Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Hundeliv, Jakt

Fjellet kaller!

Gaias første fjelltur i rypeterreng.


Endelig var den her – den planlagte helgen for fjelltur i Tynset, arrangert av Gaias oppdretter. Endelig skulle det bli fjelltur i rypeterreng for vår lille fuglehund! Denne helgen ville gi oss en god indikasjon på om Gaia er interessert i rype, og om hun forstår hva oppgaven hennes er. Og ikke minst ville dette bli en helg med masse god trening for både byråkraten og meg som ferske hundeeiere.


Vår oppdretter – Kennel Isvind – beholdt en av tispene fra kullet selv, og hun (Bombay) skulle også bli med til fjells sammen med Ella , som er moren til Gaia, Bombay og Loke. Loke, Gaias ene bror som vi har truffet flere ganger, skulle også være med på treningen denne helgen, i tillegg til et par av hundene fra Ellas forrige kull; Havanna og Odin.

Lørdagens tur gikk i vakkert fjellandskap rundt Knausvola. Denne dagen delte vi oss i en morgen- og en ettermiddssøkt, der Gaia, Bombay og Ella dro på første økt. Vi så sykt mye rypespor (og noen spor fra hare), men selve fuglene gjemte seg godt. Mot slutten av dagen fikk Ella, moren til Gaia, endelig ferten av en liten flokk – og vi fikk se 5 ryper fly opp mot himmelen. Gaia hadde en bra dag, og vi så fine tendenser til at hun søkte. Dette lover bra!


På søndagen dro vi til et annet nærliggende fjell. Med på tur i dag var Ella, Havanna, Odin og Loke – i tillegg til Gaia, selvsagt. Enda en vakker dag med strålende vær sto foran oss. Og masse rypespor her også! Den første rypa fløy opp allerede et kort stykke fra der vi parkerte. Så dette lovet bra!


Litt utpå dagen var det Gaias tur til å løpe fritt sammen med den rutinerte moren sin. Like etter tok Ella stand. Gaia skjønte nok ikke så mye av hva som skjedde, og løp forbi moren son. Som selvsagt ikke ville ha noe av at datteren skulle få has på rypene hennes. Dermed støkket de ut en flokk med ryper! Både Ella og Gaia ble ivrige og løp etter. Gaia løp sin egen veg, og klarte dermed å støkke 2 andre ryper rett foran seg! Nærkontakt med fugl, altså – kjempebra!


Så tok vi en pause, og bestemte oss for at Gaia hadde fått nok etter en lang tur med mye nytt i går, og enda en lang tur i dag. Og herlig å avslutte med noe positivt!

Vi beveget oss derfor i sakte fart mot bilen, blide og fornøyde, alle tre. Så kjørte vi tilbake til Oslo, med mange nye erfaringer og fine minner med i bagasjen!


Reise

Svalbard i mitt hjerte

Helt siden jeg besøkte dette arktiske øyriket for første gang i 2005, har Svalbard hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Dette er stedet jeg gjerne besøker igjen, og igjen, og igjen!


Sist helg arrangerte jeg en tur for en kunde til magiske Svalbard. Dette gjorde at jeg begynte å mimre tilbake til mine egne turer til denne øygruppen langt i nord, og det inspirerte meg til å skrive dette innlegget.

Her er altså min Svalbard-historie.


Nr. 1 – Svalbard virgin
Første gangen jeg reiste til Svalbard ante jeg ikke hva jeg skulle forvente. En ukes ferie midt i juli, sammen med en supergod venninne, og masse naturopplevelser, sto på planen. Og for en uke det ble!

Vi var på villmarkscamp og bodde i telt og satt på isbjørnvakt, vi padlet kajakk og gikk på bretur, vi var på fossilplukking og gikk på tur over Platåfjellet, vi besøkte en nedlagt gruve i Longyearbyen, den russiske bosetningen Barentsburg og «spøkelsesbyen» Pyramiden. Og vi ble selvsagt kjent med de supersøte svalbardreinsdyrene…


Nr. 2 – Studietur
Det tok 3,5 år før jeg kom tilbake til denne magiske plassen. I februar 2009 var jeg så heldig å bli invitert på en studietur sammen med mine kollegaer. Studieturen var skreddersydd for oss, og turen var fullpakket med opplevelser!

Vi kjørte hver vår scooter til Kapp Linné og Isfjord Radio, og dagen etter – etter å ha ventet i timesvis på at været skulle bli bedre – kjørte vi hele veien til Båten i Isen, med en liten pitstop i Longyearbyen. Turen var ikke helt problemfri, det var dårlig sikt pga. været og en i følget klarte å kjøre seg fast. I tillegg klarte jeg å velte scooteren min i en oppoverbakke… En lang dag og en strabasiøs tur, for å si det sånn!


Nr. 3 – Den første Toppturfestivalen
Igjen tok det noen år før jeg kom tilbake. I 2012 spurte en venninne om jeg ville være med på en «test-topptur-festival» på Svalbard. Det var en kompis av henne som ville teste ut konseptet, og ga alle en pris som kun dekket kostnadene. Dette var jo en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av!

Denne Svalbard-reisen var heller ikke helt problemfri. Jeg hadde nemlig ikke med meg passet mitt (alle ikke-norske statsborgere må ha pass med seg til Svalbard, som ligger utenfor Schengen). På flyreisen opp, ble jeg derfor stoppet i ID-kontrollen i Tromsø, og fikk ikke fly videre. Takket være fantastisk SAS-personale på Tromsø flyplass, og et Mastarcard, fikk jeg ordnet fly tur/retur Oslo for å hente passet mitt, og så fly videre med kveldsflyet til Longyearbyen. Litt senere ankomst enn planlagt – men jeg kom frem, og for en helg det ble!


Nr. 4 – Toppturfestivalen, vol. II
Året etter var det klart for festival igjen, og jeg var med! Dette året ble festivalen lagt til Trygghamna i Isfjorden i stedet for Gipsvika i Billefjorden, der vi var første året.

Nr. 5 – Toppturfestivalen, vol. III
Et år senere var det festival for tredje gang! I mai 2014 tok jeg igjen turen til Trygghamna.


Nr. 6 – Workshop
I januar 2016 dro jeg til Svalbard på jobb igjen. På den tiden jobbet jeg i VisitOSLO og vi var en gjeng fra forskjellige steder i Norge, som dro til Svalbard for å promotere Norge og forskjellige destinasjoner til svenske bedriftskunder. Dette var midt i mørketiden, og man hadde null kontroll på klokkeslettet siden det var nattsvart døgnet rundt… Men det var også en flott, men selvsagt også ganske merkelig, opplevelse!


Nr. 7 – Toppturfestivalen, vol. IV
Nei, jeg var ikke helt ferdig med Toppturfestivalen Svalbard! Etter et opphold på to år, var det igjen på tide i juni 2016. Denne gangen var det et helt nytt konsept – vi hadde en båt som base som gjorde at vi fikk dratt på tur på et nytt sted hver dag. Helt strålende!

Denne turen tok meg så langt nord jeg noensinne har vært – nemlig helt til 79 grader nord, rett nord for Ny-Ålesund. Her gikk vi en helt fantastisk tur, før vi fikk cruise ned den svære Pedersbreen ved Kongsfjorden, helt ned til båten igjen. Helt ubeskrivelig magisk!


Nr. 8 – Hotellåpning
Neste Svalbard-tur ble i februar 2018. Jeg var igjen invitert på en studietur, denne gangen i anledning åpningen av Funken Lodge. Gamle Spitsbergen Hotel hadde blitt totalrenovert og ble vist frem i ny, stilig boutique-hotel-drakt.

Det ble også tid til litt annet – det ble en scootertur i Adventdalen og beltevogn opp på Longyearbreen, og en isgrottetur.

Og lite visste jeg at jeg få dager etter at jeg var kommet hjem fra denne turen, skulle møte mannen i mitt liv: Byråkraten!


Men ingen isbjørn i sikte
Åtte ganger har jeg altså besøkt denne fantastiske øygruppa. Men jeg har aldri sett en isbjørn! Og det finnes altså mer enn 3 ganger så mange isbjørn på Svalbard som det finnes mennesker. Flaks eller uflaks? Vel, det spørs vel hvordan man ser det. Men jeg må innrømme at det hadde vært rått å se en isbjørn i sitt naturlige habitat…

Neste tur?
Ja, når blir neste tur? Siden gjenåpningen av Norge startet i det små sist høst, har jeg arrangert tre turer til Svalbard – men har ikke vært der selv på tre år. Det begynner med andre ord virkelig å bli på tide… Og jeg kjenner at det «rykker» litt i Svalbard-musklene! Men – den som lever får se, foreløpig er det andre spennende reisemål som står på agendaen.


Friluftsliv

Umerket gikk utmerket

Mini-topptur ved Losby Gods.


Lørdagsturen denne uken ble lagt til Østmarka, med utgangspunkt fra Losby Gods. Her har vi tidligere padlet kano på Mønevann (påsken 2020), som ligger ca. 1.5 kilometers gange fra parkeringen.

Denne gangen fant vi en umerket sti bak selve hotellet og fulgte den. Den var ganske godt tråkka opp i starten, men så var det nok færre og færre som hadde gått her før oss… Kanskje fordi den til tider var ganske bratt?


Vi gikk forbi et par gamle demninger, og da våknet historikeren i byråkraten! «Dette ser ut som om det kan være en demning fra slutten av 1800-tallet! På den tiden eksporterte Norge is til Storbritannia.»

Dette måtte jeg jo selvsagt Google når jeg kom hjem. Og jeg fant en artikkel på lokalhistoriewiki om at man faktisk drev med isdrift i området på den tiden.


Anyway, turen gikk videre oppover gjennom skogen til vi kom til en liten åpning. Dette var tydeligvis toppen! Her hadde den lokale Bedriftsidretten vært før, og bygget en liten varde. Artig! Etterpå fant jeg ut at toppen heter Svartåsen og måler 362 moh.


Vi så på GPS-kartet at det skulle være mulig med en rundtur. Men med tung snø og umerket sti som ingen lokalkjent hadde tråkket opp, tok vi det sikre før det usikre, og returnerte samme vei som vi kom.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på en liten benk ved Losby Gods.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Aktivitet og trening

SATS challenges #2

(S)CORE!


I mitt forrige innlegg om SATS Challenge skrev jeg litt om yoga-utfordringen. Her forteller jeg nærmere om deres core-utfordring.

SATS Core Challenge

Også denne utfordringen gikk over 10 dager, akkurat som yoga-utfordringen. Med kontorjobbing blir det mye stillesitting, og jeg har aldri vært særlig flink til å sitte riktig. Jeg tenkte denne utfordring ville vare bra for meg for å styrke kjernemuskulaturen og komme inn i en god rutine.

Hver økt varte i ca. 10 minutter, og inneholdt stort sett kjente, men også noen for meg ukjente, øvelser. I forskjellige varianter. Noen av øktene ble lagt opp med blokker på 2-3 øvelser som kjøres 2-3 ganger. Noen var lagt opp mere som intervaller, og det har vært en miks av statiske og dynamiske øvelser.

Øvelsene har blant annet vært:

  • Lav planke
  • Sideplanke
  • Mountain climber
  • Båten
  • Rygghev
  • Sit-ups
  • Burpee

Nå har jeg vært igjennom 2 utfordringer med SATS og kjenner at det å starte dagen med en kort og effektiv økt – enten det er noen styrkeøvelser eller yogaøvelser – er skikkelig digg!

Jeg skal nå prøve å holde dette vedlike og få dette inn som daglige rutine. Så får vi se om jeg klarer å få det til…


Friluftsliv

Årets første topptur

Kolsåstoppen i solnedgang.


Kolsåstoppen er for meg mest forbundet med klatring. Første gang jeg var her var på en «fra-inne-til-ute-klatrekurs» på tidlig 2000-tall.

Sist jeg var på Kolsåstoppen var i mai 2012 – og da klatret vi i strålende sommervær!


Men nå var det på tide igjen – 10 år senere. Ikke minst var det på tide å få byråkraten til topps. Og selvsagt var verdens beste turkamerat med også: Gaia.

Siden det var så lenge siden jeg var her sist, måtte jeg Google hvordan vi skulle finne frem og hvor vi skulle parkere. Med en Master i Google var ikke det noe problem.

Vi parkerte ved Stein Gård. Herifra går det blåmerket sti hele veien til topps – både til Nordre og til Søndre Kolsåstoppen. Denne ettermiddagen var både byråkraten og jeg meget glade for at vi hadde brodder – fordi her var det glatt! Og det var i tillegg veldig bratt til tider!


Etter hvert kom vi til et veiskille, der vi måtte velge om vi skulle gå til Nordre Kolsåstoppen (1 km fra veiskillet) eller til Søndre Kolsåstoppen (1.5 km fra veiskillet). Vi valgte å gå til Søndre.

Etter ca. Halvannen time var vi på toppen. Vi kan ha gått i LITT høyt tempo til tider, men det var fordi vi ville rekke solnedgangen… Det ble en liten pause med kaffe og sjokolade på toppen – og selvsagt en liten photo session – før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Det ble etterhvert mørkere, så vi får ha Nordre Kolsåstoppen til gode. Fordi hit kommer vi gjerne tilbake!