Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 3

Sluttspurten på sommerens fjelleventyr.


I mitt siste innlegg om vårt Rondane-eventyr denne sommeren, forteller jeg om de siste dagene – og hva vi hadde med oss i sekkene våre.

Søndag: fra Bjørnhollia til Rondvassbu

Den siste vandreetappen i denne rundturen gikk fra Bjørnhollia og til Rondvassbu gjennom Illmanndalen. Dette er en relativt lett og vakker tur langs en rekke vann, med en diger morene på tvers av dalen.

To ganske slitne kropper gjorde at vi tok det veldig rolig denne dagen og startet ikke å gå før ved 10.30-tiden. Atter en gang stemte værmeldinga – men denne dagen var det sol i stedet for regn! Herlig!

Fjellstøvlene våre var fortsatt våte fra gårsdagens tur, så jeg valgte å teste å gå i mine nye lave fjelljoggesko. Det var litt uvant, men de funket knallbra! Byråkraten sto på og gikk med sine våte støvler… Imponerende!

Vi tok flere pauser og nøt været denne dagen. Turen var ca. 14,8 km lang og tok ca. 6 timer totalt.


Mandag: fra Rondvassbu til Spranget

Igjen ble det sykkeltur. Syntes vi hadde gått nok de siste dagene… Turen tilbake gikk litt raskere enn til, men ellers ikke mye å fortelle om denne etappen. Vel fremme ved Spranget pakket vi inn i bilen, og kjørte tilbake til Oslo – godt fornøyde med sommerens fjelleventyr i vakre Rondane!


Så hva hadde vi i sekkene?

Som nevnt i første innlegget om sommerens fjelleventyr, var dette litt av en luksusfjelltur. Vi gikk med dagstursekker og hadde altså ikke med oss telt eller soveposer. Vi pakket sekkene med følgende stæsj:

  • Vindsekk
  • Førstehjelps-kit
  • Gåstaver
  • Vaffel-liggeunderlag
  • Kart, kompass (hver vår) og GPS inkl. ekstra batterier
  • Mobil og lader (og kabel til Garmin-klokkene våre, samt en powerbank på 20.000mAh)
  • Camelbak
  • Jetboil og liten gassboks
  • Termos, snyltekopp og spork
  • Real turmat (1 pose hver)
  • Kaffeposer/solbærtoddypulver
  • Dunjakke
  • Fleecejakke
  • Shorts
  • Ullstilongs og ulltrøye med lange armer
  • Ull-T-skjorter
  • Fjellbukse
  • Badetøy (ble ikke brukt, gitt…)
  • Undertøy og ullsokker
  • Caps, lue, hals og hansker
  • Fjellstøvler og joggesko
  • Flip-flops
  • Toalettmappe

Sekken min veide ved start 11,7 kg og byråkraten sin veide 14,5 kg.


Fikk du lest de andre innleggene om Trekanten i Rondane? Hvis ikke kan du klikke videre og lese de her:


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 2

Fjelleventyret fortsetter – Høgronden beseiret!


I sist innlegg skrev jeg om de første to dagene på vår vandring gjennom Rondane. Her kommer fortsettelsen.

Lørdag: fra Nedre Dørålseter til Bjørnhollia via Høgronden

Dagens etappe visste vi at skulle bli lang, så vi spiste en tidlig frokost og kom oss av gårde. Planen var å gå via Høgronden, en av 2000-meterstoppene i Rondane, og en topp jeg ikke hadde vært på før.

Værmeldinga så ikke noe særlig ut, det skulle regne stort sett hele dagen, og det kunne bli vindkast på ca. 10 m/s. Været var faktisk ikke så verst den første timen, men så begynte det å dryppe. Og så ble det bare mer og mer regn. Attpåtil ble det mere vind. Akkurat som værmeldingen hadde spådd. Søren.

For en dag det ble… Gjennomvåte ble vi, med hvert vårt basseng i hver fjellsko (ja, det rant fra innsiden ned i våre vanntette sko… trivelig!). Ekstreme vindkast – langt mer enn spådd. Men vi beit tennene sammen og karret oss videre.

Og vi kom oss til topps på Høgronden (2118 moh) – men så bare ertesuppe. Ingen lang photo session her, vi satte i stedet ny kompasskurs, fant stien og gikk raskt nedover på andre siden.


Vår lille reddende engel ble en gammel steinbu, som lakk som en sil, men den ga i hvert fall ly for vinden. Her fikk vi fyrt opp Jetboilen og spist litt nydelig Real Turmat (byråkratens favoritt: Kylling i karri) før turen sakte men sikkert gikk nedover igjen.

10 timer tok det, ganske nøyaktig. Og nesten 23 km totalt. Gjett om dusjen på Bjørnhollia var digg?? Og om maten og pilsen smakte bra? Ja, det var heaven on earth.


Det er mulig å droppe toppturen på denne etappen, og da gå gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia i stedet. Denne turen er noe kortere, i hvert fall i antall timer.


I mitt neste innlegg forteller jeg om den siste etappen, og hva vi hadde i sekken. Følg med!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 1

Sommerens fjelleventyr!


I romjula bestemte byråkraten og jeg oss for å gå Trekanten i Rondane på fjellski i påsken. Dette ble som kjent ikke noe av, og reservasjonene på hyttene vi hadde booket overnatting på ble flyttet til sommeren.

Nå er endelig helgen her – og vårt Rondane-eventyr kan begynne!

Turen var planlagt å gå fra torsdag til mandag, der torsdagen og mandagen var transportdager – fra og til Oslo med bil, og til og fra Rondvassbu på sykkel. Videre hadde vi som nevnt booket overnatting på hyttene, attpåtil med dobbeltrom og middag. Dette ville altså bli litt av en luksusfjellferie!

Siden hverken telt eller sovepose skulle med på tur denne gangen, trengtes bare dagstursekkk. Kommer tilbake til hva vi hadde i pakket med oss i et senere innlegg.


Torsdag: fra Spranget til Rondvassbu

Denne turen har jeg tatt før – flere ganger, både til fots og med sykkel. Vi leide sykler denne gangen, da jeg ærlig skal innrømme at denne turen er kjedelig å gå – nesten 7 km på grusvei.

Ved parkeringa på Spranget står det stort sett alltid mange sykler. Nytt siden sist jeg var her, var at syklene ikke er låst lenger, men man må i stedet vippse leiekostnaden til Rondvassbu.

Vel fremme på Rondvassbu, sjekket vi inn og spiste en veldig god middag på hytta.


Fredag: fra Rondvassbu til Øvre Dørålseter

Etter frokost startet dagen med båttur på Rondvatnet! I akkurat denne delen av Rondane har jeg ikke vært før, så vi tråkket her på ukjent mark. Spennende!

Grunnet korona gikk ikke båten med rutetider denne sommeren, men det var mulig å forhåndsbestille båttur et par dager i forveien. Det gjorde vi!

Vel fremme i andre enden av Rondvatnet, var planen å gå via Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen. Vi oppdaget etterhvert at vi faktisk gikk vinterruta, men det var likevel en T-merka og synlig sti – og vi var attpåtil helt alene, hele dagen!

Dette ble en relativt kort dag, men jeg synes det var fint å starte en vandretur litt lett, for å så bygge det opp de følgene dagene. Turen denne dagen ble nokså lang likevel – 13,4 km på drøyt 4,5 timer.

Vel fremme på Øvre Dørålseter ble vi godt tatt imot av vertskapet og tok en velfortjent pils i sola på terrassen. Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag, og avsluttet kvelden med å spille litt spill i peisestuen.


Følg med på neste innlegg – da fortsetter ferden gjennom vakre Rondane!


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Løping

Alzheimerloppet

Dagens søndagstur var et virtuelt veldedighetsløp.


Mine søsken og jeg har alltid tatt en joggetur sammen de gangene vi faktisk møtes. Det har har jo av naturlige årsaker ikke blitt mange turer sammen det siste halvannet året, men vi har faktisk løpt virtuelt sammen flere ganger. Vi kaller det for virtuell søskenjogg (#VSJ).

På selveste Svenska Flaggans Dag gjennomførte vi nok en virtuell søskenjogg. 🇸🇪

Broren min hadde funnet frem til Alzheimerloppet, et virtuelt løp der deltakeravgiften går til alzheimerforskning.

Vår egen pappa hadde alzheimer de siste årene han levde, så for oss var det en ekstra fin måte å samle oss søsken på. ❤️


En veldig varm joggetur ble det. Jeg klarte ikke å løpe hele veien så måtte gå deler av turen. Passet jo egentlig veldig bra å gå når jeg FaceTimet med søsknene mine…


Jeg klarte å skrape sammen 10,53 km med et tempo på 6,23 min/km. Med tanke på at det var en god stund siden jeg løp så langt, og attpåtil med den varmen som var, så sier jeg meg veldig fornøyd med det! 😅


Siste nytt
til innboksen din!



Aktivitet og trening

Koronakroppen 2021: endelig tilbake på SATS!

7 måneder uten PT-trening er over.


Mai har vært en måned der det har gått litt opp og ned med treningen. Jeg hadde egentlig kommet inn i et godt sig med onlinetrening og løping, men så ble jeg skikkelig forkjølet – og jeg er sikker på at det skjedde når jeg var ute å løpte i kaldt og uggent regnvær… Selve forkjølelse brøt ut dagen etter 17. mai. 🤧

Jeg sier forkjølelse, fordi det var det det var. Men selvsagt tok jeg er korona-test denne gangen også, just in case. Man skal jo det når man har symptomer. Og testen var negativ også denne gang. 🦠


Så det ble dessverre lite (les ingen…) trening mens jeg var forkjølet. Jeg var skikkelig tett i pappen, nøys og hostet, så det hadde bare ikke gått å få til noen økter. I takt med at forkjølelsen gikk min gang, forsvant også treningslysten litt… Det var jo sååå digg å ligge på sofaen! 🙄

Den første treningsøkten etter at jeg ble frisk, ble en løpetur i nabolaget. Jeg hadde ikke akkurat høye forventninger, siden det da var 8 dager siden siste løpetur. Men det gikk over alle forventninger! Med PR på 2 Strava-segmenter og 8e beste tid blant kvinner gjennom tidene på 1 Strava-segment! 🏆


Det har vært ekstra mange gåturer i mai. Dette skyldes nok først og fremst alle turene med Wesla og Luna, som vi jo hadde på besøk hos oss en langhelg. Selvsagt har det blitt noen gåturer uten hundselskap også – både med og uten byråkraten.

Og så kom dagen – dagen da Oslo begynte å åpne opp igjen, og dermed åpnet opp treningssentrene! Endelig fikk jeg trent skikkelig styrke med min PT igjen. 🏋🏻‍♀️

Jeg har også fått til litt taktisk trening i mai – jeg har jo vært på leirdueskyting! Dette blir det mere av etterhvert; det er vanskelig, men gøy og gir en vanvittig mestringsfølelse når man får det til! (Kinnet ble ikke blått, forresten. Bare litt ømt i et par dager.) 🐦


Så mai måned har egentlig vært en fin treningsmåned. Det startet bra, jeg hadde en liten bølgedal i midten av måneden, men funke skikkelig energiboost mot slutten igjen, når SATS åpnet opp.

Og til sist – litt statistikk! 🤓

Gleder meg nå til lange, lyse og treningsglade junidager!


Hvordan har egentlig treningsåret mitt vært så langt?
Sjekk gjerne ut mine tidligere oppsummeringer måned for måned!


Aktivitet og trening

Jegerprøven – del 1

Byråkratfruen blir jeger.


Men før det skjer, må jeg på kurs. Og det har vært stor pågang på kursene i koronatiden. Men jeg fikk plass, med start nå i slutten av mai.

Når det begynte å nærme seg kursstart, foreslo byråkraten at vi skulle dra å skyte leirduer. Sist jeg gjorde dette var våren 2018, når byråkraten og jeg hadde vært sammen i omtrent en måned… Så det var vel på tide å prøve å skyte med hagle igjen, slik at jeg ikke ville føle meg totalt hjelpesløs på skytebanen under kurset.


Samme dag vi hadde planlagt å dra på skytebanen, kom beskjeden om at kurset var blitt avlyst pga. korona og for høyt smittetrykk i kommunen.

Det lokale jegerforbundet hadde vært i kontakt med kommunen, som frarådet dem å avholde kurset.

Så nå er det bare å vente på nye datoer for Jegerprøven…

Men – vi dro likevel på skytebanen.


Og bra var det, fordi jeg husket ikke mye av hvordan man skal skyte med hagle..! Sist gang jeg ble med byråkraten for å prøve skyting, var vi innendørs med rifle og pistol… Leirdueskyting er veldig annerledes.

Men jeg lærte meg litt etterhvert, og klarte til og med å treffe noen av leirduene. Så nå tenker jeg at vi må dra på leirduebanen igjen, om ikke altfor lenge. Fordi dette trenger jeg å trene på…!


Siste nytt
til innboksen din!



Hundeliv

Byråkratfruen passer hunder

To små dansk-svenske gårdshunder har vært på besøk hos byråkraten og byråkratfruen.


Når en venninne spurte om byråkraten og jeg ville passe på hundene hennes en helg, var det ikke noe å tenke over! Vi er begge veldig glade i dyr, og spesielt i hunder, og har faktisk også bestemt oss for å få oss en egen hund.

Tilbake til de små dansk-svenske gårdshundene; Luna på ca. 1 år og Wesla på ca. 5 år.


Vi passet på dem fra torsdag til søndag. De var med på joggeturer, skogsturer, byturer, parkturer og kultur/historieturer. Totalt 13 turer registrert på Strava. 🤣

Dansk-svenske gårdshunder er aktive små krabater, som krever oppmerksomhet, turer (korte og lange), og trening (hodebry). Selv om Luna og Wesla er av samme rase, merker man veldig godt forskjellen på de to – de har virkelig veldig forskjellige personligheter og liker og kan forskjellige ting. Artig! 🤓


Disse dagene med to herlige hunder på besøk, som har dratt oss med på turer og som har ligget i sofaen sammen med oss på kveldene, har virkelig gjort at vi har innsett at vi har tatt riktig valg i å få oss en egen hund. Dette har vært skikkelig stas! 🐶

Og selvsagt gleder vi oss til å ha Luna og Wesla på besøk igjen. ❤️


Aktivitet og trening, Løping

Treningsåret 2021: Forbedret løpeform

Med april kom våren – og lysten til mer løping!


Treningsmåneden april startet på månedens første dag med en løpetur. Etter det tok det flere dager til neste løpetur – men jeg hadde en plan for april måned om å prøve å trene variert, men likevel målrettet. Målrettet i den forstand at jeg ville forbedre løpeformen.

Det sies at intervalltrening er bra for å gi bedre kondisjon. Ergo – planen var mere intervalløping. Dette er jeg ikke så god på, men siden Økern Portal åpnet opp portalen, har jeg funnet det perfekte sted for intervalløping – i trapper!


Så i april har jeg økt antall økter i trappa; og gjennomført 3 slike økter. Hver gang er det 5 runder intens løping oppover trappene, unntatt den siste økten jeg hadde her – da klarte jeg 6 runder, og var likevel ikke bunnsliten! Liten kudos til meg der, altså. 👏
Det som er digg med disse trappeøketene er at de kun tar ca. 10-15 min fra start til slutt. Ofte er det jo tiden som gjør at man ikke trener/drar ut på løpetur, men nå er ikke det en unnskylding lenger!

Totalt sett har jeg løpt 39,6 km i april, fordelt på 9 økter. De resterende 6 øktene har vært varierende lengde, og den lengste var på 11 km. Det er det lengste jeg har løpt i år!
Sammenligner jeg løpinga i april med løpinga i mars, så har jeg løpt mer enn 35% lenger i april, og vært ute i totalt 3 tim og 42 min, kontra 2 timer og 39 min i mars.

Ikke rart at jeg kjenner at kondisjonen har blitt bedre! ✌️


I tillegg til løping har jeg trent litt annet også, for å variere og holde motivasjonen oppe. Det har gått i yoga og styrke i stua, for det meste med SATS Online, hiking og gåturer i skog og by – og et par skiturer i første halvdel av måneden. Sykkelen har jeg ikke klargjort for våren/sommeren enda… (mimrer tilbake til byråkratens sykkelverksted i fjor…).
Totalt har det blitt 35 økter fordelt på 27 aktive dager
– det må jeg vel si er bra!


Nå er det bare å se hva mai bringer av trening og aktiviteter, og ikke minst motivasjon!


Siste nytt
til innboksen din!