Hverdagsliv

Rusletur i fjæra

Byråkraten måtte luftes.


Jeg var sååå klar for en litt tøffere tur – men byråkraten fra Vestfold hadde skikkelige abstinenser, så da måtte det bli en tur ved vannet. Ja, innimellom får han faktisk lov å bestemme (for husfreden sin skyld…). 🤓

Så da ble det Bygdøy (vi bør jo fortsatt holde oss innafor Oslos bygrense). Her har jeg ikke vært siden i våres. Eller – jeg var faktisk ved Paradisbukta en ettermiddag sist sommer, når jeg tenker meg om. 🧐


Uansett – jeg er ikke akkurat ofte og rusler på Bygdøy. Denne gangen kjørte vi til Huk og gikk i fjæra der, rett etter at sola akkurat hadde gått ned. Det ble en veldig fin tur! Og deilig å puste inn frisk sjøluft! 🤩

Jeg kunne jo ikke la være å knipse noen bilder… Med det flotte kveldslyset var det jo mange «insta-vennlige» motiver! 📸


Hverdagsliv, Ski

Der røyk skisesongen, gitt…

For byråkraten. Og da indirekte for byråkratfruen.


Etter at jeg har vært alene i Tryvann og stått alpint på dagtid i vinter, tok byråkraten seg fri en dag for å gjøre det samme. Selvsagt en dag da JEG hadde andre planer, og altså ikke kunne være med. 😐

Rillekjøring / Manchesterföre

Og da skjer det… Byråkraten tryner. Skikkelig. Og skader seg: han får en sk. «skiers thumb», dvs. at leddbåndet i tommelen er revet av. 😖

Dette resulterer i operasjon, 6 uker med gips og skinne for og så vente enda 6 uker før tommelen kan brukes til noe «fornuftig». Totalt altså 12 uker uten ski, sykling og annen moro som involverer staver, holde rundt et styre eller lignende. 🤯


Så der røyk vår planlagte vinterferie i Trysil og planlagt påske i Rondane og ikke minst toppturshelger til våren. Jaja. 😳

Heldigvis er vi ganske flinke til å snu oss rundt og finne på andre morsomme opplevelser sammen. Så det blir nok en fin påske og vår likevel! 🤗🤞

Perfekt vinterdag på #oslosbesteutested

Dette er meg

Ekte svorsk #4

Sprett champagnen – jeg er offisielt SVORSK!


I sist innlegg på temaet «veien til norsk statsborgerskap» var jeg hos politiet for å levere det siste som skulle til, for at søknaden skulle bli komplett. Jeg fikk da beskjed om at behandlingstiden «kun» var på opptil 2 måneder siden jeg er statsborger i et annet nordisk land, og jeg ville få svar fra UDI i et brev i posten.

Allerede 2 DAGER senere fikk jeg en epost fra UDI:

«Du har fått norsk statsborgerskap. Vi har registrert at fødselsdatoen din er XX.XX.XX. Vi har behandlet meldingen din om norsk statsborgerskap, og du er nå norsk borger. Du vil få et brev i posten innen 14 dager med mer informasjon.»
Jeg sjekket for ordens skyld min Digipost-kasse. Og jammen hadde det ikke kommet brev. DAGEN FØR!


Så – det ble ikke 2 måneder til korken på champagneflasken kunne sprettes. Snarere 2 dager! Men siden beskjeden kom har det vært så mye annet som har kommet i veien – jul, nyttår, fortsatt sosial nedstengning osv. – før vi faktisk spratt korken og feiret dette.

Men nå er det gjort. Med ballong og flaggpynt i håret! 💃🏻🍾🇳🇴


Nå venter jeg i spenning på å høre fra fylkesmannen om statsborgerseremoni!

Mens jeg venter skal jeg øve på nasjonalsangen… Og det med heliumstemme! 🇳🇴🎶
Men her satte den stivbente regelrytteren byråkraten ned foten. 🤪

🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾🥂🍾


Friluftsliv, Hverdagsliv

Tur på dagtid – midt i uka

Pandemi, vinter og permittert. Da må man utnytte dagslyset!


En bekjent startet tidligere i disse koronatider en gruppe på Facebook («MinTur💚🍀») med den enkle hensikt å komme seg ut. Her deles tips på korte og lange turer, i nærheten eller lenger unna, turutstyr og ikke minst turmat. Gruppen har etterhvert fått mange aktive medlemmer. Veldig inspirerende!

Hver uke samles de som kan ta seg fri, har fri eller er permittert, til en lavterskeltur rundt Sognsvann. Noen ganger avsluttes det med bålkos og kaffe. Et skikkelig deilig avbrekk midt i uken!

Forrige uke passet det endelig for meg å bli med! Og det i strålende vær!

💚💚💚

Photo (c) Øyvind Molander.

Turen rundt Sognsvann er ikke mer enn drøyt 3 km. I oktober fikk jeg, som kjent, med meg kollegaene mine på Rosa Sløyfe-løpet og vi løp da rundt Sognsvann.

Dette er en fin og enkel tur, som man kan vandre eller løpe. Det finnes flere mulige avstikkere inn i skogen om man ønsker gjøre turen litt annerledes. I tillegg er det flere muligheter for grilling og bålkos rundt vannet!

Området har også mange perfekt spots for hengekøying, just saying… 🤓

Denne gangen ble det ikke hengekøying – men altså en fin tur rundt Sognsvann med likesinnede, et lite bål og varm saft i favorittkoppen. Tenk hva litt frisk luft, dagslys og nye bekjentskaper (på god koronaavstand) kan gjøre med humøret!

🍀🍀🍀


Friluftsliv, Hengekøying

Januarnatt i det fri

Byråkraten har nytt utstyr som må testes.


Byråkraten fikk seg ny hengekøye i julegave. I tillegg har han kjøpt seg en underquilt (uten å kjøpe en til meg…). Så da er det bare for meg å bli med da. Og når det gjelder å sove ute i det fri er jeg skikkelig vond å be… 🤣🤣

Så hvem av oss sov best – byråkraten med underquilt, eller jeg med jervenduk? 💁🏻‍♀️


Faktisk sov vi veldig godt begge to – hele natten, uten å våkne og uten å fryse! Ca 4-5 minusgrader var altså ikke noe problem.
Spørsmålet er nå om jeg burde kjøpe meg en underquilt..? 🧐

Jervenduk eller underquilt?

Selv har jeg altså ikke noen erfaring med underquilt, og må her stole på byråkratens ord. Denne gangen droppet vi å ta med tarp da værmeldinga sa at det ikke skulle være noe som helst nedbør. Det viste seg å ikke stemme… Det snødde hele kvelden, mer eller mindre, og også litt i løpet av natten.
Fordelen for meg var jo da at jeg fikk pakket inn soveposen i jervenduken – som er vanntett. Det får du ikke gjort når du kun har underquilt som ekstra varmelag.

Hva bruker du på vintercamping? Jervenduk eller underquilt? Eller begge deler?!
Kommenter gjerne.
🤓

Uansett – det er alltid NYDELIG å våkne opp i friluft. ❤️

God morgen!

Blir du inspirert av hengekøying?

La meg friste deg mere med mine tidligere innlegg – de ligger nå samlet under den nye kategorien «Hengekøying«. 🤓


Hverdagsliv

Prosjekt Vakuum

Midt i koronahøsten 2020 og hverdagen med hjemmekontor, ble byråkraten og jeg med på et fotoprosjekt.


«Vakuum er en visuell fortelling fra syv forskjellige fotografer, om Norge under pandemien 2020.» Prosjektet resulterte i en liten bok med bilder av vanlige mennesker og deres nye hverdag etter pandemiens utbrudd, våren 2020.

Andre runde av prosjektet ble gjennomført høsten 2020. Fotografen Amanda Iversen Orlich frilanser også for Dagsavisen, og noen av bildene ble dermed brukt i en reportasje der i midten av desember 2020. Reportasjen kom på trykk, men digitalt dessverre bare bak betalingsmur.

I denne andre runden av prosjektet, ble byråkraten og jeg med og lot oss portretteres. Vi sto på balkongen vår med hver vår kopp kaffe (du drakk te, utroper byråkraten) i typiske hjemmekontorklær passende for videokonferanse: kontorstil på overkroppen, og kosestil nedentil. Med andre ord en garantert vanlig kleskombinasjon i disse dager…

Sjekk ut hjemmesiden til prosjektet her!

Ellers skrev jeg tidlig inne i koronapandemien om hvordan det er å være innelåst med en byråkrat… 🤓


Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Friluftsliv

På villspor med byråkraten

Ikke akkurat Lars Monsen…


Søndagsturen forrige uke gikk til Vettakollen. Jeg så for meg en enkel tur med start og slutt ved Sognsvann – men når man har med byråkraten på tur, skal man helst gå utenfor de store stiene. Helst skal man faktisk gå der det ikke er sti i det hele tatt… 🙈


Så vi startet på grusveien oppover, men vek raskt av og gikk inn i skogen på en mindre sti. Etterhvert ble stiene mindre og mindre, og med færre og færre spor fra andre. Til sist var det ikke sti og vi trasket gjennom snø og lyng – og vassdrag. 😳

Panoramautsikt.

Men, selv om overskriften sier «på villspor», er man aldri helt det når man tråkker rundt med byråkraten. Heldigvis. Så vi kom oss til topps, og fant dessuten frem til Vettakollen sitt høyeste punkt etter litt leting. Utsikten vi ble lovet fra turbeskrivelsene vi leste, derimot, den uteble. 😇

Alt i alt en herlig søndagstur! 🤩


Friluftsliv, Hverdagsliv

Kveldstur med hodelykt

Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.


Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!

Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐

For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.

Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!


Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.

Dette var en hit som må gjentas! 🤩


Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!