Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!


Friluftsliv, Mat

Mat på tur #4

Natt til fredag sov vi i hengekøye i Oslomarka. Og torsdag kveld laget vi selvsagt god middag utendørs!


Kveldens middag var for meg en «klassiker» når det kommer til mat på tur. Jeg har laget denne flere ganger, også sammen med byråkraten.


Ingredienser:

  • Kylling
  • Ris (i pose)
  • Chili
  • Ingefær
  • Gulrot
  • Hvitløk
  • Vårløk
  • Cashewnøtter
  • Woksaus

Som oftest pleier jeg å lage dette med nudler, men det funker altså minst like bra med ris – man må bare huske på at den må koke lenger.

Kyllingen kuttet vi i mindre biter hjemme før vi dro. Gulroten og ingefæren skrellet vi også hjemme, men ellers kuttet vi alle grønnsaker på plass – på en bitteliten fjøl, med en samekniv!


Ellers var «juksinga» denne gang at vi faktisk tok med en wokpanne, og brukte denne på gassbrenneren, i stedet for den vanlige stekepannen som hører til stormkjøkkenet. Men det går altså helt fint å bruke stekepannen, det har jeg gjort mange ganger før. Kyllingen ble stekt først, og vi sørget for at den var brunet før vi la til gulrot og de andre ingrediensene. Risen kokte vi i Jetboilen mens kyllingmiksen putret godt sammen med sausen i wokpannen.

Resultatet ble ikke så verst – og som alltid smaker mat veldig godt utendørs, gjerne ved et deilig bål!


Sjekk gjerne ut tidligere innlegg på mat på tur – og bli inspirert!


Mat

Indisk matprosjekt

Matprosjekt er alltid gøy – og det å utfordre seg selv ved å lage mat fra andre land og kulturer er veldig spennende!


Vårt seneste matprosjekt:
Chicken tikka masala med hvitløksnaan og raita. 🇮🇳

Det hører med til historien at da jeg traff byråkraten, sa han at han ikke likte indisk mat. «Mitt første møte med indisk mat var et indisk militærkjøkken; det har kanskje noe med det å gjøre?» sa byråkraten. Uansett så vil jeg si at han har kommet langt, når det til og med er HAN som kommer med idéen om å lage indisk hjemme!

Vi er så heldige å ha en innvandrerbutikk (kanskje ikke en politisk korrekt term, men i mangel på et bedre ord får jeg vel være litt politisk ukorrekt denne gang) rett borti gata, så her finner man masse ingredienser av det mer uvanlige slaget. Som for eksempel ghee. 🤓

Alt i dette måltidet ble laget fra bunn av. Veldig artig prosjekt – og det ble kjempegodt!

Men note to self til neste gang:
Både saus og marinade trenger mye mere krydder, og veldig mye mere salt, enn man tror!


Ingredienser til kyllinggryta
Oppskriften er inspirert av Café Delites og Bon Appétite sine oppskrifter.

  • Kyllinglår
  • Naturell yoghurt
  • Hvitløk og vanlig løk
  • Krydder: garam masala, malt spisskummen, malt koriander, gurkemeie, chiliflak, ingefær, kardemomme, chilipulver, brunt sukker og salt
  • Hakkede tomater
  • Kremfløte
  • Fersk koriander
  • Ghee (klarnet smør)

Ingredienser til dippen
Her mikset vi flere oppskrifter og ble inspirert av blant andre tine.no, matprat.no og flere andre.

  • Naturell yoghurt
  • Agurk
  • Grønn chili
  • Vårløk
  • Fersk mynte
  • Malt spisskummen
  • Sitronsaft
  • Salt

Ingredienser til brødet
Vi brukte oppskriften fra godt.no som Lise Finckenhagen står bak.

  • Melk
  • Naturell yoghurt
  • Gjær
  • Hvetemel
  • Bakepulver
  • Sukker og salt
  • Hvitløk

Mat

Matprosjekt: Skatevinge, del 2

Skatevinge-prosjektet fortsetter.


I mitt forrige innlegg skrev jeg om tilberedelsen av selve skatevingen, potetmosen og blomkålen. Her vil jeg fortelle om tillagingen av urteoljen og blåskjellsausen.

Menyen for kvelden var som tidligere nevnt:

  • Skatevinge, stekt i smør og hvitløk
  • Potetmos med muskattnøtt
  • Blomkålpuré
  • Stekte blomkålsbuketter
  • Urteolje med dill og persille
  • Blåskjellsaus

Urteolje
Omtrent en håndfull med friske urter trengs. Vi valgte denne gang å bruke dill og bladpersille. Urtene kuttes og blandes sammen med olje (helst ikke olivenolje – men dette er jo en smakssak). Alt mikses med stavmikser, og siles gjennom en ganske tett sil.
Urteoljen dryppes over retten før servering, og gir et vakkert inntrykk med sin grønne farge, i tillegg til at den gir litt ekstra smak til retten.

Blåskjellsaus
Personlig er ikke jeg så glad i å spise blåskjell – men dette har med konsistensen på selve kjøttet å gjøre. Smaken blåskjell gir til supper og sauser er veldig god! Til denne sausen hadde vi ca. 1 kg ferske blåskjell. Disse kokte vi sammen med kuttet sjalottløk, gulrot og stangselleri samt fiskekraft og hvitvin. Sausen siles og kokes så sammen med fløte.
Voilá – ferdig!

Bon appétite!


Mat

Matprosjekt: Skatevinge, del 1

Endelig et nytt matprosjekt! Byråkraten kom med den briljante idéen om å tillage skatevinge. Det hadde ingen av oss prøvd før.


Skal jeg være helt ærlig så trodde jeg at skatevinge var en vinge av en fugl, første gang jeg hørte om det. Men jeg skjønte raskt at det var en fisk… Når jeg så det servert. En skikkelig god fisk er det også, vel å merke! Så når byråkraten kom hjem fra VulkanFisk på Mathallen med skatevinge i bagasjen – da ble det selvsagt lagt opp til et nytt matprosjekt!

Menyen for kvelden:

  • Skatevinge, stekt i smør og hvitløk
  • Potetmos med muskattnøtt
  • Blomkålpuré
  • Stekte blomkålsbuketter
  • Urteolje med dill og persille
  • Blåskjellsaus

I dette innlegget fokuserer jeg på potetmosen, blomkålen og selve skatevingen, så vil jeg vise litt fra tilberedningen av urteoljen og blåskjellsausen i neste innlegg.

Enjoy!


Potetmos
Vi brukte mandelpoteter til potetmosen. Disse kokte vi som vanlig. Fløte ble varmet opp, og potetene ble presset ned i fløten sammen med litt smør. Smaksatt med salt, pepper og ikke minst revet muskattnøtt.

Blomkål
Denne gang laget vi to varianter av blomkål – en puré og noen stekte buketter. For å tillage puréen kokte vi blomkålen, og har så brukt stavmikser for å lage den mykere – selvsagt sammen med fløte. Smaksettes med salt og hvitpepper.
De små bukettene er stekt i vanlig smør og er et godt komplement til puréen, både for smaken men egentlig mest for teksturen.

Skatevinge
Dette er en stor, hvit bruskfisk (akkurat som hai) med en flat kropp og store brystfinner – vingene. Det er ikke så ofte man kan å tak i den i fiskebutikken, så når man finner dette er man heldig! Vi la først fisken i en form sammen med salt og sukker (ca. 4 deler sukker og 1 del salt), for å trekke ut så mye vann som mulig. Etter ca. en halvtime skyllet vi fisken i kaldt vann for å få av alt av salt-sukker-blandingen. Så stekte vi den i stekepanne på ganske høy varme, sammen med smør og noen hele hvitløksfedd.


Aktivitet og trening

«Jag kan flyga, jag är inte rädd»

Dette er et kjent utsagn fra Stig Helmer (Lasse Åberg) i første filmen om Sällskapsresan, der han reiste til Syden og ble kjent med norske Ole (Jon Skolmen).



Jeg har ikke, og har heller aldri hatt, flyskrekk. Heldigvis. Har reist mye og har flydd et sjøfly selv (!) og dessuten kastet meg ut av et fly i tandem-hopp…

Nå har jeg også testet innendørs fallskjermhopping! På Modern Activity Center utenfor Oslo har de en vindtunnel der man kan teste akkurat det. Kjempegøy – dette ga mersmak!


«Jag kan flyga, jag är inte rädd» var det mantraet Stig Helmer måtte si til seg selv, igjen og igjen, for å kurere sin flyskrekk.


Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️


Aktivitet og trening, Friluftsliv

Via ferrata Hemsedal

Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!


Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).

Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.


Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.

Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.


Har du lyst å teste denne turen? Her kan du lese mere om via ferrata Hemsedal.

Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗


Aktivitet og trening

Push-bike i Hemsedal

Jeg er nok egentlig for heisbasert sykling. Men nå har jeg i hvert fall testet ekte push-bike!


Første gangen jeg egentlig hørte om begrepet push-bike var tidligere i sommer, da byråkraten syklet sammen med en kompis i Skeikampen. Der er det ikke tilrettelagt for heisbasert stisykling, så de måtte gå med syklene opp fjellet for å så sykle på fine stier nedover.

I Hemsedal er det heller ikke tilrettelagt for heisbasert sykling i større grad – enda. Det jobbes med det, og fra juni neste år vil det finnes en helt ny og drøyt 8 km lang flytsti! Det gledes! 🥳
Har man lyst til å sykle på sti på og nedover fjellet i Hemsedal per i dag, er det altså push-bike som gjelder for å komme seg opp. Minimum 600 høydemeter! Det er et slit… 😅


Vel på toppen, der stien skulle starte, fikk vi endelig en liten pust i bakken. Byråkraten hadde funnet «Sollausstien» på trailguide.net, og det var den vi tenkte å prøve oss på. Den startet ganske fint, men vi oppdaget raskt at nivået på denne stien var langt over våre stisyklingskills og enda lenger utenfor vår komfortsone… Med tunge lår og såre legger etter push-bike-turen opp, ble denne sti rett og slett litt for hard for oss. Men vi kom oss ned og fikk syklet relativt mye på stien (jeg leide sykkelen min en god del…) før vi valgte å ta resten via grusveien i skiløypa. 🚵🏻‍♀️

Vi var ute i totalt 3.5 timer og fikk dermed masse frisk fjelluft – deilig! 🤗

Vi avsluttet med After Bike med noe godt i glasset på Pool Club på Fyri Resort i strålende sol. «Vel fortjent, spør du meg», sa byråkraten. ☀️


Mat

Tortelloni eller tortellini?

Hva er egentlig forskjellen?


Hva er egentlig forskjellen mellom tortelloni og tortellini? Innholdet og størrelsen, for å si det enkelt (ifølge min italienske kollega, men det er også mange regionale forskjeller i Italia, legger hun til).


Til dagens (og kveldens – for ikke å si nattens…) matprosjekt tenkte vi å lage tortellini (mindre med kjøtt som fyll) og tortelloni (større og med det fyllet man selv ønsker). Det var første gang vi prøvde å lage tortellini/tortelloni – og da ble det ikke akkurat flere størrelser. Så det ble tortelloni-størrelse på alt, og to forskjellige fyll: oksehale og parmesan i den ene, og ricotta (selvsagt hjemmelaget!) med spinat, persille og parmesan i den andre.

Det tok sin tid – men såååå godt det ble!

Hele prosjektet ble delt live på min Instagram-story, og jeg har nå satt sammen denne til en liten video-story til min YouTube-kanal.


Lyst på flere pasta-tips?

Sjekk ut mitt tidligere innlegg om Egg Yolk Ravioli!