Hverdagsliv

Hovedstaden i tåke

Nei, dette er ikke en metafor. Det har vært faktisk skikkelig tåke i Oslo de siste dagene.


Søndagsturen ble til en skikkelig tur i tåka forrige uke. Heldigvis er ikke tåke like skummelt i storbyen, som den kan være på fjellet 🤓

Søndagen startet egentlig med skikkelig finvær i hovedstaden, men da byråkraten og jeg endelig somlet oss til å komme av sted, kom tåka. Tykk og ugjennomtrengelig! 🌫

Denne tåken, og at den kom så plutselig, minnet meg veldig om en klatretur til Romsdalshorn for noen år siden. Vi valgte å droppe toppstøtet da vi så at tåka raskt rullet mot oss, og vi rakk så vidt å finne frem til rappellfestet og starte turen ned… 🧗🏻‍♀️


Det er ikke ofte jeg har opplevd slik tåke i Oslo. Men vi klarte å gå en fin tur – selv uten kart og kompass… 🤣

Det beste med tåka er at det blir et spesielt lys og en veldig kul og trolsk stemning. Man kan også få knipset mange gode bilder! 📸


Det ble en herlig høsttur som startet ved Kongsgården, og fortsatte langs Havnepromenaden ved Frognerkilen frem til Kongen Marina. Her ble det en kaffestopp før vi tok samme vei tilbake. ☕️🤗


Friluftsliv, Mat

Mat på tur #3

Kan man lage Spaghetti Carbonara når man er på tur? Selvsagt!


På en av fjellturene vi var på i sommer (Besseggen) bestemte vi oss for å lage pasta! Men som nevnt i et tidligere turmat-innlegg, er det lov å jukse litt når man lager mat på tur… Man har jo ikke akkurat et fullt utstyrt kjøkken!

Juksinga denne gang besto i at vi ikke laget pasta fra bunn av… Men – vi kjøpte selvsagt fersk pasta til turen! Vi hadde også med oss litt ekstra kokkeleringsutstyr denne gangen: en skikkelig stekepanne, en stor nok kasserolle, en bolle, visp, tregaffel og rivjern.


Øvrige ingredienser:

  • bacon
  • egg
  • parmesan
  • salt
  • pepper

Selvsagt ikke noe fløte. Fordi «there is no cream in carbonara», som byråkraten alltid sier.

Baconet ble stekt i stekepanna, og eggene ble vispet i bollen. Når baconet var ferdig kokte vi pastaen – med fersk pasta tar jo dette kun noen få minutter. Så var det bare å røre sammen pasta, egg og bacon… Servere og så rive parmesan over, og til sist smaksette med salt og pepper etter eget smak og behag.


Eneste minus denne dagen var egentlig vinden, som gjorde at maten fort ble kald!
Men smaken var der – dette ble helt nydelig!

Liker du temaet «mat på tur»? Les gjerne mine tidligere innlegg:


Friluftsliv, Mat

Mat på tur #2

Det er lov å jukse litt når man lager mat på tur…


Sommerferien i år ble jo lagt til Norge, og spesielt til den norske fjellheimen. I år gikk vi blant annet Kjerag, og laget selvsagt en god middag etter denne fantastiske turen – det mente både byråkraten og jeg at vi var verdt!

Etter den herlige turen til Kjerag, kjørte vi tilbake over fjellet før vi slo leir på en camping (!) i Vrådal. Godstolene våre var med (stoler fra Helinox – de er heeeelt konge!), og vi startet å kokkelere – alt foregikk på stormkjøkken, og denne gangen hadde vi faktisk to sett med oss.


Menyen denne dagen var:

  • Entrecote
  • Fløtegratinerte poteter
  • Lettstekt paprika
  • Dampkokte gulrøtter og brokkoli
  • Peppersaus

Det vi jukset med denne gang var sausen. Vi tenkte det ble litt for mye styr å lage saus fra bunn av… De fløtegratinerte potetene var også ferdiglaga – uten ovn er det litt vanskelig å lage. Resultatet ble uansett tipp-topp!

Vil du ha flere tips på turmat? Sjekk ut mitt forrige innlegg på dette temaet!


Hverdagsliv, Mat

Hawaii #4: MAT!

Spise bør man – ellers dør man! Og Hawaii har mye god mat å by på.


Men skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så mye av maten vi spiste under Hawaii-reisen. Det jeg husker er at det var her jeg spiste sushi for første gang – og likte det. 🤓🍣

Hawaii Oslo

Tror ikke det er mange steder i Oslo (eller i Norge..?) som serverer hawaiiansk mat. Men på Streetfood Oslo finnes en matbod med typisk poke. Veldig godt – kan lett anbefales!

Ellers har jeg i det siste notert at poké popper opp på menyer på flere steder. På Bislett, ikke langt fra jobben min, ligger Pacific Poke, som tydeligvis også satser på Hawaiiansk mat – så det virker litt som at det er litt av en Hawaiiansk mat-bølge som er på vei til hovedstaden!


Hawaii-inspirert

Matgeeks som vi er, byråkraten og jeg (byråkraten er verst, sier han selv), måtte vi jo prøve oss på Hawaii-inspirert mat en kveld.

Salmalaks, grønnsaker, chilli… Nam nam! Laksen ble først lagt i salt og sukker, slik at den ble litt speket. Etterpå ble den lagt i sous-viden, cooked to perfection. 👌

Ferske, kutta grønnsaker og en god kraftsaus gjorde dette til en formidabel middag!


Med dette innlegget avslutter jeg min lille Hawaii-føljetong her på byråkratfrue.no
Men les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!


Mat

70-tallet ringte…

Og ville ha tilbake matretten sin! På lillelørdag laget vi den klassiske planksteken, men i en oppgradert variant passende for det 21. århundre.


Oppgradert i den forstand at vi brukte dry-aged entrecôte (lagret i 40 døgn, nevnte byråkraten) fra Annis Pølsemakeri på Mathallen.

Selv om jeg er født på 70-tallet kan jeg ikke akkurat si at jeg husker denne matretten fra da. Men jeg husker den godt fra 90-tallet, da jeg tror matretten fikk et nytt oppsving i popularitet. Uansett så ble prosjektet en liten «trip down memory lane». 🥳


Kjøttet ble selvsagt grillet – det er jo fremdeles sommer! Likeså med de ferske tomatene og aspargesen. (Byråkraten mener at grillsesongen varer hele året – men vi får se…)

Duchesse-potetene ferdigstilte vi på et brett i ovnen. De ble ikke helt som vi hadde tenkt utseendemessig, men smaken og konsistensen var det absolutt ikke noe å klage på (byråkraten mener at komfyren som fulgte med leiligheten har skylden – men han innrømmet jo også at han ikke hadde gjort dette før…)

Vi hadde dessverre ikke noen eikeplanker, som denne retten tradisjonelt skal serveres på. Da ble det med å ty til second best: bambus-fjøl fra Claes Ohlson 🤓


Reise

Hawaii #3: Big Island

Sist, men ikke minst!


Selv om Big Island er den yngste øya i øygruppa, er den størst. Faktisk nesten dobbelt så stor som de andre øyene til sammen! 😱

Big Island har også aktive vulkaner, faktisk en av verdens mest aktive. Her er det utbrudd omtrent hele tiden… Og det synes jeg er fascinerende – men selvsagt også litt skummelt. 🌋

I januar 2010 besøkte vi altså Big Island. Jeg har mange gode minner herfra, og det er vanskelig å velge ut ett… Men opplevelsen av å tråkke rundt på lava, gjennom vulkanske kratre – og til og med kjenne på varmen fra «ny» lava, er helt magisk. 🤩


Les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!

  • Oahu – Stairway to heaven
  • Kauai – Ziplining og jungeltur

Friluftsliv, Reise

Tilbakeblikk: Kungsleden 2013

Heldige meg har vært på noen fantastiske fjellturer. Denne gang vil jeg gjerne dele et herlig minne fra svenske Kungsleden.


Kungsleden er Sveriges lengste fjellrute med sine ca. 440 km. Den strekker seg fra Abisko i nord til Hemavan i sør. Å gå denne turen var en drøm i mange år, og for 7 år siden ble drømmen virkelighet – selv om jeg og venninnene mine bare gikk 84 km av strekningen.


Ruten

Vi startet i Abisko, med ca. 26 kg på ryggen. Mat, klær, telt og annet utstyr ble båret med hele veien. Det føltes tungt i starten, men ruten var fin og enkel så man ble fort ganske vant til den tunge sekken. Uansett ville vi jo ikke løpe – det beste med å gå i fjellene er jo å gå sakte og ta inn alle inntrykkene i de vakre omgivelsene.

Turen gikk videre innover i fjellverdenen, og da kom myggene. Veldig irriterende! På hver eneste lille pause ble det nesten til en konkurranse over hvem som laget den morsomste koreografien av mygg-dansen… Hahaa 🙂

Været ble dårligere og vi var søkk våte da vi kom frem til Alesjaure, vårt andre delmål for turen. Her satte vi opp telt ved en liten hytte, og tok en rask dukkert i «jåkken» (elv av brevann) før en deilig tur i vedfyrt badstue. Flott avslutning på dagen!


På dag tre var planen å sette opp camp ved Kungsledens høyeste punkt, Tjäktapasset på 1150 moh. Planen ble fulgt til punkt å prikke og jeg vil nok si nå i etterkant, at dette var nok den absolutt beste teltplassen på hele turen. For en utsikt!

Dagen etter våknet vi til strålende vær og nøt morgenen, før vi startet dagens tur. Det ble en relativt kort og lett dag, i fantastisk vakre omgivelser. Vi gikk bare 9 km den dagen, den korteste av alle etappene, og godt var det – vi begynte å kjenne på kroppen at vi hadde båret tunge sekker noen dager!

Den femte dagen var en lang og tung dag. Fra Sälka, der vi sov natten før, hadde vi lest om en snarvei som ville gjøre etappen noe kortere, og dermed var det mulig å gå helt til Kebnekaise Fjällstation, for å få en hviledag der. Snarvei my ass… Dette var en dårligere og vanskeligere sti, med flere høydemetre… Jaja. Det svenske ordtaket «genvägar äro senvägar» popper opp i hodet mitt…
MEN – vi klarte det. 23 km senere og uendelig mange timer, var vi endelig på Kebnekaise Fjällstation og fikk satt opp teltet under noen flotte fjellbjørketrær. Vi nøt både badstue, middag og øl inne på hytta den kvelden – vel fortjent!

Vi fikk så vår etterlengta hviledag.


Toppstøtet

Og på den syvende dagen… (Bibelske referanse bør man være varsom med, mener byråkraten, men det er vel ikke akkurat skapelsen vi snakker om her…) Var det jammen ingen hviledag!
Dette var dagen med stor D – dagen for Toppturen med stor T:
Vi skulle på toppen av Sveriges høyeste fjell – Kebnekaise.
Vi valgte å gå en guidet tur via den Östra leden; den kortere men mer krevende ruten til topps. Langs ruten var det mye variasjon; bratte bakker, fosser, brevandring og klatring på Via Ferrata. Lykke! 🙂

Værmessig var vi utrolig heldige. Perfekte forhold!
10 timer og 1400 høydemeter senere var vi tilbake på Kebnekaise Fjällstation – meget stolte. For en dag!


Siste dagen på vårt Kungsleden-eventyr. Vi tok helikopter ut til sivilisasjonen igjen… Følte at det var vi faktisk verdt! Så i stedet for å gå 19 km til Nikkaloukta var vi fremme på noen få minutter. Og fikk jo en fantastisk flytur med strålende utsikt på kjøpet!

Å gå Kungsleden er en av de beste naturopplevelsene jeg har hatt. Anbefales!


Innlegget er redigert fra mitt gamle innlegg på Jentesportbloggen fra august 2013.


Aktivitet og trening, Friluftsliv

High Camp Turtagrø

Dette er helgen. Helgen jeg har ventet på siden i fjor. Men årets happening er avlyst.

Vel – da får man mimre tilbake til tidligere år i stedet!


2011 – Min første toppturfestival
Min andre sesong som toppturist, så veldig fersk. Men det hindret meg ikke fra å bli med på HighCamp Turtagrø. Og jeg var solgt… dette ble starten på en årrekke med fantastiske opplevelser i den norske fjellheimen!
Beste minne fra dette året: Storebjørn, 2222 moh.


2014 – Store Ringstind beseiret
Jeg har vært på Turtagrø mange ganger, og Store Ringstind er et av fjellene som jeg siklet lenge på… Dette var året jeg kom meg til topps! Fantastisk vær, helt sykt varmt (måtte flærre av meg klær og gikk i nettingstilongsen…) – og selvsagt tåke når jeg sto på toppen…


2017 – Store Dyrhaugstind (nesten)
Dette året var det fantastiske forhold i fjellene – og masse snø! Var dette året jeg skulle komme meg helt til topps på Store Dyrhaugstind? Jeg har gått turen opp til platået utallige ganger – både på ski og til fots – men aldri gått ut eggen helt til toppen.
Jeg kom ikke helt ut denne gangen heller – men nesten… kom til den første toppen på eggen 🙂


2019 – Byråkratens første toppturfestival
Ikke det beste været – mye regn og tåke, ganske ufyselig egentlig. Byråkraten var meldt på frikjøringskurs (noe jeg selv har deltatt på et par ganger tidligere), som viste seg å ikke akkurat være for nybegynnere… men skam den som gir seg, byråkraten sto på og gjennomførte! Det ble tydeligvis en strabasiøs dag, der til og med en av instruktørene skada kneet sitt, og deltakerne måtte være med på første hjelp og bæring ut av fjellet…
Samme dag tok jeg og venninnene mine (vi «erfarne» toppturister) en gåtur opp til bommen hvor vi tok en øl.
Men dagen etter fikk vi en fantastisk skidag på breen opp mot Kalven – med masse nysnø!

2020 – Året det skulle blitt 10-årsjubileum…
Jepp, i år skulle det blitt mitt 10-årsjubileum på HighCamp Turtagrø. Men da får feiringen utsettes til neste år i stedet! Og Fri Flyt arrangerer i år en virtuell HighCamp – så da blir det i hvert fall Quiz med The Ultimate Quiz Master i år også – men denne gangen blir det fra sofaen 🙂


Avslutter mimringen med en snap-slideshow fra 2018!