Jobb, Reise

Hjemme bra, men borte best

Kontor, altså.


Siste del av forrige uke hadde jeg bortekontor – på Færøyene!

Før jul ble jeg invitert til å være med på en «Fam Shop», en studietur og workshop i et, på denne lille, vakre øygruppa langt ute i Atlanterhavet. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å reise til Færøyene, og når jeg så fikk sjansen, nølte jeg ikke et sekund. Selv om både kollegaene mine og jeg er inne i en ekstremt travel periode nå, så jeg frem til turen og ville gjøre mitt beste for å nyte opplevelsen.

Litt jobbing foran PCn ble det i løpet av helgen, men med slik kontorutsikt, var det helt greit!


Programmet var lagt opp slik at man fikk se både viktige hoteller og venues, oppleve naturen og det lokale samfunnet og treffe forskjellige leverandører og potensielle partnere gjennom «speed-dating», samt noe egentid. En god miks, med andre ord!


På aktivitetsdagen kunne man velge mellom Active, Highlights og I Vikingernes Fotspor. Jeg valgte (selvsagt) Active. Dagen startet med en tur til Kirkebø, ca. 15 min kjøring vestover fra Tórshavn. Her besøkte vi en bondegård, fikk historien bak denne og domkirkeruinen som lå like ved, og ble så invitert inn på lunsj på kjøkkenet til bonden!


En av de mer aktive delene av dagen var en RIB-båttur rundt Hesturoy, en ganske stor øy rett utenfor Kirkebø, kjent for sine fuglefjell, vakre fjellformasjoner og grotter. Noen grotter kjørte vi til og med inn i med båten… En helt magisk tur, for å si det milt!


Turen gikk videre tilbake til Tórshavn, der vi fikk en guidet sykkeltur i utkanten av byen og dens mange og flotte grøntarealer. Dette kan varmt anbefales!


Siste dagen gikk jeg rundt i Tórshavn på egen hånd. Den lille byen er kjempekoselig, og er bygget opp rundt havnen og det gamle fortet, Havnar Skans. Dette var utgangspunktet for enkelte norske operasjoner under andre verdenskrig, i tillegg til at britene hadde et hovedkvarter her under krigen. I Tórshavn finnes en liten gamleby med trange små grender og gamle små trehus med gress på takene, i tillegg til noen av verdens eldste parlamentariske bygninger som fortsatt er i bruk. Masse interessant historie, altså!


Noen fantastiske og hendelsesrike dager på Færøyene, har gjort at jeg bare har enda mere lyst til å oppleve og se mer av denne vakre øygruppa. Og ikke minst er jeg ekstremt inspirert til å selge denne destinasjonen videre til mine kunder!


Jobb, Reise

Edinburgh

Studietur til Skottlands hovedstad.


Det har vært noen hektiske uker på jobben, og jeg har hverken hatt tid eller energi til å skrive ned mine opplevelser i det siste. Men nå har jeg tatt et krafttak!

Fordi i mars var jeg endelig på tur igjen – utenfor landets grenser! Vår partner i Skottland inviterte oss på studietur til Edinburgh, og jeg var den heldige som fikk reise.

Og for en tur det ble!


Jeg reiste ut tidlig og fikk dermed flere timer å disponere selv i Edinburgh, før det offisielle programmet begynte. Denne tiden brukte jeg godt til å gå rundt og bli bedre kjent med byen, se hoteller og restauranter som er booket eller er på opsjon for kommende grupper.


Så begynte det offisielle programmet med skotsk Afternoon Tea i selveste Signet Library. Et fantastisk flott lokale med mye historie i veggene. Etter en koselig og fin start, så gikk det slag-i-slag! I løpet av de få dagene vi var i Skottland var vi blant annet innom Edinburgh Castle (et must!) og vakre Dalmahoy, samt luksushotelskipet Fingal, i tillegg til at vi smakte både på nydestillert og blended whisky, og selvsagt haggis – i tre forskjellige former.


Men det jeg mest vil trekke frem var utflukten til det skotske høylandet og Loch Lomond. For en dag, og for en opplevelse! Vakre omgivelser, utrolig hyggelige og kunnskapsrike guider – og sååå moro å kjøre svær 4×4 offroad… For å så bli overrasket midt ute i ingenmannsland med sekkepipe og kaffe, frukt og hjemmelaget kake. Top notch!


Jeg reiste tilbake til Norge med masse gode og fine inntrykk og minner i bagasjen, og gleder meg nå enda mere til å få vist frem Edinburgh til mine kunder.


Jobb, Reise

Enda en suksess!

Verdt alt av blod, svette og tårer.


Tilbake fra en strålende helg i Helsinki. Min første utlandstur siden januar 2020 (om man ikke teller Sverige…), og andre store reise etter gjenåpningen. 120 gjester på tur; med faglig program, sauna, lunsjer, middager og fest. Nå kjenner jeg at vi er i gang igjen – på ordentlig!


Men jeg må innrømme at jeg ikke har rutinene på plass helt enda. Det – og at det de siste ukene har vært stor pågang av nye innkommende forespørsler – har gjort at det har blitt litt mye «armer og bein». At SAS bestemte seg for å kansellere sine direkteflyvninger mellom Oslo og Helsinki få uker før avreise (jeg hadde 70 seter med SAS), gjorde at stressnivået mitt nådde nye høyder.


Men også den utfordringen tok jeg på strak arm – og ordnet opp i.

Når det så på søndagen tikker inn en SMS fra konsernsjefen hos kunden med følgene tekst;

Hei Maria. Takk for nok et prikkfritt arrangement for oss. Du er helt rå!👍💪💪🤓🤓

er alt blodslit i forkant av reisen nesten glemt. Blod, svette og tårer, som jeg skrev i ingressen. Vel, jeg må innrømme at jeg ikke har blødd, og ikke svetta noe særlig – men har felt en tåre eller to i et svakt øyeblikk, når jeg ikke har følt at jeg helt har strukket til og ikke klart å se for meg hvordan jeg skal rekke å få alt på plass i tide.

Men alt løser seg. Og det gjorde det jo også denne gangen.

Og når man leser tilbakemeldingen så tør jeg å påstå at jeg besto med glans. 🏆


Siste nytt
til innboksen din!


Jobb

Lyset i enden av tunnelen

…er innen rekkevidde!


1 år, 3 måneder og noen dager siden pandemien var et faktum og Norge stengte grensene sine.

Men nå begynner det virkelig å røre på seg! Museskrittene har blitt lenger, og tempoet øker. Oslo åpner opp enda mere, vaksiner settes og det blir større bevegelighet med korona-passet.

Selvsagt er ikke pandemien over enda, og det er stadig en risiko for at nye mutasjoner oppstår. Her i Norge er det jo flere steder der smittespredningen fremdeles er høy, og samfunnet er delvis nedstengt pga. det.

Men det går riktig vei!


Og 3 av mine herlige og lojale kunder har bekreftet arrangementer den siste uken. Dette viser at en blødende bransje så smått begynner å leve igjen. Herlighet!

Det ligger an til å bli en travel høst! Og selv om den årstiden er kjent for å bli mørkere for hver dag, ser jeg nå bare lysere på høsten 2021, og ikke minst neste år.

Det gledes!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv, Reise

Nødvendig reise?

Hva mener egentlig regjeringen med «nødvendig reise»?


Dette er nok opp til hver enkelt å tolke, får man tro mange man snakker med, og når man leser om folk som reiser nært og fjernt, i hytt og pine. Men vi prøver å holde oss til de rådende reglene, og har holdt oss hardt i skinnet hele veien. Selv om det er forbanna tøft og kjipt til tider.

Byråkraten og jeg har siden jul vært utenfor Oslo kommunes bygrense 3 ganger. Den ene gangen traff jeg en hundevalp til venninna mi i nabokommunen, og den andre gangen var vi i Lier og hentet en skiboks til bilen, og i påsken var vi på dagstur til Vestfold for utendørs grilling.

Jeg må kanskje legge til at jeg frem til dags dato ikke har truffet min mor på nesten halvannet år, og mine søsken med familier har jeg ikke sett på ca. 1 år og 3 måneder. Hele familien min bor i Sverige, og jeg savner dem alle så inderlig. Men det er likevel godt å vite at byråkraten sin familie i hvert fall bor i samme land som oss – selv om vi ikke treffer dem noe særlig, på grunn av smitterisiko.

Vi følte derfor at når byråkratens lillesøster disputerer i Trondheim; da er det definitivt en nødvendig reise.

Så vi reiste.

For å unngå unødvendig kontakt med fremmede underveis, kjørte vi. Og hadde med oss niste.

Høydepunktet under den korte helgen i Trondheim var selvsagt disputeringen med påfølgende middag på To rom og kjøkken. Det må også sies at der hadde de virkelig tatt smittevernet på alvor. Vi hadde et stort, eget rom med langbord, slik at de ulike kohortene (med til sammen syv personer) holdt minst to meters avstand til hverandre.


Men vi fikk også med oss litt annen moro:

  • Joggende sightseeing i regnvær (dette ble ikke byråkraten med på…)
  • Kort vandring til gapahuk i marka med pølsegrilling og lek med hund
  • En herlig roadtrip i vakre Norge

Denne lille turen ut av Oslo og det litt monotone livet med hjemmekontor vil både byråkraten og jeg leve lenge på. ❤️


Reise

Bypåske. Igjen…

Ufrivillig. Igjen…


Blir det ikke påske på fjellet, får det bli påske i byen som er omringet av fjell.
Vestlandets hovedstad. Porten til fjordene. Byen med de syv fjell. Kjært barn har mange navn!

Bergen, altså.

Både byråkraten og jeg har vært i Bergen flere ganger, men aldri sammen. Så dette så vi frem til!


Men slik ble det nå ikke likevel. Med denne pandemisituasjonen, og økende smitte i hovedstaden, ber regjeringen oss uten egen hytte om å bli hjemme i egen kommune.

Så da ble det ufrivillig bypåske i Oslo. Igjen…


Påskeplanene for 2021 i prioritert rekkefølge:

  1. Hyttepåske i Sverige.
  2. Hyttepåske i Norge.
  3. Bypåske i Bergen.
  4. Bypåske i Oslo.

I år var jo byråkraten i tillegg skadet, så det ble heller ikke en gjentakelse av fjorårets fine kanotur i Østmarka.


Men vi sørget for en fin påske likevel, også i år:

  • Utendørs grilling i Norges eldste by med byråkratens familie, selvsagt med god sosial avstand (ja, dette er utenfor egen kommune, men det er høyt smittetrykk her også…)
  • God matlaging hjemme, matprosjekter kan man jo ikke ha for mange av…
  • Soving under åpen himmel, i herlige Oslomarka
  • Soving med tak over hodet… Vi syntes at vi fortjente en liten «staycation»

I de kommende innleggene vil jeg fortelle litt mere inngående om det vi fant på i påsken. Så følg med!


Siste nytt
til innboksen din!



Aktivitet og trening, Friluftsliv

Via ferrata Hemsedal

Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!


Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).

Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.


Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.

Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.


Har du lyst å teste denne turen? Her kan du lese mere om via ferrata Hemsedal.

Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗


Stisykling

Push-bike i Hemsedal

Jeg er nok egentlig for heisbasert sykling. Men nå har jeg i hvert fall testet ekte push-bike!


Første gangen jeg egentlig hørte om begrepet push-bike var tidligere i sommer, da byråkraten syklet sammen med en kompis i Skeikampen. Der er det ikke tilrettelagt for heisbasert stisykling, så de måtte gå med syklene opp fjellet for å så sykle på fine stier nedover.

I Hemsedal er det heller ikke tilrettelagt for heisbasert sykling i større grad – enda. Det jobbes med det, og fra juni neste år vil det finnes en helt ny og drøyt 8 km lang flytsti! Det gledes! 🥳
Har man lyst til å sykle på sti på og nedover fjellet i Hemsedal per i dag, er det altså push-bike som gjelder for å komme seg opp. Minimum 600 høydemeter! Det er et slit… 😅


Vel på toppen, der stien skulle starte, fikk vi endelig en liten pust i bakken. Byråkraten hadde funnet «Sollausstien» på trailguide.net, og det var den vi tenkte å prøve oss på. Den startet ganske fint, men vi oppdaget raskt at nivået på denne stien var langt over våre stisyklingskills og enda lenger utenfor vår komfortsone… Med tunge lår og såre legger etter push-bike-turen opp, ble denne sti rett og slett litt for hard for oss. Men vi kom oss ned og fikk syklet relativt mye på stien (jeg leide sykkelen min en god del…) før vi valgte å ta resten via grusveien i skiløypa. 🚵🏻‍♀️

Vi var ute i totalt 3.5 timer og fikk dermed masse frisk fjelluft – deilig! 🤗

Vi avsluttet med After Bike med noe godt i glasset på Pool Club på Fyri Resort i strålende sol. «Vel fortjent, spør du meg», sa byråkraten. ☀️


Jobb, Reise

Avslappet på Fyri Resort

Lett og likandes luksus med Skandinavias alper som bakteppe.


Fyri Resort åpnet egentlig dørene allerede i desember i fjor, men måtte som de fleste andre hoteller stenge i mars på grunn av korona-utbruddet. I august i år re-åpnet de – nå også med flunkende ny konferanseavdeling og en stilig Pool Club.


Heldige meg ble invitert med på en visningstur hit sammen med en kollega i forrige uke. Her fikk hotellet sjansen å vise seg frem i strålende høstvær! I tillegg hadde Hemsedal Aktiv en flott presentasjon om hva man kan gjøre i Hemsedal og omegn – og her finnes det mye gøyalt å finne på!

Her er noe aktivitetstips – utover ski, selvsagt:

  • Snøscooter på bane
  • Trugetur
  • Aking
  • Hundekjøring
  • Isklatring
  • Snorkling i Hemsila-elven
  • Mountain cart
  • Zipline over/gjennom(!) Rjukandefoss
  • Via Ferrata-klatring

Hotellet i seg selv er nydelig. Varme farger med et innbydende interiør og store fellesarealer som likevel føles intime. Flere spill (biljard, bordtennis og shuffleboard) i tillegg til brettspill (ikke i korona-tider) er tilgjengelige for hotellets gjester, noe som gjør at folk oppholder seg i fellesarealene og skaper liv og atmosfære. Imøtekommende og serviceminded personale i resepsjon, restaurant og Pool Club.

Pool Club, ja. Dette var stas! Som en oase – med flotte og store senger å slappe av på, peis, varmt basseng både inne og ute – og en bar med både gode drikkevarer, snacks og småretter. Herlig og avslappende! Her får man garantert hvilepuls.

Eneste «store» ting jeg vil sette fingeren på er gjesterommene. Disse er små. De har enorme senger, men liten plass til annet. Ingen pult og ikke plass til koffert. De har prøvd å løse dette med å ha store skuffer under sengen – men disse var stappet fulle av ekstra puter og dyne…


Jeg valgte å bli igjen resten av helgen, og min kjære byråkrat kjørte i sneglefart fra Oslo på fredag ettermiddag (sykt mye kø…) for å joine meg.
En helg til fjells sammen i nydelig høstvær ville gjøre oss godt!


Jobb

Sterke opplevelser på Voss

Arrangementet vi har jobbet så hardt med siden i våres er nå gjennomført. Terningkast 6!


«Velkomen til Voss – bygd for sterke opplevingar» står det på hjemmesiden til Visit Voss, bygdas offisielle reiseguide. Og jeg er enig – Voss setter sine spor!


Å arrangere et event i Voss har vært en fryd, fra start til slutt. Fantastisk flotte folk å jobbe med, høyt servicenivå, masse kunnskap, og for en glede de byr på!

Selv med korona-restriksjoner, gikk arrangementet over all forventning. Samarbeidspartnerne våre har gode, gjennomtenkte rutiner – så her var det bare «Party like it’s 2020»; akkurat slik Helsedirektoratet sier!


Voss har gjort et sterkt inntrykk på meg, og jeg tror også bygda ga våre gjester noen flotte opplevelser. Det finnes så utrolig mye å gjøre her! Fra klatring og zipline, til fjellvandring og stisykling, til elvepadling og innendørs fallskjermhopping.
Her får man teste sine grenser – og gjett om man får kjenne på mestringsfølelsen!

Takk for (V)oss!