Stisykling

Årets Utflukt

I år gikk endelig sykkelfestivalen Utflukt av stabelen igjen!


Dette hadde både byråkraten og jeg ventet på! Jeg har deltatt på Utflukt to ganger tidligere, og i 2020 skulle byråkraten bli med. Dessverre kom jo den nå verdenskjente pandemien og satte kjepper i (sykkel)hjulet for festivalen i fjor, men vi dro til Trysil og syklet likevel den helgen. Det så lenge ut som at også årets sykkelfestival skulle bli avlyst, men heldigvis ble den «bare» flyttet – og vi hadde festivalbilletter! I år skulle flere kjente med, så det var ekstra gøy.

Og nå er altså festivalen vel overstått. Det har allerede gått 3 måneder siden vi kom hjem, men jeg lever fortsatt på minnene fra denne herlige helgen – fylt med sykling, latter og moro! Og nå som kulda har satt inn, og det er frost og is på morgnene, er det fint å tenke tilbake på flotte sommerminner.

Denne helgen i august ble det mest sykling i morsomme Magic Moose, den 7 km lange flytstien. Jeg merket at jeg var litt pingle første runden, men så ble det bedre og bedre for hver runde. Jeg testet to forskjellige fulldempere fra GT Bikes i år, men kjørte mest med min egen.


I tillegg syklet vi i Gullia. Her testet vi faktisk el-stisykkel, og slo hele 17 personlige rekorder på Strava… Men man kan jo ikke sammenligne elsykkel og vanlig sykkel, så disse rekordene var litt fake, dessverre (og det er rettet opp på Strava, selvsagt).


Vi testet ut den nyere delen av Trysil Bike Arena ved Gullia, der det finnes mange fine muligheter for å trene på å hoppe – da med våre egne sykler. I år turte jeg å hoppe fra det laveste nivået – kanskje jeg tør et vanskeligere nivå neste gang? Vel, time will show…

Uansett var helgen i Trysil en super helg med masse moro. Vi dro hjem med gode minner og såre lår – og heldigvis uten nye skader…

Nå er det bare å glede seg til neste års sykkelfestival – billetter slippes i februar 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Jegerprøven – del 3

Praktisk del gjennomført.


Kurset består selvsagt av mye teori, og boka «Jegerprøven», som brukes som kurslitteratur, har nærmere 350 sider. I tillegg er det mange lover og forskrifter man må kunne – deriblant selvsagt viltloven.

Men det er jo også en praktisk del. En hel dag på skytebanen og en halv dag med utetrening.

Skytedagen var lagt til Løvenskiold hagle- og riflebane, og utedagen like ved. På selve skytedagen prøvde vi altså både hagle og rifle. Vi startet ved haglebanen og fikk skyte totalt 25 skudd fordelt på to omganger. Første omgangen min gikk ikke akkurat bra, jeg stresset og var altfor rask på avtrekkeren. Runde to klarte jeg å beholde roen og da gikk det mye bedre – da med flere treff!


Etter en liten lunsjpause gikk vi til riflebanen ca 100 m lenger ned gjennom skogen. Her skulle vi sitte og skyte på blink, på sånne som brukes til skiskyting. Her gikk det veldig bra! 9 av 10 treff – så det er jeg meget fornøyd med! Det har nok hjulpet at byråkraten har tatt meg med på skyting innendørs et par ganger.

Nå er altså også den praktiske delen gjennomført, og det er ikke mange dager igjen med teori. Så er det pugging, pugging og atter pugging som gjelder – frem til eksamen 30. november!


Aktivitet og trening, Hundeliv

Høsttrening 2021

Laber september og utallige gåturer i oktober.


Høsten tok meg litt med storm – helt plutselig var jeg tilbake i full jobb, og helt plutselig hadde vi fått en valp i hus. Det ble med andre ord lite tid til overs til trening…

I september loggførte jeg totalt 10 økter. 3 av disse var styrkeøkter med min PT, så da ble jeg i hvert fall pisket… De resterende var korte gåturer (den lengste på 3 km), de fleste med Gaia. Så jeg kan vel konkludere med at september måned ikke akkurat var min beste treningsmåned!


Så kom oktober, og vår skjønne bretonvalp trenger mere stimuli, blant annet flere og lengre turer, i tillegg til turer som inkluderer sosial trening; som steder hun ikke har vært før – parker, mere bymiljø, kjøre lokaltransport, skogsturer osv. Jeg bestemte meg for å logge alle turer på Strava, korte og lange, uansett.

I tillegg meldte jeg meg på «October Walking Challenge» på Strava. Denne utfordringen gikk ut på å gå totalt 50 km i løpet av oktober måned. Takket være Gaia, og alle turene hun tar meg med på, var ‘challenge completed’ allerede 9. oktober! Totalt loggførte jeg 154 km gåing i oktober.

Denne måneden gjennomførte jeg også Silva Night Run igjen (les gjerne innlegget om fjorårets løp). I år, som i fjor, er dette det eneste ‘fysiske’ løpet jeg har vært med på, ellers har jeg deltatt på virtuelle løp. Før årets løp var jeg spent og nervøs, fordi jeg ikke hadde løpt en meter siden 28. august… Men det gikk over forventning bra, og jeg kom i mål på nesten samme tid som i fjor!

Jeg takker Gaia for alle gåturene som nok har gjort at formen ikke totalt har forsvunnet. 🐶❤️


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv

Herlige marka

… og den strekker seg jo langt utenfor Oslos grenser!


Jeg har alltid vært glad i marka, og har brukt den mer og mer, siden jeg flyttet til Norge og Oslo. Jo lengre jeg har bodd her, jo gladere har jeg blitt i marka!

Etter at Gaia kom inn i livet til byråkraten og meg, har marka blitt brukt flittig. Og ikke bare Oslomarka! Vi har vært masse rundt i Maridalen, Lillomarka, Østmarka og Nordmarka – men har også tatt turen til skogene utenfor Oslo kommunes grenser.

Som i går.


Da ble vi invitert med av Juno, en 10 måneder ung ridgeback (eller, det var vel eierne hennes som inviterte…), på en orienteringstur i skogene rundt Svartskog. Dette var en superfin opplevelse både for hunder, barn (ja, Juno sine eiere har to barn) og voksne!


Vi fant hele fem poster. De gjemte seg på koller, ved svære steiner og i myrmark. En artig aktivitet som ga mersmak!

Det ble en strålende fin dag. Ikke bare ble det fin sosialiseringstrening med en annen hund (som vi har truffet før), men det ble både løping fritt og i bånd i skogen, og trening på lydighet. Og ikke minst en lang, fin tur i skogen – på og utenfor sti!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv

NJFF 150 år

Gratulerer med dagen, Norges jeger- og fiskerforbund!


Forrige uke fikk byråkraten invitasjon til NJFFs jubileumsarrangement, som skulle arrangeres på Frognerseteren Friluftssenter onsdag kveld denne uken. Forbundet fyller 150 år i 2021 og dette skulle feires i ekte friluftsstil i hovedstaden.

I tillegg ble forbundet feiret rundt om i landet av sine 150 lokale foreninger i går! Vi dro altså på hovedarrangementet på onsdagen – selv om byråkraten også har fått invitasjon til Oslo jeger- og fiskerforening sin feiring.

Dette var det første arrangementet vi kunne gå på sammen siden før pandemien brøt ut – og i tillegg kunne ha med oss Gaia. Skikkelig stas!


Mesterkokker som Terje Ness, Erling Sundal og Øyvind Hjelle stilte med helt fantastisk god mat tillaget av lokale råvarer – som due fra Nannestad og elg fra Nordmarka.


Etterhvert ble det underholdning og musikk i amfiet. Dette var rett og slett et herlig utendørsarrangement med skikkelig god stemning!


Jobb, Reise

Enda en suksess!

Verdt alt av blod, svette og tårer.


Tilbake fra en strålende helg i Helsinki. Min første utlandstur siden januar 2020 (om man ikke teller Sverige…), og andre store reise etter gjenåpningen. 120 gjester på tur; med faglig program, sauna, lunsjer, middager og fest. Nå kjenner jeg at vi er i gang igjen – på ordentlig!


Men jeg må innrømme at jeg ikke har rutinene på plass helt enda. Det – og at det de siste ukene har vært stor pågang av nye innkommende forespørsler – har gjort at det har blitt litt mye «armer og bein». At SAS bestemte seg for å kansellere sine direkteflyvninger mellom Oslo og Helsinki få uker før avreise (jeg hadde 70 seter med SAS), gjorde at stressnivået mitt nådde nye høyder.


Men også den utfordringen tok jeg på strak arm – og ordnet opp i.

Når det så på søndagen tikker inn en SMS fra konsernsjefen hos kunden med følgene tekst;

Hei Maria. Takk for nok et prikkfritt arrangement for oss. Du er helt rå!👍💪💪🤓🤓

er alt blodslit i forkant av reisen nesten glemt. Blod, svette og tårer, som jeg skrev i ingressen. Vel, jeg må innrømme at jeg ikke har blødd, og ikke svetta noe særlig – men har felt en tåre eller to i et svakt øyeblikk, når jeg ikke har følt at jeg helt har strukket til og ikke klart å se for meg hvordan jeg skal rekke å få alt på plass i tide.

Men alt løser seg. Og det gjorde det jo også denne gangen.

Og når man leser tilbakemeldingen så tør jeg å påstå at jeg besto med glans. 🏆


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jobb, Reise

Røros i regn og rusk

Men koselig «lell»!


Sist helg var vi på hyttetur i Røros. Denne helgen hadde to hovedtemaer:

  • Henge med byråkratens søster med familie
  • Sosialisere Gaia med søsterens hund Clio (les: valpoppdragelse fra voksen hund)

I tillegg ville jeg snike meg til litt jobbing – det er jo ikke hver dag man er i Røros, og litt har jo faktisk skjedd siden sist jeg var der. Jeg har attpåtil en gruppe som skal til Røros i desember, så da er det jo fint å ha stedet ferskt i minne.


Røros er et kjempekoselig sted, med et lite sentrum som er preget av gammel trebebyggelse, svære slagghauger og masse hyggelige kafeer, spesielle butikker og gallerier. Bergstaden, som Røros kalles på folkemunne, har hatt verdensarvstatus siden 1980.

Har du forresten sett Pippi Langstrømpe? Vinterscenene til den originale TV-serien ble faktisk spilt inn i Røros.


Å ha arrangementer for bedrifter her er kjempefint! Her får man både kultur, historie, opplevelser og nydelig mat – alt på ett sted.

Dette var også Gaias første skikkelige lange Road Trip – og hun klarte det med glans!

Så selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var helgen i Røros en suksess!


Jobb

Første store tur

… siden gjenåpningen etter at koronapandemien startet.


Som nevnt begynte kollegaene mine og jeg å jobbe 100% igjen etter ferien. Men jeg må ærlig innrømme at det har vært en tøff overgang fra normale 50% til mine normale 100% – som egentlig er 150%. Hang du med?

Det jeg prøver å si er at i normale tider, særlig i høysesong for bedriftsarrangementer, jobbes det intenst og mye overtid, altså lange dager, med en følelse av å aldri helt komme ovenpå.

Men det er GØY. Selv om jeg nå i disse dager er veldig sliten.


Nå har jeg endelig gjennomført den første større reisen post-corona. En studietur for 90 arkitekter langs sørlandskysten. Dette var moro, herlig og utrolig givende! Og dessuten få lov å være på tur med en koselig gjeng, som jeg har vært på tur med flere ganger før.

Nå gleder jeg meg til en fullpakket høst med flere mindre og større arrangementer og turer. Endelig er vi skikkelig i gang igjen!


Friluftsliv, Turmat

#Trangia_moment

Det svenske stormkjøkkenet som ble verdenskjent.


Mitt første stormkjøkken var et Trangia-kjøkken modell mindre. Dette fikk jeg godt brukt av pappa. Pappa vokste opp i Järpen i Jämtland, ca. 3 mil fra Trångsviken, der Trangia kommer fra. I dag finnes det en liten fabrikksbutikk og et museum her – i tillegg til selve fabrikken.


I slutten av årets sommerferie besøkte vi museet og fabrikksbutikken. Her fikk jeg endelig tak i en ny stekepanne/lokk til mitt nåværende Trangia-kjøkken (modell større), som jeg har vært på jakt etter i drøyt tre år… I tillegg gikk vi «litt» bananas her og kjøpte en god del ekstra stæsj. Gøy!


Så måtte vi selvsagt besøke selve museet også. Her ble vi bedre kjent med historien – og det faktum at Trangia stormkjøkken ser nesten helt likt ut i dag som når det ble lansert i 1951. Siden den gang har selvsagt forbedringer blitt gjort, men disse har gått mer på materialer enn på designet.

Nå må vi bare komme oss ut og kokkelere!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…