Jobb

Jobbreise nr. 2

Dubrovnik i høljregn.


I hvert fall var det høljregn som var meldt. Og lyn, og torden. Høstens andre «sydentur» for meg så altså ikke sååå kos ut, værmessig.


Men – været kan man ikke gjøre noe med. Og som kjent: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær… Selv om det kanskje er sant, er det ikke særlig hyggelig å dra på tur en helg, når man «forventer» sol og varme, og får regn. Dessuten ble alle båter til de nærliggende øyene innstilt pga ekstremværvarselet, noe som gjorde at jeg måtte snu meg rundt og finne alternative turforslag til store deler av gruppen. 😱

Og det fikset jeg. Selvsagt. Fordi det MÅ man bare; man må jo sørge for at gjestene får en god opplevelse. Og det skal sies, jeg vil være evig takknemlig til vår partner i Dubrovnik – de står på og leverer, alltid! Og alltid med et smil! 😁


Høstens andre jobbreise gikk altså til Dubrovnik. Men den startet i Stavanger, hvor vi hadde chartret et fly fra til gruppen – det var nesten 100 glade konsulenter, med følge, som skulle på tur. Innsjekkingen på Stavanger flyplass var et kapittel for seg… Ting som var bekreftet og lovet, ble ikke levert. Alt gikk vanvittig tregt, som resulterte i irriterte gjester som sto i kø i mer enn 2 timer! Her har Widerøe Groundhandling en jobb å gjøre, ikke minst for å forbedre rutiner. De var uheldige med mange tekniske problemer, men da må man bare finne andre løsninger, som f eks å ordne opp manuelt. Skuffende. 🙄

Men vi fikk med alle om bord (unntatt 4 bagasjer, viste det seg… enda en historie for seg!) og fikk heldigvis en ny slottid raskt, og kom oss av gårde.

Vel fremme på hotellet – Valamar Argosy Hotel – beliggende straks utenfor Dubrovnik – nøt vi en god lunsj og så fritid. For gjestene, vel å merke. Jeg dro på befaring av kveldens restaurant, sjekket ruten man kunne velge å gå, og sjekket at alt var på stell for kveldens velkomstmiddag. Restauranten lå ca 20 min gange, langs en fin og hyggelig strandpromenade, fra hotellet. Til tross for meget dårlig værmelding, endte det med å bli en strålende fin kveld.


Resten av helgen viste seg å bli mye bedre værmessig enn meldt. Nesten ikke en dråpe regn (ok, litt om natten bare…)!

På lørdagen dro gjestene på forskjellige turer vi hadde arrangert; en utflukt til Ston med både vin- og østerssmaking (som var back-up-planen for en båtutflukt til Elaphiti Islands, som ble avlyst pga. at båtselskapene kansellerte alle cruise grunnet røff sjø), en hikingtur opp over Gamlebyen med gondolbane tilbake og en guidet «Game of Thrones»-tur (veldig mange av scenene fra den populære tv-serien er spilt inn i Dubrovnik).


Siste kvelden spiste vi middag på en flott fine dining restaurant i Gamlebyen, rett ved vannet. Selvsagt leid eksklusivt bare for oss!

Alt-i-alt ble det en meget vellykket helg. Og at været faktisk ikke ble så verst til slutt hjalp nok litt på helhetsbildet… 🤣🙏


Denne turen fikk meg til å mimre tilbake til min backpackertur til Kroatia i mai 2003… Så jeg fant frem til de fysiske (!) bildene fra turen – og fant et bilde av meg selv fra et nattlig besøk på en lekepark i Dubrovnik. Kanskje hadde jeg et par Karlovačko innabords, men jeg ser ganske lykkelig ut – så tenker det blir en fin avslutning på dette innlegget. For selv om det er mye jobb med disse reisene, blir jeg uhyre glad når jeg får fornøyde kunder. ❤️


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Friluftsliv

Årets første topptur

Kolsåstoppen i solnedgang.


Kolsåstoppen er for meg mest forbundet med klatring. Første gang jeg var her var på en «fra-inne-til-ute-klatrekurs» på tidlig 2000-tall.

Sist jeg var på Kolsåstoppen var i mai 2012 – og da klatret vi i strålende sommervær!


Men nå var det på tide igjen – 10 år senere. Ikke minst var det på tide å få byråkraten til topps. Og selvsagt var verdens beste turkamerat med også: Gaia.

Siden det var så lenge siden jeg var her sist, måtte jeg Google hvordan vi skulle finne frem og hvor vi skulle parkere. Med en Master i Google var ikke det noe problem.

Vi parkerte ved Stein Gård. Herifra går det blåmerket sti hele veien til topps – både til Nordre og til Søndre Kolsåstoppen. Denne ettermiddagen var både byråkraten og jeg meget glade for at vi hadde brodder – fordi her var det glatt! Og det var i tillegg veldig bratt til tider!


Etter hvert kom vi til et veiskille, der vi måtte velge om vi skulle gå til Nordre Kolsåstoppen (1 km fra veiskillet) eller til Søndre Kolsåstoppen (1.5 km fra veiskillet). Vi valgte å gå til Søndre.

Etter ca. Halvannen time var vi på toppen. Vi kan ha gått i LITT høyt tempo til tider, men det var fordi vi ville rekke solnedgangen… Det ble en liten pause med kaffe og sjokolade på toppen – og selvsagt en liten photo session – før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Det ble etterhvert mørkere, så vi får ha Nordre Kolsåstoppen til gode. Fordi hit kommer vi gjerne tilbake!


Turmat

Mat på tur #6

Vår første turmiddag sammen: Ryper.


I fjor nevnte jeg kort i et innlegg at vi en gang tilberedte ryper på stormkjøkken. Dette skjedde på vår første fjelltur sammen, i september 2018, rett etter byråkratens rypejakt i Rondane.

Nå har vi jo nettopp vært i Rondane igjen, og da mimret vi begge litt tilbake til denne første fjellturen vår.


Byråkraten hadde to ryper med seg fra jakta. Mens vi var på tur, hang de i forteltet.

Fuglene ble partert. Dette var første gang jeg var med på noe slikt, så det var veldig spennende! Jeg hjalp litt med å fjerne de siste fjærene fra brystene, men byråkraten gjorde det meste av jobben.

Så var det steking av rypene. På stormkjøkken. Her er det nesten helt umulig å regulere varmen, og rypekjøtt er ganske delikat – så dette tenkte vi ville bli interessant. Men det gikk faktisk kjempebra og det ble kjempegodt!


Til dette spiste vi ris (vi hadde med en ferdig porsjonspose), fløtesaus (ferdigprodusert, vi varmet den bare opp og tilsatte kjøttsaft fra stekinga av rypene) og tyttebærsyltetøy.

Et nydelig måltid i perfekt setting!


Hverdagsliv

Rusletur i fjæra

Byråkraten måtte luftes.


Jeg var sååå klar for en litt tøffere tur – men byråkraten fra Vestfold hadde skikkelige abstinenser, så da måtte det bli en tur ved vannet. Ja, innimellom får han faktisk lov å bestemme (for husfreden sin skyld…). 🤓

Så da ble det Bygdøy (vi bør jo fortsatt holde oss innafor Oslos bygrense). Her har jeg ikke vært siden i våres. Eller – jeg var faktisk ved Paradisbukta en ettermiddag sist sommer, når jeg tenker meg om. 🧐


Uansett – jeg er ikke akkurat ofte og rusler på Bygdøy. Denne gangen kjørte vi til Huk og gikk i fjæra der, rett etter at sola akkurat hadde gått ned. Det ble en veldig fin tur! Og deilig å puste inn frisk sjøluft! 🤩

Jeg kunne jo ikke la være å knipse noen bilder… Med det flotte kveldslyset var det jo mange «insta-vennlige» motiver! 📸


Baking

Svenska semlor

Sveriges svar på fastelavnsbolle. Men mye bedre (synes jeg).


ADVARSEL! Kaloribombe… 😋

For et par dager siden var det Fettisdag. Hva er Fettisdag, spør du kanskje? Her er Wikipedias forklaring. For meg personlig forbinder jeg denne dagen med semlor, den svenske fastelavnsbollen fylt med mandelmasse og krem.

Som barn måtte vi alltid spise mat før vi fikk semla. Og for det meste var det suppe som ble servert, og da som oftest tomatsuppe. Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg – for denne gang er det jo fokus på SEMLOR.

For å please byråkraten (som aldri har smakt semlor og var ganske skeptisk til hele opplegget) bakte jeg hveteboller etter hans grandtante sin oppskrift (den var heller ikke så langt unna den oppskriften jeg fått fra min mamma). Oppskriften er litt «hellig», men kan tipse om å ha litt kardemomme i deigen… 👌


Til fyllet trengs mandelmasse. Siden jeg er glad i prosjekter laget jeg selvsagt denne fra bunn av. Skoldet ca. 75 g mandler og småhakket dem i en foodprosessor. Mikset dette med ca. 100 g sukker og 1 eggehvite. Merket senere at man godt kan ha mindre sukker i…


Å vispe krem klarer nok de fleste, men trikset er å stoppe før kremen blir for tykk. Selvsagt er dette en smakssak, men jeg synes den skal være myk som fløyel. Jeg pleier å ha i bittelitt sukker før jeg begynner å vispe. Vil man ha litt ekstra smak på kremen kan man bytte ut sukkeret med litt vaniljesukker i stedet, men til en klassisk semla synes jeg kremen skal smake krem.

Så er det bare å sette sammen alt.

Skjær av toppen på bollen og ta ut «innmaten». Bland «innmaten» med mandelmasse og bittelitt melk. Fyll så bollen igjen med blandingen, legg på rikelig med krem og topp det hele med «bollelokket». Dryss litt melis over – FERDIG!


Dette er GODT. Men akk så usunt… 🤣


Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Reise

Goe Goa

Det å lage indisk mat hjemme trigget hukommelsen, så i dette innlegget mimrer jeg tilbake til min reise til Goa.


Det var i månedsskiftet januar/februar 2012 beslutningen om å reise til India ble tatt. Og den ble tatt veldig på sparket. 🇮🇳

En venninne og jeg spilte Wordfeud på hver vår kant i Oslo, og jeg skrev inn ordet «Goa» (ble egentlig overrasket at det var lov å skrive!). I chattefunksjonen skrev venninnen min at hun skulle til Goa senere i måneden. Jeg spurte om jeg kunne slenge meg på – og hun sa ja, så gøy!

Så var det bare å hive seg rundt å ordne med flybilletter og ikke minst visum… Det var på håret, men det gikk i boks og 6 uker senere var jeg på vei! Jeg valgte å reise til Mumbai et par dager først, for så å møte venninnen min på flyplassen og derfra reise sammen til Goa.

Turen til India ga meg mange flotte opplevelser – deriblant et bittelite innblikk i en veldig fremmed kultur, ekstreme kontraster mellom luksus og fattigdom, indisk matlagingskurs, besøk på lokale markeder og deilig, avslappende strandliv.

Og ikke minst ga denne reisen meg en god venninne for livet. ❤️


Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️


Hverdagsliv, Mat

Hawaii #4: MAT!

Spise bør man – ellers dør man! Og Hawaii har mye god mat å by på.


Men skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så mye av maten vi spiste under Hawaii-reisen. Det jeg husker er at det var her jeg spiste sushi for første gang – og likte det. 🤓🍣

Hawaii Oslo

Tror ikke det er mange steder i Oslo (eller i Norge..?) som serverer hawaiiansk mat. Men på Streetfood Oslo finnes en matbod med typisk poke. Veldig godt – kan lett anbefales!

Ellers har jeg i det siste notert at poké popper opp på menyer på flere steder. På Bislett, ikke langt fra jobben min, ligger Pacific Poke, som tydeligvis også satser på Hawaiiansk mat – så det virker litt som at det er litt av en Hawaiiansk mat-bølge som er på vei til hovedstaden!


Hawaii-inspirert

Matgeeks som vi er, byråkraten og jeg (byråkraten er verst, sier han selv), måtte vi jo prøve oss på Hawaii-inspirert mat en kveld.

Salmalaks, grønnsaker, chilli… Nam nam! Laksen ble først lagt i salt og sukker, slik at den ble litt speket. Etterpå ble den lagt i sous-viden, cooked to perfection. 👌

Ferske, kutta grønnsaker og en god kraftsaus gjorde dette til en formidabel middag!


Med dette innlegget avslutter jeg min lille Hawaii-føljetong her på byråkratfrue.no
Men les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!