Jobb

Høstkos med herlige kollegaer

Koronapandemien herjer fremdeles verden over, og de siste ukene har smitten økt mange steder – også i hovedstaden.


Denne uken varslet både regjering og Oslo kommune om inskjerpa smittevernregler. Torsdag var det alvor. Da var det tilbake på hjemmekontor igjen. 😳😷

For å holde motet og håpet oppe, hadde jeg en idé. Jeg fikk med meg verdens kuleste kollegaer på grilling i marka! 🔥🌭


En kort tur fra parkeringen så var vi på plass. Helt alene på Grefsenkollen utsiktspunkt! Det skjer ikke ofte, og i hvert fall ikke en så fin ettermiddag som denne. Vi fikk kongeplassen, verdig oss dronninger… 👸🏻🤴🏻

Vi fikk raskt i gang et lite bål, og begynte å grille. Det ble gode samtaler og hygge rundt bålet, og alle ble enig om at dette må vi gjøre igjen! ❤️


Mat

Matprosjekt: Skatevinge, del 2

Skatevinge-prosjektet fortsetter.


I mitt forrige innlegg skrev jeg om tilberedelsen av selve skatevingen, potetmosen og blomkålen. Her vil jeg fortelle om tillagingen av urteoljen og blåskjellsausen.

Menyen for kvelden var som tidligere nevnt:

  • Skatevinge, stekt i smør og hvitløk
  • Potetmos med muskattnøtt
  • Blomkålpuré
  • Stekte blomkålsbuketter
  • Urteolje med dill og persille
  • Blåskjellsaus

Urteolje
Omtrent en håndfull med friske urter trengs. Vi valgte denne gang å bruke dill og bladpersille. Urtene kuttes og blandes sammen med olje (helst ikke olivenolje – men dette er jo en smakssak). Alt mikses med stavmikser, og siles gjennom en ganske tett sil.
Urteoljen dryppes over retten før servering, og gir et vakkert inntrykk med sin grønne farge, i tillegg til at den gir litt ekstra smak til retten.

Blåskjellsaus
Personlig er ikke jeg så glad i å spise blåskjell – men dette har med konsistensen på selve kjøttet å gjøre. Smaken blåskjell gir til supper og sauser er veldig god! Til denne sausen hadde vi ca. 1 kg ferske blåskjell. Disse kokte vi sammen med kuttet sjalottløk, gulrot og stangselleri samt fiskekraft og hvitvin. Sausen siles og kokes så sammen med fløte.
Voilá – ferdig!

Bon appétite!


Mat

Matprosjekt: Skatevinge, del 1

Endelig et nytt matprosjekt! Byråkraten kom med den briljante idéen om å tillage skatevinge. Det hadde ingen av oss prøvd før.


Skal jeg være helt ærlig så trodde jeg at skatevinge var en vinge av en fugl, første gang jeg hørte om det. Men jeg skjønte raskt at det var en fisk… Når jeg så det servert. En skikkelig god fisk er det også, vel å merke! Så når byråkraten kom hjem fra VulkanFisk på Mathallen med skatevinge i bagasjen – da ble det selvsagt lagt opp til et nytt matprosjekt!

Menyen for kvelden:

  • Skatevinge, stekt i smør og hvitløk
  • Potetmos med muskattnøtt
  • Blomkålpuré
  • Stekte blomkålsbuketter
  • Urteolje med dill og persille
  • Blåskjellsaus

I dette innlegget fokuserer jeg på potetmosen, blomkålen og selve skatevingen, så vil jeg vise litt fra tilberedningen av urteoljen og blåskjellsausen i neste innlegg.

Enjoy!


Potetmos
Vi brukte mandelpoteter til potetmosen. Disse kokte vi som vanlig. Fløte ble varmet opp, og potetene ble presset ned i fløten sammen med litt smør. Smaksatt med salt, pepper og ikke minst revet muskattnøtt.

Blomkål
Denne gang laget vi to varianter av blomkål – en puré og noen stekte buketter. For å tillage puréen kokte vi blomkålen, og har så brukt stavmikser for å lage den mykere – selvsagt sammen med fløte. Smaksettes med salt og hvitpepper.
De små bukettene er stekt i vanlig smør og er et godt komplement til puréen, både for smaken men egentlig mest for teksturen.

Skatevinge
Dette er en stor, hvit bruskfisk (akkurat som hai) med en flat kropp og store brystfinner – vingene. Det er ikke så ofte man kan å tak i den i fiskebutikken, så når man finner dette er man heldig! Vi la først fisken i en form sammen med salt og sukker (ca. 4 deler sukker og 1 del salt), for å trekke ut så mye vann som mulig. Etter ca. en halvtime skyllet vi fisken i kaldt vann for å få av alt av salt-sukker-blandingen. Så stekte vi den i stekepanne på ganske høy varme, sammen med smør og noen hele hvitløksfedd.


Aktivitet og trening

Silva Night Run 2020

I disse korona-tider er det ikke akkurat enkelt å arrangere løp.


Gjennomføringen av Silva Night Run i år ble en miks av et virtuelt og et «ekte» løp. De slapp kun et fåtall billetter til det ekte løpet, for å sikre at det ikke ville være for mange mennesker på plass samtidig. Alle ble delt inn i puljer med ca. 25 løpere, med start hvert minutt.

Løypa var som tidligere år ca. 9 km lang og gikk stort sett på sti og noe grusvei. Hele løypa er merket med reflekser, som blir lyst opp av alle løpernes hodelykter. Dette er en meget spesiell opplevelse! 🤩

Løypeprofil til årets løp.

I år var det vått og ekstremt gjørmete. Allerede etter en drøy kilometer klarte jeg å sette fast den ene skoa mi i et gjørmehull! Jeg fikk den på igjen, og løp på kryss og tvers over resterende gjørmehull. Flere stier og veier hadde blitt til fosser, så våt og skitten kunne man ikke unngå å bli… Jeg klarte i tillegg å tryne så lang jeg var på en grusvei! Så da har jeg både skrubbsår, blåmerker og en forstua tommel som minner fra årets løp. 🥳

Vel i mål fikk man en selvlysende medalje, en Redbull og varm suppe. Det var god stemning, blide fjes og bålpanner. Kudos til arrangør for et flott løp! 👏

Og kudos til min kjære byråkrat som møtte meg ved målgang, med tørre klær, varm jakke og en himmelsk god cola. 🥰

Offisiell tid ble 1.07.41, og det ga meg en 29. plass blant alle kvinner (av 61 som gjennomførte), og en 11. plass blant kvinner i min aldersgruppe. Totalt var det 168 av 200 løpere som fullførte. Får si meg fornøyd med det! 🤓

Stolt etter målgang!
(c) Silva Night Run

Jobb

«Den store byen»

Denne uken var kollegaene mine og jeg på visning på Miklagard Hotel. Dette kommer til å bli en skikkelig perle!


Miklagard (Miklagarðr) var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel og dagens Istanbul i Tyrkia. «Mikla» er en bøyningsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså direkte oversatt «den store byen». (Wikipedia)

Miklagard Hotel satser på uforglemmelige opplevelser.
Stedets historie og vikingenes møte med Konstantinopel er en viktig del av hotellet. Også Ullensaker, der hotellet ligger, har sterke bånd til vikingene og er oppkalt etter ski- og jaktguden Ull. I tillegg inkluderer området rundt hotellet både gravminner og arkeologisk viktige funn fra vikingtiden. Dette har gjort at hotellet har fått navnet Miklagard.


«Historie i blogginnlegg er alltid bra, særlig med kildehenvisning», sa byråkraten stolt (som i tillegg til å være byråkrat er historiker).

Denne uken var kollegaene mine og jeg så heldige å få en visning på denne perlen. Hotellet planlegger å åpne i februar 2021, men står så å si ferdig allerede. Det ligger rett ved en av Norges beste golfbaner, Miklagard Golf, med det store åpne landskapet rundt. Hotellet har store vinduer som slipper inn mye lys. Ellers er interiøret dust og det er brukt gjennomgående varme farger og detaljer. Hotellet blir stort – men likevel har de klart å skape en intim atmosfære. Dette liker jeg!


Kronen på verket er nok hotellets spa. Oppvarmet pool både inne og ute, i tillegg til kaldkulp og flere typer badstuer. Her finnes også et tyrkisk hamam… Gjett om jeg gleder meg til å prøve dette!


Friluftsliv, Mat

Mat på tur #2

Det er lov å jukse litt når man lager mat på tur…


Sommerferien i år ble jo lagt til Norge, og spesielt til den norske fjellheimen. I år gikk vi blant annet Kjerag, og laget selvsagt en god middag etter denne fantastiske turen – det mente både byråkraten og jeg at vi var verdt!

Etter den herlige turen til Kjerag, kjørte vi tilbake over fjellet før vi slo leir på en camping (!) i Vrådal. Godstolene våre var med (stoler fra Helinox – de er heeeelt konge!), og vi startet å kokkelere – alt foregikk på stormkjøkken, og denne gangen hadde vi faktisk to sett med oss.


Menyen denne dagen var:

  • Entrecote
  • Fløtegratinerte poteter
  • Lettstekt paprika
  • Dampkokte gulrøtter og brokkoli
  • Peppersaus

Det vi jukset med denne gang var sausen. Vi tenkte det ble litt for mye styr å lage saus fra bunn av… De fløtegratinerte potetene var også ferdiglaga – uten ovn er det litt vanskelig å lage. Resultatet ble uansett tipp-topp!

Vil du ha flere tips på turmat? Sjekk ut mitt forrige innlegg på dette temaet!


Hverdagsliv

Akerselva i høstdrakt

Favorittbyen har virkelig viset seg fra sin beste side denne høsten.


Jeg har tidligere skrevet litt om mine tanker om «den nye normalen». Noe av det jeg virkelig elsker med det å ha litt ekstra tid i hverdagen, er at jeg har større muligheter til å være enda litt mere impulsiv og finne på ting på sparket.

Tidligere i uken valgte jeg å gå en tur langs Akerselva. Dagen var helt fantastisk værmessig, med strålende sol og flere varmegrader – mye varmere enn en vanlig oktoberdag (kanskje dette også er «den nye normalen» med tanke på global oppvarming…? 🧐).
Anyway, kroppen min skrek etter at få komme ut og få frisk, deilig høstluft!


Rusleturen ble til en liten fotosafari. Det viset seg at Oslo Kommune valgte å åpne opp alle sluser fra Maridalsvannet og andre vann i marka, som gjorde at det var sykt mye vann i Akerselva. Alle fosser var mye større enn vanlig, og man kunne virkelig se vannmassenes styrke i strømmene. Fascinerende! Også for en med vannskrekk… 😅💦


Turen gikk fra Eventyrbrua på nedre Grünerløkka opp til Ring 2.
Andre del av turen – på denne delen fikk jeg faktisk med meg byråkraten på rusleturen – gikk fra Nydalen og en bit opp etter badeplassen, og tilbake.

For en herlig høstdag det ble! ☀️🍂


Friluftsliv, Mat

Mat på tur #1

Er du også litt lei av frysetørket turmat? Vel, det skal ikke så mye til for å lage god mat på tur! Jeg tenkte at jeg fremover skal dele noen av de erfaringene jeg har med å lage mat på tur – så følg gjerne med!


I våres var vi på kanotur i Østmarka. Da er det enklere å ha med seg litt mere «stæsj» – både i form av utstyr og selvsagt mat/råvarer. For å ikke snakke om en mengde ved. Siden dette var påskehelgen hadde vi lyst til å lage noe skikkelig snadder.

Menyen vi landet på var:

  • Entrecôte
  • Bakt potet
  • Grilla maiskolbe
  • Bearnaise-saus

Byråkraten sier: «Skal man ha med seg ferskt kjøtt på tur, er det best å ha med seg hele stykker av oksekjøtt. Det har mindre sykdomsfremkallende bakterier, og proteinene denaturerer ikke så mye når man går over kjøleskapstemperatur. Men også her må man utvise forsiktighet.»

Dessuten er jo oksekjøtt veldig godt… 😋


Vi hadde ikke med så mye ekstra kokeutstyr denne gangen, kun enkle kjøttbestikk var med utover det vanlige turutstyret (og plastvinglass, da… Men de hører vel til standard-utstyret..?). Vi brukte stekepanna til stormkjøkkenet, men la den rett på bålet. Potetene og maisen la vi også rett på bålet. Sausen juksa vi litt med og hadde med oss ferdigkjøpt bearnaise, og varmet den opp på stormkjøkkenet.

Resultatet ble faktisk veldig bra! Den ene delen av stykkene ble litt overstekt, mens ytterkanten på motsatt side ble litt under. (Derfor tok byråkraten med seg en fransk jernpanne på 3 kilo på neste tur – det forteller jeg mer om i neste innlegg om mat på tur!). Maiskolbene ble litt småbrente, men potetene ble perfekte. Til sammen ble det faktisk utrolig godt. Det kan selvsagt ha hjulpet at vi spiste i vannkanten under en stjerneklar himmel, foran et knitrende bål, men… Det ble i alle fall syyykt godt! Dette ble et skikkelig festmåltid! 🥳🙌


Aktivitet og trening, Friluftsliv

Kos på Kongsberg

Denne helgen var for lengst holdt av til fjelltur sammen med en venninne. Det ble en god miks av fjell, løping, hjemmespa og ikke minst latter og moro!


Mens byråkraten er på elgjakt, danser Byråkratfruen på bordet! 💃🏻🤣

Kanskje ikke helt slik – men helgen i Kongsberg ble fylt med etterlengtet venninne-sprell. Min gode venninne Kari Anne flyttet til Kongsberg fra Oslo for en stund siden, og dessverre har vi ikke sett hverandre så ofte som man vi kunne ønsket. Derfor var det ekstra stas med en hel helg med kvalitetstid! 🤩

Fredagen gikk til matlaging og skravling – og litt halvveis planlegging av resten av helgen. 


Når så lørdagen kom, våknet vi til bedre vær enn spådd. Det ga oss mer energi! Etter en god og lang frokost pakket vi sekkene og kjørte avgårde. Målet var Styggemann, 872 moh. ⛰

Det ble en kjempefin dag! Vi hadde opphold og flott utsikt hele dagen, og koste oss skikkelig. Det ble mange små omveier grunnet ekstremt vått underlag: stort sett alle stier hadde blitt til bekker, bekker hadde blitt til små elver og myrer til mindre vassdrag… Ellers var stiene ekstra gjørmete. Men vi ga oss ikke og kom oss til topps og tilbake! 🥳

Vi klarte akkurat å sette oss i bilen før det begynte å regne. Flaks! Vi rakk også akkurat ølsalget – kl. 17.59.43 ble ølen betalt. Flaks igjen! Vi kunne jo ikke gå glipp av en liten «After Hike» hjemme i stua, med pils, snacks og peis!  🍻🔥

Resten av kvelden ble dedikert til matlaging, gode samtaler og latter, lytting og synging til Power Ballads fra 90-tallet, film og fotpleie. En skikkelig jentekveld! 👯‍♀️


Søndagen startet med en deilig brunsj og avslapping, og de gode samtalene fortsatte over kaffe/tekoppen. Så tok Kari Anne meg med på en deilig joggetur i Gamlegrendåsen; skogen rett bak der hun bor. Det ble en veldig fin tur – men også veldig våt… 😅😱

For en herlig helg! Mer av dette – det er så viktig å bruke tid på de gode menneskene man har i livet sitt! Gleder meg til neste gang.  ❤️


Aktivitet og trening, Jobb

Pink October

I dag har kollegaene mine og jeg deltatt på Rosa Sløyfe-løpet!


Rosa Sløyfe er minst sagt en viktig sak, man kan ikke belyse dette temaet nok. Personlig er jeg utrolig heldig som ikke har hatt kreft. Jeg har dog nær slekt som har hatt, og fortsatt sliter i dag, med varianter av denne grusomme sykdommen. Dessverre har også mennesker i min slekt tapt kampen.

🎀 🎀 🎀

I dag løp jeg for en god venninne som har vunnet fighten. Hun er et stort forbilde og en fantastisk kvinne. I tillegg har hun valgt å stå frem i media for å fortelle om hele sykdomsforløpet, og ikke minst om ettervirkningene. For meg er dette mot! Hun er utrolig sterk, og jeg er så stolt over å ha henne i livet mitt.

🎀 🎀 🎀

Jeg er veldig glad for at mine kollegaer tente på ideen om å løpe sammen! Det var lenge siden vi gjorde noe sammen grunnet situasjonen verden er i nå med koronapandemien, så det å gjennomføre Rosa Sløyfe-løpet opplevdes som teambuilding. Veldig inspirerende, og motiverende!

Og ikke minst – det er fantstisk herlig å kunne støtte en god sak. 💕