Friluftsliv, Hundeliv

Herlige marka

… og den strekker seg jo langt utenfor Oslos grenser!


Jeg har alltid vært glad i marka, og har brukt den mer og mer, siden jeg flyttet til Norge og Oslo. Jo lengre jeg har bodd her, jo gladere har jeg blitt i marka!

Etter at Gaia kom inn i livet til byråkraten og meg, har marka blitt brukt flittig. Og ikke bare Oslomarka! Vi har vært masse rundt i Maridalen, Lillomarka, Østmarka og Nordmarka – men har også tatt turen til skogene utenfor Oslo kommunes grenser.

Som i går.


Da ble vi invitert med av Juno, en 10 måneder ung ridgeback (eller, det var vel eierne hennes som inviterte…), på en orienteringstur i skogene rundt Svartskog. Dette var en superfin opplevelse både for hunder, barn (ja, Juno sine eiere har to barn) og voksne!


Vi fant hele fem poster. De gjemte seg på koller, ved svære steiner og i myrmark. En artig aktivitet som ga mersmak!

Det ble en strålende fin dag. Ikke bare ble det fin sosialiseringstrening med en annen hund (som vi har truffet før), men det ble både løping fritt og i bånd i skogen, og trening på lydighet. Og ikke minst en lang, fin tur i skogen – på og utenfor sti!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Stisykling

Sykkelferie 2021

Endelig ble det mulighet for stisykling igjen!


Årets tre uker lange sommerferie ble tilbrakt i både Norge og Sverige. Og syklene våre ble selvsagt med på tur, for endelig var byråkratens tommel så og si bra igjen. Som vi begge har lengtet etter å få sykle på kule stier!

Sommerens – og årets – første sykkeltur ble gjennomført i skogen rundt Frodeåsen i Tønsberg. Her er det mest mindre grusstier, men også noen skogsstier. Altså ikke noe særlige crux, røtter eller stein – perfekt start på sesongen, altså.


Så dro vi videre til Sverige og mitt hjemsted: Orsa. Dalarna er kjent for store skoger med herlige barnålsstier, skogsveier med sand og tidvis litt røtter. Veldig moro, med andre ord! Min søster og svoger tok oss med på en nydelig runde på drøyt 8 km. Det kjentes i låra etterpå, men på en god måte!

Få en liten smakebit av Orsas skoger ved å sjekke ut videoen på YouTube-kanalen min.


Sverigeferden fortsatte nordover. Neste destinasjon var Åre. Dette er et skikkelig mekka for sti- og downhillsyklister! Her ble det også en liten «trip down memory lane» da vi bodde i pappas barndomshjem i Järpen, som søsknene mine og jeg nå har solgt. Jeg håper og tror at vi likevel vil komme tilbake hit i fremtiden, siden både sykle- og skikjøringsmulighetene her er av ypperste klasse, selv om vi da må finne annet egnet sted å bo.


Siste planlagte reisemål for sykling i sommer er Trysil. Dette blir i slutten av august, så det får jeg heller skrive om senere.

Men dersom du er nysgjerrig på sykling i Trysil, kan du jo lese mitt innlegg om fjorårets tur dit! 🤓

Lunch with a view @ Hummelstugan i Åre

Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 3

Sluttspurten på sommerens fjelleventyr.


I mitt siste innlegg om vårt Rondane-eventyr denne sommeren, forteller jeg om de siste dagene – og hva vi hadde med oss i sekkene våre.

Søndag: fra Bjørnhollia til Rondvassbu

Den siste vandreetappen i denne rundturen gikk fra Bjørnhollia og til Rondvassbu gjennom Illmanndalen. Dette er en relativt lett og vakker tur langs en rekke vann, med en diger morene på tvers av dalen.

To ganske slitne kropper gjorde at vi tok det veldig rolig denne dagen og startet ikke å gå før ved 10.30-tiden. Atter en gang stemte værmeldinga – men denne dagen var det sol i stedet for regn! Herlig!

Fjellstøvlene våre var fortsatt våte fra gårsdagens tur, så jeg valgte å teste å gå i mine nye lave fjelljoggesko. Det var litt uvant, men de funket knallbra! Byråkraten sto på og gikk med sine våte støvler… Imponerende!

Vi tok flere pauser og nøt været denne dagen. Turen var ca. 14,8 km lang og tok ca. 6 timer totalt.


Mandag: fra Rondvassbu til Spranget

Igjen ble det sykkeltur. Syntes vi hadde gått nok de siste dagene… Turen tilbake gikk litt raskere enn til, men ellers ikke mye å fortelle om denne etappen. Vel fremme ved Spranget pakket vi inn i bilen, og kjørte tilbake til Oslo – godt fornøyde med sommerens fjelleventyr i vakre Rondane!


Så hva hadde vi i sekkene?

Som nevnt i første innlegget om sommerens fjelleventyr, var dette litt av en luksusfjelltur. Vi gikk med dagstursekker og hadde altså ikke med oss telt eller soveposer. Vi pakket sekkene med følgende stæsj:

  • Vindsekk
  • Førstehjelps-kit
  • Gåstaver
  • Vaffel-liggeunderlag
  • Kart, kompass (hver vår) og GPS inkl. ekstra batterier
  • Mobil og lader (og kabel til Garmin-klokkene våre, samt en powerbank på 20.000mAh)
  • Camelbak
  • Jetboil og liten gassboks
  • Termos, snyltekopp og spork
  • Real turmat (1 pose hver)
  • Kaffeposer/solbærtoddypulver
  • Dunjakke
  • Fleecejakke
  • Shorts
  • Ullstilongs og ulltrøye med lange armer
  • Ull-T-skjorter
  • Fjellbukse
  • Badetøy (ble ikke brukt, gitt…)
  • Undertøy og ullsokker
  • Caps, lue, hals og hansker
  • Fjellstøvler og joggesko
  • Flip-flops
  • Toalettmappe

Sekken min veide ved start 11,7 kg og byråkraten sin veide 14,5 kg.


Fikk du lest de andre innleggene om Trekanten i Rondane? Hvis ikke kan du klikke videre og lese de her:


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 2

Fjelleventyret fortsetter – Høgronden beseiret!


I sist innlegg skrev jeg om de første to dagene på vår vandring gjennom Rondane. Her kommer fortsettelsen.

Lørdag: fra Nedre Dørålseter til Bjørnhollia via Høgronden

Dagens etappe visste vi at skulle bli lang, så vi spiste en tidlig frokost og kom oss av gårde. Planen var å gå via Høgronden, en av 2000-meterstoppene i Rondane, og en topp jeg ikke hadde vært på før.

Værmeldinga så ikke noe særlig ut, det skulle regne stort sett hele dagen, og det kunne bli vindkast på ca. 10 m/s. Været var faktisk ikke så verst den første timen, men så begynte det å dryppe. Og så ble det bare mer og mer regn. Attpåtil ble det mere vind. Akkurat som værmeldingen hadde spådd. Søren.

For en dag det ble… Gjennomvåte ble vi, med hvert vårt basseng i hver fjellsko (ja, det rant fra innsiden ned i våre vanntette sko… trivelig!). Ekstreme vindkast – langt mer enn spådd. Men vi beit tennene sammen og karret oss videre.

Og vi kom oss til topps på Høgronden (2118 moh) – men så bare ertesuppe. Ingen lang photo session her, vi satte i stedet ny kompasskurs, fant stien og gikk raskt nedover på andre siden.


Vår lille reddende engel ble en gammel steinbu, som lakk som en sil, men den ga i hvert fall ly for vinden. Her fikk vi fyrt opp Jetboilen og spist litt nydelig Real Turmat (byråkratens favoritt: Kylling i karri) før turen sakte men sikkert gikk nedover igjen.

10 timer tok det, ganske nøyaktig. Og nesten 23 km totalt. Gjett om dusjen på Bjørnhollia var digg?? Og om maten og pilsen smakte bra? Ja, det var heaven on earth.


Det er mulig å droppe toppturen på denne etappen, og da gå gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia i stedet. Denne turen er noe kortere, i hvert fall i antall timer.


I mitt neste innlegg forteller jeg om den siste etappen, og hva vi hadde i sekken. Følg med!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 1

Sommerens fjelleventyr!


I romjula bestemte byråkraten og jeg oss for å gå Trekanten i Rondane på fjellski i påsken. Dette ble som kjent ikke noe av, og reservasjonene på hyttene vi hadde booket overnatting på ble flyttet til sommeren.

Nå er endelig helgen her – og vårt Rondane-eventyr kan begynne!

Turen var planlagt å gå fra torsdag til mandag, der torsdagen og mandagen var transportdager – fra og til Oslo med bil, og til og fra Rondvassbu på sykkel. Videre hadde vi som nevnt booket overnatting på hyttene, attpåtil med dobbeltrom og middag. Dette ville altså bli litt av en luksusfjellferie!

Siden hverken telt eller sovepose skulle med på tur denne gangen, trengtes bare dagstursekkk. Kommer tilbake til hva vi hadde i pakket med oss i et senere innlegg.


Torsdag: fra Spranget til Rondvassbu

Denne turen har jeg tatt før – flere ganger, både til fots og med sykkel. Vi leide sykler denne gangen, da jeg ærlig skal innrømme at denne turen er kjedelig å gå – nesten 7 km på grusvei.

Ved parkeringa på Spranget står det stort sett alltid mange sykler. Nytt siden sist jeg var her, var at syklene ikke er låst lenger, men man må i stedet vippse leiekostnaden til Rondvassbu.

Vel fremme på Rondvassbu, sjekket vi inn og spiste en veldig god middag på hytta.


Fredag: fra Rondvassbu til Øvre Dørålseter

Etter frokost startet dagen med båttur på Rondvatnet! I akkurat denne delen av Rondane har jeg ikke vært før, så vi tråkket her på ukjent mark. Spennende!

Grunnet korona gikk ikke båten med rutetider denne sommeren, men det var mulig å forhåndsbestille båttur et par dager i forveien. Det gjorde vi!

Vel fremme i andre enden av Rondvatnet, var planen å gå via Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen. Vi oppdaget etterhvert at vi faktisk gikk vinterruta, men det var likevel en T-merka og synlig sti – og vi var attpåtil helt alene, hele dagen!

Dette ble en relativt kort dag, men jeg synes det var fint å starte en vandretur litt lett, for å så bygge det opp de følgene dagene. Turen denne dagen ble nokså lang likevel – 13,4 km på drøyt 4,5 timer.

Vel fremme på Øvre Dørålseter ble vi godt tatt imot av vertskapet og tok en velfortjent pils i sola på terrassen. Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag, og avsluttet kvelden med å spille litt spill i peisestuen.


Følg med på neste innlegg – da fortsetter ferden gjennom vakre Rondane!


Siste nytt
til innboksen din!


Jobb

Lyset i enden av tunnelen

…er innen rekkevidde!


1 år, 3 måneder og noen dager siden pandemien var et faktum og Norge stengte grensene sine.

Men nå begynner det virkelig å røre på seg! Museskrittene har blitt lenger, og tempoet øker. Oslo åpner opp enda mere, vaksiner settes og det blir større bevegelighet med korona-passet.

Selvsagt er ikke pandemien over enda, og det er stadig en risiko for at nye mutasjoner oppstår. Her i Norge er det jo flere steder der smittespredningen fremdeles er høy, og samfunnet er delvis nedstengt pga. det.

Men det går riktig vei!


Og 3 av mine herlige og lojale kunder har bekreftet arrangementer den siste uken. Dette viser at en blødende bransje så smått begynner å leve igjen. Herlighet!

Det ligger an til å bli en travel høst! Og selv om den årstiden er kjent for å bli mørkere for hver dag, ser jeg nå bare lysere på høsten 2021, og ikke minst neste år.

Det gledes!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hverdagsluksus, Reise, Sko

Amerika for mine føtter

På tide med litt luksuspåfyll!


På med penskoa og finstasen! Og ta t-banen til sentrum… Time for a staycation again!

Denne gangen sjekket vi inn på boutiquehotellet Amerikalinjen midt i sentrum av Oslo. Her var jeg faktisk første gang før de åpnet, når det fortsatt var en byggeplass. Spennende å se hvordan alle tomme lokaler nå har blitt til et nydelig hotell med et hint av luksus – og ikke minst en kul historie.


Jeg liker hoteller med en historie. Amerikalinjen har klart å få inn bygningens historie i hele konseptet, på en naturlig og smart måte. Bygningen huset hovedkontoret til Den norske Amerikalinje i 1919. Her henger bilder og detaljer fra den tiden, fra seilasen og det glade 20-tallet – smart mikset med naturlige moderniteter. Stilig gjennomført!


På grunn av den nå berømte pandemien, hadde dessverre ikke hotellet hverken åpen restaurant, bar eller roomservice. Restauranten var kun åpen for boende gjester på fredager og lørdager, og vi sjekket inn på en søndag… Men gladnyheten som byråden leverte tidligere i uken gjør at barer og restauranter i hvert fall kan åpne igjen til uken – DET gleder jeg meg veldig til! Sammen med resten av Oslos befolkning….

Haven på Amerikalinjen – 2018 vs. 2021

Men – både byråkraten og jeg har faktisk prøvd både bistroen og baren på Amerikalinjen før. Pre-korona. Og det har vært veldig gode opplevelser, så det gleder vi oss begge til å teste igjen når det åpnes opp for det.


Denne kvelden ble det burger fra House of Burgers til middag (vi måtte jo ha noe amerikanskinspirert mat…), levert direkte til rommet vårt av Foodora.

Til tross for en litt enkel middag, koste vi oss veldig på Amerikalinjen – et perfekt lite avbrekk i korona-hverdagen!


Hverdagsliv, Reise

In da zone…

På kveldstur til distrikts-Norge.


Lillesøsteren til byråkraten, og familien hennes, vurderer å flytte til Østlandet, og hva er vel da bedre med en storebror som kan hjelpe med å rekognosere områder å bo i?

«Har du vært i son?» spurte byråkraten.
«Ja, det har jeg. Flere ganger!» sa jeg.
«Selvsagt har du det…» mumlet byråkraten knapt hørbart.
«Vil du dra dit på kveldstur?» spurte han håpefullt.
«Gjerne!» svarte jeg.

And off we went.


Son kan nesten minne om en liten sørlandsidyll, med hvite trehus og små, trange gater. Og stedet ligger rett ved Oslofjorden, så havet tar med seg både lukter og lyder som kan minne om enhver liten norsk kystby.

Vi parkerte i havnen og ruslet en kort tur langs vannet og i sentrum. Utrolig koselig sted, dette hadde jeg nesten glemt!


Oppdaget også at Kyststien går rett gjennom Son – så dette må jeg undersøke nærmere. Kanskje den kan sykles? Jeg hadde jo en kjempefin opplevelse på Kyststien i Vestfold sist sommer, så utforsker gjerne andre deler av Kyststien a på sykkel eller til fots.

Jeg fikk skikkelige vibber om sommer og lange, lyse, så det må nok bli en liten «staycation» på Son Spa når landet vårt har åpnet opp litt igjen.


Siste nytt
til innboksen din!