Jakt

Jakt i Vingelen

Endelig ryper å se!


Sist helg var dedikert til jakt igjen. Planen var å dra til Vingelen da det skulle være ganske godt med ryper i terrenget der. Viktig å få så mange fuglesituasjoner som mulig for Gaia, slik at hun lærer hva hun skal gjøre, og når. Vingelen ligger ikke så lang unna Tynset, så da ble det til å bo på Tynset Hotell igjen – slik vi gjorde da vi var på treningstur der sammen med oppdretteren vår i mars.

For meg ble det en togtur fra Oslo på lørdagen, siden jeg kom hjem sent fra jobbtur dagen før.


Byråkraten dro opp en dag før meg, slik at han og Gaia fikk en ekstra dag i fjellheimen. Så vi møttes i Tynset på ettermiddagen.

På lørdagen støkka byråkraten en rype som fløy over Gaia – som da selvsagt ble litt smågal, som hun pleier. Fugl er jo livet! Men hun løp ikke så langt etter rypa denne gangen, en forbedring der altså. Senere fant hun en lemmen hun gjerne ville leke med, men den sinnataggen ville ikke være med på leken… og Gaia ble litt frustrert.

Gaia vs. Lemmen.

Søndagsturen denne uken ble altså en dag med rypejakt i fjellheimen. Jeg merker at jeg liker denne formen av friluftsliv mer og mer, det å gå litt «uten mål og mening» (vel, vi har jo et mål, om å finne fugl og det gir jo mening… sa byråkraten tørrvittig), utenfor allfarvei – og det været vi hadde denne helgen var jo bare helt magisk.

Offroad.

Det tok kun en time, vi var omtrent ved tregrensa, så fant Gaia to ryper. Og rett etter støkka hun enda en, antagelig en stegg som lå igjen. Gaia ble selvsagt småcrazy, dette var jo sååå stas! Men løp ikke langt denne gangen heller, mindre enn to minutter senere var hun tilbake hos oss. Vi tok en kaffepause der rypene hadde ligget og trøkket, slik at Gaia fikk roet seg litt ned.


Etter pausen var det som å se en helt annen hund: Gaia søkte systematisk i begge retninger med en iver og energi vi ikke har sett makan til. Veldig artig!

Dessverre ble det ikke flere fugleopplevelser, men vi var likevel meget fornøyde med dagen – og meget stolte over Gaias progresjon.


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.


Jakt

Min første jakt

Bedre sent enn aldri!


Det har gått nesten et helt år siden jeg tok jegerprøven. Etter det har jeg fått våpenlisens, kjøpt våpen, vært på jakttrening i vinterfjellet med Gaia, skytetrening med NJFF og kjøpt litt annet «jaktstæsj».

Men det ble ikke jaktdebut på Byråkratfruen før nå i slutten av oktober. Men det var en fin debut som ga mersmak!


Byråkraten og jeg har kjøpt hvert vårt sesongkort for småviltjakt i Koppang. Nå fikk vi endelig bruk for det! Vi bodde på Trya Camping i en koselig liten hytte, og hadde jaktterreng i skogen og oppå fjellet rett bak.

Skjøt jeg? Nei.

Ble det noe fugl? Nei.

Så vi fugl? JA!


Første dag kom vi opp relativt sent så det ble en tur på ca halvannen time i terrenget. Vi kom oss opp rett ovenfor tregrensa før vi snudde. Dessverre ingen fugl, men en herlig ettermiddag der returen gikk i skumring med hodelykt.


Andre dag startet vi litt lenger nede, og gikk i en annen del av skogsterrenget. Det tok sin tid, men etterhvert fant Gaia fugl og ble helt crazy! Dette var jo gøy! Vi tok en pause i et lite skogholt der skogsfuglen hadde ligget, og Gaia aksepterte omsider å sitte i Jervenhiet sitt. Etter pausen var det på’n igjen – og Gaia fant fugl igjen – og igjen! Men – hun sto ikke, og støkket dem opp med en gang, så det ble ikke til at vi skjøt, selv om fuglenes flukt i seg selv gav perfekte skuddsjangser (ifølge byråkraten, som jo har noe mer erfaring med dette).

Så – var dette en opplevelse? Definitivt!

Dette var friluftsliv 2.0!


Friluftsliv

Når byråkraten er bortreist…

…stjeler jeg søstera hans!


Byråkraten er på elgjakt og har vært det i dagesvis – føles nok lenger enn hva det faktisk er. Spesielt når man er alene med en litt understimulert tennåringshund, som i tillegg er full av hormoner pga løpetid. Det tar på kreftene, merker jeg… 😅


Men når byråkraten er borte – da passer jeg på å «stjele» søstera hans og familien hennes! De bor ikke så lang unna, og har i tillegg verdens fineste malinois: Clio. 🐕


Så de siste dagene har vi vært på flere turer. Tidligere denne uken var vi på kveldstur sammen og i dag ble det en skikkelig familietur til Mariholtet, der vi spiste supergode boller og drakk kaffe/te/kakao.

Ifølge markaskilt skulle turen være ca 7.5 km tur/retur, men ifølge min Garmin-klokke ble turen 9.5 km… så hva vet jeg. Jeg velger å tro 9.5 km he he he… 🤪

Uansett lengde – veldig fin tur, og superkoselig selskap!


Jobb, Reise

Ut på jobbtur – nr. 3

Viva España. Igjen!


Så var det på tide å dra til Spania igjen da – denne gang sto Madrid på planen. Fire hele dager i Spanias hovedstad, med nærmere 80 arkitekter.

Det var intens jobbing i forkant, for å få alle detaljer på plass. INTENS. Selv om vi startet «tidlig» (helt tilbake i slutten av mars…) med planleggingen, var ikke alt på plass før like før turen skulle gjennomføres. Det hjalp jo ikke akkurat at det kom en norsk fellesferie og en spansk fellesferie imellom…


Nå skal det sies, at det å planlegge en studietur for arkitekter er ikke gjort i en håndvending. Og ikke når det gjelder 80 pers. Og ikke når man har mindre enn 5 måneder på seg…

Men hva gjør man? Man fikser det.


Og det ble en veldig fin langhelg i Spanias hovedstad. Det ble gåturer, besøk i bygninger og bakgårder, og en herlig sykkeltur. Og mat. Masse god mat! På noen av Madrids mest trendy restauranter og en av byens beste takterrasser.


Madrid er virkelig en by jeg vil anbefale! En storby som har alt: Trange smug og små gater, svære avenyer, parker og grøntareal, masse kultur og museer, strålende arkitektur og ikke minst restauranter av toppkvalitet.

Vel blåst, Madrid. Hasta la vista!


Jobb

Jobbreise nr. 2

Dubrovnik i høljregn.


I hvert fall var det høljregn som var meldt. Og lyn, og torden. Høstens andre «sydentur» for meg så altså ikke sååå kos ut, værmessig.


Men – været kan man ikke gjøre noe med. Og som kjent: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær… Selv om det kanskje er sant, er det ikke særlig hyggelig å dra på tur en helg, når man «forventer» sol og varme, og får regn. Dessuten ble alle båter til de nærliggende øyene innstilt pga ekstremværvarselet, noe som gjorde at jeg måtte snu meg rundt og finne alternative turforslag til store deler av gruppen. 😱

Og det fikset jeg. Selvsagt. Fordi det MÅ man bare; man må jo sørge for at gjestene får en god opplevelse. Og det skal sies, jeg vil være evig takknemlig til vår partner i Dubrovnik – de står på og leverer, alltid! Og alltid med et smil! 😁


Høstens andre jobbreise gikk altså til Dubrovnik. Men den startet i Stavanger, hvor vi hadde chartret et fly fra til gruppen – det var nesten 100 glade konsulenter, med følge, som skulle på tur. Innsjekkingen på Stavanger flyplass var et kapittel for seg… Ting som var bekreftet og lovet, ble ikke levert. Alt gikk vanvittig tregt, som resulterte i irriterte gjester som sto i kø i mer enn 2 timer! Her har Widerøe Groundhandling en jobb å gjøre, ikke minst for å forbedre rutiner. De var uheldige med mange tekniske problemer, men da må man bare finne andre løsninger, som f eks å ordne opp manuelt. Skuffende. 🙄

Men vi fikk med alle om bord (unntatt 4 bagasjer, viste det seg… enda en historie for seg!) og fikk heldigvis en ny slottid raskt, og kom oss av gårde.

Vel fremme på hotellet – Valamar Argosy Hotel – beliggende straks utenfor Dubrovnik – nøt vi en god lunsj og så fritid. For gjestene, vel å merke. Jeg dro på befaring av kveldens restaurant, sjekket ruten man kunne velge å gå, og sjekket at alt var på stell for kveldens velkomstmiddag. Restauranten lå ca 20 min gange, langs en fin og hyggelig strandpromenade, fra hotellet. Til tross for meget dårlig værmelding, endte det med å bli en strålende fin kveld.


Resten av helgen viste seg å bli mye bedre værmessig enn meldt. Nesten ikke en dråpe regn (ok, litt om natten bare…)!

På lørdagen dro gjestene på forskjellige turer vi hadde arrangert; en utflukt til Ston med både vin- og østerssmaking (som var back-up-planen for en båtutflukt til Elaphiti Islands, som ble avlyst pga. at båtselskapene kansellerte alle cruise grunnet røff sjø), en hikingtur opp over Gamlebyen med gondolbane tilbake og en guidet «Game of Thrones»-tur (veldig mange av scenene fra den populære tv-serien er spilt inn i Dubrovnik).


Siste kvelden spiste vi middag på en flott fine dining restaurant i Gamlebyen, rett ved vannet. Selvsagt leid eksklusivt bare for oss!

Alt-i-alt ble det en meget vellykket helg. Og at været faktisk ikke ble så verst til slutt hjalp nok litt på helhetsbildet… 🤣🙏


Denne turen fikk meg til å mimre tilbake til min backpackertur til Kroatia i mai 2003… Så jeg fant frem til de fysiske (!) bildene fra turen – og fant et bilde av meg selv fra et nattlig besøk på en lekepark i Dubrovnik. Kanskje hadde jeg et par Karlovačko innabords, men jeg ser ganske lykkelig ut – så tenker det blir en fin avslutning på dette innlegget. For selv om det er mye jobb med disse reisene, blir jeg uhyre glad når jeg får fornøyde kunder. ❤️


Jobb

Høstens første jobbreise

Viva España!


Høsten er her og jobbhverdagen er definitivt her. Det er en sykt travel periode vi er inne i på jobben, noe som vil vedvare i ukene som kommer, men med gode forberedelser så vil det gå fint uten alt for mye stress. Håper jeg… #evigoptimist 😇

Første jobbreise for høsten kom allerede i august, og det var en firmatur som har blitt utsatt to ganger pga. koronapandemien – så nå ble den endelig gjennomført! Det var 70 glade damer (og noen menn…) som reiste til den spanske solkysten, med høye forventninger.

Så da ble det en «Sydentur» på meg da…


Destinasjon: Sol Marbella Estepona Atalaya Park.

Et hotell med meget god beliggenhet på stranda litt utenfor Estepona, ca. et kvarters kjøring fra Marbella. En svær resort med to bassenger, tennisbane, tre barer og to restauranter, shop og spa. Og mange felles arealer, både innen- og utendørs, samt gode konferansefasiliteter. Ok, konferansesalene trenger en oppgradering, men ellers er hotellet flott og moderne!

Her arrangerte vi konferanse, lunsjer og middager. Gjestene hadde også litt fritid og flere tok, som meg, turen til både Marbella og Puerto Bañus. Det ble en også en riktig festlig siste kveld med DJ og påfølgende improvisert beach party med nattbading på noen…


Deg er hektiske og lange dager – som alltid – når man er på jobbreise, og spesielt når man har et arrangement som går over flere dager. Men for at alt skal gå smooth og knirkefritt er det viktig at man har gjort en god jobb i forkant, og at man har planlagt alt fra a til å.

Og alt gikk meget bra denne gangen også! 🥳


Deilig etter en travel vår, og litt for kort sommer, å få kickstarte høsten med et godt gjennomført arrangement. Og ikke minst fornøyde gjester!

På selveste Costa del Sol. ☀️


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Ridderspranget

Uten å ta spranget.


Enda et turtips fra Valdres!

Ridderspranget er en dyp kløft ca 4 mil nord for Valdresflyas høyeste punkt. Navnet Ridderspranget stammer fra nettopp det: En ridder som i følge sagnet hoppet over kløfta. Det finnes flere versjoner av dette sagnet, men historien er selvsagt at kjærlighet til en vakker kvinne fikk denne ridderen til å hoppe – med kvinnen i sin favn.


Sant eller ikke – det er en severdighet verdt å se! En enkel sti tar en ned fra den lille parkeringsplassen – kanskje 5-10 min å gå – og rett frem til kløftas korteste mellomrom, akkurat der denne ridderen skal ha hoppet. Elven Sjoa fosser langt der nede i kløfta. Vakkert og litt skummelt…


Med årets tørke, og altså mindre vann enn vanlig i elven, var det mulig å komme seg helt ned til elva, straks nedenfor selve spranget. Heftig å se fossen på så nært hold!


Vi tok så turen oppover elven, helt opp til det store fossefallet, som springer ut i en krapp sving. Imponerende og storslått! Deretter tok vi en veldig fin sti gjennom nydelig skog tilbake til parkeringen.

Dette var en kort men veldig fin stopp å gjøre – absolutt en anbefaling!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Flye 1389

Fisketjednnuten tur/retur.


Valdresflya er en Nasjonal turistveg som er helt nydelig å kjøre. Her kjører man mange kilometer over tredgrensa og ser fjell og vidder i alle retninger. Jeg har kjørt denne veien utallige ganger, men kun gått en fjelltur her (Rasletind i 2020).

Denne dagen tok vi utgangspunkt fra samme sted – Flye 1389, og siden vi bodde på Beitostølen så var set kun 20 min kjøring dit. Valdresflya sitt høyeste punkt. DNT har en liten arkitekttegnet hytte her, med servering av lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen.


Turen til Fisketjednnuten (hvordan uttaler man det, egentlig…?) går gjennom et herlig og lettgått terreng, med fjell i alle retninger. En bred rødmerket sti viser vei forbi små fjellvann og tar en sakte men sikkert høyere opp. Toppen ligger 1527 moh, så man går altså «hele» 138 høydemeter.


Dette er en kort og enkel tur – men vel verdt å gå. Utsikten fra toppen og innover dalen er storslått!

Vi tok oss en liten pause med kaffe og sjokolade (Gaia fikk leverpostei…) før turen gikk litt mere utenfor sti nedover. Mens vi satt der, kom Rudolf ruslende mot oss. Reinsdyret stanset ikke så langt fra oss. Men da Gaia gjorde seg til kjenne, tuslet det avgårde og forsvant bak en liten haug.


På veien tilbake var vi så heldige og fikk hilse på Påskeharen…!


Har du lyst å bli inspirert å få flere turtips? Les gjerne flere innlegg i kategorien «friluftsliv»!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv, Jobb

Miniferie på Beitostølen

Siste sommerhelgen i 2022?


Jobbhverdagen har startet igjen – men før stresset tar helt overhånd, valgte vi å ta en langhelg på Beitostølen. Det er mange år siden sist jeg var der, men jeg har kjørt gjennom stedet mange ganger. Det var altså på tide å bli litt bedre kjent med denne delen av fjell-Norge.

For min del startet langhelgen med litt jobb. Jeg fikk en visning på Radisson Blu Mountain Resort og hadde et møte med Beito Aktiv, som også viste meg rundt i klatreparken og i deres camp.


Men så var det endelig på tide med fjelltur!

Første tur

Den første turen vi gikk startet i Beitostølen sentrum, rett ved heisen. Vi fulgte heisen til topp. Herifra var det flere tilrettelagte stier å velge mellom – både for turgåere (som oss denne gangen) og syklister. Vi valgte en tur på måfå og begynte å gå. Stien tok oss gjennom et variert landskap, både over tregrensa og gjennom små skoger med fjellbjørk. Etter hvert valgte vi å snu og gå samme vei tilbake, da det nok ville ha blitt en litt for lang tur for Gaia om vi hadde gått hele runden. Men en fin tur ble det!


Andre tur

Neste tur ble også ovenfor heisanlegget. Vi startet med samme tur opp under heisen, men på toppen valgte vi å gå i motsatt retning, og fulgte «Myrstien». Som navnet tilsier gikk stien gjennom en god del myrmark – men heldigvis godt tilrettelagt med små trebruer.

Turen gikk videre på flere fine stier, via Skogsstien, Stølspoestien og Knutstien, tilbake til heisens startpunkt. En herlig rundtur!


Tredje tur

På vår tredje tur reiste vi nordover mot Valdresflya, til Bygdin Høyfjellshotell. Rett ved brua tok vi av på en liten grusvei og parkerte.

Herifra startet vandringen! Vi gikk langs med den lille elva (Vinsteråne) på en ikke-akkurat-godt-brukt sti… Stien tok oss nesten helt frem til et vakkert og ganske stort fjellvann (Vinstre). Vi vek av fra «stien» (som nå var nesten usynlig) og gikk opp på en liten kolle, gjennom kratt og små myrer. Ekte fjelltur, altså – utenfor allfarvei!

Vi vandret opp på toppen av kollen og så ned i en liten dal, for å så gå opp på en annen liten topp. Her fantes det en varde, så antagelig er denne lille toppen et vanlig turmål… Brubergi het tydeligvis toppen, fant jeg ut senere (1131 moh ifølge Peakbook).

En nydelig dag!

Det ble selvsagt flere turer denne helgen – men disse vil jeg fortelle om i senere innlegg!