Oslo har endelig åpnet opp igjen, etter mer enn et halvt år uten mulighet å gå på restaurant.
På selveste lillelørdag denne uken, åpnet Oslos restauranter, kafeer og barer opp dørene igjen, etter at ha vært stengt i nærmere 7 måneder.
Byråkraten og mitt første restaurantbesøk ble på Fryd, et av de lokale stedene i nabolaget – et sted som vi heller ikke rakk å teste ut før Oslo stengte ned i november i fjor. Vi har dog kjøpt burgere på take away herifra, så visste det var er bra sted.
Og endelig fikk jeg ta på meg pensko igjen! Jeg har jo noen par å velge mellom… Men valgte til slutt «The Manolo’s». En slik dag må jo feires med det fineste man har!
«Det fineste du har, det er vel meg, det?» sa byråkraten. «Jaaaa….» sa jeg (men så med glitrende øyne på mine kjære «Manolo’s»).
For en herlig ettermiddag! Strålende sol, herlige folk, uteservering, latter, ute-pils og inne-pils- og god mat. Dette var etterlengtet!
Men før det skjer, må jeg på kurs. Og det har vært stor pågang på kursene i koronatiden. Men jeg fikk plass, med start nå i slutten av mai.
Når det begynte å nærme seg kursstart, foreslo byråkraten at vi skulle dra å skyte leirduer. Sist jeg gjorde dette var våren 2018, når byråkraten og jeg hadde vært sammen i omtrent en måned… Så det var vel på tide å prøve å skyte med hagle igjen, slik at jeg ikke ville føle meg totalt hjelpesløs på skytebanen under kurset.
Bekreftelse på kurs i år, og leirdueskyting i 2018.
Samme dag vi hadde planlagt å dra på skytebanen, kom beskjeden om at kurset var blitt avlyst pga. korona og for høyt smittetrykk i kommunen.
Det lokale jegerforbundet hadde vært i kontakt med kommunen, som frarådet dem å avholde kurset.
Så nå er det bare å vente på nye datoer for Jegerprøven…
Men – vi dro likevel på skytebanen.
Og bra var det, fordi jeg husket ikke mye av hvordan man skal skyte med hagle..! Sist gang jeg ble med byråkraten for å prøve skyting, var vi innendørs med rifle og pistol… Leirdueskyting er veldig annerledes.
Men jeg lærte meg litt etterhvert, og klarte til og med å treffe noen av leirduene. Så nå tenker jeg at vi må dra på leirduebanen igjen, om ikke altfor lenge. Fordi dette trenger jeg å trene på…!
Spent…Konsentrert…Skal synes at man er nybegynner. Det kinnet blir nok litt blått..!
På med penskoa og finstasen! Og ta t-banen til sentrum… Time for a staycation again!
Denne gangen sjekket vi inn på boutiquehotellet Amerikalinjen midt i sentrum av Oslo. Her var jeg faktisk første gang før de åpnet, når det fortsatt var en byggeplass. Spennende å se hvordan alle tomme lokaler nå har blitt til et nydelig hotell med et hint av luksus – og ikke minst en kul historie.
Fra befaring av byggeplassen i oktober 2018, med hjelm, refleksvest og 2 nummer for store vernesko.
Jeg liker hoteller med en historie. Amerikalinjen har klart å få inn bygningens historie i hele konseptet, på en naturlig og smart måte. Bygningen huset hovedkontoret til Den norske Amerikalinje i 1919. Her henger bilder og detaljer fra den tiden, fra seilasen og det glade 20-tallet – smart mikset med naturlige moderniteter. Stilig gjennomført!
På grunn av den nå berømte pandemien, hadde dessverre ikke hotellet hverken åpen restaurant, bar eller roomservice. Restauranten var kun åpen for boende gjester på fredager og lørdager, og vi sjekket inn på en søndag… Men gladnyheten som byråden leverte tidligere i uken gjør at barer og restauranter i hvert fall kan åpne igjen til uken – DET gleder jeg meg veldig til! Sammen med resten av Oslos befolkning….
Haven på Amerikalinjen – 2018 vs. 2021
Men – både byråkraten og jeg har faktisk prøvd både bistroen og baren på Amerikalinjen før. Pre-korona. Og det har vært veldig gode opplevelser, så det gleder vi oss begge til å teste igjen når det åpnes opp for det.
Nydelige drinker i baren i mars 2019.
Denne kvelden ble det burger fra House of Burgers til middag (vi måtte jo ha noe amerikanskinspirert mat…), levert direkte til rommet vårt av Foodora.
Til tross for en litt enkel middag, koste vi oss veldig på Amerikalinjen – et perfekt lite avbrekk i korona-hverdagen!
OK, riktig så ille er det ikke, men ikke langt ifra. Jeg HAR utdannelse, men ikke på høyskole- eller universitetsnivå – ergo ingen studiepoeng. Etter gjennomført videregående skole jobbet jeg i ett år, før jeg studerte turisme og reiseliv i ett år i min hjembygd. Etter det jobbet jeg, tok datakurs og reiselederkurs, flyttet til Hellas i 8 måneder og så til Oslo – der jeg stort sett har jobbet meg opp i reise- og eventbransjen.
Og på den veien er det – fortsatt.
Med pandemien kom permitteringer og et stillestående uten like i hele bransjen. Sent om våren 2020 ble bransjeprogrammene formet, som har som mål å bidra til kompetanseheving og utvikling i tråd med bransjens behov.
Gjennom bransjeprogrammet for reiseliv har jeg fått plass på diverse kurs – og har nå, etter å ha gjennomført et kurs i regi av Kompetanse Norge, Nordland Fagskole og SALT.nu, fått mine 2 første studiepoeng!
Mood board om forventninger
Business Model Canvas
Mood board med idémyldring
Kurset gikk over 4 dager og omhandlet «idéutvikling og forretningsmodellering for opplevelsesbasert reiseliv» det vi blant annet tok i bruk Business Model Canvas som et godt verktøy. Kurset foregikk online og hadde en god miks av foredrag, diskusjoner, gruppearbeid og presentering av gruppearbeid i plenum. Veldig bra opplegg!
Og jeg fikk veldig god tilbakemelding på innlevert arbeid – hurra! 🥳🥳🥳
«Wow! Dette er imponerende. Dette er jo langt over hva jeg forventer av er arbeidskrav. Dette arbeidskravet er selvsagt godkjent.»
Dette var et kjempebra kurs, og det var deilig med faglig påfyll og gode diskusjoner. Jeg er sikker på at mye av dette vil komme til nytte i min videre karriere, og ikke minst min nåværende jobb.
Så nå er det bare å stå på og glede seg til neste kurs! 🤓
To små dansk-svenske gårdshunder har vært på besøk hos byråkraten og byråkratfruen.
Når en venninne spurte om byråkraten og jeg ville passe på hundene hennes en helg, var det ikke noe å tenke over! Vi er begge veldig glade i dyr, og spesielt i hunder, og har faktisk også bestemt oss for å få oss en egen hund.
Tilbake til de små dansk-svenske gårdshundene; Luna på ca. 1 år og Wesla på ca. 5 år.
Luna
Wesla
Vi passet på dem fra torsdag til søndag. De var med på joggeturer, skogsturer, byturer, parkturer og kultur/historieturer. Totalt 13 turer registrert på Strava. 🤣
Dansk-svenske gårdshunder er aktive små krabater, som krever oppmerksomhet, turer (korte og lange), og trening (hodebry). Selv om Luna og Wesla er av samme rase, merker man veldig godt forskjellen på de to – de har virkelig veldig forskjellige personligheter og liker og kan forskjellige ting. Artig! 🤓
På tur ved Frodeåsen, Tønsberg
Wesla poserer ved vannet ved Borrehaugene, Horten
Luna tester vannet ved Borrehaugene, Horten
På tur i nabolaget
På tur i nabolaget
På kveldstur i nabolaget
Luna sitter pent på en stubbe
På skogstur i Oslo
På joggetur i Torshovdalen
Wesla hopper opp trappetrinn
På leketur i nabolaget
Disse dagene med to herlige hunder på besøk, som har dratt oss med på turer og som har ligget i sofaen sammen med oss på kveldene, har virkelig gjort at vi har innsett at vi har tatt riktig valg i å få oss en egen hund. Dette har vært skikkelig stas! 🐶
Og selvsagt gleder vi oss til å ha Luna og Wesla på besøk igjen. ❤️
Lillesøsteren til byråkraten, og familien hennes, vurderer å flytte til Østlandet, og hva er vel da bedre med en storebror som kan hjelpe med å rekognosere områder å bo i?
«Har du vært i son?» spurte byråkraten. «Ja, det har jeg. Flere ganger!» sa jeg. «Selvsagt har du det…» mumlet byråkraten knapt hørbart. «Vil du dra dit på kveldstur?» spurte han håpefullt. «Gjerne!» svarte jeg.
And off we went.
Son kan nesten minne om en liten sørlandsidyll, med hvite trehus og små, trange gater. Og stedet ligger rett ved Oslofjorden, så havet tar med seg både lukter og lyder som kan minne om enhver liten norsk kystby.
Vi parkerte i havnen og ruslet en kort tur langs vannet og i sentrum. Utrolig koselig sted, dette hadde jeg nesten glemt!
Oppdaget også at Kyststien går rett gjennom Son – så dette må jeg undersøke nærmere. Kanskje den kan sykles? Jeg hadde jo en kjempefin opplevelse på Kyststien i Vestfold sist sommer, så utforsker gjerne andre deler av Kyststien a på sykkel eller til fots.
Jeg fikk skikkelige vibber om sommer og lange, lyse, så det må nok bli en liten «staycation» på Son Spa når landet vårt har åpnet opp litt igjen.
Annerledes i den forstand at man hadde en app igang mens man løp, og ble heiet og pushet på underveis. I tillegg var det en virtuell «catcher car» som jaget en mens man løp – så det gjaldt å løpe så lang man kunne før man ble tatt igjen. Artig vri! 🤩
Deltakere fra hele verden startet samtidig – heldigvis for oss her i Norge, startet løpet kl. 13.00… Jeg joinet Team Isak, siden det var teamet min venninne var med i, og det var hun som tipset meg om løpet. Isak er i dag en 7 år gammel gutt, med en ryggmargsskade som gjør at han sitter i rullestol.
I dag var dessverre ikke min beste løpsdag da jeg allerede etter 7.5 km begynte å kjenne kneet mitt. Mitt mål for dagen var å løpe 16 km, men her måtte jeg gi meg. Jeg småjogget og gikk resten av løpet, frem til jeg ble tatt igjen. Da hadde jeg skrapet sammen 11 km i hvert fall, og det i kaldt og guffent regnvær – så jeg sier meg fornøyd med det!
Deltakeravgiften på EUR 20 går 100% til forskning på ryggmargskader. Så her løp man for de som ikke kan. Og i dag løp jeg altså for Isak. ❤️
Kan man ikke reise til Spania, tar man grisefesten hjemme i Oslo.
Det er mai og grillsesongen er offisielt i gang. Selv om vi – som vanlig – startet med grilling på balkongen for lenge siden (byråkraten har til og med stått på balkongen med svær dunjakke og grillet…).
Sist helg gjennomførte vi et matprosjekt som byråkraten har hatt lyst til i nesten hele sitt liv: Å grille en hel pattegris!
Vi inviterte selvsagt venner i kohorten til festlig lag. Denne gang ble det et lite spleiselag – med hjemmebakt brød og aioli, potetsalat og brokkolisalat. Jeg laget en frisk salat med epler og appelsin, og en appelsinvinaigrette, og byråkraten – i tillegg til å grille grisen – ovnsstekte epler og laget en BBQ-saus fra bunn av, i tillegg til en skysaus.
Til selve grillinga fikk byråkraten også bruk for sitt seneste leketøy!
Hans indre nerd har lenge siklet på et litt mer sofistikert termometer til matprosjektene.
I anledning pattegrisen (og et knakende godt tilbud) slo han til på Meater Block.
Fire prober, som alle måler både kjøttemperatur og omgivelsestemperatur, koplet til en sentral som igjen er koplet til vårt trådløse nettverk.
Nå kan byråkraten følge med på langtidsprosjektene fra hele verden. (Eller hele Oslo, da. Det er jo fortsatt ikke anbefalt med unødvendige fritidsreiser.)
Screenshot fra byråkratens mobil over de 4 probene og deres temperatur ca. kl 14 og ca. kl 16.
Jeg nevnte jo at byråkraten laget en BBQ-saus, og jeg må innrømme at jeg aldri har vært noen fan av BBQ-sauser. Synes det smaker rart, og litt sånn smokey pølse. MEN – byråkraten leverer! Denne sausen var faktisk veldig god – og til og med jeg tok for meg ekstra! Derfor tenkte jeg at dersom det er likesinnede der ute, deler jeg oppskriften på sausen.
Byråkratens BBQ-saus: Han laget denne litt på gefühlen – men ingrediensene var:
3 sjalottløk (finhakka)
1 hvitløksfedd (finhakka)
1 ss fersk ingefær (revet)
3 ss smør (smeltet)
1 ts pepper (kvernet)
4 ss brunt sukker
2 ss chiliflak
2 ss honning (type akasiehonning)
2 ss lønnesirup (mørk)
1 kopp (altså ca. 2.25 dl) kjøpt BBQ-saus (han brukte Stokes original)
1 ss Worchestersaus
1 kopp god ketchup (gjerne Stokes)
1 ss hoisinsaus
1 ss srirachasaus
2 ts tabasco
Løken surres myk i smør, så tilsettes hvitløk og ingefær. NB! Skal ikke brunes! Alt unntatt BBQ-saus, Worchestersaus, ketchup, hoisinsaus, srirachasaus og tabasco kokes opp. Tilsett resterende, og kok opp igjen – og la koke i ca. 15-20 min. Kjør så sausen glatt i en foodprocessor. Sausen kan godt serveres kald – og kan stå i kjøleskapet i ca. en uke.
Treningsmåneden april startet på månedens første dag med en løpetur. Etter det tok det flere dager til neste løpetur – men jeg hadde en plan for april måned om å prøve å trene variert, men likevel målrettet. Målrettet i den forstand at jeg ville forbedre løpeformen.
Det sies at intervalltrening er bra for å gi bedre kondisjon. Ergo – planen var mere intervalløping. Dette er jeg ikke så god på, men siden Økern Portal åpnet opp portalen, har jeg funnet det perfekte sted for intervalløping – i trapper!
Trappeløping ved Økern Portal
Så i april har jeg økt antall økter i trappa; og gjennomført 3 slike økter. Hver gang er det 5 runder intens løping oppover trappene, unntatt den siste økten jeg hadde her – da klarte jeg 6 runder, og var likevel ikke bunnsliten! Liten kudos til meg der, altså. 👏 Det som er digg med disse trappeøketene er at de kun tar ca. 10-15 min fra start til slutt. Ofte er det jo tiden som gjør at man ikke trener/drar ut på løpetur, men nå er ikke det en unnskylding lenger!
Totalt sett har jeg løpt 39,6 km i april, fordelt på 9 økter. De resterende 6 øktene har vært varierende lengde, og den lengste var på 11 km. Det er det lengste jeg har løpt i år! Sammenligner jeg løpinga i april med løpinga i mars, så har jeg løpt mer enn 35% lenger i april, og vært ute i totalt 3 tim og 42 min, kontra 2 timer og 39 min i mars.
Ikke rart at jeg kjenner at kondisjonen har blitt bedre! ✌️
5,1 km
6,0 km
4,6 km
11,0 km
5,0 km
4,5 km
Diverse løpekart i april
I tillegg til løping har jeg trent litt annet også, for å variere og holde motivasjonen oppe. Det har gått i yoga og styrke i stua, for det meste med SATS Online, hiking og gåturer i skog og by – og et par skiturer i første halvdel av måneden. Sykkelen har jeg ikke klargjort for våren/sommeren enda… (mimrer tilbake til byråkratens sykkelverksted i fjor…). Totalt har det blitt 35 økter fordelt på 27 aktive dager – det må jeg vel si er bra!
Nå er det bare å se hva mai bringer av trening og aktiviteter, og ikke minst motivasjon!
Byråkratfrue.no 