførte jeg 154 km gåing i oktober.

Denne måneden gjennomførte jeg også Silva Night Run igjen (les gjerne innlegget om fjorårets løp). I år, som i fjor, er dette det eneste ‘fysiske’ løpet jeg har vært med på, ellers har jeg deltatt på virtuelle løp. Før årets løp var jeg spent og nervøs, fordi jeg ikke hadde løpt en meter siden 28. august… Men det gikk over forventning bra, og jeg kom i mål på nesten samme tid som i fjor!

Jeg takker Gaia for alle gåturene som nok har gjort at formen ikke totalt har forsvunnet. 🐶❤️


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Løping, Stisykling

Koronakroppen 2021: Statistikken når nye høyder

Sommerkroppen går mot vinterkroppen.


Selv om juli har vært en relativt aktiv måned totalt sett, kan jeg vel neppe si at sommerkroppen ble slik jeg kanskje hadde ønsket.

Jeg får ta sikte på vinterkroppen i stedet (og satser på at det blir flere skiturer den kommende vinteren).


Det som har vært digg med denne måneden er først og fremst at byråkraten endelig kan bruke tommelen sin til morsomme aktiviteter igjen (les: sykling). Ergo har det blitt litt terrengsykling i løpet av ferien; både i Vestfold og i Sverige.


Den andre favorittaktiviteten i juli var fjellturen i Rondane. Herlig å endelig få brukt kroppen under lengre økter.

I tillegg har det vært noen gå- og løpeturer. En av de siste løpeturene fikk jeg i Sverige – sammen med mine søsken. Endelig en «ekte» søskenjogg, altså fysisk denne gangen – ikke virtuell. ❤️