Dette er meg

Godt nyttår!

Ut med det gamle – inn med det nye.


2022 var et år som vil gå inn i historiebøkene. I hvert fall i mitt livs historie. Det har vært både opp- og nedturer, men makan til annerledes år skal jeg nok lete lenge etter.

Fjoråret startet med mange fine opplevelser og turer med vår fine hund Gaia. På ski, på beina og på beina med brodder på… Jeg kom godt i gang med trening hjemme siden det fremdeles var hjemmekontor som var tingen. Men vi så slutten av denne evige pandemien og nedstengning – og byråkraten og jeg dro på første date på 4 måneder.

Her er januar 2022 oppsummert.


Pandemien, ja.

Endelig var den «over» og februar og mars i fjor ble travle måneder på jobben. Mange eventer og reiser som var planlagt for 2020 og 2021 skulle endelig gjennomføres i 2022, i tillegg til at nye forespørsler begynte å strømme inn. I februar var jeg endelig til stede på et jobbarrangement igjen – og som jeg hadde savnet det!

Både februar og mars fortsatte med mange fine turer i skog og mark med Gaia. Det ble en fantastisk studietur til Edinburgh også, der den skotske hovedstaden viste seg fra sitt absolutt beste. Treningsmotivasjonen min var på topp.


Så kom våren med april og mai.

Privatlivet var preget av matprosjekter, forberedelser til jakt og teltturer med (og uten) Gaia.

Jobbvåren var fullpakket med mindre og større arrangementer, så det å hygge seg på den lille fritiden man hadde, var viktig. Jeg klarte også å squeeze inn en studietur til fantastiske Færøyene!


Så kom sommeren med juni, juli og august.

Første halvårs største jobbarrangement (for meg) ble gjennomført rett før ferien. I tillegg var det syyykt mye jobb og forberedelser til høstens arrangementer.

Det ble et par små avbrekk i den ellers veldig travle hverdagen – en fin tur til Trysil med både fjellturer og sykling, og enda mere fjellfølelse og litt velvære på Norefjell.

Med juli kom den velfortjente ferien. Velfylt med turer til Sørlandet, Sverige, Hafjell og Sauda. Mye farting, men prøvde å slappe av og lade batteriene mellom slagene. Ikke lett…

Herlige juli oppsummert!

Ferien min fortsatte litt inn august med fine opplevelser – men så var det fullt kjør fra første dag tilbake på jobb!


Høsten kickstartet med ekstremt mye jobb

Tre jobbreiser tett etter hverandre – til henholdsvis Estepona, Dubrovnik og Madrid.

September og oktober er – helt ærlig – litt som i en tåke. Husker ikke så mye, vet bare at jeg var totalt nedgravd i arbeid, og jobbet hardt for holde hodet over vannet. Klarte det nesten.

Men det var absolutt et par fine lyspunkter, som gjorde at jeg kom meg greit levende ut av høsten. Blant annet min første jakt! Det var jammen en helt fantastisk opplevelse!

I november begynte det endelig å roe seg litt på jobben. Vi kunne endelig sette av tid til å begynne å planlegge bryllupet vårt. Og i desember tok vi endelig over det lille huset vi kjøpte tidligere på høsten! Årets høydepunkt – og det måtte vi altså vente helt til årets siste måned for å få…


Så. Nå har vi altså akkurat startet et nytt år. Nytt år, nye muligheter, som man sier. Året i år håper jeg blir fantastisk – det er i hvert fall på god vei med spennende planer både på privaten og på jobben!

Velkommen 2023!

Første løpetur i 2023 unnagjort…

Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Dette er meg

Ekte norsk?

Jeg blir mer og mer norsk for hver dag som går…


I våres fikk jeg endelig bekreftet time hos politiet for å søke norsk pass. Dagen har kommet, og jeg møtte i dag opp i god tid på Grønland politistasjon – med alle nødvendige dokumenter.


Siden det var første gang jeg skulle få norsk pass, ble det stilt noen kontrollspørsmål. Blant annet tidligere adresser jeg har bodd på her i Norge, så det ble nesten som en liten «trip down memory lane»!

Så var alt klart – og den søte, unge damen i skranken sa «gratulerer» med et herlig smil!

Nå er det altså bare å telle ned til det nye NORSKE passer mitt dumper ned i postkassa.


Har du lest mine tidligere innlegg om det å bli «ekte svorsk»?

Disse handler om veien til å bli norsk statsborger, men likevel kunne beholde mitt svenske statsborgerskap. Du kan lese innleggene her:

  • Første innlegg i serien «ekte svorsk» handler om å faktisk søke om norsk statsborgerskap.
  • Det andre innlegget handler om at jeg måtte få meg nytt svensk pass…
  • I det tredje innlegget skrev jeg om det fysiske oppmøtet, den siste delen i søknadsprosessen.
  • I det fjerde og siste innlegget feiret jeg mitt nye statsborgerskap, og at jeg da endelig har blitt «ekte svorsk»!

Siste nytt
til innboksen din!


Stisykling

Sykkelferie 2021

Endelig ble det mulighet for stisykling igjen!


Årets tre uker lange sommerferie ble tilbrakt i både Norge og Sverige. Og syklene våre ble selvsagt med på tur, for endelig var byråkratens tommel så og si bra igjen. Som vi begge har lengtet etter å få sykle på kule stier!

Sommerens – og årets – første sykkeltur ble gjennomført i skogen rundt Frodeåsen i Tønsberg. Her er det mest mindre grusstier, men også noen skogsstier. Altså ikke noe særlige crux, røtter eller stein – perfekt start på sesongen, altså.


Så dro vi videre til Sverige og mitt hjemsted: Orsa. Dalarna er kjent for store skoger med herlige barnålsstier, skogsveier med sand og tidvis litt røtter. Veldig moro, med andre ord! Min søster og svoger tok oss med på en nydelig runde på drøyt 8 km. Det kjentes i låra etterpå, men på en god måte!

Få en liten smakebit av Orsas skoger ved å sjekke ut videoen på YouTube-kanalen min.


Sverigeferden fortsatte nordover. Neste destinasjon var Åre. Dette er et skikkelig mekka for sti- og downhillsyklister! Her ble det også en liten «trip down memory lane» da vi bodde i pappas barndomshjem i Järpen, som søsknene mine og jeg nå har solgt. Jeg håper og tror at vi likevel vil komme tilbake hit i fremtiden, siden både sykle- og skikjøringsmulighetene her er av ypperste klasse, selv om vi da må finne annet egnet sted å bo.


Siste planlagte reisemål for sykling i sommer er Trysil. Dette blir i slutten av august, så det får jeg heller skrive om senere.

Men dersom du er nysgjerrig på sykling i Trysil, kan du jo lese mitt innlegg om fjorårets tur dit! 🤓

Lunch with a view @ Hummelstugan i Åre

Baking

Svenska semlor

Sveriges svar på fastelavnsbolle. Men mye bedre (synes jeg).


ADVARSEL! Kaloribombe… 😋

For et par dager siden var det Fettisdag. Hva er Fettisdag, spør du kanskje? Her er Wikipedias forklaring. For meg personlig forbinder jeg denne dagen med semlor, den svenske fastelavnsbollen fylt med mandelmasse og krem.

Som barn måtte vi alltid spise mat før vi fikk semla. Og for det meste var det suppe som ble servert, og da som oftest tomatsuppe. Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg – for denne gang er det jo fokus på SEMLOR.

For å please byråkraten (som aldri har smakt semlor og var ganske skeptisk til hele opplegget) bakte jeg hveteboller etter hans grandtante sin oppskrift (den var heller ikke så langt unna den oppskriften jeg fått fra min mamma). Oppskriften er litt «hellig», men kan tipse om å ha litt kardemomme i deigen… 👌


Til fyllet trengs mandelmasse. Siden jeg er glad i prosjekter laget jeg selvsagt denne fra bunn av. Skoldet ca. 75 g mandler og småhakket dem i en foodprosessor. Mikset dette med ca. 100 g sukker og 1 eggehvite. Merket senere at man godt kan ha mindre sukker i…


Å vispe krem klarer nok de fleste, men trikset er å stoppe før kremen blir for tykk. Selvsagt er dette en smakssak, men jeg synes den skal være myk som fløyel. Jeg pleier å ha i bittelitt sukker før jeg begynner å vispe. Vil man ha litt ekstra smak på kremen kan man bytte ut sukkeret med litt vaniljesukker i stedet, men til en klassisk semla synes jeg kremen skal smake krem.

Så er det bare å sette sammen alt.

Skjær av toppen på bollen og ta ut «innmaten». Bland «innmaten» med mandelmasse og bittelitt melk. Fyll så bollen igjen med blandingen, legg på rikelig med krem og topp det hele med «bollelokket». Dryss litt melis over – FERDIG!


Dette er GODT. Men akk så usunt… 🤣


Hverdagsliv

Hovedstaden i tåke

Nei, dette er ikke en metafor. Det har vært faktisk skikkelig tåke i Oslo de siste dagene.


Søndagsturen ble til en skikkelig tur i tåka forrige uke. Heldigvis er ikke tåke like skummelt i storbyen, som den kan være på fjellet 🤓

Søndagen startet egentlig med skikkelig finvær i hovedstaden, men da byråkraten og jeg endelig somlet oss til å komme av sted, kom tåka. Tykk og ugjennomtrengelig! 🌫

Denne tåken, og at den kom så plutselig, minnet meg veldig om en klatretur til Romsdalshorn for noen år siden. Vi valgte å droppe toppstøtet da vi så at tåka raskt rullet mot oss, og vi rakk så vidt å finne frem til rappellfestet og starte turen ned… 🧗🏻‍♀️


Det er ikke ofte jeg har opplevd slik tåke i Oslo. Men vi klarte å gå en fin tur – selv uten kart og kompass… 🤣

Det beste med tåka er at det blir et spesielt lys og en veldig kul og trolsk stemning. Man kan også få knipset mange gode bilder! 📸


Det ble en herlig høsttur som startet ved Kongsgården, og fortsatte langs Havnepromenaden ved Frognerkilen frem til Kongen Marina. Her ble det en kaffestopp før vi tok samme vei tilbake. ☕️🤗


Turmat

Mat på tur #3

Kan man lage Spaghetti Carbonara når man er på tur? Selvsagt!


På en av fjellturene vi var på i sommer (Besseggen) bestemte vi oss for å lage pasta! Men som nevnt i et tidligere turmat-innlegg, er det lov å jukse litt når man lager mat på tur… Man har jo ikke akkurat et fullt utstyrt kjøkken!

Juksinga denne gang besto i at vi ikke laget pasta fra bunn av… Men – vi kjøpte selvsagt fersk pasta til turen! Vi hadde også med oss litt ekstra kokkeleringsutstyr denne gangen: en skikkelig stekepanne, en stor nok kasserolle, en bolle, visp, tregaffel og rivjern.


Øvrige ingredienser:

  • bacon
  • egg
  • parmesan
  • salt
  • pepper

Selvsagt ikke noe fløte. Fordi «there is no cream in carbonara», som byråkraten alltid sier.

Baconet ble stekt i stekepanna, og eggene ble vispet i bollen. Når baconet var ferdig kokte vi pastaen – med fersk pasta tar jo dette kun noen få minutter. Så var det bare å røre sammen pasta, egg og bacon… Servere og så rive parmesan over, og til sist smaksette med salt og pepper etter eget smak og behag.


Eneste minus denne dagen var egentlig vinden, som gjorde at maten fort ble kald!
Men smaken var der – dette ble helt nydelig!

Liker du temaet «mat på tur»? Les gjerne mine tidligere innlegg:


Turmat

Mat på tur #2

Det er lov å jukse litt når man lager mat på tur…


Sommerferien i år ble jo lagt til Norge, og spesielt til den norske fjellheimen. I år gikk vi blant annet Kjerag, og laget selvsagt en god middag etter denne fantastiske turen – det mente både byråkraten og jeg at vi var verdt!

Etter den herlige turen til Kjerag, kjørte vi tilbake over fjellet før vi slo leir på en camping (!) i Vrådal. Godstolene våre var med (stoler fra Helinox – de er heeeelt konge!), og vi startet å kokkelere – alt foregikk på stormkjøkken, og denne gangen hadde vi faktisk to sett med oss.


Menyen denne dagen var:

  • Entrecote
  • Fløtegratinerte poteter
  • Lettstekt paprika
  • Dampkokte gulrøtter og brokkoli
  • Peppersaus

Det vi jukset med denne gang var sausen. Vi tenkte det ble litt for mye styr å lage saus fra bunn av… De fløtegratinerte potetene var også ferdiglaga – uten ovn er det litt vanskelig å lage. Resultatet ble uansett tipp-topp!

Vil du ha flere tips på turmat? Sjekk ut mitt forrige innlegg på dette temaet!


Hverdagsliv, Mat

Hawaii #4: MAT!

Spise bør man – ellers dør man! Og Hawaii har mye god mat å by på.


Men skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så mye av maten vi spiste under Hawaii-reisen. Det jeg husker er at det var her jeg spiste sushi for første gang – og likte det. 🤓🍣

Hawaii Oslo

Tror ikke det er mange steder i Oslo (eller i Norge..?) som serverer hawaiiansk mat. Men på Streetfood Oslo finnes en matbod med typisk poke. Veldig godt – kan lett anbefales!

Ellers har jeg i det siste notert at poké popper opp på menyer på flere steder. På Bislett, ikke langt fra jobben min, ligger Pacific Poke, som tydeligvis også satser på Hawaiiansk mat – så det virker litt som at det er litt av en Hawaiiansk mat-bølge som er på vei til hovedstaden!


Hawaii-inspirert

Matgeeks som vi er, byråkraten og jeg (byråkraten er verst, sier han selv), måtte vi jo prøve oss på Hawaii-inspirert mat en kveld.

Salmalaks, grønnsaker, chilli… Nam nam! Laksen ble først lagt i salt og sukker, slik at den ble litt speket. Etterpå ble den lagt i sous-viden, cooked to perfection. 👌

Ferske, kutta grønnsaker og en god kraftsaus gjorde dette til en formidabel middag!


Med dette innlegget avslutter jeg min lille Hawaii-føljetong her på byråkratfrue.no
Men les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!


Mat

70-tallet ringte…

Og ville ha tilbake matretten sin! På lillelørdag laget vi den klassiske planksteken, men i en oppgradert variant passende for det 21. århundre.


Oppgradert i den forstand at vi brukte dry-aged entrecôte (lagret i 40 døgn, nevnte byråkraten) fra Annis Pølsemakeri på Mathallen.

Selv om jeg er født på 70-tallet kan jeg ikke akkurat si at jeg husker denne matretten fra da. Men jeg husker den godt fra 90-tallet, da jeg tror matretten fikk et nytt oppsving i popularitet. Uansett så ble prosjektet en liten «trip down memory lane». 🥳


Kjøttet ble selvsagt grillet – det er jo fremdeles sommer! Likeså med de ferske tomatene og aspargesen. (Byråkraten mener at grillsesongen varer hele året – men vi får se…)

Duchesse-potetene ferdigstilte vi på et brett i ovnen. De ble ikke helt som vi hadde tenkt utseendemessig, men smaken og konsistensen var det absolutt ikke noe å klage på (byråkraten mener at komfyren som fulgte med leiligheten har skylden – men han innrømmet jo også at han ikke hadde gjort dette før…)

Vi hadde dessverre ikke noen eikeplanker, som denne retten tradisjonelt skal serveres på. Da ble det med å ty til second best: bambus-fjøl fra Claes Ohlson 🤓