Jobb

Nye bekrefta jobbevents!

YEY! For en deilig følelse!


Endelig begynner ting å røre bitte, bitte, bittelitt på seg på eventfronten. Selv om det fortsatt er forbudt med arrangementer i Oslo, er det nå flere av våre herlig kunder som ikke vil vente lenger – og som planlegger sosiale arrangementer – mest digitale, men også fysiske – for sine ansatte fremover.

Dette er så sykt motiverende! 🥳

Jeg fortalte i et tidligere innlegg i år at jeg hadde et godt møte med en kunde for noen uker siden. De har nå bekreftet TO av de digitale sosiale arrangementene jeg sendte tilbud på! Føler meg nesten som en champion… 🏆

I tillegg ligger det i kortene at flere av de andre tilbudte sosiale arrangementene – digitale og fysiske – vil gjennomføres. Jeg fortsetter å krysse fingrene! 🤞

Akkurat nå er jeg nesten som i en liten boble av glede. For et lykkerus! 🤩

Photo: Unsplash – Amy Shamblen

Hverdagsliv

No. 100

Dette er mitt hundrede innlegg!


Og det er vel en god anledning til å feire?

Slik hverdagen er i dag, må man ta til seg de små positive tingene som skjer i livet. Å ha skrevet 100 innlegg på bloggen sin er kanskje ikke et stort skritt for andre – men for meg er dette absolutt en milepæl.

Spretter ikke champagnen denne gangen – prosecco er tilstrekkelig. Det er jo tross alt bare tirsdag.


Litt statistikk må jo til, da. Jeg er jo litt nerd… Og glad i tall.

I 2020 hadde jeg totalt 1 491 visninger på totalt 92 innlegg. Dette gir et snitt på 16 visninger per innlegg, noe jeg er kjempefornøyd med! Aaaaner ikke om det er bra eller dårlig, normalt eller ikke, for en ny hobbyblogger. Men jeg er i hvert fall fornøyd!

De tre beste, eller mest leste, innleggene i 2020 var:

Det innlegg som gjorde det dårligst i fjor var:

Hvorfor? Ja, det kan man lure på. Kanskje ikke temaet var interessant nok (jeg synes jo det selv, og jeg lærte i hvert fall masse!), kanskje tidspunktet for publisering var feil. Ikke så farlig for min del, men interessant observasjon likevel.

Gleder meg til et spennende blogg-år i 2021!


Baking

Byråkratfruen prøver seg som pepperkakebaker

Selvsagt må det bakes pepperkaker til jul. OG pepperkakehus…


Pepperkakehuset kjøpte vi ferdig fra IKEA. Det skulle vi bare pynte og lime sammen selv. Men de vanlige pepperkakene er laget fra scratch, fra mammas oppskrift – selvsagt. Hver jul, så lenge jeg kan huske, har jeg vært med på pepperkakebakingen til jul. De seneste årene har det vært min oppgave å sørge for at det bakes pepperkaker – selv om det alltid har vært mamma som har laget deigen.

I år, siden det er «korona-jul» og ikke julefeiring i Sverige, måtte jeg lage deigen selv… 😱


Så var det pepperkakehuset. Husdelene skulle pyntes og dekoreres, og så limes sammen. Da jeg var barn husker jeg at vi laget huset fra bunn av også – det var et kjempeflott og -høyt hus – men det var alltid problemer med det. Delene gikk i stykker, de klarte ikke å bli limt sammen skikkelig, eller huset knakk sammen før det faktisk skulle spises… De gangene jeg har laget pepperkakehus de senere år, har jeg altså kjøpt delene. Og faktisk IKKE spist det opp (det er jo ikke laget av mammas pepperkakedeig…).

Hursomhelst (som vi sier på svensk) – det ble et pepperkakehus i år! 🏠


Til sist var det selve pepperkakebakinga. Sparer det beste til sist… Her er det viktig å ha timing – og det er ikke alltid så lett! Deigen må ikke bli for varm, man må lage flere kaker per deigbit enn man rekker før neste brett skal ut av ovnen… 😅

Jeg tok ut deigen fra kjøleskapet – bare for å oppdage at den var steinhard! Ooopps… Lot den ligge fremme i romstemperatur en god stund, og ordnet alt annet – brett med bakepapir, mel på bakebordet, deigskrape, pepperkakeformer… Etter ca. 1 time var deigen fortsatt hard, men forhåpentligvis «brukbar», så startet å elte den. Og da viste det seg at den var altfor tørr, og bare smuldret sammen! Mislykket prosjekt, altså. 😳

Så da får vi se om jeg rekker å lage en ny runde med deig, slik at det blir hjemmelaga pepperkaker til jul! 🤓


Hverdagsliv, Jobb

Den nye normalen

Et uttrykk som har blitt flittig brukt de siste månedene. Men vil situasjonen vedvare?


Jeg har det egentlig ganske fint.

Jeg er fremdeles delvis permittert, men jobber fra august av 60%. Det går med andre ord fremover, sakte men sikkert og med museskritt. Man begynner å bli vant til denne nye hverdagen; med tre dager på jobb og to ekstra dager «fri» i uka.

På en måte har jeg blitt mindre stresset av å jobbe mindre, noe som jo er veldig bra. Jeg har mer fritid, og mer tid til å finne på gøyale ting, og ikke minst mer tid til trening. Jeg kan godt like min nye hverdag.


Jobben er snudd på hodet, da.

Tidligere arrangerte vi omtrent 50% av eventene i utlandet. Nå må vi overbevise kunder om å reise i Norge i stedet for til utlandet:

  • Amsterdam med sine kanaler -> Telemarkskanalen og pittoreske Dalen Hotel? Her får man oppleve en kanaltur gjennom vakkert landskap, og bo på et historisk hotell med høy service.
  • Alpene -> De skandinaviske alpene: Hemsedal. Eller Lyngsalpene, eller Sunnmørsalpene?
  • Paris -> Vi har jo Nordens Paris i Tromsø!
  • På jakt etter hvite strender -> Lofoten vet vi alle har nydelige hvite strender, og det vet egentlig hele verden også.
  • Smaksopplevelser -> Trøndelag har markert seg som et mat-mekka med Trondheim som mathovedstad, Røros som lokalmathovedstad og Den Gyldne Omvei som har noen av verdens beste råvarer.
  • På søken etter noe eksotisk -> Svalbard. Blir det mer eksotisk enn det? Dette er en unik destinasjon. It’s one of a kind!
  • En storby, en metropol -> Hva med hovedstaden vår? Oslo har bemerket seg internasjonalt i mange år, og selv om byen er liten sammenlignet med mange andre av verdens storbyer, har Oslo enormt mye å by på.

I tillegg har dette med digitale møter og hybride events eksplodert. Både i større og mindre skala. Her er det mye å sette seg inn i..! Men det er jo bare gøy.

Det å omstille seg selv og det man driver med på denne måten er selvsagt en utfordring, men jeg mener seriøst at Norge har fantastisk mye å by på – og dessverre er det mange nordmenn som ikke har sett eller opplevd dette. Det er også gøy å få lov til å være kreativ; å tenke nytt og annerledes.

Det er bra, og det holder motivasjonen oppe!


Men deler av «den nye normalen» liker jeg ikke.

Det er en usikkerhet som henger over en, hele tiden. Man klemmer ikke sine gode venner, man treffer dem ikke en gang like ofte som før. Regjeringen letter på noen regler, eller åpner opp et land eller region, bare for å snu og gjøre det motsatte eller endre tilbake uken etter. Det gjør at man får håp, men man blir like knust hver gang man får kontrabeskjeden.

Men det sies jo også at det siste som dør er håpet – så jeg velger å være positiv, og fortsette å håpe. Fordi å leve i denne uvissheten, med disse jojo- reglene, liker jeg ikke – og jeg håper og tror det vil bli både mer stabilt og bedre. ❤️


Friluftsliv, Hverdagsliv

Sopptur = flopptur

Vi prøvde igjen. Men også denne gang uten hell.


Denne gangen kjørte vi i en annen retning fra Oslo, for å prøve lykken i en annen skog. «Vi leter etter en blandingsskog som gjerne er mer en 30 år gammel» sa byråkraten. 🌲🍂

(Hvilken treskalle skal vi spørre hvor gammel skogen er da, tenkte jeg. 🧐🤣)

Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Vi fant mye skog, men ikke «bra nok» skog. Eller så kom vi for sent – noen hadde rukket dit før oss.

Men vi fant EN sopp. En BITTELITEN gul piggsopp.

Og en hodeskalle fra en liten rådyrbukk. 💀🦌


Les gjerne mine tidligere innlegg om sopp:
🍄 Skogens gull
🍄 Byråkratens soppstuing


Mat

Byråkratens soppstuing

«Min beste ever», sa byråkraten. Jeg må si meg enig!


Forleden dag var vi på sopptur i skogen. Selv om det sies at det er sopp-år i år, var det ikke mye sopp å finne i skogen – i hvert fall ikke der vi var.

Men vi fant noen, og det var nok til å lage en liten soppstuing av, passende for en brødskive hver. Meget god kveldsmat! 👌

Dette ga mersmak! Det blir garantert flere soppturer fremover – forhåpentligvis med mere hell… 🤗


Løping

Trappeløping

Det er ikke sikkert at alle fikk det med seg i går, men det var faktisk opphold mellom alle regnbygene en halvtimes tid… Da tok jeg løpeskoa fatt!


I går prøvde jeg finne motivasjonen til å løpe en tur. Men det var regn, regn og atter regn, noe som ikke er særlig fristende… Men jeg klarte det så vidt etterhvert. Motivasjonen økte flere hakk når jeg faktisk kom ut: solen lyste og det regnet ikke!

Rett borte i gata ligger en liten park og flere andre leilighetshus. Mellom disse finnes flere trapper – ikke så lange, men lange nok dersom man løper opp dem flere ganger!
Det ble en økt på drøye 20 minutter, og løping tre ganger opp tre forskjellige trapper. Veldig stolt av at jeg gjennomførte – og jeg smilte om kapp med sola da jeg var ferdig.


Dette er meg, Hverdagsliv, Jobb

Permittert

Jeg er en av mange som har blitt permittert som følge av koronakrisen. Hva gjør man når hverdagen blir snudd på hodet over natta?

Bransjen jeg jobber i er en av de verst rammede pga. dette sinte viruset. I løpet av noen få dager ble alt av arrangementer vi hadde for mars og april kansellert eller flyttet frem, og mai og juni fulgte tett etter. Arbeidshverdagen ble skikkelig snudd på hodet. Heldigvis er jeg (foreløpig) ikke 100% permittert, men kun delvis. Men det er nok til å gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Hva har egentlig endret seg?


— For det første, det å flytte fra vanlig (og eget…) kontor til hjemmekontor «gir» meg omtrent en time, kanskje halvannen time, ekstra i hverdagen. Tiden det normalt tar å komme seg til og fra jobb. I begynnelsen var dette faktisk ganske deilig! Men man ble raskt vant til å sove lenger…

— Alt tar lenger tid. Jeg jobber ikke selv 100% lenger, og ingen annen gjør det heller. Man får ikke svar like raskt som man er vant til, og føler ikke heller at man kan yte like rask service til sine kunder, som man normalt gjør. Det synes jeg er kjipt…

— Så var det dette med NAV da… det er litt av en jungel å finne frem i, for å finne ut av hva man skal gjøre, og når man skal gjøre det. Hvilke skjemaer som skal fylles ut, og hva som må signeres fysisk osv. Søke dagpenger. Registrere seg som arbeidssøkende, registrere og oppdatere CV. Også registrere dette på andre plattformer, som finn.no. Sende meldekort. Endre skattekort. Mye å huske på!


Alt tar lenger tid, ja, men nå har man jo også mye mer tid å fylle! Jeg er 50% permittert, dvs. at jeg har kun 18.75 timers arbeidsuke + de ca. 90 ekstra minuttene for reise til/fra jobb hver dag. Jeg har med andre ord nesten 30 timer ekstra per uke. Hva gjør jeg?? Før «klaget» man på at man hadde altfor liten tid – nå er det nesten omvendt…

Noe positivt kommer jo ut av dette også – jeg har faktisk kommet bedre i gang med trening! I hvert fall med løping, og har siden jeg mottok permitteringsvarsel gjennomført 13 løpeøkter

Og – selv om jeg har lekt med tanken en god stund – så er det jo pga. mer fritid at jeg faktisk startet denne bloggen… 🙂


Vi går lysere tider i møte!

Så det jeg mener er at man bør prøve å være positiv, selv om man får brakkesyke og man gjerne heller graver ned seg, krabber langt ned i sofaen foran TVn og spiser godteri… det ER lys i tunnelen, bare bruk tiden du nå har fått litt annerledes.


Fordi den kommer jo ikke tilbake.

Bildet av trikken er fra Unsplash, tatt av Alexander Naglestad.
Andre bildet er en selfie der jeg prøver å imitere Munch’s «Skrik».
Siste bildet er fra WordPress sin gratis bildebank.

Friluftsliv, Hengekøying

Ufrivillig bypåske

Det er skjærtorsdag og påsken er i gang for alvor. Uten fjell i år.

Hver påske så lenge jeg kan huske (unntatt min første påske i Norge i 1999 og en påske som barn når hele familien var syk, noe jeg ikke husker…) har jeg reist til Åre for fjell, ski og familiekos.

Mimrer tilbake fra påskene 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019.
Og 2020 – innendørs med Monopol, TV og vin.


I år var vi pålagt bypåske

Jeg kom dog på den geniale idéen om å dra ut i marka på overnattingstur, da får man jo i hvert fall litt distanse til byen! Og føle litt villmark rundt seg, tenkte jeg. Bare det at omtrent hele Oslos befolkning hadde tenkt akkurat samme tanke… så villmarksfølelsen langt inne i Østmarka ble raskt gjort om til en følelse av campingplass, der bikkjer løp fritt (har absolutt ikke noe imot hunder, men det er faktisk båndtvang…), unger skrek på mamma (er glad i barn også, faktisk…) og kanopadlere hadde forstyrrende boomblaster på (og liker musikk, men vil gjerne høre på naturen når jeg er i den!)…

Byråkraten hang seg opp i at camping-naboen tok med seg flere nedfalls trær til bålet sitt. «Dette er vel biotop for mange trua dyrearter?» Selv tok vi bare kvister (og medbrakt ved) til bålet vårt i vannkanten.

Selv om vi ikke akkurat var alene, ble det en meget vellykket tur i marka!
Vi koste oss masse med kanopadling i nydelig vær, et godt måltid tillaget på bål og stormkjøkken, og uventet besøk av et par ender.

Resten av påsken ble tilbragt i byen, men med noen turer ut, masse god mat og ikke minst masse brettspill… og facetime med familien!


Dette er meg, Hverdagsliv, Jobb

Innelåst med en byråkrat…

Nesten 3 uker med hjemmekontor. Det er dag 17 med sosial distansering, og i stort sett bare en byråkrat å snakke med, i hvert fall face-to-face.

Jobbhverdag på hjemmekontor

Normalt hører jeg gjerne på musikk, og da gjerne på radio, mens jeg jobber. Er nest inntil avhengig av bakgrunnslyd når jeg jobber, og kan godt synge med i kjente sanger samtidig som jeg skriver eposter eller jobber med kalkyler.

Som byråkrat, er min samboer langt over middels interessert i nyheter. Det er alle slags nettaviser, og selvsagt NRK og TV2 Nyhetskanalen som går i et på TVn. Når disse er ‘rundet’ flippes det til CNN, BBC og Al Jazeera.

På vårt felles hjemmekontor går det altså i nyheter, som funker helt fint som bakgrunnslyd for meg. Min byråkrat oppdaterer meg etterpå eller underveis (i kaffe- eller lunsjpausen) med det siste som skjedd i verden.


... eller var det «gjemmekontor»?

Gjemmekontor eller hjemmekontor – det er spørsmålet. Det er sikkert 90% av befolkningen som i dag har hjemmekontor pga. viruskrisen vi er inne i nå (vill gjetting – don’t shoot me if I’m wrong…).

Men jeg tror de fleste av oss har gått fra vanlig hjemmekontor til nettopp gjemmekontor. Fordi hvor mange er det som dropper morgensminken? Frokosten? Eller dropper å ta på seg jobbklær (i hvert fall nedentil…)? Sikkert 89% av de 90% hehe… men dette blir jo også litt humor i den nye hverdagen – jeg ler høyt hver gang jeg ser min samboer kaste av seg t-skjorta, og slenge på seg dresskjorta, som henger på stolen ved siden av, for å være klar til videokonferanse.

Deler et bilde fra skype-møte med jobben min… herlig å se alles blide fjes!
Her hadde vi faktisk kledd oss ordentlig for anledningen….


Godteri…

Så hva spiser man på hjemmekontor? Godteri og usunn mat, har det vist seg. I hvert fall er det veldig lett at det blir slik… vi får vel se når hverdagen er tilbake til normalen igjen, hva dette vil si for ens form og fasong…!

#koronakroppen2020

Stay safe – stay at home!