Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv, Ski

Koppången

Nostalgitripp og påskestemning.


Det er påskeuke og det er ferie. Jeg har begynt å slappe litt av og prøvd å koble bort jobben – og dagen i dag har virkelig vært til stor hjelp.

I dag tok vi nemlig turen til Koppången Naturreservat rett nord for Orsa. Her har jeg gått på ski (og sittet i pulk…) siden barnsbein av, og det er alltid godt med snø langt ut på våren. Slik er det også i år, med ganske sen påske.


Turen gikk først til Blomtäkt, en gammel seter ca 2-3 km fra parkeringen. Så gikk vi videre til Tunturi, der det er bygget en fin gapahuk og bålplass, ypperlig for en god pause altså. Her har man også bygget en stor vedbod med gratis ved! Utsikten fra Tunturi er ikke heller noe å klage på.


Her ble det pølsegrilling og avslapping, før vi tok den raskeste veien tilbake igjen siden Gaia begynte å bli litt sliten. Mye løping, nytt sted og ikke minst mange interessante lukter – her finnes både hare, skogsfugl og liryper – tar mye av energien til en 9 måneder gammel valp.


Men for en dag! Herlig sol, mye snø og nesten ingen andre mennesker! Kan man ha mere flaks? Ekte påskestemning, og skikkelig batterilading.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Friluftsliv

Årets første topptur

Kolsåstoppen i solnedgang.


Kolsåstoppen er for meg mest forbundet med klatring. Første gang jeg var her var på en «fra-inne-til-ute-klatrekurs» på tidlig 2000-tall.

Sist jeg var på Kolsåstoppen var i mai 2012 – og da klatret vi i strålende sommervær!


Men nå var det på tide igjen – 10 år senere. Ikke minst var det på tide å få byråkraten til topps. Og selvsagt var verdens beste turkamerat med også: Gaia.

Siden det var så lenge siden jeg var her sist, måtte jeg Google hvordan vi skulle finne frem og hvor vi skulle parkere. Med en Master i Google var ikke det noe problem.

Vi parkerte ved Stein Gård. Herifra går det blåmerket sti hele veien til topps – både til Nordre og til Søndre Kolsåstoppen. Denne ettermiddagen var både byråkraten og jeg meget glade for at vi hadde brodder – fordi her var det glatt! Og det var i tillegg veldig bratt til tider!


Etter hvert kom vi til et veiskille, der vi måtte velge om vi skulle gå til Nordre Kolsåstoppen (1 km fra veiskillet) eller til Søndre Kolsåstoppen (1.5 km fra veiskillet). Vi valgte å gå til Søndre.

Etter ca. Halvannen time var vi på toppen. Vi kan ha gått i LITT høyt tempo til tider, men det var fordi vi ville rekke solnedgangen… Det ble en liten pause med kaffe og sjokolade på toppen – og selvsagt en liten photo session – før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Det ble etterhvert mørkere, så vi får ha Nordre Kolsåstoppen til gode. Fordi hit kommer vi gjerne tilbake!


Friluftsliv

It’s official…

Jeg har blitt en gammel dame og har kjøpt meg brodder!


Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke angrer et sekund! Slik vinteren er nå – med is og ekstremt hardt pakka snø som nesten er is – overalt; på plener, gangveier, fortau og ikke minst på skogsstier og turveier!

Det er galskap å bevege seg rundt uten brodder eller piggsko nå. Eller så liker man kanskje å leve litt farlig…

Vel – nå er broddene kjøpt, og testet!


Det ble en nesten 5 km lang gåtur i skogen ved Krigsskolen på Linderud i kveld. Vi gikk mest på sti og turvei, men startet og avsluttet turen i en skiløype. Nuvel, en tidligere skiløype vil jeg vel kanskje si. For hvis man går på ski i disse løypene, så er man en ekstremt overivrig skigåer.


Så selv med isete stier og veier ble denne kveldsturen som en dans på roser! Jeg takker broddene for det – og selvsagt turselskapet: min kjære byråkrat, og vår fine breton Gaia.


Hundeliv

Fornebu i tåke

Men fin søndagstur likevel!


Søndag igjen – og på tide med tur! Denne dagen hadde vi avtalt tur med Loke, broren til Gaia, og hans eiere. Loke hadde aldri sett havet, så Fornebu tenkte vi kunne bli et fint sted å gå tur.

Det viste seg å bli en skikkelig tåkete dag! Så det å se havet var vanskelig. Å se noe som helst av utsikt, var vanskelig. Dessuten var det jo faktisk is på vannet… Så ikke noe hav i sikte.


Jaja, det ble en skikkelig fin tur likevel. Vi avslutta turen med litt lek og moro i hundeparken på Fornebu, der vi blant annet traff en 7 år gammel breton, som hadde blitt adoptert fra Spania.

Vi avsluttet dagen hjemme med en god, sen lunsj (eller luddag, som jeg kaller det… altså en miks – tidsmessig – av lunsj og middag).

Det tok sin tid, men til slutt fant både Loke og Gaia roen. Takket være litt gulrot… 🥕🐶


Hundeliv, Ski

Nye ski!

Skipar nr. 7 er tilført samlingen.


Hvorfor så mange par, kan man jo spørre? Det er jo gøy med ski, sier jeg… Man må jo ha et par til hver anledning! Jeg har 1 par gamle langrennski, 1 par nye felleski, 1 par alpinski/carvingski, 1 par gamle randoski, 1 par nye randoski og 1 par fjellski fra før. Så jeg trengte jo 1 par ski til!

Ok jeg bruker kanskje ikke alle skipar lenger/så ofte… For eksempel husker jeg ikke sist gang jeg brukte mine gamle alpinski. Men de står fremdeles i boden, klare til bruk.

Nå har jeg altså kjøpt et par nye ski (eller, egentlig ga byråkraten og jeg disse til hverandre i julegave, så teknisk sett har jeg FÅTT nye ski…).

Denne gangen ble det jaktski; dvs. fjellski uten stålkanter, for å minimere risikoen for å skade Gaia når vi er på skitur i fjell og skog.


Nye ski krever en testtur!

Så en kveld tidligere i uken kjørte vi inn i Maridalen, og gikk en liten skitur innover i marka. Vi testet også kortfellene, så det var ikke akkurat noe særlig gli, men til gjengjeld var det veldig godt feste oppover!


Og Gaia var som på hennes første skitur: ekstremt villig og overivrig til å trekke… Denne gangen prøvde til og med byråkraten – som er den eneste nordmannen i landet som ikke er født med ski på beina – å holde Gaia mens han gikk på ski, og han klarte det fint, uten å tryne! (Byråkraten påpeker at han vokste opp i Vestfold på 1980 og ‘90-tallet, der det i praksis var snøløse vintre, der blåveisen blomstret i begynnelsen av februar.) Og Gaia klarte til og med å trekke byråkraten… I oppoverbakke! Med kortfeller på skia! Makan til en sterk og sta hund…

Det ble en kort men fin tur i kveldsskogen. Og Gaia fikk kjørt seg – og likte seg godt. Logrende hale på hele turen! Både byråkraten og jeg gleder oss til flere små skiturer med vår lille valp. (Så unge hunder skal ikke trekke så mye, så det vil bare bli noen korte tilvenningsturer med Gaia denne vinteren.)


Friluftsliv, Hundeliv

Winter Wonderland

Oslo gjør seg fortjent av kallenavnet sitt.


«The Winter Capital». Oslo, altså. Slik vår fine hovedstad ser ut, gjør den seg virkelig fortjent til kallenavnet sitt. Det har snødd nesten uavbrutt i to dager, og det er fortsatt minusgrader slik at snøen ligger hvit, ren (relativt…) og luftig.

Helgens «langtur» ble lagt til Lillomarka, uten ski på beina. Vi parkerte ved Lillomarka Arena i Groruddalen, og gikk en blåmerket sti mot Breisjøen. Her var det ingen som hadde gått før oss, så det var virkelig et ekte Winter Wonderland, med urørt og herlig hvit puddersnø så lang øyet kunne se!


Akkurat her hadde ingen av oss gått før. I våres – før vi fikk oss valp – gikk vi en tur til Badedammen, som ligger rett ved Lillomarka Arena, for å rekognosere for hengekøying. Her var det nå en del skiløyper, men heldigvis oppdaget vi en blå-merket sti, og fikk oss en veldig fin oppdagelsesferd i Lillomarka!


Og Gaia storkoste seg… Hun løp og hoppet gladelig på og utenfor stien. Innimellom hadde hun snø helt opp til halsen, ja, hun «druknet» nesten i myk snø! Sjekk ut bilder og videosnutt på Gaias egen Insta-konto! Vanvittig moro å se at hun koste seg sånn, det varmer i hjertet. ❤️

Nesten halvannen time og knapt 3.5 km senere var vi tilbake ved bilen igjen, lykkelige og fornøyde.


Siste nytt
til innboksen din!