Friluftsliv, Hundeliv

Oppdagelsesferd i Karlsvika

På ukjente kjente stier.


Søndagsturen i dag ble en tur til Karlsvika utenfor Tønsberg. Anledningen var bursdagsfeiring for ene nevøen til byråkraten. Det ble en herlig ettermiddag på stranda med pølsegrilling og familiehygge.


Etterpå tok byråkraten, Gaia og jeg beina fatt, og gikk en tur i den nærliggende skogen og langs vannet. Både byråkraten og jeg har vært i Karlsvika flere ganger, spesielt byråkraten siden han har vokst opp i Tønsberg, men ingen av oss har gått tur i området.

Vi oppdaget at det finnes en tilrettelagt kultursti her med mange interessante og vakre steder. Infoen om dette fant vi ut etter turen… men det ga mersmak, så vi kommer definitivt tilbake!

Her går man forbi krigsminner, gravrøyser fra bronsealderen, gamle gårdssamfunn og tydelige tegn etter vulkansk aktivitet for 280 millioner år siden…

Apropos vulkansk aktivitet – les gjerne mitt tidligere innlegg om min tur til Hawaii og Volcano National Park på Big Island.


Denne kulturstien har en egen webside med masse info – i tillegg til infotavlen ved badeplassen. Neste gang vi kommer hit skal vi lese oss opp litt FØR vi starter turen…

Selv om turen i dag ikke ble så lang, så var det en herlig og fin tur – i strålende forsommervær!


Siste nytt
til innboksen din!


Reise, Restaurantbesøk

Go:teborg

Weekend get-away.


Med 5 måneder igjen til bryllupet var det høy tid å finne brudekjole. For å finne drømmekjolen min måtte vi dra til Sveriges nest største by – Göteborg.

Göteborg er en kul men likevel koselig storby. Den er lett å ta seg til med tog, buss og bil fra Oslo – men er vanskelig å kjøre i… her er det veldig lett å kjøre feil! Byen har godt utvikla kollektivtilbud, med blant annet trikk – noe som jeg synes gir sjarm til byen (akkurat som med Oslo, Helsinki, Tallinn, Praha, San Francisco… og mange flere «trikkebyer»).

Men helgen dreide seg faktisk ikke bare om brudekjolen. Vi brukte helgen på å kose oss og med å få kvalitetstid sammen, bli litt kjent ned byen, og ikke minst spise godt!

Vi gikk opp og ned Avenyn, ruslet rundt og kikket i butikker i koselige Haga og fikk med oss litt historie og en god trappeøkt ved å besøke Skansen Kronan.

Det ble mye gåing denne helgen – over 20.000 skritt på lørdagen og drøyt 14.000 skritt på søndagen.


Høydepunktet denne helgen – unntatt brudekjolen, selvsagt – var definitivt Afternoon Tea på View Skybar & Restaurant på toppen av Hotel Riverton. Dette må jeg si var en av de beste Afternoon-Tea-opplevelsene jeg har hatt! Kun slått av Fortnum & Mason i London…

View Skybar & Restaurant hadde en bred utsikt over Göteborgs havn – selv om vi ikke hadde vindusbord så vi godt. De hadde en flott presentasjon av tesortene; en liten eske med prøverør der man kunne lukte på alle typene. Vi valgte begge chai-te.

Og selvsagt bobler. Ekte og skikkelig god champagne.

Selve etasjefatet med mat var nydelig lagt opp. «The savoury» besto av 5 forskjellig typer – her var cupcaken med ost min favoritt.

Scones-delen hadde 2 typer, den grove var litt tørr med begge var gode i smak og syltetøy og smør var veldig bra.

Det søte kakefatet besto av 4 sorter, her var favoritten min petit-four med bringebærsjokolade.


På lørdagskvelden hadde vi linet opp med drink på flotte og overdådige Dorsia, en drink på en nesten-hemmelige speakeasy-baren Stranger og så sen middag på Restaurant Tavolo.

Sistnevnte hadde jeg blitt tipset om av to forskjellige bekjente, og bartenderen på Stranger mente også det var et godt restaurantvalg. Så forventningene var ganske høye!

Dessverre ble vi litt skuffet over middagen. Selve lokalet var råkult og trendy, og det var hyggelig og god service – men maten var bare midt-på-treet. Vi hadde forventet god italiensk mat, men dette var mer «italienskinspirert» eller mat laget med italienskinspirerte råvarer.

Jaja. Man kan ikke få full pott hver gang. Men det var absolutt en fin kveld – og drinkene både på Dorsia og Stranger gjorde kvelden til en opplevelse utover det hverdagslige!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Dobbel-topp

Nabolaget utforskes videre.


Søndagsturen forrige uke ble lagt til «nabolaget». Det er skikkelig gøy å utforske mer av området vi har flyttet til!

Jeg husker ikke hvor jeg hørte om appen Våk, men jeg har hatt den på mobilen en stund uten å egentlig bruke den. På appen kan man finne turmål og ruter i nærheten av der man er. Den har live kart som viser ruten og man kan «sjekke inn» på de turmålene man når.

Det var i Våk jeg fant «toppene» jeg syntes at vi skulle bestige på forrige ukes søndagstur. Langåsen og Seteråsen.


Våk viste vei og tok oss via lysløypa på Vallerud og så innover på umerket sti i marka. Heldigvis var det en eller to som hadde gått her før oss, så det var ganske lett å finne frem. Byråkraten brukte i tillegg Norgeskart-appen for å finne de faktiske toppunktene. Det var også den appen som viste oss en annen rute til topp nr 2, siden Våk-appen ville at vi skulle backtracke et godt stykke. Er jo gøyere med en rundtur, når det er mulig å få til.

Vi måtte forsere noen hindringer på veien, men det gjorde jo turen litt ekstra morsom.


Toppene var ikke akkurat topper, da. Det var til og med vanskelig å faktisk skjønne hvor selve «toppunktet» var… men – det ble en fin tur likevel, faktisk helt topp!

På vei ned.

Jakt

Min første jakt

Bedre sent enn aldri!


Det har gått nesten et helt år siden jeg tok jegerprøven. Etter det har jeg fått våpenlisens, kjøpt våpen, vært på jakttrening i vinterfjellet med Gaia, skytetrening med NJFF og kjøpt litt annet «jaktstæsj».

Men det ble ikke jaktdebut på Byråkratfruen før nå i slutten av oktober. Men det var en fin debut som ga mersmak!


Byråkraten og jeg har kjøpt hvert vårt sesongkort for småviltjakt i Koppang. Nå fikk vi endelig bruk for det! Vi bodde på Trya Camping i en koselig liten hytte, og hadde jaktterreng i skogen og oppå fjellet rett bak.

Skjøt jeg? Nei.

Ble det noe fugl? Nei.

Så vi fugl? JA!


Første dag kom vi opp relativt sent så det ble en tur på ca halvannen time i terrenget. Vi kom oss opp rett ovenfor tregrensa før vi snudde. Dessverre ingen fugl, men en herlig ettermiddag der returen gikk i skumring med hodelykt.


Andre dag startet vi litt lenger nede, og gikk i en annen del av skogsterrenget. Det tok sin tid, men etterhvert fant Gaia fugl og ble helt crazy! Dette var jo gøy! Vi tok en pause i et lite skogholt der skogsfuglen hadde ligget, og Gaia aksepterte omsider å sitte i Jervenhiet sitt. Etter pausen var det på’n igjen – og Gaia fant fugl igjen – og igjen! Men – hun sto ikke, og støkket dem opp med en gang, så det ble ikke til at vi skjøt, selv om fuglenes flukt i seg selv gav perfekte skuddsjangser (ifølge byråkraten, som jo har noe mer erfaring med dette).

Så – var dette en opplevelse? Definitivt!

Dette var friluftsliv 2.0!


Friluftsliv

Når byråkraten er bortreist…

…stjeler jeg søstera hans!


Byråkraten er på elgjakt og har vært det i dagesvis – føles nok lenger enn hva det faktisk er. Spesielt når man er alene med en litt understimulert tennåringshund, som i tillegg er full av hormoner pga løpetid. Det tar på kreftene, merker jeg… 😅


Men når byråkraten er borte – da passer jeg på å «stjele» søstera hans og familien hennes! De bor ikke så lang unna, og har i tillegg verdens fineste malinois: Clio. 🐕


Så de siste dagene har vi vært på flere turer. Tidligere denne uken var vi på kveldstur sammen og i dag ble det en skikkelig familietur til Mariholtet, der vi spiste supergode boller og drakk kaffe/te/kakao.

Ifølge markaskilt skulle turen være ca 7.5 km tur/retur, men ifølge min Garmin-klokke ble turen 9.5 km… så hva vet jeg. Jeg velger å tro 9.5 km he he he… 🤪

Uansett lengde – veldig fin tur, og superkoselig selskap!


Jobb, Reise

Ut på jobbtur – nr. 3

Viva España. Igjen!


Så var det på tide å dra til Spania igjen da – denne gang sto Madrid på planen. Fire hele dager i Spanias hovedstad, med nærmere 80 arkitekter.

Det var intens jobbing i forkant, for å få alle detaljer på plass. INTENS. Selv om vi startet «tidlig» (helt tilbake i slutten av mars…) med planleggingen, var ikke alt på plass før like før turen skulle gjennomføres. Det hjalp jo ikke akkurat at det kom en norsk fellesferie og en spansk fellesferie imellom…


Nå skal det sies, at det å planlegge en studietur for arkitekter er ikke gjort i en håndvending. Og ikke når det gjelder 80 pers. Og ikke når man har mindre enn 5 måneder på seg…

Men hva gjør man? Man fikser det.


Og det ble en veldig fin langhelg i Spanias hovedstad. Det ble gåturer, besøk i bygninger og bakgårder, og en herlig sykkeltur. Og mat. Masse god mat! På noen av Madrids mest trendy restauranter og en av byens beste takterrasser.


Madrid er virkelig en by jeg vil anbefale! En storby som har alt: Trange smug og små gater, svære avenyer, parker og grøntareal, masse kultur og museer, strålende arkitektur og ikke minst restauranter av toppkvalitet.

Vel blåst, Madrid. Hasta la vista!


Friluftsliv

Ridderspranget

Uten å ta spranget.


Enda et turtips fra Valdres!

Ridderspranget er en dyp kløft ca 4 mil nord for Valdresflyas høyeste punkt. Navnet Ridderspranget stammer fra nettopp det: En ridder som i følge sagnet hoppet over kløfta. Det finnes flere versjoner av dette sagnet, men historien er selvsagt at kjærlighet til en vakker kvinne fikk denne ridderen til å hoppe – med kvinnen i sin favn.


Sant eller ikke – det er en severdighet verdt å se! En enkel sti tar en ned fra den lille parkeringsplassen – kanskje 5-10 min å gå – og rett frem til kløftas korteste mellomrom, akkurat der denne ridderen skal ha hoppet. Elven Sjoa fosser langt der nede i kløfta. Vakkert og litt skummelt…


Med årets tørke, og altså mindre vann enn vanlig i elven, var det mulig å komme seg helt ned til elva, straks nedenfor selve spranget. Heftig å se fossen på så nært hold!


Vi tok så turen oppover elven, helt opp til det store fossefallet, som springer ut i en krapp sving. Imponerende og storslått! Deretter tok vi en veldig fin sti gjennom nydelig skog tilbake til parkeringen.

Dette var en kort men veldig fin stopp å gjøre – absolutt en anbefaling!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Flye 1389

Fisketjednnuten tur/retur.


Valdresflya er en Nasjonal turistveg som er helt nydelig å kjøre. Her kjører man mange kilometer over tredgrensa og ser fjell og vidder i alle retninger. Jeg har kjørt denne veien utallige ganger, men kun gått en fjelltur her (Rasletind i 2020).

Denne dagen tok vi utgangspunkt fra samme sted – Flye 1389, og siden vi bodde på Beitostølen så var set kun 20 min kjøring dit. Valdresflya sitt høyeste punkt. DNT har en liten arkitekttegnet hytte her, med servering av lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen.


Turen til Fisketjednnuten (hvordan uttaler man det, egentlig…?) går gjennom et herlig og lettgått terreng, med fjell i alle retninger. En bred rødmerket sti viser vei forbi små fjellvann og tar en sakte men sikkert høyere opp. Toppen ligger 1527 moh, så man går altså «hele» 138 høydemeter.


Dette er en kort og enkel tur – men vel verdt å gå. Utsikten fra toppen og innover dalen er storslått!

Vi tok oss en liten pause med kaffe og sjokolade (Gaia fikk leverpostei…) før turen gikk litt mere utenfor sti nedover. Mens vi satt der, kom Rudolf ruslende mot oss. Reinsdyret stanset ikke så langt fra oss. Men da Gaia gjorde seg til kjenne, tuslet det avgårde og forsvant bak en liten haug.


På veien tilbake var vi så heldige og fikk hilse på Påskeharen…!


Har du lyst å bli inspirert å få flere turtips? Les gjerne flere innlegg i kategorien «friluftsliv»!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv, Jobb

Miniferie på Beitostølen

Siste sommerhelgen i 2022?


Jobbhverdagen har startet igjen – men før stresset tar helt overhånd, valgte vi å ta en langhelg på Beitostølen. Det er mange år siden sist jeg var der, men jeg har kjørt gjennom stedet mange ganger. Det var altså på tide å bli litt bedre kjent med denne delen av fjell-Norge.

For min del startet langhelgen med litt jobb. Jeg fikk en visning på Radisson Blu Mountain Resort og hadde et møte med Beito Aktiv, som også viste meg rundt i klatreparken og i deres camp.


Men så var det endelig på tide med fjelltur!

Første tur

Den første turen vi gikk startet i Beitostølen sentrum, rett ved heisen. Vi fulgte heisen til topp. Herifra var det flere tilrettelagte stier å velge mellom – både for turgåere (som oss denne gangen) og syklister. Vi valgte en tur på måfå og begynte å gå. Stien tok oss gjennom et variert landskap, både over tregrensa og gjennom små skoger med fjellbjørk. Etter hvert valgte vi å snu og gå samme vei tilbake, da det nok ville ha blitt en litt for lang tur for Gaia om vi hadde gått hele runden. Men en fin tur ble det!


Andre tur

Neste tur ble også ovenfor heisanlegget. Vi startet med samme tur opp under heisen, men på toppen valgte vi å gå i motsatt retning, og fulgte «Myrstien». Som navnet tilsier gikk stien gjennom en god del myrmark – men heldigvis godt tilrettelagt med små trebruer.

Turen gikk videre på flere fine stier, via Skogsstien, Stølspoestien og Knutstien, tilbake til heisens startpunkt. En herlig rundtur!


Tredje tur

På vår tredje tur reiste vi nordover mot Valdresflya, til Bygdin Høyfjellshotell. Rett ved brua tok vi av på en liten grusvei og parkerte.

Herifra startet vandringen! Vi gikk langs med den lille elva (Vinsteråne) på en ikke-akkurat-godt-brukt sti… Stien tok oss nesten helt frem til et vakkert og ganske stort fjellvann (Vinstre). Vi vek av fra «stien» (som nå var nesten usynlig) og gikk opp på en liten kolle, gjennom kratt og små myrer. Ekte fjelltur, altså – utenfor allfarvei!

Vi vandret opp på toppen av kollen og så ned i en liten dal, for å så gå opp på en annen liten topp. Her fantes det en varde, så antagelig er denne lille toppen et vanlig turmål… Brubergi het tydeligvis toppen, fant jeg ut senere (1131 moh ifølge Peakbook).

En nydelig dag!

Det ble selvsagt flere turer denne helgen – men disse vil jeg fortelle om i senere innlegg!



Reise

Sverigeferie 2022 – del 2

Vol. 2 – Part 1


Det er på tide å fortelle om andre del av årets sommerferie i Sverige! Denne gangen var vi en hel uke i Orsa, og fikk tid til litt av hvert. Siden jeg ikke liker å skrive altfor lange blogginnlegg, har jeg valgt å dele opp fortellingen i to innlegg, og starter her med våre natur- og kulturopplevelser.

Orsa-sandstein

Litt kultur og historie fikk vi altså med oss. Orsa har hatt stenhogger-industri siden 1700-tallet. Sandsteinen i kommunen egner seg meget godt som blant annet slipestein. Her finnes et lite museum og det er mulig å kjøpe souvenirer av sandstein. Selvsagt kjøpte vi litt stæsj – blant annet en slipestein og noen varmelysholdere.

I tillegg finnes en liten vandringssti i området, som går forbi de gamle gruvene, og det nåværende steinbruddet. Vi gikk turen sammen med broren min med kone og deres tre små barn, og selvsagt var også Gaia med. Det ble en kjempekoselig tur – med energipåfyll i form av ville bær!


Stopåns Naturreservat

På en av de andre dagene dro vi på utflukt til et av mange fine steder i Orsa. Stopåns Naturreservat og de vakre fossefallene her var denne dagens utfluktsmål. Denne dagen fikk vi ikke bare med oss broren min med familie (OK, det var faktisk broren min sin idé å dra hit..) men også søsteren min og lilla mamma!

Naturreservatet lå «off the grid» – på riktig! Helt utenfor dekning, til og med kartet på bilens GPS var hvitt…!

Her finnes to vandremuligheter – enten en rundtur på ca. 4-5 km eller en kortere variant der man går samme vei dit og tilbake – ca. 2.5 km totalt. Vi valgte den korte turen pga. kidza. Det var en koselig tur, og fossene var absolutt fine. Så vel verdt turen – kan anbefales!


Les gjerne om første delen av årets Sverigeferie!

I neste innlegg, som er det siste om Sverigeferien, skriver jeg mere om Gaia og trening – og litt mimring.