Hverdagsluksus, Reise

Spa-vår

Viktig å nyte livet.


Denne våren har jeg vært så heldig at jeg har fått besøke flere digge spa-hoteller. Her kommer en liten oppsummering.

Rømskog Spa & Resort

Først ut var den gjemte perlen på Rømskog, ca halvannen times kjøring fra Oslo. Hit dro vi med jobben på en mini-kickoff i mars (som jeg nevnte kort i et tidligere innlegg).

Rømskog Spa & Resort var virkelig en perle! Fantastisk personale som var hjelpsomme og serviceminded, vakkert innredet med herlige fellesarealer med avslappende og luksuriøs atmosfære, flotte spa-fasiliteter og helt nydelig mat! Rett og slett et supert opphold.

Og jeg må si at badekåpene på Rømskog Spa & Resort er bare to die for! Tykke, myke og deilige – og man får ta dem med seg etter oppholdet!


The well

Well, well, well… What to say? Min søster var på besøk i slutten av mars, og vi tok turen til The Well for litt kvalitetstid sammen. The Well åpnet først som kun spa i 2015, men utvidet med hotell i 2021. Spaet er svært med utallige bassenger og pooler og badstuer, og det bygger på romerske badetradisjoner med naturlig nakenhet. Her finnes også et japansk badehus og et hamam, og man kan melde seg på forskjellige ritualer.

Jeg må si at selv om det er naturlig å være naken, føltes det litt spesielt å måtte være naken sammen med fremmende mennesker… selv om det var frivillig ned badetøy (men man måtte da kjøpe The Well sitt eget badetøy) i bassengene så var det påbudt å være naken i badstuene. Men selv om det føltes litt merkelig, så var det en fantastisk herlig og avslappende ettermiddag.

Vi spiste middag – deres tastingmeny – i Restaurant Mori, på toppen av bygget. Her hadde vi en helt magisk opplevelse! Bra service og sykt god mat med overraskende smaker og kombinasjoner.

På spa hører det jo til med badekåper, og på The Well får man låne gode badekåper i frotté. Ikke på nivå med Rømskog sine, men de funket bra.


Son Spa

Heldige meg vant overnatting i suite og spa-entre for 2 personer på Son Spa, på et jobbarrangement jeg var på tidligere i vår. Jeg benyttet selvsagt anledningen og inviterte med byråkraten hit i slutten av april.

Det var en solskinnsdag og vi drakk et glass bobler på balkongen vår før vi tok turen ned i spaet. Dette er et fresht og hyggelig spa, med en stor og flott bakgård med sittegrupper og utsikt mot havna. Sikkert veldig digg på varme sommerdager… men selv om solen viste seg denne dagen var det litt kaldt å «henge» utendørs i bare badekåpen.

Badekåpene på Son Spa er tynne og er ikke særlig digge å ha på seg etter at man en gang har tatt den på med vått badetøy under. I tillegg manglet det hemper slik at båndet henger løst og man kan lett miste/glemme det. Savner badekåpen fra Rømskog her, gitt…

Vi testet selvsagt ut badstueflåten og tok en dukkert i havet (ca 8 grader), før vi gjorde oss klare til middag.

Middagen var god – ikke Michelin-stjerners – men faktisk over forventning. Litt overstekt fisk og entrecote, men sausen til piggvaren min var supergod, og kamskjellene til forretten var perfekt stekte.

Alt-i-alt et fint og avslappende opphold på Son Spa. Dette trengte vi. 🥰


Friluftsliv, Hundeliv

Oppdagelsesferd i Karlsvika

På ukjente kjente stier.


Søndagsturen i dag ble en tur til Karlsvika utenfor Tønsberg. Anledningen var bursdagsfeiring for ene nevøen til byråkraten. Det ble en herlig ettermiddag på stranda med pølsegrilling og familiehygge.


Etterpå tok byråkraten, Gaia og jeg beina fatt, og gikk en tur i den nærliggende skogen og langs vannet. Både byråkraten og jeg har vært i Karlsvika flere ganger, spesielt byråkraten siden han har vokst opp i Tønsberg, men ingen av oss har gått tur i området.

Vi oppdaget at det finnes en tilrettelagt kultursti her med mange interessante og vakre steder. Infoen om dette fant vi ut etter turen… men det ga mersmak, så vi kommer definitivt tilbake!

Her går man forbi krigsminner, gravrøyser fra bronsealderen, gamle gårdssamfunn og tydelige tegn etter vulkansk aktivitet for 280 millioner år siden…

Apropos vulkansk aktivitet – les gjerne mitt tidligere innlegg om min tur til Hawaii og Volcano National Park på Big Island.


Denne kulturstien har en egen webside med masse info – i tillegg til infotavlen ved badeplassen. Neste gang vi kommer hit skal vi lese oss opp litt FØR vi starter turen…

Selv om turen i dag ikke ble så lang, så var det en herlig og fin tur – i strålende forsommervær!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Løping

Canicross

Løpetrening med Oslomarka Trekkhundklubb.


I et tidligere innlegg fra i vinter nevnte jeg at jeg hadde kommet over dette med «canicross». Jeg har siden blitt medlem av OMTK (Oslomarka Trekkhundklubb) sin gruppe på Facebook. De arrangerer nemlig fellestreninger i canicross to ganger i uken – når det er barmark er det løping på mandager og sykling (eller evt kickbike) på torsdager.

Jeg har ikke kommet meg på noen av disse treningene tidligere, da det ikke har passet av forskjellige årsaker. Men i går var jeg med for første gang med fineste Gaia!


Vi møttes ved Låkeberget Utfartsparkering i Maridalen. Tydeligvis er det forskjellige oppmøtested hver gang, men akkurat dette stedet kjenner jeg fra før (har syklet mye her).

Det startet med litt oppvarming både av hunder og mennesker, og så gikk det i rolig jogg innover langs grusveien, før vi satte i gang med hardcore intervaller. Hardcore i min bok, i hvert fall…

Litt selvskryt: Jeg klokket inn 5.06 km. Jeg hadde en snittfart på 5.37 per km, og en maksfart på 22 km/timen – så meget fornøyd med det!

Canicross-GIF

Dette ble ikke bare veldig god fysisk trening for både meg og Gaia. Det ble også skikkelig god passeringstrening! Her var det joggere, syklister og andre hunder – om hvert annet!

Både Gaia og jeg tok en god og velfortjent pause på sofaen når vi kom hjem. Alt-i-alt en veldig fin ettermiddag!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jakt

Fjelltrening

Vinterprøven på Røros.


I fjor høst, da jeg var på en jobbreise, var byråkraten på Røros med Gaia, og deltok i treningspartiet på Rørosprøven og den «Gyldne Fuglehunden». Den gang kom Gaia bort i ryper og begynte så smått å skjønne at dette er greia. Det var utrolig lærerikt, både for Gaia men også for byråkraten!

Utover høsten har vi hatt veldig få men bra – men også noen litt uheldige fuglesituasjoner, og veien til å få Gaia til å ta stand er veldig lang, vanskelig og trøblete. Så sørget byråkraten for at vi fikk plass på treningspartiet på vinterutgaven av Rørosprøven. Flaks! Og denne gangen kunne også jeg være med.

Vi kom frem til Røros sent fredag kveld etter en lang, snøfylt og glatt kjøretur fra Rasta. Etter en kjapp matbit i hotellets lobbybar ble det organisering og pakking av sekk.

Lørdag morgen startet eventyret.

Ved Storwartz Leirskole oppe på Rørosfjellet var det først samling og en kort gjennomgang om hvordan dagen ble lagt opp. Det var 10 ekvipasjer med på partiet vårt (i tillegg til at instruktøren hadde med seg to hunder, som tilfeldigvis var bretoner begge to!), og hundene skulle slippes i par á ca. 20 min.


Så startet skituren ut på vidda. I strålende vakkert vintervær!

Gaia måtte vente helt til sist til det var hennes tur til å prøve å finne fugl. Hennes makker var en ung irsk setter. Gaia kjeftet litt på sin makker når hun kom for nære, så det viste seg at vår Gaia kanskje har begynt å skjønne at hun er på jobb når hun er på fjellet? Uansett så fant hun ikke fugl, men hun fant i hvert fall en rypedokk!


I andre slipp ble Gaia sluppet med en nesten voksen irsk setter. Denne gangen jobbet hun mer systematisk og søkte etter fugl både til høyre og venstre, og luktet ekstra ved små fjelltre og buskas. Så fant hun en rypedokk igjen, og like etter enda en! Dessverre ingen fugl, men nesa hennes er det ikke noe galt med!

Så var det på tide med en god pause. Gaia satte seg for en gang skyld pent og snilt i Jervenhiet sitt. Dette har hun tydeligvis også skjønt er ganske digg!


I siste slipp fikk Gaia løpe med en av de erfarne bretonene. Det ble ikke noe fugl denne gangen heller, men det var godt med krutt igjen i vår fine Gaia, og hun jobbet på som en helt!

«Stor jeger i liten kropp» er det man ofte sier om breton. Og det stemmer virkelig på Gaia!

Dessverre var det lite fugl i fjellet, som kan bero på flere ting. Vi så noen, og en ung engelsk setter fant faktisk fugl og tok til og med stand. Jeg tenker at vi bare hadde litt uflaks med slippene til Gaia.

Men uansett var dette en ekstremt lærerik dag! Vi så Gaias utvikling og fikk gode tilbakemeldinger fra instruktøren – som i tillegg var imponert over hennes driv og at hun virket utrøttelig.

Lykkelige og fornøyde dro vi tilbake til Rasta igjen, med masse inspirasjon i bagasjen!


Hva er så en jaktprøve?

Wikipedia forklarer:

«En jaktprøve er en konkurransedrevet aktivitet der hunder konkurrerer mot en gitt standard eller mot hverandre for premiering. Jaktprøven har som hensikt å vurdere en hunds jaktlige egenskaper mot en fastsatt standard og opp mot andre individer.»

Tror neppe jeg hadde klart å forklare det bedre selv…

I Norge finnes både «Høyfjellsprøve» og «Lavlandsprøve» for stående fuglehunder, der man deler inn deltakerne i tre klasser: UK (unghundklasse; opptil 24 måneder), AK (åpen klasse; minimum 24 måneder gammel hund) og VK (vinnerklasse; her må hunden ha vunnet 1. premie i AK samme år, de to tidligere årene eller være tidligere premiert i VK).

Høyfjellsprøven foregår i fjellet og det er i hovedsak rype hundene prøves på, mens på en Lavlandsprøve er det ofte utsatt fugl som fasan og rapphøne.

I tillegg til disse to prøvtypene finnes Skogsfuglprøve, Kombinertprøve og Apportbevisprøve. Sist men ikke minst arrangeres det også sk. Høystatusløp, som da er Norgesmesterskap, Cuper og Derby.


Reise, Restaurantbesøk

Go:teborg

Weekend get-away.


Med 5 måneder igjen til bryllupet var det høy tid å finne brudekjole. For å finne drømmekjolen min måtte vi dra til Sveriges nest største by – Göteborg.

Göteborg er en kul men likevel koselig storby. Den er lett å ta seg til med tog, buss og bil fra Oslo – men er vanskelig å kjøre i… her er det veldig lett å kjøre feil! Byen har godt utvikla kollektivtilbud, med blant annet trikk – noe som jeg synes gir sjarm til byen (akkurat som med Oslo, Helsinki, Tallinn, Praha, San Francisco… og mange flere «trikkebyer»).

Men helgen dreide seg faktisk ikke bare om brudekjolen. Vi brukte helgen på å kose oss og med å få kvalitetstid sammen, bli litt kjent ned byen, og ikke minst spise godt!

Vi gikk opp og ned Avenyn, ruslet rundt og kikket i butikker i koselige Haga og fikk med oss litt historie og en god trappeøkt ved å besøke Skansen Kronan.

Det ble mye gåing denne helgen – over 20.000 skritt på lørdagen og drøyt 14.000 skritt på søndagen.


Høydepunktet denne helgen – unntatt brudekjolen, selvsagt – var definitivt Afternoon Tea på View Skybar & Restaurant på toppen av Hotel Riverton. Dette må jeg si var en av de beste Afternoon-Tea-opplevelsene jeg har hatt! Kun slått av Fortnum & Mason i London…

View Skybar & Restaurant hadde en bred utsikt over Göteborgs havn – selv om vi ikke hadde vindusbord så vi godt. De hadde en flott presentasjon av tesortene; en liten eske med prøverør der man kunne lukte på alle typene. Vi valgte begge chai-te.

Og selvsagt bobler. Ekte og skikkelig god champagne.

Selve etasjefatet med mat var nydelig lagt opp. «The savoury» besto av 5 forskjellig typer – her var cupcaken med ost min favoritt.

Scones-delen hadde 2 typer, den grove var litt tørr med begge var gode i smak og syltetøy og smør var veldig bra.

Det søte kakefatet besto av 4 sorter, her var favoritten min petit-four med bringebærsjokolade.


På lørdagskvelden hadde vi linet opp med drink på flotte og overdådige Dorsia, en drink på en nesten-hemmelige speakeasy-baren Stranger og så sen middag på Restaurant Tavolo.

Sistnevnte hadde jeg blitt tipset om av to forskjellige bekjente, og bartenderen på Stranger mente også det var et godt restaurantvalg. Så forventningene var ganske høye!

Dessverre ble vi litt skuffet over middagen. Selve lokalet var råkult og trendy, og det var hyggelig og god service – men maten var bare midt-på-treet. Vi hadde forventet god italiensk mat, men dette var mer «italienskinspirert» eller mat laget med italienskinspirerte råvarer.

Jaja. Man kan ikke få full pott hver gang. Men det var absolutt en fin kveld – og drinkene både på Dorsia og Stranger gjorde kvelden til en opplevelse utover det hverdagslige!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Dobbel-topp

Nabolaget utforskes videre.


Søndagsturen forrige uke ble lagt til «nabolaget». Det er skikkelig gøy å utforske mer av området vi har flyttet til!

Jeg husker ikke hvor jeg hørte om appen Våk, men jeg har hatt den på mobilen en stund uten å egentlig bruke den. På appen kan man finne turmål og ruter i nærheten av der man er. Den har live kart som viser ruten og man kan «sjekke inn» på de turmålene man når.

Det var i Våk jeg fant «toppene» jeg syntes at vi skulle bestige på forrige ukes søndagstur. Langåsen og Seteråsen.


Våk viste vei og tok oss via lysløypa på Vallerud og så innover på umerket sti i marka. Heldigvis var det en eller to som hadde gått her før oss, så det var ganske lett å finne frem. Byråkraten brukte i tillegg Norgeskart-appen for å finne de faktiske toppunktene. Det var også den appen som viste oss en annen rute til topp nr 2, siden Våk-appen ville at vi skulle backtracke et godt stykke. Er jo gøyere med en rundtur, når det er mulig å få til.

Vi måtte forsere noen hindringer på veien, men det gjorde jo turen litt ekstra morsom.


Toppene var ikke akkurat topper, da. Det var til og med vanskelig å faktisk skjønne hvor selve «toppunktet» var… men – det ble en fin tur likevel, faktisk helt topp!

På vei ned.

Hverdagsliv, Løping, Ski

Rekognoseringshelg

Lærer det nye nabolaget å kjenne.


Nå har vi bodd på Rasta i ca. to uker og begynner å lære området å kjenne. Denne helgen har vi brukt på å bli enda bedre kjent med nabolaget – både via gåtur, joggetur og skitur.

Rekogniseringsjogg

Lørdag morgen våknet jeg greit tidlig (for å være meg…) og tenkte at det måtte utnyttes. Da ble det en rekogniseringsjogg med Gaia!

Vi startet med å jogge innover på helt nypreppa løyper ved lysløypa, men tok raskt av på vinterruten mot Losby. Denne løypen er ikke preppa med skispor, men har tidligere vært preppa med skuter.

Litt (!!) glatt under det tynne snølaget så det var godt at jeg hadde funnet frem til piggskoene…

Jeg har for øvrig forstått at det å løpe med hund kalles canicross og at det faktisk er en sport… Så det må jeg finne mer ut av!


Gåtur med cafébesøk

Søndag formiddag var en strålende fin dag, og vi valgte å ta en litt lengre gåtur med Gaia i nabolaget. Vi stoppet innom den nyåpna caféen Cardamom coffee shop og kjøpte med oss god kaffe, mens vi nøt resten av rundturen i strålende sol – som faktisk varmet!


Fjellskitur

Søndag ettermiddag og solen varmet fremdeles og herlig fra blå himmel med lette skyer. Byråkraten tok med Gaia til hundeparken mens jeg fant frem til min gamle fjellski og spente dem på rett utenfor døra der vi bor!

Det ble en kort tur over jordene. Fulgte den kvista løypa mot Losby igjen siden det hadde snødd mere og isen under nå stort sett var dekket over. En herlig tur med lavt tempo – og faktisk litt digg med litt alenetid…


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg

Godt nyttår!

Ut med det gamle – inn med det nye.


2022 var et år som vil gå inn i historiebøkene. I hvert fall i mitt livs historie. Det har vært både opp- og nedturer, men makan til annerledes år skal jeg nok lete lenge etter.

Fjoråret startet med mange fine opplevelser og turer med vår fine hund Gaia. På ski, på beina og på beina med brodder på… Jeg kom godt i gang med trening hjemme siden det fremdeles var hjemmekontor som var tingen. Men vi så slutten av denne evige pandemien og nedstengning – og byråkraten og jeg dro på første date på 4 måneder.

Her er januar 2022 oppsummert.


Pandemien, ja.

Endelig var den «over» og februar og mars i fjor ble travle måneder på jobben. Mange eventer og reiser som var planlagt for 2020 og 2021 skulle endelig gjennomføres i 2022, i tillegg til at nye forespørsler begynte å strømme inn. I februar var jeg endelig til stede på et jobbarrangement igjen – og som jeg hadde savnet det!

Både februar og mars fortsatte med mange fine turer i skog og mark med Gaia. Det ble en fantastisk studietur til Edinburgh også, der den skotske hovedstaden viste seg fra sitt absolutt beste. Treningsmotivasjonen min var på topp.


Så kom våren med april og mai.

Privatlivet var preget av matprosjekter, forberedelser til jakt og teltturer med (og uten) Gaia.

Jobbvåren var fullpakket med mindre og større arrangementer, så det å hygge seg på den lille fritiden man hadde, var viktig. Jeg klarte også å squeeze inn en studietur til fantastiske Færøyene!


Så kom sommeren med juni, juli og august.

Første halvårs største jobbarrangement (for meg) ble gjennomført rett før ferien. I tillegg var det syyykt mye jobb og forberedelser til høstens arrangementer.

Det ble et par små avbrekk i den ellers veldig travle hverdagen – en fin tur til Trysil med både fjellturer og sykling, og enda mere fjellfølelse og litt velvære på Norefjell.

Med juli kom den velfortjente ferien. Velfylt med turer til Sørlandet, Sverige, Hafjell og Sauda. Mye farting, men prøvde å slappe av og lade batteriene mellom slagene. Ikke lett…

Herlige juli oppsummert!

Ferien min fortsatte litt inn august med fine opplevelser – men så var det fullt kjør fra første dag tilbake på jobb!


Høsten kickstartet med ekstremt mye jobb

Tre jobbreiser tett etter hverandre – til henholdsvis Estepona, Dubrovnik og Madrid.

September og oktober er – helt ærlig – litt som i en tåke. Husker ikke så mye, vet bare at jeg var totalt nedgravd i arbeid, og jobbet hardt for holde hodet over vannet. Klarte det nesten.

Men det var absolutt et par fine lyspunkter, som gjorde at jeg kom meg greit levende ut av høsten. Blant annet min første jakt! Det var jammen en helt fantastisk opplevelse!

I november begynte det endelig å roe seg litt på jobben. Vi kunne endelig sette av tid til å begynne å planlegge bryllupet vårt. Og i desember tok vi endelig over det lille huset vi kjøpte tidligere på høsten! Årets høydepunkt – og det måtte vi altså vente helt til årets siste måned for å få…


Så. Nå har vi altså akkurat startet et nytt år. Nytt år, nye muligheter, som man sier. Året i år håper jeg blir fantastisk – det er i hvert fall på god vei med spennende planer både på privaten og på jobben!

Velkommen 2023!

Første løpetur i 2023 unnagjort…

Siste nytt
til innboksen din!


Jakt

Jakt i Vingelen

Endelig ryper å se!


Sist helg var dedikert til jakt igjen. Planen var å dra til Vingelen da det skulle være ganske godt med ryper i terrenget der. Viktig å få så mange fuglesituasjoner som mulig for Gaia, slik at hun lærer hva hun skal gjøre, og når. Vingelen ligger ikke så lang unna Tynset, så da ble det til å bo på Tynset Hotell igjen – slik vi gjorde da vi var på treningstur der sammen med oppdretteren vår i mars.

For meg ble det en togtur fra Oslo på lørdagen, siden jeg kom hjem sent fra jobbtur dagen før.


Byråkraten dro opp en dag før meg, slik at han og Gaia fikk en ekstra dag i fjellheimen. Så vi møttes i Tynset på ettermiddagen.

På lørdagen støkka byråkraten en rype som fløy over Gaia – som da selvsagt ble litt smågal, som hun pleier. Fugl er jo livet! Men hun løp ikke så langt etter rypa denne gangen, en forbedring der altså. Senere fant hun en lemmen hun gjerne ville leke med, men den sinnataggen ville ikke være med på leken… og Gaia ble litt frustrert.

Gaia vs. Lemmen.

Søndagsturen denne uken ble altså en dag med rypejakt i fjellheimen. Jeg merker at jeg liker denne formen av friluftsliv mer og mer, det å gå litt «uten mål og mening» (vel, vi har jo et mål, om å finne fugl og det gir jo mening… sa byråkraten tørrvittig), utenfor allfarvei – og det været vi hadde denne helgen var jo bare helt magisk.

Offroad.

Det tok kun en time, vi var omtrent ved tregrensa, så fant Gaia to ryper. Og rett etter støkka hun enda en, antagelig en stegg som lå igjen. Gaia ble selvsagt småcrazy, dette var jo sååå stas! Men løp ikke langt denne gangen heller, mindre enn to minutter senere var hun tilbake hos oss. Vi tok en kaffepause der rypene hadde ligget og trøkket, slik at Gaia fikk roet seg litt ned.


Etter pausen var det som å se en helt annen hund: Gaia søkte systematisk i begge retninger med en iver og energi vi ikke har sett makan til. Veldig artig!

Dessverre ble det ikke flere fugleopplevelser, men vi var likevel meget fornøyde med dagen – og meget stolte over Gaias progresjon.


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.